Vår lille klump har en rar vane når det gjelder måltidene sine - han vil ikke spise hvis det er noen i nærheten. Unntaket er når han blir bestukket av morfar og får brødskive med leverpostei i en og en bit fra hånda. Men foringsrutinene hjemme er som følger;

han får mat to ganger i døgnet, morgen og kveld, etter første tisseturen på morgenen og før siste på kvelden. Han kjenner igjen lyden av mat-sekken, og matskåla - og girer seg veldig opp. Han blir superhappy - men så roer han seg helt ned, og venter i stua, ofte opptil 20 min, på at vi skal gå ut av kjøkkenet (han venter vel egentlig for evig om vi ikke går) - så rusler han ut på kjøkkenet og spiser maten sin. Hvis vi kommer inn på kjøkkenet mens han spiser, hender det at han spiser opp, men det hender at han avbryter og går inn i stua igjen også. Det samme gjelder når han får noen godbiter (les; dentastix, som han elsker) - da løper han inn i buret sitt med disse og kommer ikke ut før han har spist opp.

Han viser ikke noe tegn til matforsvar, for vi kan fint ha hender helt oppi ansiktet hans, ta mat ut av skåla mens han spiser, etc, uten at han bryr seg.

Det jeg lurer på, er om dette er et slags begynnende matforsvar? Jeg kan nemlig ikke huske om han gjorde sånn eller ikke når vi fikk ham, i begynnelsen - jeg tror nemlig han spiste mer "normalt" da. Noen som har lignende erfaringer?

kanskje han gjør det nettop fordi dere har ´hender helt oppi ansiktet hans, ta mat ut av skåla mens han spiser´ og han liker ikke når dere gjør det ;)

da må jeg rette litt på meg selv - det gjør vi vanligvis ikke :) han får vanligvis fullstendig matro når han spiser, men jeg gjorde det en gang eller to nettopp fordi jeg lurte på om det kan være matforsvar :)

gjør akkurat det samme.  kommer gjerne etter og stopper ett par tre meter unna.  Der står han til jeg har gått vekk fra skålen.  Først da går han bort til maten, men spiser ikke før  han ser at  jeg runder hjørnet (åpen kjøkkenløsning).  Han gjorde heller ikke dette når han var valp. Heller ingen tegn til mataggresjon. Kan plukke fra han det meste uten problem hvis jeg hadde villet..  Skal ligge nærmest oppe på fanget når han gnager på bein el griseøre..  Kanskje de rett og slett bare vil ha litt matro??

Han venter til dere går ut av kjøkkenet for å gi dere plass til maten. Han overgir seg sikker på en måte når dere kommer inn. Gir dere  maten ,til dere forsvinner og han tar kan ta den igjen kanskje hehe

Høres nesten ut som om han vil være helt sikker på at maten er "overgitt" av menneskene, før han vil ta den. Så lenge dere er i rommet, er den liksom deres, men når dere forlater rommet og går deres vei, er maten forlatt av dere og da er det på hundespråk "finner´n er vinner´n". Dvs maten er hans nå for han fant den.

MsHyde:

da må jeg rette litt på meg selv - det gjør vi vanligvis ikke :) han får vanligvis fullstendig matro når han spiser, men jeg gjorde det en gang eller to nettopp fordi jeg lurte på om det kan være matforsvar :)

For meg høres det ut som denne hunden har omtrent så lite matforsvar som det går an å ha ;-) Han spiser ikke før dere er ute av rommet og dermed tydelig viser at dere ikke har interesse i maten. Det hender til og med at han forlater maten når dere kommer inn igjen i rommet, skriver du. Dette tyder på at han overhodet ikke har planer om å kjempe om maten med dere, men han overgir den og viser slik at han i hvert fall ikke vil bidra til at det blir noen uenighet om den.

Det vil antakelig være godt for denne hunden om dere lar han ha både maten og rommet alene når han spiser. Hvis det er en ung hund vil den antakelig over tid bli mer sikker på reglene som gjelder og forstå at maten i matskåla faktisk er hans, og at dere ikke er interessert i den. Ikke la han tvile på det ved å klå oppi hundematen ;-)

tusen takk for gode svar alle sammen! :)

ja, tror nok vi skal fortsette som vi har gjort - gi ham matro og ikke være i samme rommet. Greit å vite at det ikke er matforsvar, i alle fall! :)

På den ene siden så er det jo veldig greit med en hund som ikke spiser hva som enn skulle ramle på gulvet rundt dere. Men det hadde jo vært greit om han også fikk forståelse for at maten han FÅR faktisk er fått og får beholdes uansett, og han ikke trenger å "avstå fra den" bare sånn i tilfelle du har lyst på den igjen.

Hvordan serverer du maten? Bare setter den ned og går? Kan det være en ide å heller vente til han setter seg ned, og gi "værsego!" når han tilbyr øyekontakt? (og så gå, sånn i starten hvertfall) Så kanskje han innser at alt han får værsego til ER hans enkelt og greit, og kanskje han fortsatt lar være å prøve å forsyne seg dersom du bare mister ei brødskive ellerno.

min hund gjør åsså det men ikkje nå med meg lenger jeg tror det er den han er nærest som han vil tillate at ser på