Aldri bitt! Men jeg var ganske nære en gang. Heldigvis sjekker jeg alltid humøret på de hundene som står på luftelisten min (selvom disse hundene skal være testet og "sikre"), før jeg låster opp buret.. Og en gang kom bikkja nesten gjennom burdøren, med digre,flerrete tenner i retning av min hals.Han var svær og ILLSINT. Hvis jeg hadde åpnet hengelåsen før jeg satte med på huk foran buret er jeg sikker på at jeg hadde vært død, iom at jeg ville vært låst inne i warden sammen med ham.

Uansett, rabiesvaksinen er på plass.På jobben har de en diger Tibetansk Mastiff hannhund som ikke kan VENTE med å sette tennene i meg, så det er jo greit å være forberedt på den dagen han kommer seg ut av buret og får øye på meg.. Det blir ikke pent. 

jeg ble bitt i ryggen av en somalier en gang etter at jeg ble forsøkt ranet, det var faktisk j****ig vondt! 

Blitt "bitt" to ganger, ene gangen under lek, da gamlepels tok med seg tommelen min når vi lekte med en pinne. Måtte sy litt.   Andre gangen tenkte jeg ikke over at gamlepels er mat-agresiv, og tok griseøret for å bære det inn. Ble en liten rift da han hoppet opp for å ta det tilbake.

Har aldri blitt bitt ordentlig.  

sjefen.:

jeg ble bitt i ryggen av en somalier en gang etter at jeg ble forsøkt ranet, det var faktisk j****ig vondt! 

Unnskyld, men hahahaha:)

Bitt har jeg blitt en gang gjennom et liv med hund. Klassisk scenario... Det var vel en korthåret Vorstehe som sto bundet klin oppi inngangen på nærbutikken, jeg var 7-8 år og verdensmester med dyr. Strakk fram håndbaken så han skulle få lukte (han logret jo..), glefs, så knaska han lillefingeren min. Og som med alle andre skader holdt jeg det behørelig skjult for min mor med røntkenøynene- for hver gang jeg hadde gjort noe jeg ikke helt hadde lov til var det til legevakten for å sy, og jeg hatet å bli sydd...  Som konsekvens er jeg prydet med diverse arr over det hele i dag, sydde, og skulle absolutt ha vært sydd:)  

Har blitt bitt og forfulgt! av en Canada - Gås som 6 åring... Skal ikke spøke med store fugler når man har en brødbit i hånden tydeligvis....

Har blitt bitt av en Cairn da jeg skulle berge matpakka mi ute i skogen.Var ikke klar over at han hadde matforsvar.Svupp..så satt jeg der da med ei hand i en Cairkjeft-) Har også blitt bitt av en edderkopp som hadde overnattet under dyna mi-) Ellers kan jeg ikke huske jeg har blitt bitt av noen andre..

Jeg fikk kjenne tennene til en liten familiehund som klønete jeg klarte å nesten tråkke på, fordi han hadde lagt seg til å sove rett nedenfor sofaen, hvor jeg satt sammenkrøllet, uten at jeg merket det. Skvatt jo litt, men bortsett fra litt dunking i foten og noen røde merker og "stikksår", var det ingenting å klage over. (Og jeg er sikker på at han skvatt mer enn meg!)

Nei, men jeg kaller det bitt da en ilder på en dyrebutikk beit meg i fingeren da jeg var yngre. Var som å bli stukket av en kalpell, og såret var rent og dypt. Ble ikke litt arr engang, så det er noe de kan, ilderne;)

Også hadde vi en pusekatt som var "gal", og hadde som hovedsyssel å gjemme seg et sted og fly på uskyldige forbipasserende, sette tenner og klør i beina og sparke fra med bakbeina, med klørne ute. Jeg har masse arr fra den pusen. Hun var kreativ når det kom til gjemmesteder, og en kan ikke akkurat fjerne et hjørne i stueveggen, fordi hun brukte det som utkikkspunkt for tiden. Det verste var vel at hun pleide å gjemme seg under filleryen i gangen, rett utenfor toalettet. Måtte du på toalettet da, og det var en fartshump i teppet, kunne du prøve å holde deg 30min til 2timer, eller la det stå til. Dongeribukse ble plutselig populært. Jeg klarte meg temmelig fint etter å ha levd ut uttrykket: "if you can´t defeat it, join it", og vi var egentlig gode venner. (det var den pusen som kom på soverommet mitt en natt og fikk unger under sengen min) Hun var bare så grusomt opptatt av å gjemme seg under og inntil alskens og terrorisere menneskene.

Nata:

Jeg fikk kjenne tennene til en liten familiehund som klønete jeg klarte å nesten tråkke på, fordi han hadde lagt seg til å sove rett nedenfor sofaen, hvor jeg satt sammenkrøllet, uten at jeg merket det. Skvatt jo litt, men bortsett fra litt dunking i foten og noen røde merker og "stikksår", var det ingenting å klage over. (Og jeg er sikker på at han skvatt mer enn meg!)

Nei, men jeg kaller det bitt da en ilder på en dyrebutikk beit meg i fingeren da jeg var yngre. Var som å bli stukket av en kalpell, og såret var rent og dypt. Ble ikke litt arr engang, så det er noe de kan, ilderne;)

Også hadde vi en pusekatt som var "gal", og hadde som hovedsyssel å gjemme seg et sted og fly på uskyldige forbipasserende, sette tenner og klør i beina og sparke fra med bakbeina, med klørne ute. Jeg har masse arr fra den pusen. Hun var kreativ når det kom til gjemmesteder, og en kan ikke akkurat fjerne et hjørne i stueveggen, fordi hun brukte det som utkikkspunkt for tiden. Det verste var vel at hun pleide å gjemme seg under filleryen i gangen, rett utenfor toalettet. Måtte du på toalettet da, og det var en fartshump i teppet, kunne du prøve å holde deg 30min til 2timer, eller la det stå til. Dongeribukse ble plutselig populært. Jeg klarte meg temmelig fint etter å ha levd ut uttrykket: "if you can´t defeat it, join it", og vi var egentlig gode venner. (det var den pusen som kom på soverommet mitt en natt og fikk unger under sengen min) Hun var bare så grusomt opptatt av å gjemme seg under og inntil alskens og terrorisere menneskene.

Ha,ha,den historien om den katta di,likte jeg-) Elsker å lese om slike rampepuser-)) Så liksom hele seansen for meg-)

Ble bitt i hånden av en bokser som var bundet utenfor en butikk når jeg var tre og av en bullterrier når jeg solgte lodd når jeg var 10 - begge deler gikk gjennom huden, men ikke mer enn litt blod... kan i ettertid si at begge deler sikkert var min feil, men vondt var det uansett...

Nata: sånn katt hadde en venninne også - når jeg overnattet der når vi var små måtte man ha på seg tjukke sokker hvis man skulle gå på do om natta for han angrep alle fötter som viste seg... :) hans favoritthobby var også å sitte å slå deres andre katt i hodet med labben - var et underlig dyr...

Bitt en gang av hund når jeg var liten.

Var vel 4-5år, jeg og broren min lekte med en hund som stod fast i hagen til noen ukjente. Hunden var koselig den og ville leke. Broren min overbeviste meg om at vi måtte ta beinet til hunden, rettere sagt så mente han jeg, ikke vi. Og det var jo selvsagt en god plan i mine ører. Idet jeg bøyde meg ned for å plukke opp så hoppet hunden på meg og beit meg i øyret. Øyret var helt i den forstand at det ikke var revet sundt, men hadde flere hull i det og øverst i kjeven fikk jeg to små hull etter bissevoven.

Eg har aldri blitt bitt skikkelig, men har fått kjenne på tennene til både Anja og Junah. Det var nok min egen feil begge gangane! :)

Eine gangen hadde Anja fått tak i beinrester etter en grillmiddag. Eg skulle ta frå ho dette, men tenkte ikkje på å bytte det mot noko, eg berre tok det. Då vart ho sint å traff handa mi. Var ikkje blod eller noko, berre tannmerker. (er jo vondt det også!!).

Andre gangen låg eg på spikermatte på gulvet medan hundane leika saman ved sidan av. Eg skulle flytte handa mi frå magen til gulvet då den kom mellom hundane akkurat slik at Junah satte tennene i meg, i staden for Anja, som bittet egentlig var beregna for. Jammen biter hundene hardt seg i mellom i leik!! Da fekk eg ei tann som gjekk gjennom, og det blødde som fy.. Stakkars Junah forstod ingenting når det var eg som hylte..! ;)

Jeg har blitt bitt en gang. Vi var på hyttetur og det var med flere hunder blant annet to irsk setter tisper. Den ene var vår og kjempesnill, den andre tilhørte en tante og likte ikke barn osv, jeg var kanskje 8 år. Vi hadde fått beskjed om overhode å ikke snakke eller klappe hunden og det gikk fint det...Helt til jeg stod ved kjøkkenbenken og skar meg en brødskive, så var det noe rødt som prøvde å ta skiva, jeg trodde det var vår hund og sa vel "nei" og føyset den litt unna. Bitt i hånden momentant. Jeg grein, mest fordi jeg ble så skremt, og litt fordi det gjorde vondt. Ble ikke hull, så det var nok en advarsel. Men den hendelsen satt i lenge og gjorde meg utrygg på hunder jeg ikke kjente, kan ennå noen ganger føle på det;) Ser forresten at det stort sett er barn som er bitt og det er vel en påminnelse til oss hundeeiere om å følge godt med.

Jeg ble bitt av hunden til naboen til besteforeldrene mine da jeg var liten, de hadde en liten gneldrebikkje som alltid gikk løs(eller stakk av hele tiden, hvem vet) og det første den gjorde da den så barn var å løpe bort og bite. Jeg vet at sønnen til eierne(som er like gammel som meg) var slem mot den, så det var ikke så rart......

Har ikke likt små hunder siden den gang.

Jeg synes det er altfor mange som tar skylden på seg selv når de ble bitt som barn av en hund som sto fastbundet.

Det er da ikke barna sin skyld? Det er EIEREN som er så stupid å la hunden stå bundet uten tilsyn. Er det ikke for mye å forlange av barn ned til 4 års alder skal holde seg unna "søte" hunder som står utenfor butikken? Greit at foreldre kan være flinke til å lære de at en ikke skal gå bort til fremmede hunder... men av og til kan små barn glemme seg....

Sprello-Propello:

Jeg synes det er altfor mange som tar skylden på seg selv når de ble bitt som barn av en hund som sto fastbundet.

Det er da ikke barna sin skyld? Det er EIEREN som er så stupid å la hunden stå bundet uten tilsyn. Er det ikke for mye å forlange av barn ned til 4 års alder skal holde seg unna "søte" hunder som står utenfor butikken? Greit at foreldre kan være flinke til å lære de at en ikke skal gå bort til fremmede hunder... men av og til kan små barn glemme seg....

Ja, og det er der foreldrene kommer inn i bildet. Ingen foreldre lar ungene vase ut i veibanen - ingen med vettet på rett plass lar de gå bort til fremmede hunder. Grei skuring.

Sprello-Propello:

Jeg synes det er altfor mange som tar skylden på seg selv når de ble bitt som barn av en hund som sto fastbundet.

Det er da ikke barna sin skyld? Det er EIEREN som er så stupid å la hunden stå bundet uten tilsyn. Er det ikke for mye å forlange av barn ned til 4 års alder skal holde seg unna "søte" hunder som står utenfor butikken? Greit at foreldre kan være flinke til å lære de at en ikke skal gå bort til fremmede hunder... men av og til kan små barn glemme seg....

Jo, det er selvsagt foreldrene som burde passet bedre på. Men noen ganger går det galt alikevel. Det betyr ikke at samtlige foreldre til dem som forteller om hundebitt er uansvarlige.

Grunnen til at folk her tar skylden på seg selv fordi de blir bitt i så stor grad, er nok heller fordi de var barn og dermes naturlig egosentriske. Barn har en forbløffende egenskapen at de tror alt snurrer rundt dem, og at dersom de ikke spiser maten sin, er tornado i mexico ikke en tom trussel fra tåpelige foreldre, men en realitet. De tenker heller ikke like mye "hvis" eller klarer å seriekoble for mange hendelsesforløp slik som voksne. Da er det ikke det grann rart at den enkle løsningen blir: min feil at hunden beit, dersom en lærer at det aldri er hundens feil. ganske enkelt: én av to er elliminert, og den andre må naturligvis være den skyldige:) Og selv om det ikke er sånn, er det nok sånn mange husker det.

Jeg har aldri blitt bitt selv. Ikke av hund iallefall. Noen kattebitt har det jo blitt, men kun gjennom lek 

Men mormor ble angrepet av en Islandsk fårehund en gang for lenge siden! Syk, syk eier! Mormor skulle hente inn tantebarna som lekte i gangen i et borettslag i midtbyen. De hadde visst bråka en del, for da hu henta de inn kom naboen med bikkja og ropte angrip! Aner ikke hvorfor, men mistenker at han mislikte barna som lekte i gangen, men kunne ikke la hunden angripe barn, måtte vente til det kom noen voksne. Bikkja reiv et stykke ut av leggen til mormor. Skjønner ikke hvem som lærer bikkjene sine sånt!? (bortsett fra politihunder osv selvfølgelig). 

Red: skriveleif

Nata:

Jeg fikk kjenne tennene til en liten familiehund som klønete jeg klarte å nesten tråkke på, fordi han hadde lagt seg til å sove rett nedenfor sofaen, hvor jeg satt sammenkrøllet, uten at jeg merket det. Skvatt jo litt, men bortsett fra litt dunking i foten og noen røde merker og "stikksår", var det ingenting å klage over. (Og jeg er sikker på at han skvatt mer enn meg!)

Nei, men jeg kaller det bitt da en ilder på en dyrebutikk beit meg i fingeren da jeg var yngre. Var som å bli stukket av en kalpell, og såret var rent og dypt. Ble ikke litt arr engang, så det er noe de kan, ilderne;)

Også hadde vi en pusekatt som var "gal", og hadde som hovedsyssel å gjemme seg et sted og fly på uskyldige forbipasserende, sette tenner og klør i beina og sparke fra med bakbeina, med klørne ute. Jeg har masse arr fra den pusen. Hun var kreativ når det kom til gjemmesteder, og en kan ikke akkurat fjerne et hjørne i stueveggen, fordi hun brukte det som utkikkspunkt for tiden. Det verste var vel at hun pleide å gjemme seg under filleryen i gangen, rett utenfor toalettet. Måtte du på toalettet da, og det var en fartshump i teppet, kunne du prøve å holde deg 30min til 2timer, eller la det stå til. Dongeribukse ble plutselig populært. Jeg klarte meg temmelig fint etter å ha levd ut uttrykket: "if you can´t defeat it, join it", og vi var egentlig gode venner. (det var den pusen som kom på soverommet mitt en natt og fikk unger under sengen min) Hun var bare så grusomt opptatt av å gjemme seg under og inntil alskens og terrorisere menneskene.

ahahaha, katter er overlegne! Elsk! :D

Jeg har også blitt bitt av katter. Min feil.

sophie&napoleon:

Har blitt bitt og forfulgt! av en Canada - Gås som 6 åring... Skal ikke spøke med store fugler når man har en brødbit i hånden tydeligvis....

Canada gjess er livsfarlige, det er jeg helt sikker på. Ble angrepet som lite barn, heldigvis redda av pappa, men kommer aldri til å stole på store fugler igjen. 

pokoli:

 

sophie&napoleon:

 

Har blitt bitt og forfulgt! av en Canada - Gås som 6 åring... Skal ikke spøke med store fugler når man har en brødbit i hånden tydeligvis....

 

 

Canada gjess er livsfarlige, det er jeg helt sikker på. Ble angrepet som lite barn, heldigvis redda av pappa, men kommer aldri til å stole på store fugler igjen. 

Da hadde du ikke likt deg der jeg var to uker i York. Var ved et universitet eller noe. Rett utenfor hyblene var der mange typer fugler. Svaner, candagjess, ender, osv osv. De trasket rundt og var kontaktsøkende. Men de var også snille, på tross av alle fugleungene :)

KyleeM:

 

 

Da hadde du ikke likt deg der jeg var to uker i York. Var ved et universitet eller noe. Rett utenfor hyblene var der mange typer fugler. Svaner, candagjess, ender, osv osv. De trasket rundt og var kontaktsøkende. Men de var også snille, på tross av alle fugleungene :)

Det var i York jeg bodde i 6 år, og ja, de gjessene var sære... Så stadig vekk barnefamilier som ble ´angrepet´ da de kom for nært innpå. "Red-zone-gjess" skulle de kalt dem ha ha

Exstran:

 

 

 

Er sikker på at enkelte av dem er wannabe kjøttetere, og ikke har dem bitehemming heller.

Kjenner en islandshest som spiste fisk, og en fjording som koste seg med et rundtstykke med salami på, så selvsagt er hester kjøttetere!

Ellers så har jeg blitt bitt av kanin, katt,hest og gris (de biter ganske så bra i leggen). Gjelder forresten hakking av sinna hane?

Hunder har også tatt en smakebit en sjelden gang. Har bare en gang blitt bitt skikkeligel, inne i hånda. Ble ganske dypt, var 100% min egen feil. Redd border collie på kennel hvor jeg jobbet for mange år siden. Jeg skule ta av den båndet, og var altfor brå, og da satt den i hånda mi gitt.

Ellers har hannhunden min bitt meg i leggen da han voktet en stjålen boks. Tispa mi beit meg til blods en gang også, noe som var en fasinerende opplevelse, tro det eller ei! Forvirret endel også da jeg spurte etter litt plaster, og viste frem min blødende finger med et smil mens jeg forklarte at hunden min hadde bitt (vi var på et stevne). Sannheten var at hun gnagde på en kongle jeg holdt, og så tok hun feil Hjørnetanna sank inn i fingeren, min, jeg kjente den sank inn veldig tydelig, men det gjorde ikke vondt! Ikke før etterpå, da svei det ganske bra... Det som var fasinerende var kraften det tok for å lage hullet...

KyleeM:
Da hadde du ikke likt deg der jeg var to uker i York. Var ved et universitet eller noe. Rett utenfor hyblene var der mange typer fugler. Svaner, candagjess, ender, osv osv. De trasket rundt og var kontaktsøkende. Men de var også snille, på tross av alle fugleungene :)

Ikke la meg begynne på svaner engang! Fugler er vakre, men jeg foretrekker å titte på de med litt avstand. Spesielt når de er så store som dette :) Må ha vært heldig de gangene jeg har vært i York, for jeg har ikke truffet denne banden med fugler. (Sånn for ordens skyld kan jeg tilstå at jeg er ikke virkelig redd, men jeg stoler ikke på fugler uansett størrelse.)

Har blitt bitt av mye rart: rotte, kanin, måke, piggsvin, muldyr, katt, undulat, tiger og løve og sikkert mer til som jeg ikke husker.

Pelsen har bitt meg så blodet har dryppet, men bare når jeg har vært teit å gitt godbit mellom fingrene til en hund som er så høyt oppe på ren skjær løpeglede at det er bare min egen feil, og teller ikke. Har også bommet under lek, men ikke begynt å blø.
Og valper har brukt meg som biteleke, men det teller heller ikke.

Så har ikke blitt bitt av hund enda, men regner med å ville holde meg med stivkrampevaksine all den tid jeg har tenkt å omgås ofte hunder og katter og sjansen for bitt, lek eller ikke, er sterkt til stede :)