Jeg bor i Oslo, og det kryr ikke av steder der jeg synes det er passende å la hunden løpe løs.

Men vi er så heldige at vi har en skråning bak den ene blokka i boretslaget som ligger helt skjult fra alle veier og også mennesker. Skråningen ligger mellom blokka og togskinnene (selvfølgelig med gjerde mellom oss og togskinna), og her ferdes ingen andre enn oss med hund i nabolaget. Her går vi ofte for å løpe litt fra oss og kaste litt ball.

Men her om dagen var bisken veldig interessert i en spesiell flekk oppe i skråningen.. han var ikke interessert i ballen, og ville bare snuse på denne flekken. Plutselig begynte han å ville gni seg rundt i bakken, og jeg tenkte "ånei, er det menneskebæsj eller noe annet ekkelt der??" siden hunder pleier å ville gni seg inn i slike delikate lukter. Jeg løp bort for å fjerne bikkja. I det jeg kommer bort til han plukker han opp herligheten og piler unna meg.... og det eneste jeg ser er en deilig rosa hale som stikker ut av kjeften hans! EN DAU ROTTE!!!! Den var så stor og ekkelt at jeg fikk helt panikk, og så for med dausyk hund med et rottekadaver i magen. ÆSJ!!!

Jeg løp fortviler rundt etter hunden som synes dette var ekstremt kult. Jeg fikk omsider tak i halsbåndet, og prøvde å finne på en lur måte å få dette kadaveret ut av kjeften hans uten å ta i denne ekle greia! Jeg grøsser bare jeg tenker på det!!!!

Jeg klarte da hvertfall å ta tak i munnvikene hans og klemte til slik at han slapp... og jeg har ikke turt å gå bak denne blokka igjen, for jeg vet at det ekle kadaveret ligger der og venter på oss!!!

ÆSJ!!!

Tror jeg vil anbefale ormekur:-)

Gamlebikkja vår runder snart 10 år. På tross av kosttilskudd i form av rotter og mus, sauelort, rådyrlort og jeg vet ikke hva.

hadde også en herlig opplevelse med noe av det samme i sommer. Var å gikk tur ved akerselven og hadde komemt nesten helt opp til frysja. Der på gressplenen ligger det en "selvdød" due som hunden syns var fryktelig spennende. Den var tydeligvis nettopp tatt kvelden, for var fortsatt varm inni (fikk jeg gleden av å kjenne litt senere)!!. Hunden i litt langt tur bånd tar duen i kjeften og klarer å plukke seg inn til fileèn!

Tenker som så at det kan jo hende duen ikke har dødd på en bra måte, eks rottegift eller noe, og betemmer meg for å prøve å få dyret ut munnen på hunden.... JADA! slippkommando funket ikke på den lekkerbiskenen der for å si det sånn.. Så bestemmer meg da for å ta tak i de ekle duebeina og prøve å dra litt forsiktig for å fa han til å slippe... Terriere har etter størrelsen STORE tenner og mye kraft i kjeven tydeligvis.... Det eneste som skjedde var at jeg stor der med to avrevete DUELÅR halvveis plukket for fjær i hånden og hunden fornøyd fortsatt hadde resten av fuglen godt plantet i kjeften..

Herlig tenkte jeg da, vi får bare gå over badeplassen på kjelsås med hund/due og hele herligheten! heldigvis kom det da en søt labradortispe tuslende, hunden ble så begeistret at han glemte fuglen et øyeblikk slik at jeg fikk dratt han med meg:-) 

Hehehe sorry at jeg ler, men jeg elsker at flere enn meg har smågale hunder :D Minner meg om en gang vi tuslet ned en gate midt i skitne Budapest. Plutselig ser jeg bare at hunden støvsuger noe fra gata. "Glomp", så var det borte. Jeg så bort på venninna mi, hun pleier nemlig å være den som roer meg ned når jeg overreagerer. Hun så rimelig bleik og sjokka ut, men jeg spurte likevel. "Var det en muggen paprika?" Svaret jeg fikk var ikke oppmuntrende: "Ja, med pels og lang rosa hale." Æsj! Så gikk ringerunda til veterinærer for å finne ut hvor mye gift en død paprika med hale kan ha i seg. Hehehe, bikkjer altså! Jeg er glad for å si hun bare har rulla seg i døde dyr etter dette, hun må ha vært ekstra sulten den dagen...

Oi, også har vi den gangen hun apporterte en bydue som ikke var helt død ennå! Bjefferten kom ut av noen busker i parken med en halvdød due. Hun hadde ikke skadet den altså, den var skadet når hun fant den. Hun bar den forskitig bort til meg. På slippkommando spyttet hun den ut ved beina mine og satt seg stolt som bare det ved siden av byttet. Den stakkars dua hinket inn i buskene igjen og forsvant. Jeg har fortsatt dårlig samvittighet for at jeg ikke leita den opp og avlivet den. Bikkja syntes jeg var helt ubrukelig, der kom hun med middag også lot jeg den gå. Det hele var veldig absurd!

Skulle ønske jeg kunne dele over nett lukten av et par ørreter som har ligget ute i et par uker og blitt flytende rett og slett. Vesle stålbørsten var så elskelig å dekke hele seg fra bart til halespiss når jeg sto på tur ned fra setra en kald høstdag etter en dag med fisking. Travelt hadde jeg det og... Nå har vi ordentlig seter, uten vann, strøm og andre luksusremedier- og det jeg hadde for hånd var den siste halvliteren med drikkevann, og lano håndsåpe. Hører med til historien at jeg hadde sikkerhetssele til bikkja den gangen, i den lille alltid rene Golfen min.

Ekstra hyggelig ble det da jeg etter "vasken" slapp tøtta så hun fikk riste seg litt, og hun freser rett borti kvisthaugen for en ny runde oppi den flytende fisken min onkel hadde vært så vennlig å slenge fra seg innagjerds etter hans siste fisketur.

Det hører til historien at jeg ikke så hvor eller hva hun rulla seg i første gangen, siden hun var ute av syne.

Kjøreturen hjem ble en hyggelig opplevelse, nesten like hyggelig som doturen året før (også på setra, vi har dobbel gammeldags utedass). Lille frøken freken og min mors valp raste løs rundt som vanlig, jeg var på do. Gjør meg ferdig og skal til å legge på lokket, da ser jeg to par glitrende øyne nedi utedassen (som ikke var tømt for sommeren) som ventet på mer manna fra oven, og to haler som logrer vilt. De var meeget fornøyde med å ha funnet et smutthull inn i herligheten, og det ble en hyggelig gåtur ned til fiskevannet med oppvaskhansker, zalo og skuresvamp.

Nå er det bare to kvelder siden bikkja mi luktet på en veldig spennende flekk i gresset. Så hører jeg plutselig pippip, og en musehale stikker ut av kjeften til bikkja. Jeg følte virkelig ikke for å stikke hånden inn i kjeften og fjerne musa, og hun nektet å gi slipp på den. Hunden gikk rundt med musa i munnen lenge. Tror hun prøvde å finne en plass å grave den ned. Tilslutt ende musa som kveldsmat, æsj æsj

Æsj æsj æææsj! *grøss*

Blir bare kvalm av disse historiene, men egentlig sjeleglad for at jeg har en hund som ikke gnir seg i, eller plukker opp ekle greier (forutenom hestebæsj da...).

Føler med deg/dere!

Min lille hund kommer til stadighet løpende med en svæær jordrotte hengende ut av kjeften... Jeg skriker SLIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIPPP FOR H........!!!! og da slipper hun rotta og ser forskrekket på meg....

Men det er verste er vel hennes behov for å rulle seg i alt mulig dritt.... råtten fisk på stranda full av sånne hvite mark, kattebæsj, hestetiss, overkjørte mark, søppel.... og alt mulig annent som stinker forferdelig!!

Vi har gått til innkjøp av super mild shampoo... for denne hunden må vaskes ofte...

Huff ja.... Det som er et dødt dyr eller noe for oss, er vel sannsynligvis en MacDonald´s for hundene... Vi slipper ikke unna her i huset heller, malteseren har (heldigvis) ikke funnet noe annet enn en liten død spissmus hun gikk og bar litt på. Så har hun i det siste begynt og tygge på munkelus i god tro om at det er grå chips i bevegelse.... Listen blir nok lengre etterhvert har jeg en følelse av, hun er en sånn type som skal ha alt i munnen eller ihvertfall smake på det...

Sprello-Propello: Men vi er så heldige at vi har en skråning bak den ene blokka i boretslaget som ligger helt skjult fra alle veier og også mennesker.

(klippet vekk masse)

.. og jeg har ikke turt å gå bak denne blokka igjen, for jeg vet at det ekle kadaveret ligger der og venter på oss!!!

Kjære Sprekko-Propello! Det kan ta lang tid før den forsvinner av seg selv den der skrotten. Hunden kommer sikkert til å ha elefanthukommelse og dermed ha et ønske å finne denne herlige rotteskrotten hver gang dere nærmer dere skråningen løs.

Derfor. Vær tøff. Ta på ett par gule hansker og ett par poser som er satt inni hverandre. Finn rotta, putt den oppi posene og KAST den og hanskene! :)

Jeg heier på deg mens du fjerner dette ekle greiene, og jeg skal klappe deg på skulderen etterpå :) (føler med deg forresten)

Hvis det er mye kråker i område er det ikke sikkert det går så lang tid ;) Men jeg skal også heie på deg om du tar med plastpose og gummihansker. Sikkelig kjipt om du mister lufteplassen fordi du ikke vet om rotta er borte, så kanksje like greit å ordne opp selv :)

Misky: Så har hun i det siste begynt og tygge på munkelus i god tro om at det er grå chips i bevegelse.... Listen blir nok lengre etterhvert har jeg en følelse av, hun er en sånn type som skal ha alt i munnen eller ihvertfall smake på det...

ÆSJ!!! Skrukketroll D: 

Aki har heldigvis ikke spist noen dyr enda. Eller, hun prøvde seg på en død and for en stund siden, men måtte se slaget tapt når jeg resolutt dro henne andre veien. 

Men, kattebæsj, rådyr og hjortedritt, gåsebajs osv er tydeligvis nam nam for hennes del. usj..

Har dere noen gang luktet grisekadaver som har liggi i gjødselkjelleren hele vinteren også noen dager i steikendes sol på jordet på sommeren? Det lukter så råttent at dere ikke kan ane, og dette finner bikkjene svært interresant, til å spise og rulle seg i  

Heldigvis sier ryktene at denne grisebonden som driver å gjødsler med grisekadaver og grisemøkk har gitt seg med gris!!! Johooo, endelig en sommer uten at bikkjene, bikkjekjeften og huset skal lukte død og fordervelse

Jeg har også noen hunder som synes det er godt med ”noe ekstra” utenom vanlig mat. Kattene sørger for at forsyninger blir brakt helt inn til servering. Det er ikke uvanlig at jeg oppdager det, og ber de slippe hva de måtte ha i munnen. En gang sto den ene Rottisen på kjøkkengulvet med en hale stikkende ut av munnen, og jeg ba han slippe. Da senket han hodet, åpnet munnen, og ut løp det en sprell levende mus!! Stakkar lille musen, den hadde nok en heller traumatisk opplevelse, men kom fra det uten synlige skader.

Det kaaaaaaan hende at rett etter min hund hadde tygd godt på den halvråttne Rotta... så kom min samboer hjem, og hunden ga han en sikkelig omgang med tunga i ansiktet.... Og det kaaaaan hende at jeg utelot å fortelle om råtta før ETTER han var blitt sleiket... han lurte på hvorfor hun luktet så vondt...

Det kan også hende at jeg lo meg i hjel etterpå....

evil me

hundepølsa:

Det kaaaaaaan hende at rett etter min hund hadde tygd godt på den halvråttne Rotta... så kom min samboer hjem, og hunden ga han en sikkelig omgang med tunga i ansiktet.... Og det kaaaaan hende at jeg utelot å fortelle om råtta før ETTER han var blitt sleiket... han lurte på hvorfor hun luktet så vondt...

Det kan også hende at jeg lo meg i hjel etterpå....

evil me

hahaha! fy fasan! :P

Det var slemt det. Kjenner jeg er glad for at min ikke slikker direkte i fjeset og at deet er en grunn til at mine hunder aldri har fått lov til det....

"manna fra oven".....hahahahahahahahahahahaha

men_kjære_deg...:

Skulle ønske jeg kunne dele over nett lukten av et par ørreter som har ligget ute i et par uker og blitt flytende rett og slett. Vesle stålbørsten var så elskelig å dekke hele seg fra bart til halespiss når jeg sto på tur ned fra setra en kald høstdag etter en dag med fisking. Travelt hadde jeg det og... Nå har vi ordentlig seter, uten vann, strøm og andre luksusremedier- og det jeg hadde for hånd var den siste halvliteren med drikkevann, og lano håndsåpe. Hører med til historien at jeg hadde sikkerhetssele til bikkja den gangen, i den lille alltid rene Golfen min.

 

Ekstra hyggelig ble det da jeg etter "vasken" slapp tøtta så hun fikk riste seg litt, og hun freser rett borti kvisthaugen for en ny runde oppi den flytende fisken min onkel hadde vært så vennlig å slenge fra seg innagjerds etter hans siste fisketur.

 

Det hører til historien at jeg ikke så hvor eller hva hun rulla seg i første gangen, siden hun var ute av syne.

 

 

 

Kjøreturen hjem ble en hyggelig opplevelse, nesten like hyggelig som doturen året før (også på setra, vi har dobbel gammeldags utedass). Lille frøken freken og min mors valp raste løs rundt som vanlig, jeg var på do. Gjør meg ferdig og skal til å legge på lokket, da ser jeg to par glitrende øyne nedi utedassen (som ikke var tømt for sommeren) som ventet på mer manna fra oven, og to haler som logrer vilt. De var meeget fornøyde med å ha funnet et smutthull inn i herligheten, og det ble en hyggelig gåtur ned til fiskevannet med oppvaskhansker, zalo og skuresvamp.

pisilene:
Endelig fant jeg ut hvordan jeg skulle sitere et innlegg...... Hehe, ´manna fra oven´ liksom.....

Flink:)

Ja jeg er glad det ikke er gubben som var på do, da hadde virkelig vært MANNa fra oven de små håpefulle hadde satt til livs... Min mor hadde "mareritt" om hendelsen i lang tid etterpå, som inneholdt utedass, glitrende hundeøyne og gapende munner.

vi er alle eiere av ROVDYR! Her går rotter, mus, lemen og døde ekorn ned på høykant! Jordrotter og mus er nesten daglig kost for en landsens hund. Og jeg har egentlig resignert i forhold til å stoppe både jakten og festmåltidet. Hvis jeg nekter hunden et måltid, går den bare bort og finner seg et nytt ferskt kjøttmåltid...

Og når hundemagen har fått nok, - da kommer restene enten opp eller ut... Du snakker om å leve i pakt med naturen!

å lese denne tråden gitt. He he. Vet jo at det ikke er bare mine pelser som har dårlige matvaner, men---.

Hadde med en gjeng firbeinte på ei strand ved ett fiskevann for noen år siden. Tidlig på våren var det. i strandkanten der snøen nettopp hadde tina og sola tørket godt opp, fandt hundene noe meget interessant. De surra rundt og knasket ivrig i seg ene godbiten etter den andre. Skønte først ikke hva dette var, men ved nermere undersøkelser såg vi at det var sammenklemte lemmen, inntørkede flate "mumiekjelks". Nam nam.

Har spekulet på om det kunne blitt en lønnsom gesjeft å selge slike etter neste lemmetår? Istedet for 10-pk med griseører så får du 10 pk med mumielemenkjeks.

Vel, har ikke vært der siden------

Lemenkjeks ville ikke jeg kjøpt. Hundene kan nemlig bli forgifta. Jo da har opplevd det! det er mulig. Etter ett realt lemenår på Dovre og jeg tenkte litt på gammelmåten at da fikk hunden bare litt mindre kvelds.... Pipa fikk en litt annen lyd når pelsen skalv med fråde rundt munnen og oppkast og diaré....Og vet konstaterte lemenforgiftning