Jeg fikk min hund på slutten av andre året som student. Jeg kan ikke si at jeg angrer,  men det er en del ting som jeg ser nå at burde ha värt annerledes for at ting skulle värt bra både for meg og hunden...

Siden jeg var alene klarte jeg meg ikke uten hjelp med hundepass fra familie og venner. Det synes jeg du skal tenke over för du skaffer deg hund, er familien villig til å stille opp? Har du venner som kan ha den en dag om det skulle dukke opp en krise med skolen eller kan gå en tur med den hvis du blir syk? Snakk med venner og famile og hör om det er noe de kunne tenke seg å gjöre...

Jeg jobbet litt ekstra ved siden av studiene og jobbet masse hver sommer for at det skulle gå rundt ökonomisk - og jeg bodde superbillig iforhold til de fleste andre.

Ellers er det egentlig ideelt å ha hund som student, den kan stort sett väre med overalt, og du har mye tid. Jeg hadde iallefall et veldig fleksibelt skjema og kunne derfor også fint väre med på sosiale ting på kveldene, siden jeg da heller var hjemme å leste på dagene... (men det var för obligatorisk oppmöte greien begynte på universitetet)

Men en annen ting du bör tenke på er at det er en ganske hard overgang for hunden og deg når du får deg normal jobb. Det var det iallefall for meg - plutselig måtte hunden väre mye alene, jeg var mye mer sliten og det var större ork å ha hund. Men det löste seg...

Jeg har en gammel fin hundemann her nå og planlegger nå hund no 2. Jeg tror fremdeles jeg hadde skaffet meg hund da jeg gjorde igjen, men jeg tror jeg hadde forberedt meg mer og skaffet meg bedre forkunnskaper.

Både min samboer og jeg er studenter og vi fikk oss valp i februar i år. For hundens del er nok studenter på mange måter de ideelle eierne ettersom vi har 100% frihet til å legge opp dagene våre slik som det passe hunden best.

Han har hittil ikke vært alene mer enn 5-6 minutter, og det har vært uproblematisk. Vi angrer iallefall ikke :)

Å ha en hund er en ypperlig unnskyldning/mulighet til å komme seg ut litt til tross for at du har innleveringer/eksamener som venter uten at du behøver å få dårlig samvittighet.

Jeg har ikke vært i den situasjonen selv, men hunden min har...

Jeg fikk han i mai ifjor. Familien/jenta som eide han var student. Hun fikk hunden til 18. års dagen. Da hun var ferdig på videregående (ca 19 år) reiste hun på folkehøyskole. Da hun kom hjem igjen gikk hun rett til studentlivet. Hun fant vel egentlig fort ut at det passet veldig dårlig med hund når hun først reiste bort fra den i et år, og så skulle rett ut i studentlivet.

Dette er nok sikkert ikke tilfelle hos alle studenter som skaffer seg hund. Men svampen har det ihvertfall mye bedre nå vil jeg tro. Hun burde kanskje tenkt seg om noen ganger til før hun skaffet seg hund...

Jeg er i hvertfall veldig glad for at jeg ikke ga etter for fristelsen og anskaffet hund i studietida.  Det hadde skåret seg veldig raskt...og sannsynligvis gått hardest ut over studiene, ikke hunden.  Slik ting utviklet seg kunne jeg aldri ha fullført med hund. 

Det varierer sikkert masse med hensyn til hva slags studie man velger, og hvor mye fleksibilitet som kreves for å få det hele til å gå i hop og ikke ødelegge sjansene for jobb etterpå.

Mye er også avhengig av om du er alene eller ikke...er du alene, og må studere langt fra familie eller ikke har familie som vil hjelpe, så er situasjonen helt annerledes enn om dere et to om hunden. 

Skal du studere et akademisk fag og er alene med hund bør du også være klar over at bygging av akademiske nettverk ofte er avhengig av at du er sosial på kveldene.

Jeg er student, og har heller ikke angret! 

Men jeg bor hos slektninger, kjempe heldig der! Men betaler mat og alt sånn selv :) Nå går jeg også på en hunde"linje", så jeg får jo hatt med meg hunden på skolen. Men har også en hundegård på skolen, sånn at det har blitt "aleine" trening også. 

Masse positivt ved å ha hund som student, vil jeg tro! For meg er det iallefall det :-) 
Lykke til! 

Det er mange som nevner det her,, ig jeg synes det er et veldig viktig poeng. Jeg studerte i 4 år før jeg kjøpte hunden nå i sommer da jeg begynte på mitt 5. og siste år. 

Dvs at jeg fikk 4 år med frihet, der jeg kunne bestemme helt selv når jeg skulle gjøre hva. Jeg kunne bli med klassen og ta en øl etter en viktig innlevering, og vi kunne spontant kjøpe oss engangsgrill, pølser og noen øl og sette oss i parken om det var sol etter forelesning. Jeg kunne bråbestemme meg for å dra på 6 mnd utveksling til mexico, og bli med på det som var av andre studieturer og julebord.

Klassemiljøet ble dannet da vi spiste lunsj i kantina etter forelesning, og de som ikke var med på det som skjedde de ble ikke like godt kjent. Sånn var det bare.

Jeg er glad jeg fikk 4 slike år før jeg kjøpte hund. Jeg har hele tiden visst at jeg skulle det, men jeg synes det var et godt valg å vente. Jeg vil anbefale alle å studere noen år uten hund, med alle frihetene det innebærer:)

Hmmm interessant å lese, denne tråden. Jeg er selv student, hunden min(familiehund da, men mest mer og søsteren min sin) bor hos søsteren min. Jeg savner henne kjempemye, og planlegger å få henne opp til meg, kjeeedelig uten hund! Men så har jeg den fordelen at jeg deler henned med søsteren min, som ikke studerer. Så jeg kan når som helst gi henne til søsteren min om jeg har veldig mye styr på skolen, feks eksamen osv. og foreldrene mine kan og ha henne. SÅ sånnsett er jeg heldig, det er foreldrene mine som betaler alt for henne og.

Men jeg hadde jo planer om å skaffe meg en helt egen hund om et år eller to... Men kanskje jeg burde vente med det? For da blir det jo fullt og helt mitt ansvar, utgifter og alt, for den vil være MIN, kan ikke bare sette den vekk når det passer. Og jeg kan ikek skaffe meg hund, og dra på utvekskling etterpå. Så må isåfall vente til etter det.

Men jeg har jo goood tid til å planlegge da! Jeg får se hvordan jeg takler å ha hunden vi har nå hos meg, om jeg hadde orket enda mer ansvar. Det er hvertfall ingen hast for min del siden jeg har en hund, men har jo såå lyst på en hund jeg kan satse med i konkurraser:P

Menmen, det er nok lenge til uansett=)

Jeg gjorde meg ferdig med en bachelor og begynte på en ny før jeg droppet ut og kjøpte hund i stedet. Neste år begynner jeg sannsynligvis på nye studier og jeg er usikker på hvordan det kommer til å gå med hund. Forhåpentligvis blir det veldig enkelt, men jeg skal innrømme at selv om jeg hadde mye fri det første halve året med hunden så slet jeg. Så det å anskaffe seg valp under studietiden tror jeg er for spesielt interesserte.

Jeg vil nok aldri anbefale en fersk student å få seg hund, men har man noen semestre på baken er det litt annerledes. Studentlivet blir man lei av etterhvert og da er kanskje hund, hvis man har interessen, et fint tilskudd i hverdagen.

Det spørs vel veldig hva slags studie du skal begynne på?

Hvor mye undervisning det er, hvor mye lesetid, og slike ting?

Jeg er student på tredje året, og er nå igang med å kjøpe meg min første hund. Det blir veldig spennende!

Når jeg begynte på studiet mitt, var jeg så dum at jeg gikk hen å fikk meg kjæreste akkurat samtidig. Det var litt dumt, for da var jeg mye mer opptatt av å være sammen med ham hele tiden, enn å få med meg alt det spennende sosiale som skjedde på skola. Hadde jeg vært deg hadde jeg ihvertfall venta til du hadde gått på skolen noen måneder! Da er det nye og spennende over, også har du en bedre ide om hvor mye tid du faktisk har.

Personlig hadde jeg ikke hatt tid til hund nå heller, hvis det ikke hadde vært for at samboeren min har lyst til å være med på moroa :)

Regner med det er en del studenter som leser denne tråden, og ser at "alle" skriver at "det går helt fint, og jeg angrer ikke!".

De aller færreste vet imidlertid hva de neste 10 årene av livet bringer, spesielt ikke når man studerer og er på et så tidlig stadie i livet. Selv om det passer bra å ha hund akkurat i år, eller de neste 2-3 årene, så kan man vite om det fortsatt er tilfelle om 5 år. Og hunden skal du ha lengre enn 5 år.

nå er jeg kun deltidsstudent, og arbeider på deltid, men jeg angrer IKKE på kjøp av hund.. Nå er vi to da og ferdig med party party!!

Som student har du mer tid til overs og ikke nødvendigvis undervisning 5 fulle dager i uka:) Og fint å koble av med lekser og eksamen sammen med hunden - ut og gå tur:)

Da jeg ble student satte jeg igjen hunden(e) mine hjemme hos mine foreldre. Og det var nok bra. Med fulltidsstudier med mye labarbeid, obligatoriske uke-tjenester, kveldsarbeid og natte-arbeid (vi måtte assistere kirurgene på kvelder og natt den tiden....)så hadde ikke jeg kunnet bruke tid på hund uten at det hadde gått hardt utover både studier og sosialt studentliv. Ikke minst er jeg glad jeg ikke mistet det siste. Jeg dro ofte hjem og hygget meg med hundene, og min far overtok den yngste 100 %, med kursing osv. (godkjent sporhund).

I studietiden, ca 4 år inn i den, sørget jeg også for å skaffe meg 3 barn; og studier, barn og økonomisk press hele vegen, i tillegg til det å henge med skolemessig med barn som ofte var syke, ett prematurt osv, så hadde hund vært en umulighet. Da småbarnsperioden var forbi, og turnustjenesten mm var over og det praktiske i livet på plass, skaffet jeg meg hunder på nytt.

Det vanskeligste med å flytte til studier eller jobb er å få seg leilighet virker det som. Da må man gjerne starte lenge før, men kan virke som at mange ser på om du har liten eller stor hund istede for lynne og oppførsel? Fikk tilbakemelding på at det var greit med 1 LITEN hund, men ikke noe som passerte middels str. Måtte selv flytte fra Luna i en periode før jeg fikk en leilighet der hun var velkommen. Så det var tungt. Pluss at det ofte er dyrere å leie med hund enn uten. Jeg ble utrolig overrasket over hvor mange mennesker som faktisk er allergiske mot hunder...

Angrer gjør jeg derimot ikke, og vil nok aldri gjøre det heller. Klart det er kostbart med hund, har ikke regnet ut hva jeg faktisk bruker på henne i måneden, halvåret og året. Hun trenger jo riktig for, vaksinene sine, en god forsikring og kurs jeg deltar på henne med. Og det at husleia er dyrere fordi jeg har henne. Uforutsette ting kan skje, dermed er det jo lurt å sette av penger på en konto til sånt (gjelder forsåvidt både dyret og deg selv). Derimot så er den gleden og kjærligheten hun gir meg tilbake verdt alt. Det er kjempe herlig å komme hjem til noen, og ikke til tom leilighet. Det er godt å ha noen å gå turer med. Det er en fin hobby, og man treffer mange flotte mennesker og hunder på kurs :) Vet ikke om noe negativt jeg, men så klart kan de tidene også komme..

Jeg er også student med hund. Fikk valp sommeren til andre året i et bachelor løp. Angrer ikke et sekund på det. MEN... jeg går en grad der jeg kan lese mye og jobbe mye hjemme. Jeg bruker heller tid hjemme på hunden enn å dra på skolen, og legger dermed opp dagene mine selv. Ikke alle studier er slik. Mange, spesiellt studier med mye økonomi/matte osv krever at man er en del i forelesning og en del på skolen for å løse oppgaver. Det fungerer dårligere med hund. Jeg kan heller ikke som andre studenter gå på skolen på dagtid og jobbe på kvelden. Jeg må gjøre kun en av delene hver dag. Det gjør jo at jeg har mye mindre tid. Jeg er også en student som er rimelig uinteressert i klassemiljø, klassefester, klasseturer o.l, og bruker heller tiden min sammen med hunden. Hadde jeg ikke vært sånn, hadde det nok vært vanskeligere. Jeg personlig kunne ikke hatt det bedre enn når jeg er med hunden min, så jeg velger bort det meste for han. Men om jeg ikke var slik, og gikk studier med mindre fritid hadde jeg nok hatt et lite problem med å få ting til å gå rundt. Økonomisk er det trangt, men det går :-) Leilighet er eid, og det hjelper :-) Å leie hadde nok vært et større problem. Tror det er perfekt å ha hund som student for mange(som meg), men også helt umulig for andre..

Takker for mange lange svar.

Det jeg tenker er at det må jo egentlig være best å få hund nå, i hvert fall i den tiden jeg skal oppdra hunden "mest". Jeg tenker på å ta meg friår til høsten og jobbe meg litt opp økonomisk, så da ville det jo være veldig synd for meg om jeg ikke fikk utnyttet det året til å lære hunden å være alene, gjøre fra seg ute, "folkeskikk" osv?

Men da blir jeg igjen litt usikker på om rottweiler er den rette rasen for meg nå, jeg ser meg selv gå frem og tilbake mellom tre raser konstant egentlig... Først hadde jeg bestemt meg for DSG ettersom den er liten, lærevillig og ikke så dyr i drift i forhold til større raser. Men det er jo rottweileren som gir meg sommerfugler i magen.

Hva hadde dere gjort da? Jeg aner ikke hvor krevende journalistikk-studiene er, men jeg kan se for meg at det er mye gruppearbeid. Noe jeg ikke liker i det hele tatt, og føler jeg jobber mye bedre hjemme. Jeg kommer antakelig til å leie meg leilighet, har ikke familie som kan passe hunden (men det finnes kanskje billige kenneler), og jeg kommer antakelig til å fly mye frem og tilbake i ferier. Skal gå universitet i Nordland antakelig.

Ut ifra siste avsnitt er vel egentlig Boston Terrier den mest praktiske...

Det går aldri hvis du ikke er innstilt på å ha hund ;) Men, så lenge man brenner for noe, så løser det seg alltid! Det er mitt motto :) Om jeg så må bo i telt!

Bababa:

Det går aldri hvis du ikke er innstilt på å ha hund ;) Men, så lenge man brenner for noe, så løser det seg alltid! Det er mitt motto :) Om jeg så må bo i telt!

Ja, jeg er helt enig! Men jeg er redd for å ikke få tid/penger nok til hunden, og da diskuterer jeg heller problemene her FØR jeg har kjøpt meg hund enn etterpå ;)

Hei!

Fikk Tassen når jeg var 23 år og student i Trondheim - absolutt den rette tiden for meg å få hund. Jeg bestemte mye over min egen hverdag og hadde god tid til han. Økonomien var ikke noen hindring - han har ikke kostet oss så mye i mat. Tenker i hvert fall ikke på det.

Jeg tror at siden vi hadde så god tid til han så har det i stor grad bidratt til at han er den hunden han er idag. Helt super, lydig og veldig lojal ovenfor oss. De siste 4 årene sammen med Tassen har vært helt utrolige! Min beste venn og hele familiens yndling. Bortskjemt type.

Ikke for å ødelegge idyllen her, men det er rett og slett for mange solskinnshistorier i denne tråden. Muligens det er fordi at på canis er feil plass å spørre?

Jeg tror jeg anbefaler å se helheten i livssituasjonen man er i, pluss at man kan se godt fram i tid. Student eller ikke...

Den eneste som kan svare på dette spørsmålet er TS selv.

Helt generellt: Hvis du har avlastning som f.eks. gode foreldre eller slekt og venner, og så mange av de at du vet at de kan hjelpe deg med å passe dyret når du har eksamener og innleveringer, så kan det så klart gå, men du vil slite med å f.eks. kunne jobbe nok ved siden av studiene til at det går opp økonomisk uten at det går kraftig på bekostning av studiene eller hundeholdet.

Personlig erfaring: Jeg var helt gira på hund som student, og i et anfall av nytt studielån og korttenkthet bestilte jeg en bernersennenvalp fra en oppdretter. Jeg gledet meg som en unge i flere uker, men sakte men sikkert kom tvilen snikende. Til slutt fikk jeg skikkelig kalde føtter og etter å ha ligget våken en hel natt ringte jeg oppdretteren dagen før valpen skulle komme med fly fra Tromsø og sa "sorry, men jeg må avbestille". Han var selvsagt forståelsesfull og TAKKET meg faktisk for en moden beslutning. Jeg gikk inn i et par ukers lettere sorg, men angret aldri skikkelig på det.

Jeg KUNNE sikkert ha klart det, men hadde måttet slutte med alt det gøye jeg var med på som fri og frank ung student, kollokvier som skled over i forspiel, endeløse diskusjoner over en øl eller ti på kroen, påfølgende nachspiel med disseksjon av både Focault, Bordieu og Nietsche som jeg aldri ville vært foruten og som var mer verdifulle enn kjedelige forelseninger og "umulige" bøker, jeg hadde ikke kunnet ta et semester som gjestestudent på et svensk unviersitet, og tror nok at hundeholdet hadde gått kraftig på bekostning av studiene som til tider krevde ALL min tid og fokus i måneder av gangen.

Riesenramp:

Ikke for å ødelegge idyllen her, men det er rett og slett for mange solskinnshistorier i denne tråden. Muligens det er fordi at på canis er feil plass å spørre?

 

Jeg tror jeg anbefaler å se helheten i livssituasjonen man er i, pluss at man kan se godt fram i tid. Student eller ikke...

Så hvor og hvem skal jeg spørre da? De som ikke har hatt hund i det hele tatt fordi de valgte å vente? Jeg tror det kommer til å gå  bra hvis jeg virkelig går inn for at det SKAL BLI BRA. Og jeg synes det er vondt å tenke på at jeg kanskje må gå et helt friår uten å kjøpe meg hund når jeg kan og har tid. Jeg er redd for å bare tenke at jeg må gjøre ditten og datten, men så plutselig er jeg gammel og har ikke fått gjort noe.

Dessuten, jeg kan jo dø i en bilulykke i morgen eller få kreft. Da kommer jeg til å angre.

MarieS:

 

 

Så hvor og hvem skal jeg spørre da? De som ikke har hatt hund i det hele tatt fordi de valgte å vente? Jeg tror det kommer til å gå  bra hvis jeg virkelig går inn for at det SKAL BLI BRA. Og jeg synes det er vondt å tenke på at jeg kanskje må gå et helt friår uten å kjøpe meg hund når jeg kan og har tid. Jeg er redd for å bare tenke at jeg må gjøre ditten og datten, men så plutselig er jeg gammel og har ikke fått gjort noe.

Men du sier friår. Skal du jobbe da?

Husk at med jobb så kan du bli mye mer bundet, og du vil kanskje ikke kunne ta den tiden fri som du trenger med en liten valp. Om du får en fulltidsstilling har du ikke rett på vanlig ferie det første året. Da må du ta ubetalt ferie, om arbeidsgiveren synes det er greit!

MarieS:

Dessuten, jeg kan jo dø i en bilulykke i morgen eller få kreft. Da kommer jeg til å angre.

Om du dør i bilulykke angrer du nok ikke (i og med at du er død). Og om du får alvorlig kreft så er kanskje ikke hund det eneste man tenker på? Synes ikke det er et god argument...

Hvis jeg hadde vært i din situasjon hadde jeg jobbet hele friåret. Spart opp så mye penger som mulig. Så startet studiene.. og studert 1 etter 2 år uten hund. Og eventuelt kjøpt hunden før det siste året. Da kommer sparepengene fra friåret godt med:)

Skjedde et lite "uhell" ifjor, så sitter jeg med et stort beist som skal bli med på studier. Hadde ingen planer om å få hund med det første, vet hvor mye jobb det er, men "han var så søt og liten" ;) Har slitt LENGE for å finne leilighet, det ordnet seg til slutt. Kommer til å bo i kollektiv med andre hundeeiere, da kan vi hjelpe hverandre dersom noe skulle skje (sykdom m.m.).

Skal ta et årsstudium i første omgang og byttet fra realfag til samfunnsfag, da jeg kan være mer hjemme med ham det første året. Man får bare gjøre som om det var et "vanlig" uplanlagt barn og tilpasse seg :D Det blir nok hardt til tider (spesielt økonomisk), men det må bare gå. Hunden går foran alt. Jeg er ikke supersosial og synes egentlig det er greit med en unnskyldning for ikke å bli med etter skoletid. Det går jo an å be venner hjem, i stedet for å gå ut også :D

Man må føle på hvilken personlighet man har og hva man er beredt til å ofre for hundeholdet sitt. På den positive siden, har du en som alltid er glad i deg, et familiemedlem som kan støtte deg dersom du har det vanskelig (eksamensperioder, hjemlengsel) og en god unnskyldning til å ut på tur. På den negative siden, vil mye av tiden din være bundet opp, det er trangere økonomisk og man kan ikke "jobbe dobbelt".

Er det noen som har erfaring med hund på legestudiet? Har en liten drøm om å komme inn på medisin. Hva med turnustjenesten?

Jeg er student, 18 til sommern.
Tok feil år i forrfjor og fullførte Design og håndtverk som viste seg å være helt feil for meg.
Deretter så klarte jeg å soke skole jeg ikke kom inn på i år så da ble det fri år.
Fikk jobb etter nyttår men mistet den fordi de hadde for mye folk.

Helt uventet i februar så skaffet søsteren min seg hund på 8 mnd som hun etter 3 uker fant ut at hun ikke klarte å ta alt ansvaret for. Hunden hadde allerede hatt 3 hjem i sitt korte liv og jeg ønsket ikke at hun skulle være nødt til å tilpasse seg enda et nytt ett så jeg tok over ansvaret for henne. Dette har gått kjempe fint så langt Ira er nå 9 mnd gammel og jeg har søkt meg inn på nytt første år på en skole jeg vet jeg kommer inn på(ikke spør hvorfor, for komplisert)
I tillegg har jeg ganske gode karakterer i  enkelte almennfag som jeg da skal søke om å få slippe til neste år da jeg har sett at de siste 4 skoleårene har de ikke forbedret eller forværret seg og jeg ønsker å beholde de karakterene. Dette vil da si at jeg kommer til å få mange skoletimer jeg ikke skal delta i og kommer da til å ha bedre tid til å eventuelt passe min daværende 1 år gamle Ira <3

Gleder meg kjempe til både hund og studier.