Det er vel Gry Løberg som har forsket mest på dette med valpesosialisering her i Norge. Nå har jeg ikke hennes bok her, men så vidt jeg husker fra hukommelsen så anbefaler hun at valpene leveres mellom 8 og 12 uker. Hun sier noe om at mange av de hundene som kommer til konsultasjon som "problemhunder" har blitt levert seinere enn 12 uker.

Men jeg antar at dette vil avhenge veldig av hva oppdretter gjør i forhold til sosialisering av valpene.

Jeg har selv 2 hunder som er importert til Norge i en alder av 7 - 8 mnd. Den ene er trygg og harmonisk i alle forhold, mens den andre er tydelig miljøberørt i en del sammenhenger. Det tror jeg har en absolutt sammenheng med den jobben oppdretteren har gjort i forhold til sosialisering og miljøtrening. 

Har hun FORSKET? Med studier som har brukt validerte metoder? Eller er det påstander hun kommer med utfra sin oppfatning basert på erfaringer? For der er stor forskjell på de to....

Så vidt jeg vet er den forskningen alle refererer til på det området gjort av Fuller&Scott på 60 tallet og av Marc Bekoff litt senere... ikke så  mange som har råd til den type kontrollerte forsök lenger...

Pelskåpa:

Har hun FORSKET? Med studier som har brukt validerte metoder? Eller er det påstander hun kommer med utfra sin oppfatning basert på erfaringer? For der er stor forskjell på de to....

Nå har jeg som sakt ikke boka hennes her og nå. Kan derfor ikke svare deg på om dette er forskning, studier av andres forskning eller erfaring (og jeg er ikke den rette til å evaluere eventuell forskning heller). Sannsynligvis er det "både og".

Men Gry Løberg ligger vel et hakk over gjennomsnittet av oss "synsere" når det gjelder systematisk kunnskapsinnhenting rundt dette med valpesosialisering.

Joda, synsing kan jo alle ha meninger om og rundt. Men når Pan kommer med påstander om forskning rundt et tema, kunne jeg tenkt meg referanser....så det var DET jeg var ute etter. At påstandene om forskning bekreftes med referanser.

Når det gjelder valpens alder for ´levering´ så er vel dette som så mye annet: individuelt og muligens forskjellig fra rase til rase. Malteseren min står det blandt annet om i de bøkene jeg har at den helst burde være cirka 12 uker når den er ´leveringsklar´, da den trenger tiden frem til det for å ´takle´ overgangen fra mor og oppdretter til ny eier. Så jeg fikk henne når hun var 12 uker og kan ikke se at hun har problemer pga det.... Jeg ville heller være skeptisk til noen som på død og liv skal levere valpen vekk så tidlig som mulig, da heller dette kan by på problemer etter min mening.

Det kunne vært interessant å se på hva slags forskning som ligger til grunn for slike påstander nevnt i dette innlegget; hvilke raser som er forsket på og hvordan man kan finne en konklusjon på at det er en sammenheng mellom "for sen levering" og adferdsproblemer. (For dette har mye å gjøre med hvor flink oppdretter er til å sosialisere valpen + gi den det den trenger når den er liten vil jeg tro...)

er jo forskjellig. Av mine seks såkalt "barnevennlige" har bare en vært det til gangs. Og det var den som kom fra oppdretter med valpekassen full av unger:)

Så pregingen fra 4-12 (16) uker altså sosialiseringsperioden har i seg muligheten for en stor grad av tilvenning men skal det være på barn må man nesten kjøpe fra oppdretter med barn i huset.

Jeg vet jo selv hvor mye barnebesøk jeg hadde på mine siste valper før leveringsalderen. Og han som flyttet til en småbarnsfamilie ble veldig barneminded. Mens hun som ble hos oss ikke ble det:)

Så hos de ligger forskjellen i gemyttet og det at sosialiseringen med barn økte for den ene og minket for den andre. Innenfor sosialiseringsperioden.

Men det er aldri for sent å sosialisere en hund på barn. Og har opplevd mange ganger når vi har overtatt voksne hunder som ikke er vant til barn, at de greier å tilvennes barn. Noen trenger lang tid, andre kort tid på det. Så jeg tror at mye av dette ligger i gemytt/gener også, evnen til å omgås og sosialiseres til nye "ting".

Jeg må jo si jeg har problemer med å skjønne at det kan være negativt å la valpen være sammen med sin mor lenger enn 8 uker ... med mindre mora er selv en problemhund, eller oppdretteren ikke har snøring på valpetrening. Det er såklart mange faktorer som spiller inn, og jeg har jo sett hvordan svært mange lar valpetiden skure og gå uten å legge ned arbeid i å oppdra dyret. Først når valpen er stor nok til at det er ubehagelig at den drar i båndet og biter hardere eller bjeffer høyt begynner man, og da må tusen unoter avlæres i stedet for å lære god takt og tone.

Mofassah:

Jeg må jo si jeg har problemer med å skjønne at det kan være negativt å la valpen være sammen med sin mor lenger enn 8 uker ... med mindre mora er selv en problemhund, eller oppdretteren ikke har snøring på valpetrening. Det er såklart mange faktorer som spiller inn, og jeg har jo sett hvordan svært mange lar valpetiden skure og gå uten å legge ned arbeid i å oppdra dyret. Først når valpen er stor nok til at det er ubehagelig at den drar i båndet og biter hardere eller bjeffer høyt begynner man, og da må tusen unoter avlæres i stedet for å lære god takt og tone.

Nå kan vel ikke mora lære valpen å ikke trekke i båndet, så i stedet for å la valpetiden skure og gå, bør valpen lære det som bare mennesker kan lære den så tidlig som mulig.

Uansett hvor flink oppdretter er så har h*n neppe tid til å legge like mye arbeid i hver valp i hele kullet, som en valpekjøper kan med sin ene valp.

Valpemamman kan lære valpene sine BITEHEMMING: Blandt annet. Mye bedre enn tobente greier.

Pelskåpa:

Valpemamman kan lære valpene sine BITEHEMMING: Blandt annet. Mye bedre enn tobente greier.

Joda, men dersom valpebitingen ikke slutter og etterhvert blir et problem, så skyldes nok det helt andre ting enn at valpen ble levert ved 8 ukers alder.

Når det gjelder barn og hund har jeg litt ymse erfaringer. Storpuddel er genial! Staffordshire bull terrier er som skapt for det. Eneste faren de utgjør om de har fått en greii start fra oppdretter og blir sosialiser er rett og slett "love attack". Kjenner mange og alle digger barn. Springerspanielen vi hadde i stor-familien når jeg var lita var supertolmodig, og om vi gikk for langt tok hun tak rundt hånda med munnen og flyttet den. Dette må ikke forveksles med ett bitt for det var det ikke. Og malamutene var sindighetene selv. Det ser jeg også i neste menneskegenerasjon med min sønn. Godtar nesten litt for mye.

Gjeter ville jeg ikke kjøpt... Nettopp av samme grunn som Zapp sier, de snapper lett, og nei Ashildogluna, det er ikke ett bitt om hunden kommer borti med ei tann. Da hadde jeg vært bitt ofte... Og de colliene som bodde rundt hvor jeg vokste opp vil jeg ikke kalle stødige... Og de jeg har blitt kjent med i voksen alder er nok litt for forsiktige til at jeg ville anbefalt de til barnefamilier.... Har aldri møtt en kortis... Men en nervesterk terv eller groendal kunne jeg kjøpt ja:) Men jeg har vokst opp med hunder og trener aktivt

Nuffe er i det store og hele gode hunder, men vær varsom når du velger oppdretter, har møtt noen som ikke er helt i vater... Leonberger er i utgangspunktet gode barnehunder, men det var en eksplosjon i antall hunder ei stund og det har satt sine alvorlig spor gemyttmessig. Har selv blitt angrepet av sånn en, men kjenner og mange gode. Retrivere er stort sett ok, men ville ikke kjøpt toller... Dachs ville jeg heller ikke gått for grunnet svake rygger.

Jeg har 5 8 uker gamle valper nå. Slik det ser ut vil det drøye litt før alle er "ute av redet".

Tispa leiker litt med dem, men det er lite "grensesetting" ute og går. Ellers er hun ikke så mye sammen med valpene, men er raskt på plass dersom en av de hyler litt. Bitevegring lærer de nok mest av hverandre.

Ellers lærer de grensesetting og underkastelse av hannhunden min. Han legger leiker ned foran dem og ber de holde seg unna med mer eller mindre intens brumming.

Mormor er den som leiker mest med valpene, mens en tante tar de med seg på oppdagelsesferder rundt i ytterkantene av hagen.

Alt dette kan være nyttig læring, men de lærer også unoter av mine andre hunder. Som for eksempel intens bjeffing ved gjerdet når naboens katt drister seg over jordet.

Men det er jeg som sørger for at de får mye kontakt med mennesker, ink barn. Kontakt med hunder av andre raser, bilkjøring, nye miljøer, handtering (pelsstell mm) osv. Som agilityutøver er jeg også nøye med å gi valpene "fysiske utfordringer", bl a med bevegelig underlag (dette kullet har blitt noen resere på skateboard). Med en relativt kuppert hage får valper fra meg også tidlig en god kroppsbeherskelse og kontroll. Disse tingene kan selvfølgelig en ny eier gjøre like godt som meg om ikke bedre (mer individuelt tilpasset), ihvertfall dersom de er litt beviste på at dette må til. Idealet er at jeg starter opp med denne sosialiseringa og at de nye eierene fortsetter der jeg slapp. Da tror jeg resultatet blir optimalt. Og igjen faller selvfølgelig en del av ansvaret tilbake på meg: Det er jeg som må informere/veilede valpekjøperene om at dette er viktig!

Utfordringen for meg dersom valpene skal være hos meg veldig lenge, blir å gi hver enkelt valp alenetid og spesialoppfølging. Og å dempe eventuelle negative effekter av "flokkmentaliteten" hos mine voksne hunder.

kan være litt forskjellig på størrelsen.

Minien min fikk jeg 10uker gammel og 1,6 kg. tung. Tidligere hadde jeg ikke villet ha han:) Så jeg tror de skjøreste små har godt av litt ekstra tid hos oppdretteren. Så sant den går med flere hunder og opplever vanlig miljøtrening i noe grad.

Store raser er nok mer robuste ved 8 uker.

Men i mitt siste lille kull på 4 var bare to leveringsklare da de var 8 uker. De to snille og greie. Som tispen åpenbart var ferdigjobbet med:)

Den store bølla i kullet var ikke reiseklar. Moren var ikke ferdigjobbet med han og sjefstispen vår måtte tre støttende til og forsøke hjelpe oppdra umuliussen.

Og den lille pingletispen hadde også nytte av å blilitt lengre sånn at hun kunne oppleve mer med støtte av de andre hundene.

Så det er veldig individuellt. Både hva oppdretterne makter og har å by på. Og hva hver enkelt valp behøver eller profiterer best på.

Med bare 4 valper i kullet var det overklommelig for oss å gå med to hver i bånd når vi skulle til veterinæren for attest ol. Med ti hadde ikke det latt seg gjøre:)

Men oppdrettere flest merker fort hvilke valper som er reiseklare og ikke. Og en naturlig redusering utiftra modenhet og væremåte burde nok flere tatt over et par uker.

Men de fleste valpekjøpere vil jo ha de "tidligst" mulig......og får vel oftest viljen sin fordi oppdretterne er småslitne:) og glad til for redusert arbeidsmengde.

Så det er vel helst de mest ærfarne valpekjøperne som ønsker seg litt mertid i flokken. Når oppdrettet er godt fungerende:)

ToneM:

Det er vel Gry Løberg som har forsket mest på dette med valpesosialisering her i Norge. Nå har jeg ikke hennes bok her, men så vidt jeg husker fra hukommelsen så anbefaler hun at valpene leveres mellom 8 og 12 uker. Hun sier noe om at mange av de hundene som kommer til konsultasjon som "problemhunder" har blitt levert seinere enn 12 uker.

Løberg baserer seg nok primært på data fra andre kilder.

Jeg var på et seminar med henne i fjor høst, og da sa hun høyt og tydelig at hun vil anbefale å levere valpen senest ved 8 uker, altså ikke senere enn det.

Hun mente 9 uker er for sent, og 10 uker som min valp var da jeg hentet henne et par uker tidligere var alt for sent i følge henne.. (10 uker er minstealder for å få valp i cargo fra Heathrow..)

C-Barq er noe av materialet hun baserer seg på i mange av sine uttalelser.

Hun anbefaler også flest mulig å fylle inn profil for sin hund der, slik at erfaringsgrunnlaget blir enda bedre!

http://w3.vet.upenn.edu/cbarq/

Mofassah:

 

All relevant forskning viser tydelig at du tar feil.

 

Valpene bør IKKE være hos oppdretter lenger enn til de er 8 uker.

Jo lenger etter 8 uker de er hos oppdretter, jo større sannsynlighet for adferdsproblemer.

Jaha? Og hvor er så "all relevant forskning"?

 

C-barq er noe av materialet som brukes i forskning, ellers er det som en annen her har påpekt utført eksperimenter for en god del år siden.

Jeg husker ikke all forskning det ble henvist til på sist seminar jeg var på, det er rett og slett for mye til at jeg klarer å memorere alt..

Forskning er i begynnergropen på de fleste områder. Overbevist om at dette er tilfellet også på dette området. Jeg tror det kreves mange tiår med forskning, inkludert inbefattet mange andre variabler enn kun alder, for at man skal få et kvalitativt godt nok svar. Mer enn nok mekanismer og variabler å forske på i lang tid med tanke på de ulike utgangspunktene til de ulike oppdretterne. Skulle tro det er forskjell på en oppdretter som bare har 2 hvalper i kullet og som samtidig har kapasitet til miljøtrening versus en "dårlig oppdretter" som samtidig har 12 hvalper. Variablene er uendelige. Så hvor lenge hvalper skal oppholde seg til oppdretter finner jeg det vanskelig å finne noe fasit på, skjønt man bør forholde seg til nåtidens viten til en viss grad :)

Herrens år 2011 er steinalder innen hundeforskning :)

Pan:

 

Jeg var på et seminar med henne i fjor høst, og da sa hun høyt og tydelig at hun vil anbefale å levere valpen senest ved 8 uker, altså ikke senere enn det.

Hun mente 9 uker er for sent, og 10 uker som min valp var da jeg hentet henne et par uker tidligere var alt for sent i følge henne.. (10 uker er minstealder for å få valp i cargo fra Heathrow..)

Hvordan kan man egentlig si noe sånt? Og "alt for sent" for hva? På lik linje med menneske barn som begynner på skolen i en viss alder vil det være variasjoner i ´modenheten´. Noen vil være ´før´ sin tid og noen vil ´henge litt etter´... Det samme må jo kunne overføres til våre firbeinte venner også?

(Så spørsmålet mitt er, hva er da den konkrete faren med at valpen er 10 uker når den blir levert, og ikke nøyaktig 8?) Spør for jeg synes det er interessant :-)

Hei!

Rasene vi vurderte da vi bestemte oss for å kjøpe en valp var:islandsk fårehund,old english sheepdog,boxer,wheaten terrier,bichon havanese og fransk bulldog.De er forskjellige i størrelse,aktivitetsbehov mm...men har fått mange positive omtalelser i forhold til barnevennlighet.du kan jo ta en titt på disse:)

..valget vårt fallt på fransk bulldog!Herlige hunder,små men robuste så de tåler litt!!Og elsker barn:)))

Lykke til med valget!!!

Det er større sannsynlighet for diverse adferdsproblemer om man får valpen sent.

Ta deg en tur på et av seminarene Gry Løberg har om det, det er ytterst interessant.

Vel, nå har ikke jeg konsumert alt Gry Løberg har ytrert i diverse fora, men slik jeg har tolket henne, så er vel poenget hennes at perioden 8-12 uker er den aller viktigste perioden for sosialisering med mennesker, eller "preging" om du vil.

Da skal man altså sørge for at valpene får bli med ut i verden og møte fremmede mennesker i variabelt miljø, besøke veternæren, kanskje ta en tur med bussen, gjerne ut i båt, opp og ned Storgata i bånd, surre rundt (i bånd) på en lekeplass med unger som rutsjer og hyler osv osv.

Dette mener jeg er noe som ikke står i et motsetningsforhold til å la valpen få lære seg dempende signaler, bitehemninger osv fra kullsøsken, mor og evt. andre voksne hunder hjemme hos oppdretter. Jeg har ikke oppfattet Løberg slik at hun mener at det er viktig at hunden fjernes fra mor, og vil gjerne se med egne øyne en kapasitet som f.eks. Løberg, Rugaas eller Dunbar skrive at valpen ikke har godt å være hos oppdretteren utover 8 uker.

Det er bra du bruker anførselstegn i forbindelse med begrepet preging, for som kjent er ikke preging relevant for hunder slik det er for blant annet en del fugler.

Du kan jo selv forsøke å se for deg hvor mye tid en oppdretter med rundt regnet 10 hunder får til å faktisk sosialisere valpen som den bør sosialiseres de ukene?

Ta også med i betraktningen at valpene når de flytter fra oppdretter gjerne skal inn i ganske forskjellige miljøer.

Habituering er noe som absolutt er relevant for hunder, og som man gjerne bør begynne med såpass tidlig.

Jeg hadde en samtale med Løberg om nettopp dette i november 2010, og fikk et klart inntrykk av at hun mente det var meget viktig at valpen kom til det miljøet den skal bo i såpass tidlig som ved 8 ukers alder.

Pan:
Jeg hadde en samtale med Løberg om nettopp dette i november 2010, og fikk et klart inntrykk av at hun mente det var meget viktig at valpen kom til det miljøet den skal bo i såpass tidlig som ved 8 ukers alder.

Mofassah:

 

Pan:
Jeg hadde en samtale med Løberg om nettopp dette i november 2010, og fikk et klart inntrykk av at hun mente det var meget viktig at valpen kom til det miljøet den skal bo i såpass tidlig som ved 8 ukers alder.

Ja den Løberg, den Løberg. Hun om det, sier jeg da. 

 

Klart, jeg regner med at du som tilfeldig nettdebattant kan mer om dette og har brukt mer tid på å undersøke enn hva Løberg har gjort.

Det sier seg jo selv..