Hunden vår er 8 mnd og stort sett snill og grei. Det er bare et problem, og det er at han hopper opp og biter så mye når han blir gira, og gira kan han bli av så mangt: noe spennende vi bærer på, han spriner fort ute, vi skal feste bandet etc.

Jeg er akkurat kommet inn etter å ha løsnet han fra et tre han var gått seg fast i, og jeg har 3-4 tannmerker på armene + sikkert 10-15 blåflekker fra tidligere bitt.  Det ser ikke pent ut og egentlig skjønner jeg ikke hvordan jeg kan finne meg i det?

Det vi gjør når han holder på slikt er å bli helt passiv og så å si tydelig nei. En gang av 50 virker det. Dernest er det å tråkke på bandet dersom han har band på seg. Inne gir vi han timeout i band i veggen eller i buret. Da roer han seg greit, men det er en stor hund (boxermix) og han rekker å bite godt fra seg før vi får han på plass. 

Dette er ikke biting for å være slem, han er ikke sint.

Er det noen som kan hjelpe meg med gode råd?

Roe ned stressnivået til jeg tippe er en god start.. 

Jeg skjønner ikke hva du mener? Han er generelt ikke en stresset hund, det er bare raptusser. 

Vi har også en "roligøvelse" vi lærte da han var helt liten, men den kjemper han imot en liten stund nå før han slapper av - og da får han gjerne inn ett par bitt :/

Min kan også bli litt sånn innimellom. Hun er bare 4 mnd da. Som regel skjer det når det har hendt mye/når hun er gira opp. Hvis jeg f.eks. tar en bytur så biter hun litt verre resten av dagen. Samme hvis jeg har latt henne leke masse med andre hunder, så biter hun gjerne litt dagen etterpå også. Jeg synes ikke det virker som om hun er stressa, med jeg merker at det skjer nnår mye annet skjer fordi hun er kjempesnill hvis vi har  en dag eller tre med bare tusling i bånd og ro, for da er hun en engel :)  Så han KAN være stressa selv om det ikke virker sånn ...

hunden min har vært veldig bitete fremtil han ble litt over året. Dette gjorde han i de settingene han ble stressa, og ikke visste hvordan han skulle takle situasjonen. Tiltak nr 1 blir uten tvil å få senket stressnivået til hunden deres!!!

ett annet tiltak er å unngå situasjoner der den biter. Når f.eks dotten her le superstressa hver gang faren min kom på besøk(som såklart endte med masse febrilsk biting) tok jeg han i bånd, og han fikk ikke hilse før jeg så at han var rolig nok til å takle dette uten å bite. Og dette gjorde jeg og i andre situasjoner der det tilta for han. Bånd og ta fra muligheten til å bite. Nå biter han kun en sjeeeeelden gang dersom stressnivået blir sykt høyt.

både høyere selvtillitt, mindre forvirring ved pubertet, lavere stressnivå og unngå at han får mulighet til å bite er vel alle faktorer som  i alle fall har hjulpet min hund med bitingen hans(det var ekstremt!)

å si nei når du bare står stille, så vil det antagelig gå mye bedre. Nei med streng stemme tolkes som oppfordring til kamplek av gira unghunder. Og roer IKKE ned. Det øker barestresset.

Stilldeg med ryggen til han (når du ignorerer) rett deg opp i ryggen, haka frem og nesa i sky. O legg armene demonstrativt i kors på brystet. DA sier du nei på hundespråket. Med ryggen din:)

Om hunden kommer rundt snur du hele tiden fjeset fra han. Demonstrativt surt i bevegelsen. Ikke snakk til hverken hunden eller noen andre. Og ikke slapp av i kroppen din. Da fungerer det ikke:)

Du skal signalisere av-visning fra tærne og til hårota!

Takk for svar.

Jeg skjønner ikke helt at han skal være stresset i mange av de situasjonene han hopper og biter. Han kan f.eks ha ligget lenge rolig og det er ikke skjedd noen ting. Kommer jeg da i morgenkåpe er han på meg.

Det er mulig jeg ikke har vært avvisende nok, men det pleier ikke å ha effekt. Snur jeg ryggen til biter han meg i beina eller hopper opp og biter meg i overarmene. Men jeg skal prøve å være enda mer avvisende.

Forøvrig regner jeg jo med at dette er en forbigående affære ... om to år er sikkert alt glemt ;)

Det er mange former for stress hos unghunder. En type kalles overslagshandling. Og det utløses ofte av forventninger til noe gøy. Som tur eller annet. Og det er helt normalt.

Din biter ganske hardt, tydligvis:) og det er et tegn på at stressnivået der og da er relativt høyt.

En viktig detalj når du bruker "ignorering" er hva du gjør rett etterpå. NÅR hunden gir seg og går sin vei skal du dempe. ALDRI rose eller ta kontakt etterpå. Ta oppvasken:)

Ellers er det ofte rett på´n igjen.

ja,du må nok være enda mer avvisende. Gjør slik zapp beskrev, ikke si noen verdens ting, ikke unn hunden ett eneste blikk, og stå helt passiv med ryggen mot hunden.

Stress må ikke nødvendigvis skje i en gitt situasjon, men kan dukke opp som etterreaksjoner F.eks flere timer etter en litt for lang tur, eller dagen etter osv.

Vi hadde samme problem med vår "Lille Krokodille". Gikk konsekvent over til Zapps metode, av og til måtte vi binde henne før vi gikk litt fra og snudde ryggen til. Løsnet henne når hun sluttet å bite, du ser fort om hun er heltent fortsatt eller har roet seg. Ga henne minimalt oppmerksomhet da vi gikk videre for å ikke gire henne opp igjen.

Nå er krokodilla over 2 år. Fortsatt hender det at hun får litt raptus, men nå er det helst kobbelet som får gjennomgå. Bruker samme metode, og det varer ikke lenge før hun gir opp.

Skjønner godt at du blir fortvilet, det er ikke akkurat behagelig å få noen saftige bitt i armer og bein.

Sauborg:

Vi hadde samme problem med vår "Lille Krokodille". 

Vi kaller han også for krokodilla ;D

Sauborg & tigrid: trodde det bare var jeg som kalte hunden min for "Lille Krokodille"

Lexie kan få raptuser en skjelden gang i blant der hun hopper på meg og gjerne også bruker litt tenner. Jeg har ignorert (slik Zapp har forklart litt lenger opp) og det har fungert bra... Nå som hun er blitt litt eldre og kan litt mer får hun bare beskjed om "sitt" og "bli" og så går jeg et par meter bort fra henne slik at hun kan sitte og roe seg i noen sekunder...

Stress er i hodet på hunden! Mange sier som du sier; kan ikke skjønne hvorfor h*n skal være stresset nå....... Det ligger i hodet med forventninger :-) Ellers har du jo fått råd om hva du kan gjøre. Husk bare å være konsekvent :-) Morsomt å lese at du skriver "om 2 år er det glemt". Lykke til

En god roligøvelse som vi har benyttet med stort hell er "ryggsekken".

Like før pelsen går over i ukontrollerbar ekstase så får du han til å sette seg ned, du setter deg bak han på huk med din brystkasse inntil ryggen og stryker han på brystkassa. Normalt bør det ikke ta mer enn 30 sekunder før han er helt rolig. 

/rote

Rotehodet:

En god roligøvelse som vi har benyttet med stort hell er "ryggsekken".

 

 

 

Like før pelsen går over i ukontrollerbar ekstase så får du han til å sette seg ned, du setter deg bak han på huk med din brystkasse inntil ryggen og stryker han på brystkassa. Normalt bør det ikke ta mer enn 30 sekunder før han er helt rolig. 

 

 

 

/rote

Ja, det er akkurat den vi bruker :-)

Lytt til Zapp, mange gode råd og betrakninger der. Det er stress, enten du forstår hvorfor eller ikke. En hund som hopper og napper sånn er gira, maser, har ikke lært å roe seg. Det bør du lære ham. Ro-øvelsen er grei den. Men først og fremt må du lære ham at det ALDRI skjer noe gøy når han er slik, og at det ALDRI skjer noe gøy fordi han ber om det. Det er utelukkede på DITT initativ noe skal skje. (Dette selvfølgelig ikke hele hundeholdet, bare til han slutter å hoppe og bite). Bind ham gjerne FØR han får raptus. Du må jo ha lært deg til "rutinene" hans og når / hva som gjør ham mest gira. Bind ham ute og stå med ryggen til ham så fort han gjør mine til å gire seg opp. Inne overser du ham og holder på med ditt når han er bundet. La ham gjerne sovne mens han er bundet. Overse ham når han ber om oppmerksomhet/ kos / lek. KUN når han ligger rolig kan du kalle ham til deg og kose / leke / trene / gi ham oppmerksomhet. Hvis han begynner å mase / nappe / hoppe når du overser ham, så geleider du ham bare rolig til plassen der han skal være bundet og binder og overser. Om han får tilstrekkelig mosjon og aktivisering kan han godt være bundet flere timer om dagen. En hund som er i stand til å være rolig, til å kjede seg, til å slappe av - er en lykkelig hund. 

Normanna, takk for svar. Jeg skal etter beste evne gjøre det på denne måten. Forsøke å være i forkant.

Noen bitt blir det sikkert underveis, men jeg er hellig overbevisst om at til slutt vil det gi seg. For vi har nemlig verdens hærligste hund <3