|
Jeg har gått hundetrenerskolen og jeg vil påstå at kurset hadde hatt behov for en oppgradering.
Kilder burde vært oppgitt etter hvert i sammenheng med fagstoffet, og ikke i en litteraturliste. Eller det burde i hvert fall være lett å finne de ulike tingene som blir presentert igjen i litteraturlista. Direkte henvisninger hadde ikke vært å forakte, da det er en temmelig omfattende liste.
Det burde være mer sammenheng mellom teori og praksis(veldig mye av det teoretiske man gjennomgår blir totalt neglisjert av henne selv, eksempelvis dette med måter å behandle sine klienter, det er ikke godt nok å si gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør).
En del av fagstoffet er temmelig utdatert. F.eks den biten om klikkertrening, den viste sørgelig mangel på nyere tids nyvinninger. Verst var likevel et par ganger der man ble direkte feilinformert. Dette eksempelet var også i forbindelse med klikkertrening: vi fikk først kjeft i 45min fordi vi ikke var flinke nok til å ta hensyn til hverandre(egentlig enig i den biten, men ikke i kjeftingen). Så fikk vi beskjed om at vi skulle kjenne hvordan det var for hunden å bli klikkertrent. Vi fikk alle klikkere utlevert og så skulle vi klikke når en ball hun slapp traff underlaget. Så skulle vi klikke kun når ballen traff et spesielt sted o.l. Det ble kommentert hver gang noen klikket feil eller for sent e.l. Vi satt der på pinner livredd for å gjøre feil. Etterpå lurte hun på hvordan vi følte oss. Det ble kommentert at man følte seg ganske stresset og nervøs. Og dermed ble det konkludert med at sånn opplevde hundene det. Til tross for at jeg kan banne på at det ikke var en kjeft i det rommet som var under påvirkning av positiv forsterkning...jeg må ærlig innrømme at jeg lurte litt på om resten av informasjonen jeg fikk på kurset var like oppdatert.
Mosjonsbiten er jeg heller ikke enig i. Og stress ble en litt for enkel forklaring på mye rart. Men stressdelen var lærerik og spennende.
Men jeg lærte en del om spennende måter å aktivisere hunder på. Paralellgåing har jeg tydd til mange ganger. Ernæringsbiten var spennende og lærerik. Spordelen var kjekk. Og jeg liker og verdsetter hennes engasjement for dyrenes velvære. Hun har lenge arbeidet i hard motbakke, så jeg kan på mange måter forstå hennes måte å reagere på i forhold til kritiske spørsmål.
Red: la til noe.
|