skjönner ikke helt hva du mener med det der... om begrepet ikke brukes korrekt i dagligtale så gjör det ikke det, når man skal se på flokkstrukturer så er det etologiske teorier man må bruke for å ha et felles befestet grunnlag å diskutere på

Zapp:

Jeg tror dette blir enklere for deg å få på plass begrepsmessig, om du skiller på (karaktertrekket) dominant. Altså å være.

Og utøvelse av dominans (å herske) som i å bestemme over noe. F.eks en ressursj.

ja da kommer det hele mer på plass :) 

er nødt til å spørre om dette er ny lære? har hatt hund i 11 år og alt jeg hører om er dominans og lederskap over alt. er det såpass nytt at folk ikke har rukket og få det med seg engang, eller er det for "spesielt interesserte"?

Jeg tror at ideen om at hunden må domineres og "få beskjed om hvem som er sjæf", ligger dypt i folkesjela, som etterlevning fra 70-tallet. Det mange ikke ser er at hunden egentlig ikke har noe valg når det kommer til stykket. Den MÅ tilpasse seg oss okke som.Vi sitter med alle ressursene den vil ha.  Og da kan vi like godt la den tilpasse seg på en positiv måte som ved å bruke makt og "dominans". Men DEN tankegangen har ikke slått helt rot. Men den er på veg gradvis.

AntiMica:her sier du motsatt av ovenfor, at den IKKE dominerer skåla men kun forsvarer.. *forvirret*

En hund vil forsvare det som den ser på som nødvendig, nyttig eller det den mener den har et "eierskap" til. Det er ikke dominans men forsvar av ressurser. En mental sterk liten valp vil forsvare maten sin ovenfor en større - eller enhver som den ser på som en trussel i matfatet mens en annen vil nøye seg med å markere for så å trekke seg unna.

Pelskåpa:

Jeg tror at ideen om at hunden må domineres og "få beskjed om hvem som er sjæf", ligger dypt i folkesjela, som etterlevning fra 70-tallet. Det mange ikke ser er at hunden egentlig ikke har noe valg når det kommer til stykket. Den MÅ tilpasse seg oss okke som.Vi sitter med alle ressursene den vil ha.  Og da kan vi like godt la den tilpasse seg på en positiv måte som ved å bruke makt og "dominans". Men DEN tankegangen har ikke slått helt rot. Men den er på veg gradvis.

ja det må det virkelig gjøre! etter å ha lest på canis så er det her det eneste stedet jeg har "hørt" noe om denne oppfattelsen av dominans/og å være dominant. dvs. et smalt område for en "vanlig" hundeinterresert som meg. og det er fryktelig synd for det skal ikke mer til enn noen få leste setninger, stor interesse for hund og noen spørsmål for å totalt endre syn!

canisminor:

 

AntiMica:her sier du motsatt av ovenfor, at den IKKE dominerer skåla men kun forsvarer.. *forvirret*

Man kan ikke dominere noe som ikke lar seg underkaste. Det være seg mat, en pinne, sofaen eller senga. Det er ikke mulig for noe "dødt" å la seg underkaste, derfor er det heller ingen som kan dominere dem :)

 

En hund vil forsvare det som den ser på som nødvendig, nyttig eller det den mener den har et "eierskap" til. Det er ikke dominans men forsvar av ressurser. En mental sterk liten valp vil forsvare maten sin ovenfor en større - eller enhver som den ser på som en trussel i matfatet mens en annen vil nøye seg med å markere for så å trekke seg unna.

ja det hele faller på plass nå ;)

canisminor:

 

En mental sterk liten valp vil forsvare maten sin ovenfor en større - eller enhver som den ser på som en trussel i matfatet mens en annen vil nøye seg med å markere for så å trekke seg unna.

Vet ikke om jeg er enig med deg i det. I fht sosialiserte ulver ser man vel at et hvert individ uansett om det er ungt/gammelt/lavt/høyt i rang så har det "rett" og "vilje" til å forsvare maten sin (mener jeg leste det i den artikkelen du linket til her for noen uker tilbake)? Det vil vel kunne si at det ikke er nødvendig å være mentalt sterk for å bedrive ressursforsvar, det anses mer som en "grunnleggende rett" og en del av selvoppholdelsesdriften? At en rekke tamhunder mer eller mindre har mistet denne driften til å forsvare matfatet kan kanskje handle om at ressursknapphet ikke er noe våre selskapsdyr blir særlig utsatt for, og det ekstingveres kanskje gjennom generasjonen? Eller noe?

Ja. Det var det jeg mente. Men at det finnes av-vik/ anormaler også utenfor de etablerte etologiske "sannhetene". Altså det er (hovedsakelig) sånn. Men noe eller noen faller litt utenfor normalen. Og dermed også utenom de vedtatte etologiske teoriene.

Dette er levende materiale. Og det er bevegelig:) ikke helt identisk og ikke helt som det skal bestandig:)

Så teoriene er korrekte, sålangt det er innenfor normalen. Men det som faller litt utenfor normalen faller også litt utenfor teoriene:)

Og det var derfor jeg nevnte rangstiger som gamle dagers "myte" om hunder, i forhold til at man kan se noe av "logikken" i det når man har en anormal hund. Som f.eks min med forhøyet ressursjforsvar. Eller type "sosial dominansaggresjon". Den tangerer noen av de gamle teoriene:) og faller litt utenfor de nye teoriene. Men den gjør ikke de nye teoriene uriktige for flertallet av den grunn.

Så når man jobber med levende materiale vil det alltid være en mulighet for at naturen spiller segselv noen puss. Type hybrider og nye arter etc. Både i plante og dyreriket. Altså ting som skjer utenfor de vedtatte teoriene. Og det gjør at ingen ting er helt og fullstendig A eller B:)

Så derfor kan man godt forkaste gamle teorier til fordel for ny viten basert på bedre forskning. Men det trenger ikke bety at det gamle var 1oo% feil og det nye er 100% riktig.

Det holder fint at man opererer med litt løsere angivelse. Som 99% f.eks.....

Rødhette&Ulven:Vet ikke om jeg er enig med deg i det. I fht sosialiserte ulver ser man vel at et hvert individ uansett om det er ungt/gammelt/lavt/høyt i rang så har det "rett" og "vilje" til å forsvare maten sin (mener jeg leste det i den artikkelen du linket til her for noen uker tilbake)? Det vil vel kunne si at det ikke er nødvendig å være mentalt sterk for å bedrive ressursforsvar, det anses mer som en "grunnleggende rett" og en del av selvoppholdelsesdriften? At en rekke tamhunder mer eller mindre har mistet denne driften til å forsvare matfatet kan kanskje handle om at ressursknapphet ikke er noe våre selskapsdyr blir særlig utsatt for, og det ekstingveres kanskje gjennom generasjonen? Eller noe?

ah... da forsto jeg mer hva du mente...

Det er en grunn til at det er lite etologisk forskning på hund generelt og det er at det er få etologer som vil ta i de med ildtang ;) for mange ting som ikke er kontrollerbart (les raser/oppdrettere/eiere) - og alt for dyrt hvis man skal kontrollere alt... ;)

Når det gjelder de abnormale som har ekstremt forhöyet ressursforsvar (enten födt sånn, eller blitt sånn) så passer de sjelden inn i en teori eller en annen, den beste som jeg vet for å forklare sånne ting er Toates stress teori - som går ut på at man får et tap av höyerestående kontroll og går over til en kontroll som er mer stimulus respons basert og ofte da mer intensiv enn det som kan forventes i situsajonen av normale. I tillegg kommer dårlig impulskontroll.

canisminor:

Det jeg mente er at en mentalt sterk valp vil være raskere og mer utholdende m h t å forsvare maten sin enn en som er mer "fryktsom". Nei - etter min mening er mental styrke ikke noe "must" m h t å markere ressursforsvar - men i forhold til to tilnærmelsesvis like individer vil - etter min mening - den som er "veikest" som regel trekke det korteste strået. Enig eller?

Njæææ, jaaaa, kanskje? Det kommer kanskje heller an på hvor viktig ressursen er for partene? Og hvor mye erfaring det enkelte individet har ifht å vinne slike? To ellers like individer hvor den ene har vært vant til å vinne ressurser, og den andre ikke har erfart at kamp kan lønne seg vil kanskje respondere ulikt i situasjonen, uavhengig av mental styrke?Dog, man kan jo snu på flisa og si at mental styrke også er en funksjon av mestring, såklart...

Rødhette&Ulven:Njæææ, jaaaa, kanskje? Det kommer kanskje heller an på hvor viktig ressursen er for partene? Og hvor mye erfaring det enkelte individet har ifht å vinne slike? To ellers like individer hvor den ene har vært vant til å vinne ressurser, og den andre ikke har erfart at kamp kan lønne seg vil kanskje respondere ulikt i situasjonen, uavhengig av mental styrke?Dog, man kan jo snu på flisa og si at mental styrke også er en funksjon av mestring, såklart...

Jeg lærte om manglende ressursjforsvar på siste kullet mitt. Tispa, som ikke selv har normalt ressursjforsvar engang rappa et av griseørene jeg gav valpene i 5-6 ukers alderen. I all værden, tenkte jeg. TOK hun øret til (ene) lille valpen:) fysj for dårlig mor:)

Og jeg gav straks samme lille valpen et nytt øre mens moren spiste opp hans. Og jammen tok hun ikke det også:)

Først da var det som om valpen våknet og så seg rundt. Alle søsknene lå å gasset seg, etter første runden med å bytte og smake på hverandres og alt det der. Og først da forstod jeg at jeg handlet feil. Og at tispen visste nøyaktig hva hun gjorde og hvorfor.

Valpen måtte lære at når man får en spesiellt god sak. Så skal man beholde den selvom man kan bytte og låne og sånn. For den blir borte når man ikke passer på den. Godisen:)

Jeg hadde en svært fruktbar debatt på FB med Gry Løberg. Siden FB gruppen er en åpen gruppe så tillater jeg meg å poste debatten derfra. Debatten kom etter at jeg var på et seminar med Runar Næss hvor dominans og ressursdominans (RHP) ble et tema ifm. høydriftige tjenestehunder

Jeg fikk ikke 100% svar på hva det er som faktisk motiverer en hund til å kampe mot et menneske om en ressurs (Gjelder ikke mat)

Her er kopi av debatten

--------------------------

TAB:
Hvordan er det med RHP hvor hunden er en part og mennesket er den andre part? Hvorfor ønsker en hund å kampe om en ressurs med et menneske og hva er i såfall motivasjonen, når vi ser at slik "ressurs" kamp mellom hunder ofte vil være relatert dominans og posisjonering ifm å kunne parre seg?

Gry Løberg
Jeg vil tro at de samme mekanismene eksisterer mellom hund og menneske. Dominans handler om en førsterett til en attraktiv ressurs. Hva som motverer hunden til å få den aktuelle ressursen vil alltid variere ettersom hva det gjelder. Mat, en... leke, en attraktiv soveplass, oppmerksomhet fra eier osv vil alle ha ulike motivsjoner. Atferder som er seksuelt motiverte ser vi sjeldet ovenfor mennesker, da hunder primært retter sin seksualatferd ovenfor hunder. Ressurskonfikter mellom hunder kan også dreie seg om flere ting, altså motiveres av ulike ting - alt dreier seg ikke om posisjonering ift parring.

TAB
Jeg ser jo at hundene ikke ønsker å parre seg med mennesker og at det IKKE er årsaken (med mindre man har klart å prege hunden på mennesket (andemor prinsippet) Men når hunden er motivert for å kampe for kampens del eller for en ressurs så er det jo en form for dominant adferd hvor målet er posisjonering / rangklatring ifm. å råde over en ressurs?

Gry Løberg
Det er alltid en grunn til at en hund gjør noe. Om den kjemper om noe, kommer i en konflikt med en annen er er aggressiv så ønsker den å oppnå noe. Dominans er ingen atferd eller personlighetsegenskap. Dominans er en relasjon. En hund kan i...kke vise domans, en hund kan være dominant - altså ha førsteretten til noe. Og denne førsteretten får den ford den har fått den av andre. Dominans er ikke noe man tar, men noe man får.Vis mer

TAB
Jeg er enig med deg i def. av hvordan en hund får dominans over andre individer. Kan man da si at en hund ved å kampe om en ressurs og hvis den "vinner" så får den en et dominant forhold til dette individet i den situasjonen? Og kan man da si at en hund kan klatre i rang ovenfor dette individet ved å vinne kampen og dermed eie ressursen?

Gry Løberg
Om den ene hunden har akptert at den andre har førsteretten over den aktuelle ressursen, da eden ene hunden dominant i dene situasjonen. Om de har aklart forholdet i mange uike situasjoner vil teoretisk sett den som er dominant i flest situ...asjoner værden dominenate av disse to. Jeg ser ikke helt forskjellen i de to spørsmålene dine. En hund klatrer jo egentlig kke i rang, den får tildelt førsterett (kanskje litt fliespikking på uttrykk?)

TAB
Det er jo når denne kampen eller tildeling av førsterett skjer mellom hund og menneske det begynner å bli interessant. Den ønsker jo å ha denne førsteretten over en ressurs over ett menneske og da vil jeg tro at man kan kalle det klatring i... rang ift. ressurstilgang. Dette kan observeres på mentaltester under momentet "sosial dominans" (utrykket er nok misvisende...) hvor testleder kamper med en hund om en bitefille. Kampen går over fra lek til "alvor" i det testlederen belaster hunden for å se hvor stor motivasjon (RHP?) hunden har for å vinne byttet ved belastning/trussel.Vis

Gry Løberg
Jeg er veldig sikker på hvordan man kan overføre erfaringer fra lek/kamp om en bitefille til andre siuasjoner som skjer i hverdagen. I praksis er det sjeldent et problem med kamper/konflikter om ressurser mellom hund og menneske. Der det opp...står skjer det f.eks. om mat (matskålen eller et gnagebein) eller at hunden vil fortsette ligge i sofa/seng el. Men i mange av disse situasjonene ser vi at samme atferd oppstår som deffensiv aggresjon.

TAB
Heldigivs er det ikke ofte dette er et problem for familie- og selskapshunder. Men vi kan vel ikke utelukke at lysten til å kampe og eie en ressurs har andre årsaker også? Man kan vel ikke avskrive at hunder er villige til å utfordre mennesker for å få eie en ressurs uten at dette handler om deffensiv aggresjon eller redsel?
           
Gry Løberg
Nei vi skal ikke avskrrive det, men det skjer mer sjeldent.
           
TAB
Takk for flott og ikke minst raske svar!

Veldig interessant diskusjon :)

Men kan man sammenligne det å kampe om filla, med kampen som oppstår ift ressursforsvar? Jeg tenker at kampen om filla er en kamp hunden eller fører initierer om en ressurs hunden ikke eier/har. Mens kamp om ressurser handler om noe hunden allerede har/ eier? Disse to situasjonene har etter min oppfattning helt ulike utgangspunkt..og også ulike utløsningsmekanismer for kamp? Eller er jeg helt på jordet her?

Det andre interessante er jo hvorvidt ressursforsvar, som kan opptre i ulike former, er en entydig reaksjon. Eller om det er et mer sammensatt og komplekst atferdsbilde med ulike årsakssammenhenger? Jeg kan naturligvis ikke utelukke at gjentatt ressursforsvar,  kan skape en opplevelse av dominans hos enkelte hunder. Men logikken i; at den som intent har å forsvare - trenger heller ikke true...Mens den som stadig føler ressursene sine truet... hele tiden må forsvare..og gjerne være litt i forkant også....er jo besnærende logisk da :)

Jeg opplever ressursjforsvaret som komplekst. Fordi målingen av ressursjens VERDI ikke alltid er ressursjforsvarhundens egen verdinorm. Men tvert i mot motpartens ønske om verdiens norm.

Minien min var jo spisevegrer, så matforsvaret hans var relativt artig. HAN ville ikke ha maten sin:) men han ville ha KAMPEN om maten, fordi mat var en verdifull ressursj for matvrakene mine:)

Så det var sååpenbart at han bare brukte mat som ressursj, for å kunne tilrane seg kamp om. Og tilrane sier jeg fordi han gikk i FRA matkoppen sin. Han kunne stå to meter fra, med ryggen til koppen før en av de andre hundene forsøkte forsyne seg = fritt ikkesant? Og da fløy han på den "uheldige" tyven. Som slettes ikke stjal.

Og den vidre gangen i hvordan mine forskjellige tisper MOTTOK trusslene hans og håndterte det sier meg at for minien handlet dette mer om rang enn om ressursj. Ressursjen var middelet. Kampen var målet. Uten tvil:)

Tispe 1 ble tilslutt så irritert på tullet hans at hun spiste koppen hans tom foran nesa på han. Selvom han angrep:) og angrepet endret seg til betuttethet og vidre til åpenbar beundring av gamleuglas MOT!

Tispe 2 som liker å dele og at alle er snille med hverandre, men som tross alt hadde oppdratt utysket opererte i ren Turid Rugaas-stil. Hun la seg 50 cm fra koppen (da spiste han litt) med bortvendt blikk. Falt en bit utenfor koppen snek hun den inn i sin munn. Protesterte han stoppet hun. Men hun gav seg aldri. Og lå nærmere og nærmere koppen hans. Til slutt lå hun nærmest med nesa oppi. Og fikk allernådigst spise resten. Når han var forsynt. Og alt som falt utenfor koppen:) etterhvert.

Tispe 3 er min ranglave og var beste-lekekameraten hans i oppveksten. Hun gikk i STOOOOR bue rundt både han og matkoppen hans. Med bortvendt hode. Knurret han alikevel droppet hun å passere:)

Forholdet deres utenom ressursjforsvaret var at tispe 1 knapt kunne fordra han. Hun ble aldri ordentlig godvenner  igjen etter at han fløy på henne i ramme alvor da han ble kjønnsmoden. Men hun nedlot seg i blandt til noe kontakt. Og hun LÆRTE han å KAMPE (som lek) uten å bruke ressursjforsvaret og forsøke TRUE til seg gjenstanden. Hun tok også konsekvent hans plass (og dermed min) i sofaen en periode:)

Tispe 2 kunne etterhvert gjøre nesten hva hun ville med han......mens tispe 3 som bare er 1,5 år eldre enn han forble hans ranglave lekeveninne. Lenge. Men det var på hans premisser. Og prisen hun betalte var at han hang i halen hennes. Bokstevelig talt med forlabbene godt festet rundt halen hennes. Jeg har også bilde av de fra kappløp i skogen hvor han sitter helt oppå ryggen hennes.

Og veldig mange hvor hun rusler rundt på alle fire med han trippende etter på bakbeina. Godt festet rundt halen hennes.

Og så opplever jeg terminologien i forsvarsarbeide å ha en litt annen betydning av kamp og forsvar:) enn det vi ser av naturlig adferd hos hundene.

Fordi det HETER forsvarsarbeid. Men det har lite med forsvaret  eller si trusslene en hund fremsetter i ressursjforsvaret å gjøre.

Og kamp er veldig mye mer enn det er i forsvarsarbeid. Og handler mer om testing av egne envner basert på den iboende kampleken enn om å yppe til splid og hersjing. Som er noe av målet med ressursjforsvaret.

Tispe 1 var dominant og hun hadde forhøyet kamplyst fra hun var valp og langt uti voksenalderen. Men det var i forhold til mennesker, og det VAR lekebasert. Selvom det ikke så sånn ut:). Og ikke hunder. Og hun hadde ikke snev av uttalt ressursjforsvar. Men som de sa på valpekurset hennes. Hun var en ekstremt angrepsvillig hund:)

Angelcharm:

Eller om det er et mer sammensatt og komplekst atferdsbilde med ulike årsakssammenhenger? 

Normanna:

Angelcharm:

Eller om det er et mer sammensatt og komplekst atferdsbilde med ulike årsakssammenhenger? 

Min erfaring med hund så langt er at ALT er mer sammensatt og komplekst enn mange skal ha det til. Fordi vi ikke vet bedre bruker vi enkle svar på sammensatte problemer. Og som regel funker våre enkle svar mer eller mindre, så vi slår oss til ro med det. Men jeg ser at terrenget ofte ikke stemmer helt med kartet. Men ofte har vi jo bare et kart, og må greie oss så godt vi kan med det. 

Normanna:

 

Men jeg ser at terrenget ofte ikke stemmer helt med kartet. Men ofte har vi jo bare et kart, og må greie oss så godt vi kan med det. 

 

Problemet er vel ofte at man har en hel gjeng med ulike kart over samme terreng, og så blir det vanskelig å se hvilket som kan passe, ikke minst fordi man ikke er så dreven kartleser som man kanskje skulle tro? Husk fjellvettreglene: Lytt til erfarne fjellfolk, og det er ingen skam å snu :)

Normanna:

 

Min erfaring med hund så langt er at ALT er mer sammensatt og komplekst enn mange skal ha det til. 

 

Fordi hunder ikke bare er species og rase, men også er individer. Og det er vi også.

Angelcharm:

 

Normanna:

 

 

Angelcharm:

 

Eller om det er et mer sammensatt og komplekst atferdsbilde med ulike årsakssammenhenger? 

Min erfaring med hund så langt er at ALT er mer sammensatt og komplekst enn mange skal ha det til. Fordi vi ikke vet bedre bruker vi enkle svar på sammensatte problemer. Og som regel funker våre enkle svar mer eller mindre, så vi slår oss til ro med det. Men jeg ser at terrenget ofte ikke stemmer helt med kartet. Men ofte har vi jo bare et kart, og må greie oss så godt vi kan med det. 

 

Jeg er enig i det du skriver..og det jeg egentlig prøvde å spørre om.. om enn litt knotete ser jeg nå... var ; kan man, eller må man nødvendigvis, bruke endimensjonale løsninger på flerdimensjonale problemer :)

 

Rødhette&Ulven:

 

Normanna:

 

 

Men jeg ser at terrenget ofte ikke stemmer helt med kartet. Men ofte har vi jo bare et kart, og må greie oss så godt vi kan med det. 

 

 

 

Problemet er vel ofte at man har en hel gjeng med ulike kart over samme terreng, og så blir det vanskelig å se hvilket som kan passe, ikke minst fordi man ikke er så dreven kartleser som man kanskje skulle tro? Husk fjellvettreglene: Lytt til erfarne fjellfolk, og det er ingen skam å snu :)

Så klart dominans eksisterer mellom hund og menneske, i alle fall om man bruker en vanlig definisjon av ordet. Å dominere handler om å bestemme over, og det handler for en stor grad om bruk av makt. Makt trenger ikke være fysisk vold, men det kan også være psykisk eller fysisk ikke-voldelig makt som kan brukes fordi den ene part er sterkere og har flere maktmidler enn den underlegne part.

Etter en slik definisjon er det åpenbart at mennesker dominerer over hunder på omtrent alle hundelivets områder. Jeg dominerer f.eks. over yngstehunden på omtrent 99,8% av hans liv, mens tispa mi, som har mye mer vilje, tar seg til rette og betemmer kanskje hele 0,5 % over sitt eget liv.

Altså: det er jeg som bestemmer når de skal gå til ro for natten, når de skal stå opp, når de skal på tur, nesten alltid når de skal gjøre sitt fornødne, når de skal spise, hvilke aktiviteter vi skal drive med, hvem de får være sammen med, om de får forplante seg og få valper (det får de ikke lov til!), om de får leve eller må dø. Huset har stengte dører, hagen er gjerdet inn, jeg bruker bånd når vi er på tur. Selv får de stort sett lov til å gjøre som de vil i hagen. og de får foreløpig lov til å klø seg, spy og rape når de vil. Den egenrådige tispa finner innimellom "mat" ute som hun har makt nok til å spise selv om jeg er uenig.

Så at noen mener at hunder dominerer over mennesker. Nei, det kan jeg ikke skjønne. Selv virkelig "ulydige" hunder bestemmer neppe mer enn maks et par prosent av livet sitt. Men det var kanskje ikke dette som var poenget med diskusjonen... ;-)

opptatt av å endre hundenes ditt og datt så alle kommer innenfor A-4 rammen.

Ikke sjelden leser man: hvordan skal jeg trene vekk ditt og datt.

Og veldig ofte leser man at hunder utviser (for eieren) uakseptabel adferd:)

Valpeoppførsel skal kjappest mulig endres til voksen-hund adferd. Gjerne uka etter:) og unghundperioden, som er fryktelig lang egentlig. Den skal også tilbakelegges på kortest mulig tid. Helst.

"Alle" vil "forme sin egen hund fra valp, men ingen har tid til å bruke 3-4 år på prosjektet, som er den tiden det egentlig tar. Før man har en velfungerende ordentlig voksen hund.

Alle vil ha mangfold i forhold til valgmuligheter for slik og sånn hund. Men få vil ta konsekvensen av sine for krevende valg. Hunden skal se slik og sånn ut og kunne brukes til både det ene og det andre. Og så glemmer eieren helt å regne inn egne begrensinger i forhold til at det er forskjell på kapasiteten når sola skinner og omgivelsene er positive til søte lille valpen. Og regn og sludd og vestavind og unghund som irriterer nabolaget med alle sine "utfall" pga for lite mosjon, for lite trening og for liten tålmodighet og forståelse av at ting tar tid.

Så drømmen om den perfekte hund er vel litt som drømmen om å vinne i lotto.

Zapp:

Så drømmen om den perfekte hund er vel litt som drømmen om å vinne i lotto.

Aaaah, dette innlegget kom som på bestilling. Jeg har nettopp postet et innlegg hvor jeg etterlyser drømmehunden.

Og jeg kjenner meg personlig veldig godt igjen i det du skriver.