Lyd er definitivt trussel om represalier. Og de fleste tisper bruker nok lyd i noe grad. Altså trussel om. Men hele poenget med tispens språk til valpene er at tispen går gradert frem. Og stort sett får gehør et steds på skalaen. Men "juling" gir ingen normalt oppdratt tispe sine valper.

Det er ingen tisper som rister valper i nakkeskinnet eller sparker de i låret:)

Men trussler vil kunne forekomme. Tilpasset valpenes alder og modning. Dvs. økende med økende alder hos kullet.

Tsuki:

Hva er da bedre enn å behandle den slik moren gjør? På godt og "vondt"?

Hva er målet ditt med å prøve å etterape hundemoren da?

Jeg synes jeg ser hvordan du bygger tillit og bånd til valpen da. Ler godt for meg selv her :)

Kaisi,

Det er lettere for oss å senke oss till hundens nivå enn å kreve den umulige oppgaven av hunden det er å kreve att den skal forstå vårt språk og "bli menneske".....

Michael

Zapp,

Og hvorfor fungerer trusselen?

/Michael

Tja, når valpen var ny, brukte jeg for eksempel å lage knurrelyder hvis hun skulle til å gjøre noe hun ikke fikk lov til. Og til over til menneske og roste myyye når hun gikk unna/lot være å gjøre det hun enn skulle :o)
Du kan le så mye du vil, knurring er faktisk ganske effektivt :]

MichaelFossum:Det er lettere for oss å senke oss till hundens nivå enn å kreve den umulige oppgaven av hunden det er å kreve att den skal forstå vårt språk og "bli menneske".....

Hunder har evner til å lære å forstå våre væremåter, og likefullt forbli en hund. Det har også blitt forsket på det dette, og hunden er f eks det eneste dyret som raskt lærer seg hva vi mener med "peking". Det sier bare litt om hva som har skjedd med hunden etter årtider sammen med mennesket.

Riesenramp:

Hunder har evner til å lære å forstå våre væremåter, og likefullt forbli en hund. Det har også blitt forsket på det dette, og hunden er f eks det eneste dyret som raskt lærer seg hva vi mener med "peking". Det sier bare litt om hva som har skjedd med hunden etter årtider sammen med mennesket.

Det eneste dyret? Ponnien min forstod da også peking.
Plukket opp det jeg pekte på, gikk inn i boksen som ble pekt på osv....

Tsuki:

Tja, når valpen var ny, brukte jeg for eksempel å lage knurrelyder hvis hun skulle til å gjøre noe hun ikke fikk lov til. Og til over til menneske og roste myyye når hun gikk unna/lot være å gjøre det hun enn skulle :o)
Du kan le så mye du vil, knurring er faktisk ganske effektivt :]

Jeg synes det høres ut som du menneskeliggjør knurrelydene. En hundemor oppdrar ikke valpene sine med grenser på den måten som vi setter i et hus.

Sannsynligheten for at knurrelydene dine er helt på jordet er også stor. Hvordan har du lært deg nyansene de bruker? Har du en kropp som kan uttrykke seg som en hundekropp?

Jeg tipper ut at når et menneske knurrer på menneskevis til en liten valp, så har den ingen forhold til hva det skulle bety. På grunn av flere faktorer rundt situasjonen, slikt som menneskelige kroppsspråk og eventuelle konsekvenser lærer den seg at du er litt "uberegnelig og ubehagelig" når du knurrer. Dermed er det lurt å la seg passivisere for å unngå ubehaglighetene. Det er liksågreit å heller lære hunden kommandoer, læreprosessen er den samme. Fordelen er at du kan være det du er flinkest til: menneske!

Tsuki:

Riesenramp:

Hunder har evner til å lære å forstå våre væremåter, og likefullt forbli en hund. Det har også blitt forsket på det dette, og hunden er f eks det eneste dyret som raskt lærer seg hva vi mener med "peking". Det sier bare litt om hva som har skjedd med hunden etter årtider sammen med mennesket.

 

 

Det eneste dyret? Ponnien min forstod da også peking.
Plukket opp det jeg pekte på, gikk inn i boksen som ble pekt på osv....

...som raskt lærer

MichaelFossum:

 

Da er kanskje ikke settere - spesielt ikke settermor - så myk som du påstår, dette i og med at hun er relativt rask i innlæringen av valpene....?

Men den voksne hunden eller eieren trenger å være tøff for å ta en liten valp hardt. Som du selv tydeligvis har erfart er det ikke noe problem rent fysisk for en voksen mann/voksen hund å ta en valp så hardt at den slutter med uønsket atferd. Selv med tøffe valper vil dette være lett, men mange av oss vil synes at vi overskrider en grense om vi påførte en liten valp en straff, særlig for atferd som er naturlig og som den til nå har utøvd relativt fritt i valpekassa. Vi velger derfor andre metoder.

Ellers er jeg enig med deg. Mange staffer er også myke hunder.

MichaelFossum:

Valpemor lærer sine valper relativt raskt hvor grensen går og det er definitivt ikke et prosjekt som tar flere uker.....

Hvis hundemor var så effektiv, hvorfor kommer ikke alle valper på 8-10-12 uker ferdig opplært fra oppdretter da?

MichaelFossum:

Jeg foretrekker å kvitte meg med uønsket oppførsel så fort som mulig slik at jeg kan legge tid på å ha det gøy og kose med valpen, det tror jeg den har det best av - dette istedenfor å bruke uker å måneder på å være avvisende, binde fast den eller andre merkelige saker...

Jeg foretrekker også å bruke tiden på kos, gøy og trening med valpen. Derfor sørger jeg for at den er aktivisert og fornøyd, og kun i sjeldne tilfeller får biteraptuser. Da er det ikke noe tidkrevende prosjekt å ignorere valpebiting. Jo mindre styr, jo lettere går det har jeg lært i årenes løp.

MichaelFossum:

Ditt spørsmål om positiv straff: Med risiko for å kaste bensin på bålet og starte opp en gammel debatt: bruker hundemor positiv straff, ja eller nei?

Joda, det forekommer nok, men det jeg har sett av gode hundemødre er stor tålmodighet og forutsigbarhet, mye bruk av ignorering, noen advarsler i form av strenge blikk og knurring, litt "holding" og en del "avskjæring", men uhyre sjelden fysisk inngripen i form av fysisk avstraffelse/bitt oglite aggressiv "skremming".

Riesenramp:

Jeg synes det høres ut som du menneskeliggjør knurrelydene. En hundemor oppdrar ikke valpene sine med grenser på den måten som vi setter i et hus.

Sannsynligheten for at knurrelydene dine er helt på jordet er også stor. Hvordan har du lært deg nyansene de bruker? Har du en kropp som kan uttrykke seg som en hundekropp?

Jeg tipper ut at når et menneske knurrer på menneskevis til en liten valp, så har den ingen forhold til hva det skulle bety. På grunn av flere faktorer rundt situasjonen, slikt som menneskelige kroppsspråk og eventuelle konsekvenser lærer den seg at du er litt "uberegnelig og ubehagelig" når du knurrer. Dermed er det lurt å la seg passivisere for å unngå ubehaglighetene. Det er liksågreit å heller lære hunden kommandoer, læreprosessen er den samme. Fordelen er at du kan være det du er flinkest til: menneske!

Hvordan forklarer du da at hun stoppa øyeblikkelig med det hun gjorde/prøvde på?
Tok hun tak i genseren min e.l. og jeg knurra, slapp hun taket og ga seg.

Hva mener du på "menneskevis"? Å etterligne et hundeknurr er ikke akkurat NASA-vitenskap....

Og ja, hun kan kommandoer også. Kommandoen "nei" (avbryt det du gjør, om en kan si det sånn) ble lagt til etter knurringen, og etterhvert kun "nei". Om hun ikke hørte på "nei", ble knurringen lagt til. Slik lærte hun "nei" etter en liten dag :o)
Og kunne ikke se noe tegn til at hun synes jeg var uberegnelig, ubehagelig eller skummel.
Greit at det er min første hund, men jeg er ikke helt nybegynner med kroppspråk.

Riesenramp:

Det eneste dyret? Ponnien min forstod da også peking.
Plukket opp det jeg pekte på, gikk inn i boksen som ble pekt på osv....

...som raskt lærer

Glemte å ta med at han lærte dette etter noen dager med klikkertrening.
Det vil jeg påstå er raskt :o)

MichaelFossum:

Kaisi,

Det er lettere for oss å senke oss till hundens nivå enn å kreve den umulige oppgaven av hunden det er å kreve att den skal forstå vårt språk og "bli menneske".....

Michael

He, he, det er jeg enig i. Men jeg ser ingen grunn til å prøve å bli hund, og krever ikke at hunden min skal bli menneske. Ingen av delene er nødvendig for å skape en god hund-menneske-relasjon. Heldigvis :-)

Tsuki: Hvordan forklarer du da at hun stoppa øyeblikkelig med det hun gjorde/prøvde på?
Tok hun tak i genseren min e.l. og jeg knurra, slapp hun taket og ga seg.

Det har jeg jo allerede skissert.

Hva mener du på "menneskevis"? Å etterligne et hundeknurr er ikke akkurat NASA-vitenskap....

Nei, og du trenger ikke akkurat å være rakettforsker for å forstå at hundelyder er hundelyder fordi det er en hund - og at mennesker ikke har hverken de fysiske eller psykiske egenskapene og læringen av å gjenskape en korrekt etterligning. Knurr er da ikke bare knurr. Her finnes store nyanser innen bruken, lyden og ikke minst hundens kroppsspåk.

Hunden din har derimot lært seg hva ditt menneskelige knurr er. Men du skal gjerne få lov å leve i troen om at du har en uvanlig evne.

Og ja, hun kan kommandoer også. Kommandoen "nei" (avbryt det du gjør, om en kan si det sånn) ble lagt til etter knurringen, og etterhvert kun "nei". Om hun ikke hørte på "nei", ble knurringen lagt til. Slik lærte hun "nei" etter en liten dag :o)
Og kunne ikke se noe tegn til at hun synes jeg var uberegnelig, ubehagelig eller skummel.
Greit at det er min første hund, men jeg er ikke helt nybegynner med kroppspråk.

Jaha og neivel ;) Les ovenfor om hva jeg mener. Jeg trenger ikke å gjenta meg selv, gjør jeg vel?

Riesenramp:

vitenskap....

 

Nei, og du trenger ikke akkurat å være rakettforsker for å forstå at hundelyder er hundelyder fordi det er en hund - og at mennesker ikke har hverken de fysiske eller psykiske egenskapene og læringen av å gjenskape en korrekt etterligning. Knurr er da ikke bare knurr. Her finnes store nyanser innen bruken, lyden og ikke minst hundens kroppsspåk.

 

Hunden din har derimot lært seg hva ditt menneskelige knurr er. Men du skal gjerne få lov å leve i troen om at du har en uvanlig evne.

I så fall har jeg fått min spesielle evne fra pappa :o)
Som har videreført den til andre.
Det var ikke jeg som lærte henne hva et knurr betyr, det var moren.
Nå trekker jeg frem kortet med "jeg kjenner hunden min best" :]

Uansett.
Hvis det hadde vært slik at hun "lærte" hva et "menneskeknurr" betyr, hva ville vært så galt i å bruke det som en evt kommando? Det må da vitterlig være opp til hver enkelt.
Om jeg ville brukt "cola" som "nei, hadde vært mitt valg :)

Tsuki: Hvis det hadde vært slik at hun "lærte" hva et "menneskeknurr" betyr, hva ville vært så galt i å bruke det som en evt kommando? Det må da vitterlig være opp til hver enkelt.

Du må da gjerne gå rundt og knurre til du blir tørr og sår i halsen for min del.

At jeg synes det ser uintelligent ut med knurrende mennesker, det er jo min sak. Det må da vitterlig være opp til hver enkelt å mene ;)

Tsuki:

Riesenramp:

 

vitenskap....

 

 

 

Nei, og du trenger ikke akkurat å være rakettforsker for å forstå at hundelyder er hundelyder fordi det er en hund - og at mennesker ikke har hverken de fysiske eller psykiske egenskapene og læringen av å gjenskape en korrekt etterligning. Knurr er da ikke bare knurr. Her finnes store nyanser innen bruken, lyden og ikke minst hundens kroppsspåk.

 

 

 

Hunden din har derimot lært seg hva ditt menneskelige knurr er. Men du skal gjerne få lov å leve i troen om at du har en uvanlig evne.

 

 

 

I så fall har jeg fått min spesielle evne fra pappa :o)
Som har videreført den til andre.
Det var ikke jeg som lærte henne hva et knurr betyr, det var moren.
Nå trekker jeg frem kortet med "jeg kjenner hunden min best" :]

 

Uansett.
Hvis det hadde vært slik at hun "lærte" hva et "menneskeknurr" betyr, hva ville vært så galt i å bruke det som en evt kommando? Det må da vitterlig være opp til hver enkelt.
Om jeg ville brukt "cola" som "nei, hadde vært mitt valg :)

Her har jeg faktisk samme erfaring som Tsuki. Jeg har testet ut knurring kombinert med stirring i en bestemt situasjon: Når jeg sitter og spiser ved det lave stuebordet. Valpene jeg har hatt har da kommet med "lang nese". Knurring og stirring har da uten unntak fått dem til å rygge noen skritt. Om de bare blir usikre på hva jeg holder på med, eller om de gjenkjennere det som avstandsøkende signaler vet jeg ikke, men de rygger og blir "myke" i blikket.

Nå er ikke dette noe jeg "driver med". Jeg lærer dem "gå og legge seg" på en positiv måte, og det funker enda bedre :-)

Kaisi:

Her har jeg faktisk samme erfaring som Tsuki. Jeg har testet ut knurring kombinert med stirring i en bestemt situasjon: Når jeg sitter og spiser ved det lave stuebordet. Valpene jeg har hatt har da kommet med "lang nese". Knurring og stirring har da uten unntak fått dem til å rygge noen skritt. Om de bare blir usikre på hva jeg holder på med, eller om de gjenkjennere det som avstandsøkende signaler vet jeg ikke, men de rygger og blir "myke" i blikket.

Nå er ikke dette noe jeg "driver med". Jeg lærer dem "gå og legge seg" på en positiv måte, og det funker enda bedre :-)

Akkurat :]

Nikita<3: Valper biter, og hun mener ikke vondt, men jeg kan ikke lenger akseptere at hun hopper å biter unger osv,

Akkurat den delen er vanskelig. Barn løper, hyler og skriker, og derfor perfekte til å leke og valpebite på. Valper kan ofte bli veldig viltre sammen med barn, og da kommer bitingen fram som et resultat av det. Derfor lot jeg ikke min hund dengang den var valp få muligheten til å gire seg opp med barn. Jeg passet på at all omgang med barn var under kontrollerte former, og at de barna som var med den fulgte instrukser for å hindre valpefnatt og andre valpenoter.