Vi får oss ei nydelig dobermantipse fra en super oppdretter om en uke. :) Og vi gleder oss stort. Harbrukt lang tid på avgjørelsen, og "prøvd" ut forskjellige raser før vi endte med denne. Vi har også brukt tid på å "babysikre" huset og lære 3 åringen at lekene ikke må ligge å slenge for da ender de med å bli spist.

Dette forumet virker som et informativt forum samtidig som jeg får lese mange herlige hudnehistorier og meninger om det ene og det andre her.

Men er det noen andre som har doberman her og har lyst til å fortelle hvordan dere opplevde valpetida? Hva dere bruker deres hunder til etc?

Jeg har db og har hatt flere hunderaser; har en ting å si: MIN db og dens valpe/unghund-tid har vært et sant HELVETE! Og jeg har hørt fra flere (ca 5 stk) at de har lignende opplevelser ;) Men det er sikkert lika mange som har udelte positive opplevelser og velpetid er valpetid uasett rase. Selv om min er en "håndfull" både da og nå.

De trenger en JOBB! Noe vettugt å gjøre, mentalt stimulerende på alle måter, hver dag. Min er verdens snilleste hund mot mennesker, men et mareritt på utagering (jobbet MYE med dette i fem år) ovenfor andre hunder. Han har en arbeidskapasitet som bare er helt enorm!!! Drar lett min mann på 100 kg i pulk i tre timer, er jublende glad for timer i skogen med søk og rundering, digger å dra sykkel, ski, pukl, meg mens jeg går med ungen på ryggen på fjelltur og alt som lukter tungt arbeid. Han elsker terping på alle øvelser, uansett antall repitisjoner.

EN flott rase som jeg ALDRI skal ha igjen da rr passer mitt gemytt langt bedre

Masse lykke til med valp!

Nå har jeg bare en dobermannblanding, men valpetia var iallefall her også et rent og skjært HELVETE . Og unghundtia var enda verre 

Enda kan hun være kvass og trenger mye aktivitet. Hun er med på ABSOLUTT ALT hele tiden 

Veldig energisk og aktiv hund .

Men må være bestemt og sette grenser tidlig for å få en fungerende hund .

Lykke til meg valpen :)

Bare å huske på at 2 år går veldig fort og vips så har du en perfekt kompis. Men belag deg på 2 år med  jobb jobb, ignorering ignorering og humor humor. Er dobbelt jobb med dober da du må være mere kreativ en med andre raser. Men etter to år så sitter alt på plass og resten er bare kos:)

Jeg har nå 5 dobermann i hus. En på snart 9 år, ei på snart 6, ei nettopp fylt 1 år og to på 6 mnd. Skulle tro at huset mitt ikke sto lengre ut fra det folk hevder om rasen...Siden 2001 har jeg nå hatt tilsammen 10 dobermann (9 av dem valp og unghund+ de som har vært innom for en liten sjekk...), og jeg har ikke med en eneste av dem opplevd det jeg leser er en gjenganger her... Jeg får ofte henvendelser fra folk som sier de sliter med hunden sin og jeg tar den hjem en stund for å sjekke hva som er problemet, bare for å finne ut at hjemme hos meg oppfører den seg som den skal.... så hva er grunnen til dette!!??

Jeg har diskutert dette her med andre som har lignende erfaring og det vi tror er at de som skal ha dobermann må være av det slaget som VIRKELIG liker hunder og som er villig til å dele livet sitt med hunden... man kan IKKE kjøpe seg dobermann, hvis man ikke er villig til å ha hunden rundt seg. Dobermann blir problem hvis man skal ha hund for å ta frem når man har lyst til å gjøre noe med hunden, og ellers så legges hunden vekk i et bur e.l.

Mine hunder ligger kun i bur når det kommer folk på besøk som ikke er like begeistret for å ha 5 stk dobbis (+en Vannspaniel) i fanget. Dobermann HATER å bli bortstengt fra familien. Det er ikke kødd det som skrives om rasen, at de vil følge deg overalt og at når du kjøper deg en dobermann, så er det siste gang du kommer først inn i skuffer og skap, og at du må regne med doselskap.... og jeg har FULL forståelse for de som ikke gidder et slikt hundehold. Man må jo ikke glemme hva denne rasen er avlet frem til!!!!??? PASSE PÅ!!!!

Ser mange hevder at dobermann må ha mye mer aktivisering enn andre raser, tror mange gjør seg selv en bjørnetjeneste her!!! Ja, jo høyere du legger lista for en dobermann, jo mer forlanger den at du følger opp. JEG HAR 5 STK HJEMME og de er rolige selv om de ikke i det hele tatt har fått hverken tur eller trening en dag (eller flere). Piping, pistring, stresstraving etc eksisterer ikke hjemme hos meg. Jeg har ingen faste rutiner på turer og trening. Selvsagt får de begge deler, men tror det er veldig mye mindre enn hva man skulle tro når man ser hundene.

Dobermann er fryktelig vare på sinnstemninger og stemmer ikke kjemien mellom deg og din dobermann, så kvitt deg med den, for da har hverken hunden eller du det godt! De plukker opp det minste signal, kan kan de benytte seg av en svakhet, så gjør de det!!!

Hvis jeg hadde blitt spurt for et år siden om jeg trodde at dobermann er en hund som passer for de fleste hadde jeg svart ja!!! For jeg har jo aldri hatt problemer med mine egne!!!!!!

Nå etter å ha hatt kull og har hatt hunder ut på for, er svaret helt annet!!!! Nei, dobermann passer ikke for alle!!! Du må være en trygg, rolig person som vet hvordan du vil at hundeholdet ditt skal være. Du må være villig til å dele hus og hjem med hunden, og ikke stenge den vekk. Fåtallet av dobermann aksepterer å bli stuet vekk, de vil ha kontroll på familien. Igjen HUSK HVA ER AVLET FREM FOR!!!  PASSE PÅ!!!!

Nå har jeg bare ei, og hun er av typen utstillingsliner/sport light. Så ikke av de barskeste og mest krevende der altså. Men jeg sier meg enig med forrige taler - en dobermann trenger å være MED - OVERALT! De vil sitte oppå deg i sofaen, ligge oppå deg i senga, være med på do, tråle rundt deg på tur osv. Og får de ikke de så blir de ikke fornøyde. Når min får beskjed om å ligge i senga si, og hun egentlig har en plan om å ligge oppå meg i stedet, så protesterer hun. Hun er ikke en piper, og er egentlig en meget kjekk hushund, men hun har sine måter å si fra på. Hun graver, graver, tråkker, og graver enda litt til, før hun dumper ned i senga si med et høyt og oppgitt SUKK. Så hun er sikker på at jeg får med meg at nå er det dårlig å være dobermann.

Skal du være lykkelig med dobermann så bør du innstille deg på å kompromisse. Dette er ikke hunder som lyder deg blindt. Hvis man ikke vil ha et sånt hundehold, ja, da bør man ikke ha dobermann. En dobermann vil være din nærmeste, din høyre hånd, og de tar ikke til takke med noe mindre.

Nå tror jeg for øvrig at det er lettere å ha flere dobere enn bare en. Fordi de da har flokkdynamikken sammen, og alle er på samme planet hva gjelder det de synes er god flokkadferd. Min lille synes storingen er altfor klengete, men stora har nå engang sneket seg inn under huden på henne, såpass at jeg får LITT avlastning i hvert fall. Men har du én dober alene hjemme hele dagen, da kan jeg tenke meg at du får trøbbel hvis du ikke tar det tifolds igjen når du kommer hjem. Seeeelskaaaaap! :)

... Å! Kjente jeg ble enda litt mer forelsket i doberen min nå! Fineste fine.

Til dere to siste :)

Tusen takk for at dere satte et litt mer positivt syn på ting. Det er nemlig dette dere skriver om som gjør at jeg valgte den rasen. At de blir et skikkelig familiemedlem. For all del, jeg vet det er en hund, men hun blir nok behandlet mer likt som sønnen vår som er med oss over alt. Og hun skal absolutt få være med overalt hvor hun kan være med. Men vil jo så klart likevel lære henne til å være alene hjemme da jeg en gang må begynne å jobbe igjen. Men da blir behandlinga som med ungen. Når han har vørt borte fra meg en hel dag i barnehagen eller andre plasser så er det en selvfølge at jeg gjør mer enn å bare hilse på han og servere han mat når han endelig kommer hjem til mammaen sin :)

Jeg har også valgt denne rasen da de er smarte hunder, trenger hjernetrim og at de passer sånn på oss og er så sosial som dere skriver om her :)

Kjenner det at jeg gleder meg enda mer nå :)

Men vil gjerne fortsatt ha svar fra dere hvordan jeg trener på og løser være-alene-hjemme opplegget så hun er trygg på det til jeg skal ut i jobb igjen om ett års tid. 

Hei,

Fikk mi tispe for ca ett år siden. Vi er en familie med tre barn, og jeg hadde forberedt meg på mye arbeid i valpetida. Jeg var nok heldig med tispa, for det ble på langt nær så mye arbeid som jeg trodde. Et par ting ble spist opp og litt avføring havnet på gulvet om natta, men stort sett var det problemfritt. Gemyttet på hunden er helt fantastisk. Hun har ikke ressursforsvar og har ikke noe behov for å markere seg overfor noen. Jeg var heldig og kunne to ferie i to måneder da hun kom. Da jeg begynte å jobbe, var jeg så dum at jeg hørte på noen som mente at jeg burde bruke bur/stenge inne på rom, mens vi var borte. Det førte til at hun raserte et rom, knuste et bur og gjorde fra seg inne. Så lot jeg henne være alene med hele huset tilgjengelig, satte opp webkamera og ventet spent. Det viste seg at hun nå var roligheten selv. Hun patruljerer huset med jevne mellomrom, ser litt i vinduet, varsler på dyr som er frekke nok til å komme inn på hennes tomt og sover masse. En halvtime før ungene kommer hjem begynner hun å vente på dem, setter seg i vinduet og girer seg litt opp. Når de kommer er det julaften. Når jeg så kommer hjem er det enda mer julaften.

Vær klar over at hunden krever enormt mye fysisk aktivitet. Enormt mye! Allerede som valp ble hun "aldri" sliten. Mentalt trenger de også mye trening, men dette er jo svært lystbetont. Husk at en valp skal ha små, korte økter. Dobermann lærer veldig fort. F.eks. plukke opp lekene sine, spille død, gi hals osv. De lærer dessverre unoter også veldig fort. Lukke opp døra ble veldig populært her, da ble det plutselig tilgang på ungenes senger og friheten ute. Løsningen var å snu dørklinkene slik at det ble umulig.

Dette er flokkdyr med stor F. Ta valpen med på ALT du har mulighet til. Min elsker å kjøre bil, helst i forsetet(ja, vet at det ikke er lov, men).

Dobermann er veldig gode på å se sammenhenger og bakoverkjede(dette skjedde pga dette), og kan være veldig kalkulerende(virker det som), noe som kan være både moro og frustrerende.

Min hund er nesten lydløs. I lek med andre hunder lager hun aldri lyd. Hun bjeffer kun i to sammenhenger. Den ene er varsling, da kommer det er dypt, dypt boff; som går over umiddelbart når "trusselen" har vist seg. Det er jo jobben dens, så det blir feil å skulle ta noe slikt bort. Det andre er hvis jeg forlater henne i bånd og hun ser at jeg er ondskapsfull nok til å gå uten henne. Da kommer det fortvilte bjeff. Dette er jo ikke ideelt, men slik har hun vært siden hun var valp, og det betyr ikke noe i praksis for meg, siden hun gir seg straks jeg er ute av syne. Jeg ville uansett ikke forlate henne bundet utenfor butikken.

Du skal også være forberedt på at folk kommer til å reagere på ditt valg av hund med forskrekkelse - dobermann er et negativt ladet ord for mange. De vet ikke at dette er en kjærlig familiehund.

De anbefalingene på mosjon for valper tror jeg ikke du skal følge slavisk. Det blir rett og slett for lite for en dobermannvalp. Meld dere gjerne på kurs, dette er hunder som er skapt for rundering og spor. Kjøp en sele med en gang, det er veldig greit når du har langline på valpen ute. Dessuten kommer dobermannens fantastiske muskelspenn enda bedre fram når den har en velplassert sele på seg. Apropos muskler. Labbene til dobervalpen er overproposjonert. Det er moro å se den lille valpen med labber store som ei menneskehånd.

Du får en valp som følger deg overalt. Helst vil den dusje sammen med deg! Hos oss er det ganske fritt inne, hunden fikk lov å være i sofaen i tv-stua fra den var valp. Jeg tror kanskje det er vanskelig å avlære slike ting om man ikke er 100% konsekvent. Den eneste plassen som har vært helt forbudt hos oss har vært senga vår. Og dit går hun ikke, selv om døra står oppe. Så vær konsekvent. Tren MYE på innkalling. Dette er en hund som det er ikke er morsomt å miste kontrollen over når du er ute, pga størrelsen, farten, tyngden og "ryktet".

Lykke til med valp! Dere har mye å glede dere til.

Ååååå kjenner jeg gleder meg veldig veldig nå :) Og bare håper alt går bra her, og at ingen reagerer på henne osv. Har hørt at noen kan reagere på valper, allergisk altså. 

Og jeg har som du sier allerede fått mange kommentarer for vårt valg av rase da folk sperrer opp øynene og lurer på om jeg er gal. hehe

Doberman er min drømmehund om man ser på utseendet, men den er ikke for alle og ikke noe for meg. Kjenner en ganske godt, en unghund som er himla full av både hormoner og selv (ja det er en ung herremann). Kjenner jeg synes han blir litt mye for meg, men så er han av brukslinjer og da. Og eieren sier at javel, han er sta og vi har noen ganske heftige diskusjoner om hvem som har det siste ordet(konkurranse i hvem som er mest sta:), men når han blir voksen vet jeg med sikkerhet at jeg har en stødig hund. Og han er visst av den ekstremt sta typen. Men så herlig:) Og fins ikke vondt i han, men min hund blir ikke lite lei av den derre stor fjotten som tor han er på størrelse med en katt og ikke tar ett nei for ett nei.

Men en arbeidskapasitet som er helt utrolig, og en styrke av en annen verden, men for en herlig hund:) Men jeg tror man skal kjenne seg selv godt før man kjøper en dober, og man bør ikke være av den engstelige usikre typen. Tror det hjelper godt om en er godt "sentrert" selv og greier å stå for det en sier, for de godtar ikke alt før de har tenkt seg om littegranne;) Og det som står over her om at de gir fra seg ett kjempesukk når de ikke får viljen sin jenner jeg igjen ja;)

Lykke til!

Floka:

....og man bør ikke være av den engstelige usikre typen. 

Dette synes jeg gjelder for hunder generellt, ikke bare for Dobermann og lignende raser.

Men duverden så mange engstelige og usikre mennesker som har hund....og duverden som bikkja speiler dem!

Usikre mennesker er det verste, for da skal iallefall mi teste dem ut- Du må være bestemt, rolig og ikke gi deg, ha klare grenser :)

O g ikke vise redsel iallefall 

Personlig synes jeg dobermann er en enkel hund. Nå var jeg ikke førstegangeier når jeg fikk dobberen, hadde en meget vanskelig førstegangshund og det er mulig at min dobermann ble som en lise for meg etter dette. Men mi er altså magisk på så uendelig mange vis;-)

Et par anbefalinger, ikke forsøk å slite ut valpen. Arbeid med rotrening fra dag en! Nok stimuli, men ikke for mye. For mye aktivitet gir en sliten og overtrøtt valp som ikke klarer å finne roen og valpebiter som en gal. En god middelvei med vekt på mental stimuli og rotrening gir underverker. Om du ønsker å arbeide med spor er dette ypperlig aktivitet. Men for all del, den første tiden er sosialisering(god sosialisering vel og merke) og søvn det man bør fokusere på. Da får man et godt utgangspunkt til den voksne hunden og dette er alfaomega med en hund som dobermann med sitt dårlige rykte på mange vis. Selv får jeg utrolig masse positiv respons på mi snuppenelle. Hun er knusende god. Snill og relativt veloppdragen. En god ambassadør for rasen:-) 

Jeg er ellers mye enig i Gonzone og Rødhette&ulven. Sånn rent bortsettfra at jeg synes mi er så lydig som jeg vil ha hundene mine. Og det er jo selvsagt sånn man må bestemme seg for selv. Husregler og grenser en finner fornuftig. 

Nå må jeg ærlig innrømme at det er siste gang jeg skal ha meg dobermann. Jeg vil ha litt mer hund og jeg vil også ha en hund som tåler allslags vær mye bedre enn dobermannen gjør. Kulde tåler de ikke spesielt og det er litt slitsomt når det er en hund som trenger å få brukt seg i det jevne(selv om hun godt kan ha opptil ei uke av gangen med et relativt sedat liv om nødvendig så er ikke flere mnd med lite trening noe å trakte etter).

Jeg opplevde ikke unghundtiden vanskelig i det hele tatt, faktisk har alt gått lekende lett etter at vi fant ut av mengden stimuli og mengden ro. De problemene vi har hatt kan jeg enkelt se grunnene til gjennom en enkel adferdsanalyse og de har stort sett hver eneste gang falt tilbake på meg og hvordan jeg har lagt opp treningen. En gang var det konflikt mellom hva jeg kunne tilby av belønning og hva hun ville ha som belønning i situasjonen. Det krevde ganske gjennomtenkt og hardt arbeid å få henne til å velge min belønning i denne settingen senere. Men det gikk:-) Og slik har jeg sett på alle problemer som har oppstått og det har stort sett vært en grei sak å snu problemene på en kjekk måte. Må bare legge til at jeg er litt av en kontrollfreak, og nok arbeider mer med hundene mine enn det som er vanlig. Jeg forsøker å alltid være forutseende på problemer som kan oppstå og å forebygge forekomsten(klikkertrener, og da blir jo dette en nødvendighet:-). 

Lykke til med valp, det er jo en fantastisk tid du har foran deg. Og dobbervalper er så utrolig søte:-)

Kulde tåler de ikke spesielt og det er litt slitsomt når det er en hund som trenger å få brukt seg i det jevne(selv om hun godt kan ha opptil ei uke av gangen med et relativt sedat liv om nødvendig så er ikke flere mnd med lite trening noe å trakte etter).

Mi tispe elsker å være ute om vinteren, har aldri sett henne fryse - og vi bor i Troms. Bare det skjer noe, så er hun med, -20 grader eller +20. Så det er kanskje forskjell på hundene her også?

SirWinston:

 

Kulde tåler de ikke spesielt og det er litt slitsomt når det er en hund som trenger å få brukt seg i det jevne(selv om hun godt kan ha opptil ei uke av gangen med et relativt sedat liv om nødvendig så er ikke flere mnd med lite trening noe å trakte etter).

 

Mi tispe elsker å være ute om vinteren, har aldri sett henne fryse - og vi bor i Troms. Bare det skjer noe, så er hun med, -20 grader eller +20. Så det er kanskje forskjell på hundene her også?

Hehehe, jeg tror kanskje tispa di er unntaket som bekrefter regelen? Mi regelrett klaprer med tennene når det blir kaldt og guffent, og pelsen står rett til værs i et forsøk på å isolere. Så trening vinterstid bør for henne foregå i tempo eller innendørs. Fellesdekk nordpå er utelukket mellom september-mai, og dekken er standardutstyr i samme periode. I sommersesongen bruker hun ulldekken om natten, når vi telter. Og i vintersesongen funker det best når hun drar pulk med eget utstyr frem til rasteplassen, og får ligge oppi pulken (på skinnfeller så klart!) i pausene. Da ikledd nok et dekken, sokker og ørevarmere :) Ikke akkurat vinterhund. Shibaen sitter da godt plantet i snøskavlen, med pelsen full av snøfokk, ansiktet mot vinden og nikoser seg!

Blir spennende å se hvordan vår hund blir da :) Vi bor også i Tromsø nemlig, men laaange kalde vintre ;) Nå er det bare en dag igjen til snuppa kommer. :) *hoppe i taket av glede*

Er spent å høre hvordan det går med dere?

InaEmilie:

Blir spennende å se hvordan vår hund blir da :) Vi bor også i Tromsø nemlig, men laaange kalde vintre ;) Nå er det bare en dag igjen til snuppa kommer. :) *hoppe i taket av glede*

Kan du ikke fortelle litt om hvordan det har gått til nå? :) 

De av dere som har fulgt denne tråden og lurer, send en pm til TS om at flere er nyskjerrige på åssen det går? :)

Er kjempe spent på å høre hvordan det går. her i huse blir det nåkk en dobermann, når det blir tid for en ny hund og trenings kamerat :)

så det va kjempe gøy å lese om alle erfaringene, fra de med rasen