Har fått med meg at enkelte her inne holder hunden sin fra å markere når den er ute. Om dette gjelder bare når de går tur, eller om det gjelder hele tiden fikk jeg ikke med meg, men jeg lurer på hvorfor dette gjøres. Hva fører det til? Hva forhindrer det? Bare lurer :)

Jeg gjør det dersom det ikke er passende å markere på/ved der han hadde tenkt seg. Slikt som folks eiendeler og eiendom, og gjenstander som antakelig blir håndtert av folk en del.

Og iblant når vi går, fordi jeg har tenkt å holde tempo litt, nå går vi og det der har vi ikke tid til. Men da gjelder det jo stopping for å snuse også. Vi går (eller vi jogger, iblant). Men da får han sine "værsego" i ny og ne, såklart. Og vi går da aldri en hel tur med "nå går vi" heller.

Ellers får han stort sett markere som han lyster. Så langt båndet rekker om han ikke er løs (han får selv følge med på om jeg stopper og venter eller om jeg rusler videre i samme tempo). Og skulle han eventuelt bli litt for opphengt i markering heletidenalltidoveralt, så bare prater jeg til ham og ber ham komme igjen, ber ham bli med å finne på noe annet.

Og det fører til.. Tja, en hund som lar være hvis jeg ber ham la være. Og som ikke stresser seg opp og ni-insisterer på å prøve å få markert overalt ved enhver anledning, fordi jeg har nekta ham. Fordi han får da alltids slippe seg løs etterpå, sikkert. Og hvis jeg krever at "nå går vi" så er jeg vel ganske raus på værsegoene også. Så det er ingen krise for Frost å måtte la være iblant.

Takk for svar, Kaffedyr :) 

Praktiserer ganske likt som deg der. Men noen har jeg hørt lar ikke hunden markere i det hele tatt. Den må tisse seg ferdig med en gang de kommer ut, eller når de kommer tilbake, og får ikke lov i det hele tatt ellers. Mulig jeg leste det i en tråd om "lederskap" og de greiene der. At hunden ikke skulle få lov å betrakte noe som "sitt" fordi den skulle jekke seg ned, ellernoesånt. (så kanskje det bare var hokum afterall)

en begrunnelse jeg overhørte en gang var at hvis hunden går og markerer i hele nabolaget og skogen, så blir hunden også mer innstilt på at det er dens teritorium. Så stoppe markering vil kansje hjelpe til å få en mindre teritorial og dominant hund...

Dette er altså ikke noe jeg tror eller mener selv, bare noe jeg hørte. Hvor mye dette stemmer eller ikke er jeg veldig usikker på...

Hvis jeg hadde hatt en hund som var fæl til å markere, så ville jeg nok ikke lattn gjøre det, fordi det er veldig slitsomt og irriterende å du på tur med en hund som ikke har annet i huet... sikkert slitsomt og stressende for hunden og ;)

Når man jogger tur eller feks har hund som trekker når man går på ski er det greit å lære at da markerer vi ikke. Hvis ikke kan det hende man får en litt brå stopp i det hunden finner en perfekt tisseflekk..

Pluss at det er greit å hindre hunden i å markere på .. lekeplasser, gjerder inn til barnehager, biler, sykler eller alle mulige andre saker som folk ikke ville satt pris på å få tisset ned. Sånn at hvis man går et strekke midt inni byen så er det jo greit å holde markeringen til egnede steder. Så joda, kan være greit å ha nogenlunde kontroll på det, avhengig av hvor man er og hva slags tur man er på?

For min del handler det null og niks om lederskap - jeg hadde ikke engang fått med meg at noen så en sammenheng der, men det er jo logisk ut fra resten av filosofien rundt det, for så vidt.

Jeg har skjønt det slik at markering er en selvforsterkende greie. Blir hunden vant til å markere overalt og når den vil, så øker sannsynligheten for at den gjør det - også i utide (som feks på trening).

Jeg tror verken det er "skummelt" eller nødvendig å avskjære, men det er praktisk, og adferden er unødvendig. det er ingen hunder som "trenger" å skvette på alle forhøyninger i landskapet :)

Bamsen her er nok vant til å markere mye og på alt fra før. Han sikter seg inn på alle mulige plasser og ikke kun for å får snuse, neida det skal markeres på, og han er den første hannen jeg har hatt som har løfta beindet oppetter en bil!

Når vi skal gå tur så får han ikke markere før vi har kommet til området der han blir slippet løs, for det tar for lang tid for en utålmodig sjel som meg. Han kan fint bruke 30min på å gå en vei som tar maks 10.

Men det er kun da jeg hindrer han i å løfte beinet. Jeg har ingen tro på at han blir nabolagets herre av å få løfte beinet, eller at han kommer til å dominere meg.

Men denne adferden har besfestet seg i han, så det er nok selvforsterkendes ja.

Rødhette&Ulven:

Jeg har skjønt det slik at markering er en selvforsterkende greie. Blir hunden vant til å markere overalt og når den vil, så øker sannsynligheten for at den gjør det - også i utide (som feks på trening).

Jeg tror verken det er "skummelt" eller nødvendig å avskjære, men det er praktisk, og adferden er unødvendig. det er ingen hunder som "trenger" å skvette på alle forhøyninger i landskapet :)

Må si meg enig her jeg, dette er vell noe av det jeg tenker på. Hunder som er vant til å markere overalt gjør dette også, det virker som om trangen øker. Slik som eldstemann i huset her, vi går tur og han skal gjerne markere på HVER gresstust, lyktestope o.l. Og noen ganger så går vi/jogger vi og PLUTSELIG så kjenner han en lukt han MÅ markere på og bråstopper og legger hele vekta mot for å komme bort til plassen, dette skaper problemer for meg som er både lettere og svakere enn hunden. Så jeg legger HELE vekta mi på for å stritte imot og HINDRE han i å oppnå det han vil... Nettopp å DRA meg bort til tisseflekken. Ofte så vinner jeg da jeg er staere enn bikkja :p hehe! Men jeg bestemte raskt at senere hannhunder IKKE skulle få denne uvanen at de MÅ tisse hver meter, jeg syns det er svert slitsomt og irriterende. OG jeg ser på markering/skvetting hele tiden er en UTING. Og derfor så får ikke min lov til å markere når vi går turer i bånd, han får tisse FØR turen slik at han har fått tisset. Og kanskje en gang i løpet av turen :) Og det er ikke ut som bikkja lider noe nød!

Hva fører det til?
Det har ført til at yngstemann ikke prøver å markere så å si hele turen :) Og dette har ført til at han markerer mye mindre når han er løs også. Men om jeg syns han blir litt for opphengt i denne markeringen når han er løs så sier jeg ifra til han at det er NOK...

Det forhindrer at man får en hund som er besatt på å markere heeeele tiden! :)

Hvordan hindrer dere markeringa hvis hunden ikke har lært å avbryte ved et "nei"? 

Jadetvardetda: I bånd: ja da er det vel ikke så vanskelig? Løs: da går jeg såpass fort at han ikke har sjans til å stoppe ved hver centimeter:)

Min bisk får ikke lov til å markere overalt.

Han har "sin" tissebusk ganske umiddelbart etter at vi kommer ut, men etter den må han holde seg til vi kommer opp i parken.

Han får heller ikke lov til å "sparke" bak etter at han har lagt en kabel. Han blir sporenstreks kalt inn ved FOT når han gjør dette.
Praktisk når jeg skal plukke opp, siden han alltid går løs. 

Hvorfor?

Fordi jeg gjerne vil DEMPE litt av min hunds psyke som sier "SE PÅ MEG! JEG ER STOR OG TØFF JEG!!"

Hundebankeren:

Hvorfor?

Fordi jeg gjerne vil DEMPE litt av min hunds psyke som sier "SE PÅ MEG! JEG ER STOR OG TØFF JEG!!"

Jeg har en tispe som markerer på hver eneste tur. Maaaange ganger. Det får hun lov til. Jeg går turen for hennes del, ikke for min egen. Hvis det gir henne mening å markere, vel så får hun lov til det. På morgenturen har jeg f.eks ca 50 min tid til henne. Den tiden legger jeg opp på hennes premisser, ikke mine. Men jeg lar henne også gå under kommando på noen strekk, slik at hun ikke kan sinke oss med snusing, matleting og/eller markering akkurat der (gjelder særlig kjedelige strekk langs bilvei der hun må gå i bånd, eller strekk forbi 150 engangsgriller. 

Normanna:

Hundebankeren:

Hvorfor?

Fordi jeg gjerne vil DEMPE litt av min hunds psyke som sier "SE PÅ MEG! JEG ER STOR OG TØFF JEG!!"

Er du sikker på at det er det han "sier", og at det er viktig å redusere denne tilbøyeligheten? Min temmelig myke og tidvis litt usikre tisper markerer over en lav sko, og sparker innimellom bakut. Mener du da at hun 1) ikke er usikker eller 2) at jeg bør oppmuntre denne adferden fordi det kan gjøre henne tøffere? 

Min sparker i gresset som bare det og virkelig breser seg:) Har aldri gidda å hindre det jeg. Har du (hundebankeren) noen eksempler eller fakta på hva jeg kan forvente at skal skje ved å la han fortsette med dette?

Normanna:

 

Er du sikker på at det er det han "sier", og at det er viktig å redusere denne tilbøyeligheten? 

 

Hva mener du det er HANNHUNDEN sier når han markerer overalt og sparker bakut (med andre hunder i nærheten)?

Spiderwoman:

 

Min sparker i gresset som bare det og virkelig breser seg:) Har aldri gidda å hindre det jeg. Har du (hundebankeren) noen eksempler eller fakta på hva jeg kan forvente at skal skje ved å la han fortsette med dette?

Nei.

Jeg er en selvstendig fyr som evner å ta egne avgjørelser som dreier seg om mitt hundehold, uten å nødvendigvis ha vitenskapelig dokumentasjon på at det jeg gjør er riktig.

Bikkja mi er en mønsterelev.

Det er bevis godt nok for meg.

Hunder markerer, det ligger i deres natur. Jeg har hannhund og jeg styrer til en viss grad jamfør tid og sted osv. med hensyn til makering. Men når han er på en "lese avisen tur" får han andledning til å markere på dertil egnede steder Han er også mye løs både på tur og ellers og da markerer han selvsagt innimellom. 

Årsaken til at han gjør så er vel ganske enkelt for å si fra at "jeg har vært her", de er ikke skriveføre som oss og kan ikke legge igjen en lapp med en egnet beskjed. Ut over det ligger det også mye informasjon forøvrig i en markering, så mye at vi bare kan ane litt av det. 

KjellÅge&Jerko:

Årsaken til at han gjør så er vel ganske enkelt for å si fra at "jeg har vært her", de er ikke skriveføre som oss og kan ikke legge igjen en lapp med en egnet beskjed. Ut over det ligger det også mye informasjon forøvrig i en markering, så mye at vi bare kan ane litt av det. 

Jepp.

Og i hannhundens tilfelle, koker det ned til EN ting; å få draget på tisper.

Og jeg er ganske sikker på at de som velger å kastrere pga utagering eller hyperseksualitet, er hundeeiere som ikke har dempet denne delen av sin hunds adferd.

Jeg styrer det meste av min hunds gjøren & laden....og spesiellt DEN biten.

Resultatet er en MEGET balansert, ukastrert hannhund som alltid går løs, og som bare ser dumt på de utallige utagerende små pelsdottene vi møter hver dag. 

Tispa mi markerer mye på tur. Jeg tolker det som en "Amai var her".

Da tispa mi var liten og vi var ute på tur, traff vi noen med en større hund (av en stolt rase). Det var en tispe det også. Først tissa hun som en kar (ene beinet opp) mot et tre, deretter gikk hun nermere oss mennesker og sparka kraftig. dette ble fulgt opp av at eierne hennes la henne/kasta henne i bakken og holdt henne slik. syns å huske det var fordi hun ikke fikk lov til å dominere på den måten.

Hundebankeren:

 

KjellÅge&Jerko:

 

Årsaken til at han gjør så er vel ganske enkelt for å si fra at "jeg har vært her", de er ikke skriveføre som oss og kan ikke legge igjen en lapp med en egnet beskjed. Ut over det ligger det også mye informasjon forøvrig i en markering, så mye at vi bare kan ane litt av det. 

 

 

Jepp.

 

Resultatet er en MEGET balansert, ukastrert hannhund som alltid går løs, og som bare ser dumt på de utallige utagerende små pelsdottene vi møter hver dag. 

Hundebankeren:

 

KjellÅge&Jerko:

 

Årsaken til at han gjør så er vel ganske enkelt for å si fra at "jeg har vært her", de er ikke skriveføre som oss og kan ikke legge igjen en lapp med en egnet beskjed. Ut over det ligger det også mye informasjon forøvrig i en markering, så mye at vi bare kan ane litt av det. 

 

 

Jepp.

Og i hannhundens tilfelle, koker det ned til EN ting; å få draget på tisper.

Og jeg er ganske sikker på at de som velger å kastrere pga utagering eller hyperseksualitet, er hundeeiere som ikke har dempet denne delen av sin hunds adferd.

Jeg styrer det meste av min hunds gjøren & laden....og spesiellt DEN biten.

Resultatet er en MEGET balansert, ukastrert hannhund som alltid går løs, og som bare ser dumt på de utallige utagerende små pelsdottene vi møter hver dag. 

Jeg tror forøvrig at både tisper og hanner markerer for å si "Killroy was here" og markere territorie. Ikke for å tøffe seg - og hvorvidt hannen får lov til å markere eller ikke tror jeg ikke har noen betydning for hannens psykiske utvikling og graden av "tøffhet". 

Normanna:

 

Kanskje det er stikk motsatt m tisper da? For min ser også dumt på utgarende småttiser. Er det FORDI hun får markere tro? Eller skyldes det kanskje helt andre ting - Som hvordan hun er sosialisert med andre hunder, perhaps? 

 

Jeg aner virkelig ikke.

Dersom du opplever så mye usikkerhet rundt ditt eget hundehold, anbefaler jeg hjelp av en av utallige adferdseksperter som det av en eller annen merkelig grunn har blitt så mange av i det siste.....

Svaret  om at det er vel ikke så vanskelig å hindre markering når hannen er i bånd, var forsåvidt logisk, men ikke så konkret som jeg hadde ønsket. 

Det jeg  lurte på er om dere drar hunden vekk på fire stive hver 50. meter? 

Forebygger dere markeringsatferd ved å ikke la hunden snuse? Kort bånd?

Forebygger dere ved å gå midt i veien? Går med hunden under kommando?

Fysiske hindringer?

Selv om markering er en naturlig atferd, kan det bli for mye. En markeringsfiksert hannhund kan bli så opptatt av å "spare så man har til neste stolpe" at den nærmest aldri tisser skikkelig, dvs tømmer blæra. Sånt kan det bli urinveisinfeksjon av. Dessuten kan man risikere en hund som skjener ut i grøfta under sykkeltur for eksempel.  

Et probem jeg opplevde nylig, var en hund som til stadighet markerte i sporet på et sporkurs. Da har det blitt for mye spør du meg! "Naturlig atferd" eller ikke. På et boligfelt er det heller ikke riktig å la hunden styre dette selv, en kan da virkelig ikke ha den lukta på hver eneste lyktestolpe? 

Hunden min er en typisk (ekstrem) markeringshund, men det er jammen ikke mye som skal til av forhindring av markering, før han roer seg selv også, og ikke strever så mye etter å markere "overalt". Det er tydelig at markeringen hans er selvforsterkende. 

Min er kastrat og han gjør det nå for det om:)

Min er også lik din hundebankeren: lydig, kan gå løs overalt, bryr seg døyten over utagerendes hunder, hilser hvis han får lov, forskjellen er vel at jeg ikke gidder å dempe sparkinga, markeringen blir kun hindra fordi det er upraktisk, og den store forskjellen er vel at min er døv.

jadetvardetda:

Det jeg  lurte på er om dere drar hunden vekk på fire stive hver 50. meter? 

Forebygger dere markeringsatferd ved å ikke la hunden snuse? Kort bånd?

Forebygger dere ved å gå midt i veien? Går med hunden under kommando?

Fysiske hindringer?

I mitt tilfelle har jeg som sagt en hund som alltid går løs.

Jeg "leser" ham ganske enkelt når han har tenkt å skirve en notis i lokalavisa.

Da holder det å si "Nei, ikke noe tissing her", og han rusler videre.