Jeg har vært trist de siste dagene.

Har du hatt gleden av den helt spesielle hunden?

Jeg har vært så heldig å fått oppleve akkurat det. I mange år. Klart man får forskjellige forhold til hundene sine, og man blir glad i de alle - men på forskjellige måter. Men Troll, han er hunden som er min hjertevenn.

Jeg hadde vært uten hund en periode da jeg tok avgjørelsen om å få hund igjen. Valpen kom inn i livet mitt som en storm, og han var slettes ikke lett som valp. Han ble døpt Troll temmelig raskt ;)

Ikke ante det meg at jeg skulle få en gave i ha ham, en gave som var så verdifull og spesiell. Jeg føler meg beæret av å fått lov å få oppleve maken.

Troll var hunden som skulle komme til å gi meg et bånd og et samarbeid til en hund som du sjeldent får oppleve. Som en skygge har han fulgt meg tykt og tynt gjennom mange livsfaser, og med sitt fantastiske vesen har han følsomt fulgt meg så lojalt at det kan røre hvem som helst. Aldri har jeg følt meg elsket av en hund, men jammen har han klart selv den rare bragden! Det jeg kan si at det er gjensidig. Det er hundekjærlighet dette! :)

Et helt unikt bånd. Hadde jeg bare hatt han som hund nå i dag, så hadde jeg nå sagt skråsikkert at jeg aldri kan ha andre hunder, for det ville ikke vært rettferdig ovenfor noen hund å skaffe en hund etter ham. Den rollen han har hatt finnes ikke maken.

Troll er en veldig spesiell hund. Det kan ikke forklares med ord, tror jeg. Men så mange gode egenskaper og hundeintelligens puttet inn i en hund, det er sjeldent.

Nå er Troll gammel, og utsiktene er usikre. Jeg setter pris på hver en dag vi har sammen. Jeg er trist. For jeg vet at usikkerheten er så stor nå, og det gjør meg helt forferdelig lei meg.

Heldigvis kan jeg vise han respekten med å se til at han kan få være glad til sin siste dag. Det skal jeg sørge for. Vondt som det nå enn gjør å være den som bestemmer det.

Det var i hvert fall godt å luft de sentimentale tankene her. Takk! :)

Uff, dette var trist å lese, men samtidig også veldig fint.

Det er helt forferdelig når en så spesiell og flott hund begynner å "synge på siste verset", og man skulle virkelig ønske at man kunne spole seg tilbake, for å få enda mer tid.

Men jeg er helt sikker på at Troll har hatt det beste livet han noen sinne kunne fått, og det vet nok du også.

Du vil nok ha mange fine minner og stunder sammen med han som du kan tenke på for alltid:)

Sender deg en varm klem. Du har lov til å være trist.

*Voff*:Sender deg en varm klem. Du har lov til å være trist.

Tusen takk Voff, fine ord. Jeg går faktisk og tørker noen tårer i krokene her om dagen.

huff dette var trist å lese. Hunden din har hatt et flott liv! Og er ikkje noe kjekt i det hele tatt når det går mot slutten:( Dere får finne på mye kjekt ilag den siste tiden=))) sender deg mange goe klemmer.

Huff, det var både fint og trist å lese..

Huff,Riesenramp....trist å lese dette:(..Jeg mistet min spesielle bestevenn for ikke så lenge siden,han var ikke gammel,men vi hadde et helt unikt forhold,noe helt spesielt sammen.De siste to ukene vi hadde sammen var forferdelige,samtidig greide vi på en måte å gjøre det til en veldig fin tid..vi skapte minner,enda flere flotte minner som jeg kommer til å ta godt vare på.

Du har lov å være trist,felte noen tårer når jeg leste dette.Vi trenger å være litt sentimentale også,i blant...Stor trøsteklem til deg!

Hilsen M.og Chicco(tidl.nick SnowtrailHuskies)

FMChicco:

Jeg mistet min spesielle bestevenn for ikke så lenge siden,han var ikke gammel,men vi hadde et helt unikt forhold,noe helt spesielt sammen.De siste to ukene vi hadde sammen var forferdelige,samtidig greide vi på en måte å gjøre det til en veldig fin tid..vi skapte minner,enda flere flotte minner som jeg kommer til å ta godt vare på.

Det er godt å gjøre noe spesielt sammen i den siste tiden :)

Føler med deg jeg. Så en varm hilsen rett tilbake til deg!

Hei !

Jeg føler med deg, og det rant noen tårer på dine vegne.. Vet så altfor godt hva du snakker om.. Stor KLEM fra meg.

Hilsen Hel.

Binna/Hel: Vet så altfor godt hva du snakker om.. Stor KLEM fra meg.

Hilsen Hel.

De sier man ikke skal sørge på forhånd, men det er vanskelig når realiteten nærmer seg. Da kjenner man tristheten overmanne seg innimellom.

Takk for klemmen :) Sender en rett tilbake!

Nå måtte jeg gråte en skvett her, Riesenramp. Troll har fylt hjertet ditt med bartefjeset sitt, og kommer til å hamre halen sin i hjerteveggen din til den dagen du sovner selv. Det ser jeg utifra teksten din. Nyt den siste tiden med han. Nyt han. Snart skal han gå et stykke i forveien nedover stien, men ikke så langt at du ikke tar han igjen. Han sitter jo nemlig og venter på deg en dag. Det vil jo alltid være dere to. 

STOR trøsteklem for triste stunder. Klem til Troll og :)

Myggfrid, du Myggfrid! Det var et så fantastisk pent og varmt skrevet innlegg! De ordene traff hjem hos meg. Troll liker klemmer han, han hadde nok til vimset og logret godt hadde han visst ;) Klem tilbake!

Uff ja.. det er trist, når man innser at et varmt og gjensidig vennskap går mot en uunngåelig slutt...Men tenk på hvor mange gode minner du etterhvert har med Troll. Tenk på alle gode stunder som er gjemt i hjertet ditt, som har vært med på å prege livet ditt..og hans...og som vil være en del av deg for alltid :)

Nei.. man sipper ikke mindre av å tenke på det nå... men senere.. senere er de minnene gull verdt :)

Og Troll høres ut som om han har hatt en fantastisk reise gjennom livet. Han har hatt et liv som mange hunder kan misunne ham. Og dere har beriket hverandre,... bare ved å være i hverandres liv. Oppi det trisdte.. husk at ikke alle hunder.. eller eiere.. kan ta med seg den tanken.

God klem til både matmor og Troll...jeg VET du er en herlig hundeeier...og kan ikke tenke meg annet.. enn at Troll er en herlig hund :)

Så trist å lese:/ Men han har nok hatt et fantastisk liv, enig med det de andre her sier.

Kjenner det stikker litt hos meg og når jeg ser at Dixie begynner å få noen grå hår innimellom... Har liksom aldri følt hun er noe gammel. Men hun er ikke veldig gammel, og jeg håper og tror at hun enda har mange år igjen. Hun er 7 og et halvt. Jeg har "bestemt meg" for at hun skal bli hvertfall 14 :P Så jeg håper virkelig vi har mange år sammen. Jeg har aldri mistet noen nære, og tanken på den dagen Dixie går bort er uutholdelig...

Off det var både fint og trist å lese, fikk ett par tårer her nå :( Vet akkurat ossen du har det. Stor trøsteklem til dere begge!

Riesenramp - Det er veldig fint å kunne få glede andre litt når de har det litt vondt. Jeg skrev meg igjennom mye av sorgen etter min sjelevenn, Tessa. Hun fulgte meg fra jeg var 11 år til jeg hadde fylt 25. DET følte jeg var et tungt stykke sti å gå alene det. Det hjalp veldig å tenke at en dag, når hun hører meg oppi svingen, vil hun sette seg ned for å vente. Hun kjenner de skrittene... :) 

<--------------------- Denne svarte knotten sender deg en stort nuss!!!

Fantastisk fint innlegg Riesenramp

Men noe av det som gjør et hundeliv så dyrbart er jo nettopp det at vi har så begrenset tid med de her på jorden. Noen ganger føler jeg at jeg kan telle ned dagene til jeg må ta farvel selv, for tiden flyr så altfor fort. Og tenk; min er bare 11 mnd enda! Men det faktum at jeg VET at livet hans er så kort å dyrbart gjør at jeg klarer å nyte hver eneste dag med han!

Uansett hva du gjør er jeg sikker på at Troll vil ha det fantastisk hos deg på siste etappe.

Gode minner vil aldri bli borte for deg.

Vakkert skrevet  rørt til tårer her

Så vakkert skrevet,Riesenramp. Det rant noen tårer her nå. Jeg tviler ikke et sekund på at Troll har hatt det godt hos deg,og at livet hans er fylt med kjærlighet og omsorg fra deg. Den følelsen du går med nå,den tristheten og sårbarheten,viser bare hvor sterkt knyttet du er til han.Jeg har selv den følelsene av og til for gamlemor.Jeg vet at hver dag med henne fremmover nå,er en bonus og ikke en selvfølge. Derfor nyter jeg hvert øyeblikk med henne,og det skjønner jeg du også gjør.Det er ikke så mye annet vi kan gjøre,en nettopp det. Du får en stor og varm klem fra meg,og gi Troll en suss på nesen fra meg-)

Det er trist å lese, men jeg synes innlegget er kjempefint. Og hvis Troll kunne forstå dette så ville han vært stolt. Det føles rart å si det, men når ett langt og fint hundeliv stopper så sitter man igjen med en haug av gode minner som aldri forsvinner. Og de er gode å mimre på.

myggfrid:

Riesenramp - Det er veldig fint å kunne få glede andre litt når de har det litt vondt. Jeg skrev meg igjennom mye av sorgen etter min sjelevenn, Tessa. Hun fulgte meg fra jeg var 11 år til jeg hadde fylt 25. DET følte jeg var et tungt stykke sti å gå alene det. Det hjalp veldig å tenke at en dag, når hun hører meg oppi svingen, vil hun sette seg ned for å vente. Hun kjenner de skrittene... :) 

Hei !

Du skriver så varmt at jeg nå sitter å griner.. Synes jeg hører skrittene til min svært savnede Binna jeg..

Hilsen Hel

myggfrid:

Riesenramp - Det er veldig fint å kunne få glede andre litt når de har det litt vondt. Jeg skrev meg igjennom mye av sorgen etter min sjelevenn, Tessa. Hun fulgte meg fra jeg var 11 år til jeg hadde fylt 25. DET følte jeg var et tungt stykke sti å gå alene det. Det hjalp veldig å tenke at en dag, når hun hører meg oppi svingen, vil hun sette seg ned for å vente. Hun kjenner de skrittene... :) 

Herregud, du må ikke skrive sånt, myggfrid:(

Sitter og snufser på lesesalen her nå For jeg kjenner meg så godt igjen, jeg har vært den heldige eier av Tai i ni år, nå blir hun snart elleve, og hun har blitt en gammel hund. Men det stopper liksom ikke bare der, hun har levd ett langt liv og jeg håper jo at livskvaliteten har vært og er høy. Det skjer jo med mange sant?

Disse som er litt anderledes, er det mulig at vi blir litt ekstra glad i dem, litt mer enn i de andre mer normale individene? Tai har ihvertfall strukket min tålmodighet til ytterligheter, noen ganger har jeg vært så sint på den hunden at jeg har vært nødt til å gå å sette meg i bilen for å ikke gjøre ting jeg ville ha angret på, enkelt ting nekter hun å lære med meg som læremester...

Tai har mange "dårlige" egenskaper, men nettop derfor blir jeg så utrolig lykkelig over de gode hun har, kontrastene er store og svinger i takt med følelsene. Tai er verdens beste hund, men for at hun kan være det må jeg gi utrolig mye av meg selv, som jeg tror fører til at jeg føler sterkere for henne, snuppa mi!

Føler med deg over valgene som kommer og nyt den spesielle hunden så lenge du kan:)

Dette rørte hjerterote mi hvertfall!

Jeg har akkurat måtte ta den tunge avgjørelsen og ta farvel med min beste venn, og noe tyngre har jeg vel aldri gjort!

Men hold godt på de gode minnene dere har i lag, og gjør det beste ut av den siste tiden!

Det er rart med hvordan noen skiller seg ut i mengden, jeg har selv vokst opp med 3 hunder, men lillemor som jeg har hatt siden jeg var 15 år var min beste venn, og var med overalt :) Og nå som hun har vandret videre er tomheten stor. Og da er det godt å lese at andre også har det som meg, og minnen vi har i lag skal jeg ta med meg til den dager jeg selv vandrer videre.

Og jeg håper som det blir skrevet over her, at lille Saii sitter å venter på meg der!

Kos dere sammen mens dere kan! stor klem sendes til dere begge!

Det er godt å ha ett sted hvor man kan være sentimental, og hvor folk forstår sentimentaliteten ved det å måtte gi slipp på en bestevenn over lang tid <3

Jeg har klump i halsen og tårer som prøver å snike seg ut av øyekrokene mine nå. Aldri før har jeg gruet meg så mye som til sen dagen jeg må ta "på gjensyn" med min kjære Winnie som nå, men hun har jeg ikke hatt fra hun var valp. Allikevel er hun den beste vennen jeg aldri engang hadde drømt om å få. Og jeg blir litt trist når jeg merker hvor fort mine to år med henne har gått, og at hun om få dager nærmer seg 5 år - kanskje allerede halvveis i sitt korte hundeliv.

Men samtidig. Når du skriver om Troll. Så gir du meg store håp for Noma. Kanskje Noma blir min Troll. Hittil har jeg sagt Noma - Min Marley. Ufattelig glad i jenta mi (kaller henne forresten trollungen til tider).

Lykke til i dagene fremover. Kos deg med dem. Tenk på minnene.
Selv om de er triste nå, er de også ufattelig fine. Det vet du jo, ellers hadde du ikke skrevet dette innlegget. Når man kjøper seg dyr, så kjøper man seg sorg. Man får mange år med glede, så resten av sitt liv med savn.
Ingen kommer til å erstatte Troll. Ingen kommer til å erstatte Winnie. Eller Noma. Vi er hver og en uerstattelig uansett hva godt vi er på jorden. En dag kommer noen til å savne deg minst like mye som du kommer til å savne Troll. Dessverre er det slik livet er. Men døden - den er kanskje annerledes? :)

Takk til hver og en av dere :) Fine ord, egne erfaringer og klemmer! Så fint å lese, takk...