Han har lært hva det nei´et betyr, Hundebankeren. DA er det jo greit. Det som er interessant er jo hva folk gjør fram til de kommer dit at hunden har lært dét.

jadetvardetda:

Svaret  om at det er vel ikke så vanskelig å hindre markering når hannen er i bånd, var forsåvidt logisk, men ikke så konkret som jeg hadde ønsket. 

Det jeg  lurte på er om dere drar hunden vekk på fire stive hver 50. meter? 

Forebygger dere markeringsatferd ved å ikke la hunden snuse? Kort bånd?

Forebygger dere ved å gå midt i veien? Går med hunden under kommando?

Fysiske hindringer?

Selv om markering er en naturlig atferd, kan det bli for mye. En markeringsfiksert hannhund kan bli så opptatt av å "spare så man har til neste stolpe" at den nærmest aldri tisser skikkelig, dvs tømmer blæra. Sånt kan det bli urinveisinfeksjon av. Dessuten kan man risikere en hund som skjener ut i grøfta under sykkeltur for eksempel.  

Så faren for at jeg skal lage en tråd med tittelen "hjelp hannhunden min markerer" er relativt liten.

KjellÅge&Jerko:

 

Så faren for at jeg skal lage en tråd med tittelen "hjelp hannhunden min markerer" er relativt liten.

Hehe, det er ikke noen tråd jeg kommer til å lage heller.  :)

Jeg forhindrer markering på hekken til naboen. Enkelt ved å gå videre. Ingen vits i at de skal ødelegge hekken. Nabo 2 har 2 hannhunder og jeg har 3 som passerer hekken flere ganger om dagen hver,så jeg holder mine unna. Det er jo lett å lese dem om de har tenkt seg bort eller ikke og om de har er det bare å fortsette. Mine er ingen mønsterelever,men det er jo ikke vanskelig å lese hva de tenker der akkurat :) Prøver å holde dem unna egen hekk av samme grunn,ihvertfall begrense skadene.

Hundebankeren:

 

Normanna:

Kanskje det er stikk motsatt m tisper da? For min ser også dumt på utgarende småttiser. Er det FORDI hun får markere tro? Eller skyldes det kanskje helt andre ting - Som hvordan hun er sosialisert med andre hunder, perhaps? 

 

 

Jeg aner virkelig ikke.

Dersom du opplever så mye usikkerhet rundt ditt eget hundehold, anbefaler jeg hjelp av en av utallige adferdseksperter som det av en eller annen merkelig grunn har blitt så mange av i det siste.....

Jeg opplever det annerledes. Jeg tror ikke det spiller noen rolle om hannbikkja pisser ofte, om den pisser høyt eller om den sparker bakut. Dette er signaler som handler om helt andre ting. Så også for tisper. Derfor kan jeg slappe av og gå hyggelige turer uten å sette rigide rammer til og med for hvor og når hun får tisse. Herregud så slitsomt å blande seg opp i det også. (jeg hørte apropos her en dag at de når har funnet ut at de fleste dyr har det aller best når de kan velge. At de står ovenfor valg, og får anledning til å velge. Velge liggeunderlag, velge skygge eller sol, velge kos eller ikke, velge lek eller ikke, velge hvilken leke, velge hvilken vei. Da skal i hvert fall vesla mi få velge hvor hun får tisse). 

jadetvardetda:

Han har lært hva det nei´et betyr, Hundebankeren. DA er det jo greit. Det som er interessant er jo hva folk gjør fram til de kommer dit at hunden har lært dét.

Normanna:

 

Dette er signaler som handler om helt andre ting. Så også for tisper. 

Kan du da forklare meg hva DU mener at dette handler om?

Forøvrig interessant at du setter likhetstegn melom tisper og hannhunder...

Normanna:

 

Hundebankeren:

Jeg aner virkelig ikke.

Dersom du opplever så mye usikkerhet rundt ditt eget hundehold, anbefaler jeg hjelp av en av utallige adferdseksperter som det av en eller annen merkelig grunn har blitt så mange av i det siste.....

 

Tøys på deg, du kan da lese såpass godt at du forsto hva jeg skrev. Jeg vet utmerket godt svaret, men jeg spurte deg. Du vet altså ikke. Greit nok, du har funnet din "løsning". Det kan noen ganger se ut som om du opplever at ditt hundehold er så godt fordi du har tilstrekkelig mange nok forbud. Du skriver mye om hva han ikke får lov til, at hos dere er "nei et nei" osv. Som om strenge og rigide rammer er så viktig.

 

Jeg opplever det annerledes. Jeg tror ikke det spiller noen rolle om hannbikkja pisser ofte, om den pisser høyt eller om den sparker bakut. Dette er signaler som handler om helt andre ting. Så også for tisper. Derfor kan jeg slappe av og gå hyggelige turer uten å sette rigide rammer til og med for hvor og når hun får tisse. Herregud så slitsomt å blande seg opp i det også. (jeg hørte apropos her en dag at de når har funnet ut at de fleste dyr har det aller best når de kan velge. At de står ovenfor valg, og får anledning til å velge. Velge liggeunderlag, velge skygge eller sol, velge kos eller ikke, velge lek eller ikke, velge hvilken leke, velge hvilken vei. Da skal i hvert fall vesla mi få velge hvor hun får tisse). 

Aaaah, så befriende deilig formulert.

Jeg kjenner jeg blir helt svett jeg, bare ved tanken på å skulle håndheve et sånt regelvelde. Hva slags status ligger det i å gå med bikkja løs når den stadig vekk er under kommando? Jeg kunne fint gått fvf med doberen min løs også, overalt, men det er da vel ikke derfor vi er ute og LUFTER. Det er tiden da hund skal være hund, og kommandoene kun benyttes når det trengs. Utover det setter jeg pris på å ikke bli labbet i hælene på. Men så setter jeg jo også stor pris på selvstendige hunder som vet å løse situasjoner og oppgaver på egenlabb. Det er vel det som er den store forskjellen mellom mitt og bankerens hundehold. Vi trives sikkert med vårt, begge to.

Normanna: jeg er enig med deg til en viss grad, men som jadetvardet beskriver så kan det for noen ta helt av med markeringa. Og for min del så på hovedturen så blir det hindring, slik at vi faktisk når plassen han kan løpe løs uten å bruke en ekstra time på avislesing som han får på de andre småturene.

Jeg synes også det kan virke litt overhysterisk med å dempe markering, dempe å sparke i gresset. Jeg tror man kan få en lydig hund uten å måtte begrense og sette rammer på alt.

Å tro at utagering kommer av dårlige rammer rundt en hund, tror jeg heller ikke noe på. Usikkerhet og frykt kan komme av arv og miljø, å ha kontroll på en hund kan dempe utagering litt ja, men man fjerner ikke det som ligger under, og det er kanskje situajsonen, miljøet, eller bare ren frykt mot andre hunder. Så å påsta at en hund av lydighet ikke utagerer blir å dra det litt langt.

Rødhette&Ulven:

 

 

 

Aaaah, så befriende deilig formulert.

Jeg kjenner jeg blir helt svett jeg, bare ved tanken på å skulle håndheve et sånt regelvelde. Hva slags status ligger det i å gå med bikkja løs når den stadig vekk er under kommando? Jeg kunne fint gått fvf med doberen min løs også, overalt, men det er da vel ikke derfor vi er ute og LUFTER. Det er tiden da hund skal være hund, og kommandoene kun benyttes når det trengs. Utover det setter jeg pris på å ikke bli labbet i hælene på. Men så setter jeg jo også stor pris på selvstendige hunder som vet å løse situasjoner og oppgaver på egenlabb. Det er vel det som er den store forskjellen mellom mitt og bankerens hundehold. Vi trives sikkert med vårt, begge to.

Det er vel heller Normanna som liker å fordreie mitt hundehold til noe fryktelig strengt noe.

Alle som har sett oss på luftetur vet at dette er tull. Han får gå løs og "minde sin egen business", men jeg lar han altså ikke markere på hushjørnene før vi kommer opp i parken.

Der er det fritt frem.

Han går og rusler som han selv vil, men blir kalt inn ved fot når vi møter andre hunder eller dersom jeg ser at møtende personer er redd hund.

Synes ikke det er så fryktelig strengt jeg. Vil heller si at han har det friere og mye bedre enn de fleste andre hunder som får gjøre som de vil....i bånd.

Men at jeg er bestemt på rammene som er satt, det stemmer.

Det er det som kalles å være forutsigbar. Har vel aldri skadet hunder så vidt jeg vet...

Normanna:

 

(jeg hørte apropos her en dag at de når har funnet ut at de fleste dyr har det aller best når de kan velge. At de står ovenfor valg, og får anledning til å velge. Velge liggeunderlag, velge skygge eller sol, velge kos eller ikke, velge lek eller ikke, velge hvilken leke, velge hvilken vei. Da skal i hvert fall vesla mi få velge hvor hun får tisse). 

<3 Den der likte jeg godt! Jeg lar min hund velge mye selv i hverdagen, og hans adferds"problemer" forduftet litt etter litt. :) (Jeg kan likevel velge for ham uten at han blir sprell. Noen ganger må vi jo det! ;P)

Jeg har her og der fått inntrykk av at du mente du nekta ham å markere generelt. Sånn utenom den faste busken, ellers minimalt. Og det er kanskje det andre har forstått det som også? At det er strengere enn faktisk tilfelle? At han må gå visse strekninger uten å markere på alt mulig han fikk lyst til å skvette på er jo noe annet. Og min hund får heller ikke tisse på hushjørner, forresten ;) En og annen gresstust VED et hushjørne kanskje, om det ikke er for "helt oppi" eller ikke ser ut som en del av hagen/inngangsparti og slikt. Men ikke PÅ andre folks hus.

Hundebankeren:

 

Normanna:

Dette er signaler som handler om helt andre ting. Så også for tisper. 

 

 

Kan du da forklare meg hva DU mener at dette handler om?

Forøvrig interessant at du setter likhetstegn melom tisper og hannhunder...

Så kan du selvføglelig si at for å kunne parre seg er det viktig å markere. Selv tisper som vanligvis ikke markerer gjør det jo i forbindelse med løpetid. Uten at man trenger å sette rammer for det av den grunn. Om man har en hyperseksuell hannhund ser jeg god mening i å begrense mulighetene. På samme måte som at min er i overkant opptatt av mat, og derfor setter jeg noen rammer for det så det ikke skal bli det eneste hun er opptatt av når vi rusler i kebab-land. Men jeg tror ikke at hannhund markering kan gjøre at hannen blir for tøff for sitt eget beste eller i forhold til sin eier.

Men siden det er deg er det kanskje grunn til å anta at du mener det kan true din posisjon som hundens leder om han får sparke for mye bakut? 

Spiderwoman:

 for min del så på hovedturen så blir det hindring, slik at vi faktisk når plassen han kan løpe løs uten å bruke en ekstra time på avislesing som han får på de andre småturene.

Og det er jo såre enkelt å få til, helt uten kommando: kortere bånd, høyere fart. Bikkja kan ikke suksessfullt markere og jogge samtidig ;)

Alt sånn handler jo om erfaring. I starten vil hunden sikkert protestere, når den er vant til å få lov til å skvette overalt. Men når den erfarer mange nok ganger at det er det slutt på, ja så vil adferden ekstingveres. Det fordrer så klart at man overholder regelen konsekvent da, og ikke lar hunden markere overalt avogtil, og noenganger ikke. Så da handler det for min del om markeringen plager meg så mye at det er noe jeg gidder sette forbud mot eller ikke. Som nevnt, jeg gidder ikke føre et regelvelde på mine hunder. Jeg har mine kjepphester, og resten lar jeg passere :)

kaffedyr:

Jeg har her og der fått inntrykk av at du mente du nekta ham å markere generelt. Sånn utenom den faste busken, ellers minimalt. Og det er kanskje det andre har forstått det som også? At det er strengere enn faktisk tilfelle? At han må gå visse strekninger uten å markere på alt mulig han fikk lyst til å skvette på er jo noe annet. Og min hund får heller ikke tisse på hushjørner, forresten ;) En og annen gresstust VED et hushjørne kanskje, om det ikke er for "helt oppi" eller ikke ser ut som en del av hagen/inngangsparti og slikt. Men ikke PÅ andre folks hus.

Rødhette og ulven: Ja det er såre enkelt hele greia egentlig. Når han kom hit så begynte jeg å stoppe når han skulle dra seg opp en plass, men det nytta ikke, for han begynte å sikte seg innpå plassen og hoppa med bakbeina innpå plassen han skulle markere:) Så tok jeg bare å kutta inn på båndet og gå bestemt til plassen der jeg slapp han, og det har funka fjell, ingen draing, eller noe annet tull, men det har jo som du sier med å være konsekvent.

Ja, er delvis derfor jeg har fått inntrykket av at det var strengere enn det kan hende er tilfelle.

Apropos "se så tøff jeg er!".. Så gjør min hannhund også dette. Og de eneste gangene jeg ser noe poeng i å hindre ham i denne sparkinga (og iblant gryntinga), er etter å ha bæsja (da vil jeg plukke opp, ikke se bæsj fly i alle himmelretninger) - dersom han står i fare for å treffe biler eller annet med grus og annet - eller dersom han begynner å stresse seg opp litt (pga mislykka passering eller annet "tull"), for da har han en tendens til å stresse seg selv mer opp ved å holde på sånn, det virker som om det er mer "prøve å fremstå som stor og tøff kar" istedetfor den ellers mer "se så tøff jeg ER" i slike tilfeller. Ellers må han da gjerne vise sin storhet og kjekkenkar med litt ekstramarking i form av sparking :)

Normanna:

Det jeg oppfattet var at det var et poeng i seg selv å sette rammer for markering og sparking.
/// 

 Jeg oppfattet Hundebankeren dithet at en hannhund signaliserte "se så tøff jeg er" ved å sparke bakut, og det var det et poeng å unngå. Hvorfor har jeg vel enda ikke fått vite. 

Ja, jeg mener det er viktig å sette rammer for dette.

Og dersom du ikke ser poenget med at hannhunden IKKE skal få tøffe seg uhemmet, kan vi alle prise oss lykkelige over at det er en rottis-TISPE og ikke hannhund du har.

Kaffedyr: eller det kan ha med opphissinga så gjøre. Min gjør det etter hvor gira han er og han tar det gjerne som fraspark til en skikkelig raptuss. Og idag tok han virkelig i, han fikk ikke skikkelig tur igår, så han tok ut alt han hadde idag. Men jeg har ikke oppfatta det som å ha noe å gjøre med ordet tøff.

Hundebankeren:

Og dersom du ikke ser poenget med at hannhunden IKKE skal få tøffe seg uhemmet, kan vi alle prise oss lykkelige over at det er en rottis-TISPE og ikke hannhund du har.

Kan du ikke svare ordentlig? Jeg er spent på å høre hvorfor du synes dette er viktig, ikke hvorfor du synes Normanna er idiot for at ikke hun har skjønt det.

Tror du det vil ha konsekvenser for din lederposisjopn (at han vil utfordre deg personlig)? For kontrollen du har lydighetsmessig (at han vil slutte å lystre innkalling/sitt i møte med hunder)? At han vil få kontakt med ballene som dingler mellom beina på ham og derav gjøre opprør? Eller hva slags scenario er det du egentlig ser for deg?

Ja :) Og det kan også være begge deler, litt og/eller. Hos Frost er det nok litt av hvert, alt etter situasjon og omstendigheter.

Når han bærer kløv, så virker det f.eks. som mest "stolt og glad og se så tøff jeg er". I andre situasjoner kan det være ren avreagering.

Men sånn i utgangspunktet, så var poenget mitt mest at jeg ser ingen grunn til å forhindre den atferden, utenom situasjoner hvor jeg vet av erfaring at han ikke har godt av å få gjøre det, eller dersom det ikke passer seg (som når han kan treffe biler med småstein f.eks.).

For meg virker det også som det henger sammen med opphisselse. Eller økt stressnivå. Ser ofte hunder på nye spennende steder som sparker ekstra ifra. Hvis det var for å tøffe seg, så ville vel det fortsette at det alltid var en annen hund tilstede når det skjedde?

Hovedsakelig oppfatter jeg tissingen som "Her var jeg", rett og slett en sosial greie. Det tisses mer jo høyere stressnivå. Gutten min blir enkelt og greit smattet videre dersom han skal til å tisse på noe som det ikke passer å tisse på.

Rødhette&Ulven:

 

Hundebankeren:

 

Og dersom du ikke ser poenget med at hannhunden IKKE skal få tøffe seg uhemmet, kan vi alle prise oss lykkelige over at det er en rottis-TISPE og ikke hannhund du har.

Kan du ikke svare ordentlig? Jeg er spent på å høre hvorfor du synes dette er viktig, ikke hvorfor du synes Normanna er idiot for at ikke hun har skjønt det.

Hundebankeren:

 

Ja, jeg mener det er viktig å sette rammer for dette.

Og dersom du ikke ser poenget med at hannhunden IKKE skal få tøffe seg uhemmet, kan vi alle prise oss lykkelige over at det er en rottis-TISPE og ikke hannhund du har.

 

Hundebankeren: 

Og dersom du ikke ser poenget med at hannhunden IKKE skal få tøffe seg uhemmet, kan vi alle prise oss lykkelige over at det er en rottis-TISPE og ikke hannhund du har.

 

Hehehe, må si meg enig i den.

Jeg blir imidlertid litt skremt over at folk her mener at dette krever noen mer forklaring.

Det kan vel ikke være ukjent for noen at det å briske seg, tøffe seg og generell brautende adferd lett fører til konflikt. Det være seg blant hannhunder, gutter på byen eller debattanter på canis.