Normanna:

hildur:

 

Tja, det kan vel hende at du som har stor og skummel rottweiler ikke opplever det like ofte, som hvis du hadde hatt en søt og vimsete vorstehervalp.

 

Selvfølgelig er jeg mindre utsatt enn miniatyrhund eiere. Men tro det eller ei, også rottisbeistet har vært liten og søt og vimsete....

Pøh, det tror jeg ingenting på.  Registrerer også at du hoppet elegant over det andre avsnittet

KjellÅge&Jerko:

med at "jeg har ikke hund for å treffe andre mennesker" blir en noe oppkonstruert greie, da vi nå en gang er mennesker og uansett vil møte noen av vår felles art på vår vei. Hva vær enkelt ønsker med sitt hundehold er opp til dem og det finnes da muligheter også for de som helst ikke så alt for ofte vil menge seg med alle de blåhårede gamle damene og de andre ulumkshetene som finnes i det virkelige liv.

Og uansett er det takk og lov ikke jeg som bestemmer hva som er ett problem eller ikke, det avhenger av vær enkelts følelse av dette. At det også sansynligvis er en del andre årsaker som spiller inn i forhold til hva som oppfattes som ett problem og hvordan dette takles er en annen diskusjon. Men likevel syns jeg det er en tendens til å fokusere litt i overkant på det problematiske i det daglige. Hundeeiere står ikke på noen måte tilbake jamfør den egenskapen en de uvitende som aldri har hatt hund, jeg vil nesten hevde at hundeeiere i noen grad har særskilte gode evner i så måte.

canisminor:

 

På den andre siden husker jeg med et visst skrekkblandet ubehag en episode fra en av våre store utendørs hundeutstillinger da foreldrene hadde latt en 7 -8åring lufte familiens mikropuddel eller noe i flexiline. Hunden min var ikke gammel men jaggu klarte mikroen å gå under buken på bikkja mi, først rundt forbeina et par ganger og deretter rundt bakbeina og der sto den spikra og godt forankra i flexien. Hadde pelsen min vært at det mer mentalt ustødige kalibret hadde mikrobikkja muligens opplevd noe som den unngikk der og da. Så en ikke-hilse prosedyre kan være nyttig - begge veier :)

Men poenget mitt er jo overhodet ikke at alle skal hilse på alle eller at det er fint å hilse i bånd. På ingen måte. Jeg er oppatt av at hunder IKKE skal hilse på gud og hverman og jeg er enda mer opptatt av at de skal være løse når de hilser på andre hunder. Men jeg må jo også stikke fingeren i jorda og innse hvilken verden jeg lever i. Derfor går jeg inn for at egen hund skal takle disse "uromomentene" og jeg gidder ikke engang heve et øyenbryn over alle de som ikke tenker som meg. Men så er jeg et type menneske som synes glasset er halvfullt stort sett hele tiden og det er jeg jaggu glad for. 

hildur:

 

Normanna:

 

 

hildur:

 

 

Tja, det kan vel hende at du som har stor og skummel rottweiler ikke opplever det like ofte, som hvis du hadde hatt en søt og vimsete vorstehervalp.

 

Selvfølgelig er jeg mindre utsatt enn miniatyrhund eiere. Men tro det eller ei, også rottisbeistet har vært liten og søt og vimsete....

 

 

Pøh, det tror jeg ingenting på.  Registrerer også at du hoppet elegant over det andre avsnittet

 Etterhvert som hunden ble eldre og jeg da gikk med småsur tispe i hver ende av kobbelet forsvant problemet gradvis. Kanskje det er det du også opplever 

Jeg trodde jeg svarte på det ved å si at "selvfølgelig er jeg mindre utsatt enn miniatyrhundeiere". Med det mener jeg at det er klart at med 45 kilos rottis blir man ikke nedrendt av verken gamle damer eller småhundeiere. Men jeg bor i en 14 etg blokk. Der er det mange som har sett bikkja vokse fra liten og søt valp til stor hund, og lar seg overhodet ikke skremme av henne. Vi må hilse på både gamle damer med blått hår og små hviiiinende barn. Og på tur har vi mange hundefans som spreller bort og vil hilse. Sikkert fordi min er av det vennlige og tålmodige slaget og at store hunder som er det ser ut til å være litt av en magnet på særlig små hunder. Men jeg synes 99% av de jeg møter er hyggelie og høfflige som spør om det er greit at bikkja hilser eller om det er greit at ungen hilser osv. Og fordi egen hund er vennlig stemt så blir jeg ikke irritert på de som ikke spør heller. Er ikke egen hund vennlig stemt så forstår jeg at saken er en annen. Men har man gitt tydelig beskjed om det så får jo nesten folk ta ansvaret selv. 

Før slet jeg med å lære han å hilse vanlig fordi ingen lot hundene sine hilse. Nå sliter jeg med å lære han passeringer uten å hilse fordi alle vil hilse.

Livet er ikke lett nei. 

lurer:

 

KjellÅge&Jerko:

 

med at "jeg har ikke hund for å treffe andre mennesker" blir en noe oppkonstruert greie, da vi nå en gang er mennesker og uansett vil møte noen av vår felles art på vår vei. Hva vær enkelt ønsker med sitt hundehold er opp til dem og det finnes da muligheter også for de som helst ikke så alt for ofte vil menge seg med alle de blåhårede gamle damene og de andre ulumkshetene som finnes i det virkelige liv.

Og uansett er det takk og lov ikke jeg som bestemmer hva som er ett problem eller ikke, det avhenger av vær enkelts følelse av dette. At det også sansynligvis er en del andre årsaker som spiller inn i forhold til hva som oppfattes som ett problem og hvordan dette takles er en annen diskusjon. Men likevel syns jeg det er en tendens til å fokusere litt i overkant på det problematiske i det daglige. Hundeeiere står ikke på noen måte tilbake jamfør den egenskapen en de uvitende som aldri har hatt hund, jeg vil nesten hevde at hundeeiere i noen grad har særskilte gode evner i så måte.

 

men det er jo faktisk folk som skaffer seg hund for å hovedsaklig komme i kontakt med andre.

 

lurer:

 

KjellÅge&Jerko:

 

 

 

men det er jo faktisk folk som skaffer seg hund for å hovedsaklig komme i kontakt med andre.

 

Det syntes jeg blir helt feil

Jojoo:

 

lurer:

 

 

KjellÅge&Jerko:

 

 

 

men det er jo faktisk folk som skaffer seg hund for å hovedsaklig komme i kontakt med andre.

 

 

 

Det syntes jeg blir helt feil

Jojoo:

lurer:

 

KjellÅge&Jerko:

 

 

 

men det er jo faktisk folk som skaffer seg hund for å hovedsaklig komme i kontakt med andre.

 

 

Det syntes jeg blir helt feil

Det å skaffe seg en hund bare for å komme i kontakt med andre blir feil, men man kan komme i kontakt med mange hundemennesker når man selv har hund. MEN det må da gå ant å respektere andre fordi om? man har da masse alternativer om man vil komme i kontakt med andre hundeeiere!.

Jojoo:

 

lurer:

 

 

KjellÅge&Jerko:

 

 

 

men det er jo faktisk folk som skaffer seg hund for å hovedsaklig komme i kontakt med andre.

 

 

 

Det syntes jeg blir helt feil

Hvorfor skulle det være feil? Er andre grunner for å skaffe seg hund mer moralske?

jeg synes at å ha en hund ikke bør være en middel for å oppnå andre mål men det bør liksom være et mål i seg selv, så jeg er enig i det at å skaffe seg en hund ´for å hovedsakelig komme i kontakt med andre´ er litt feil :)

Jojoo:

lurer:

 

KjellÅge&Jerko:

 

 

 

men det er jo faktisk folk som skaffer seg hund for å hovedsaklig komme i kontakt med andre.

 

 

Det syntes jeg blir helt feil

Javel,ja...og HVORFOR er det feil? Lider hunden av det? I så fall,kom gjerne med innspill..samt noen gode argumener,takk-)

ania:

jeg synes at å ha en hund ikke bør være en middel for å oppnå andre mål men det bør liksom være et mål i seg selv, så jeg er enig i det at å skaffe seg en hund ´for å hovedsakelig komme i kontakt med andre´ er litt feil :)

ania:

jeg synes at å ha en hund ikke bør være en middel for å oppnå andre mål men det bør liksom være et mål i seg selv, så jeg er enig i det at å skaffe seg en hund ´for å hovedsakelig komme i kontakt med andre´ er litt feil :)

Jeg tror ikke du helt har satt deg inn i hvor mye en hund kan utgjøre for et menneske som er ensom. Som derav ønsker seg en firbent for og få kontakt med likesinnede. Jeg snakker ikke for meg selv,men på vegne av andre mennesker jeg kjenner. Nettopp i denne kategorien. Og vet du hva? Disse hundene er de mest sosiale bikkjene jeg vet om. De takler og forholde seg til både andre mennesker,barn og hunder. Fordi eiere selv ønsker et sosialt nettverk innenfor hundemilijøet,og innefor de menneskelige rammer.

Dette er bikkjer som har det godt! Og som har en eier som ivaretar den sosiale biten,både for seg selv og bikkja.Skal man først henge seg opp i hva som er et feilt grunnlag for å skaffe seg hund,så tror jeg man heller skal se på div andre forhold...Kan nevne flere,men lar det bli med det...

Det er jo unektelig veldg sosialt å ha hund, jeg har bodd på samme sted i 6 år nå og det er ikke før de siste to årene at jeg har blitt kjent med folk i området her. Går jeg en tur langs elva nå, sier jeg omtrent hei og slår av en prat med annenhver person jeg møter. Jeg kan ikke navnet på noen av menneskene, men jeg kan sikkert 50 hundenavn! Jeg snakker mer med disse menneskene enn jeg gjør men mange av vennene mine og det er kun pga Devin.

Jeg visste at det var sosialt å ha hund, men det var ikke DERFOR jeg skaffet meg det. Grunnen til at jeg er negativ til å skaffe seg hund KUN for å komme i kontakt med andre er at jeg føler hunden blir litt forsømt da. Jeg har vært på hundejordet i forgnerparken to ganger, en gang i vinter og en gang for noen uker siden og jeg ble kvalm av å være der. Der har du folk som har skaffet seg hund kun for det sosiale. Der samlet det seg mennesker som helt tydelig vanket der hver dag, som satt på en benk med ryggen til hundene og snakket om løs og fast, mens hundene knurret og boffet og jukket og sloss uten at noen brydde seg. Alt som var viktig der var at menneskene fikk kaffepraten de kom for. 

Jeg skaffet meg hund for min egen del, det sosiale er bare en bonus. 

Føler forresten denne tråden har sklidd litt ut her nå :p

ania:

jeg synes at å ha en hund ikke bør være en middel for å oppnå andre mål men det bør liksom være et mål i seg selv, så jeg er enig i det at å skaffe seg en hund ´for å hovedsakelig komme i kontakt med andre´ er litt feil :)

Hvorfor skal hunden være "et mål i seg selv?" Jeg kjøper hund for å ha kjæledyr kombinert med treningspartnere, for jeg gidder ikke jogge alene -det er kjedelig. Andre kjøper hund for å bruke i jobb, noen for å trekke slede, narkotikahunder, førerhunder, servicehunder osv. I det store og hele har vi stort sett minst EN  grunn utenfor "hunden i seg selv", til å skaffe hund.

For en del syke kan en hund være til stor hjelp. Som hjelp til å komme seg ut dørene for å få trent, som selskap i hverdagen, som barriærebryter ved sosial angst, som middel til å engasjere seg i ulike klubber, lag eller foreninger, mm.

Gå i deg selv litt. jeg er sikker på at du har en grunn "utenom hunden i seg selv" for at du skaffet deg hund.

Tammymor:

 

 

Jeg tror ikke du helt har satt deg inn i hvor mye en hund kan utgjøre for et menneske som er ensom.

nei det har jeg ikke gjørt, det har du rett i, kanskje jeg skulle hatt :)

men det eneste jeg mente egentlig er at hovedmålet med å skaffe seg en hund bør være å ha hund fordi du er glad i hunder, og det sosiale som kommer i tillegg bør heller betraktes som en bonus

det er min mening, men jeg synes også at det du og Pelskåpa sier høres veldig fornuftig ut :)

Synes ikke tråden har sklidd ut,jeg. Du komenterte at du synes det var feil og skaffe seg hund pga den sosiale biten. Og da må du regne med å få tilbakemeldinger på nettopp det.

ania:

 

Tammymor:

 

 

 

Jeg tror ikke du helt har satt deg inn i hvor mye en hund kan utgjøre for et menneske som er ensom.

 

 

nei det har jeg ikke gjørt, det har du rett i, kanskje jeg skulle hatt :)

men det eneste jeg mente egentlig er at hovedmålet med å skaffe seg en hund bør være å ha hund fordi du er glad i hunder, og det sosiale som kommer i tillegg bør heller betraktes som en bonus

det er min mening, men jeg synes også at det du og Pelskåpa sier høres veldig fornuftig ut :)

Tammymor:

Synes ikke tråden har sklidd ut,jeg. Du komenterte at du synes det var feil og skaffe seg hund pga den sosiale biten. Og da må du regne med å få tilbakemeldinger på nettopp det.

Kommenterte det fordi det ble nevnt, men det var ikke DET det hele startet med.

Det har da vell ingen ting å si om folk skaffer seg hund pga status,sosial angst eller fordi de vil ha jakt/turkamerat. Så lenge hunden lever et godt hundeliv med de aktivitetene det innebærer så er det vell egentlig ikke noe vits i å diskutere om det er riktig eller ikke.

Normanna:

Dette mener du? :

 Etterhvert som hunden ble eldre og jeg da gikk med småsur tispe i hver ende av kobbelet forsvant problemet gradvis. Kanskje det er det du også opplever 

 

Det var spesielt det med småsur tispe i begge ender av kobbelet jeg tenkte på.

Dette minner meg egentlig om da jeg gikk gravid.

Det kom villt fremmede mennesker bort og skulle tafse på "den fiiiine babymagen"! Gud bedre, jeg hadde lyst til å krafse godt tilbake. Gjorde det på en mann da. Han ble dødelig fornærmet og gikk videre.

Har samme problemet med bikkja. Prøver å si så høflig som mulig at hun er bare valpen, og vi holder på å lære at "alle skal ikke hilses på". De fleste respekterer det, men noen blir også merkelig nok sure. Koster meg ikke mange kaloriene å snu meg til høyre eller venstre og gå videre uten å bry meg :o)

hildur:

 

Normanna:

 

Dette mener du? :

 Etterhvert som hunden ble eldre og jeg da gikk med småsur tispe i hver ende av kobbelet forsvant problemet gradvis. Kanskje det er det du også opplever 

 

 

 

Det var spesielt det med småsur tispe i begge ender av kobbelet jeg tenkte på.

Normanna:

Aha, så subtilt! Neida, som jeg har prøvd å forklare, både jeg og bikkja er stort sett veldig blide vi,  

Jøss. Det hadde jeg ikke trodd