I boken "I"ll be home soon" skisseres et treningsopplegg for hjemme-alene-problematikk som innebærer å gi den en fylt kong eller likn. som hunden VIRKELIG vil ha. For så å drive med øvelser der et av elementene er at hunden blir fratatt denne mens den holder på med den gjentatte ganger etter hverandre. (Typsisk 4-5 ganger rett etter hverandre, 2-3 ganger om dagen) Meningen med dette er å lære hunden at det at du skal dra, innebærer at den får noe VELDIG godt.  (Det er mer til denne metoden enn som så,  men det blir for omfattende å beskrive hele metoden her)

ER dette egentlig en sunn treningsmetode? I mine ører høres dette ut som en perfekt oppskrift på å skape ressursforsvar.

Hvilke tanker har andre om dette? 

jadetvardetda:

Hvilke tanker har andre om dette? 

Den boken har ikke jeg lest.

Vel, det som slår meg er at jeg tror man skal lete lenge etter en forsterker som overstiger det å være med meg. En løpetispe servert på døra, kanskje? hehe
Har du en hund med seperasjonsangst, så er det lite som overdøver trangen om at de ønsker å følge med. Men i treningsøyemed er det jo fint med kong eller lignende som de muligens velger å kose seg med. Men, igjen, så har du jo reell angst = tar ikke til seg godbiter.

Når det kommer til matforsvar så er jeg litt enig med deg. Så fremt man ikke har lært inn bytting på en forebyggende måte?

Tanken om å gi de noe å tygge på er jo god, siden det kan virke litt avledende samt at tygging er beroligende.

Ja ved ekstremt stress (separasjonsangst f.eks) vil ikke en hund ta godbiter. Opplegget i boka skisseres meget gradvis, f.eks er det å løfte nøklene mens hunden holder på med godsakene kanskje nok. Neste uke utvides det gradvis til at man lukker opp døra og lukker den med en gang igjen. Osv. Dermed blir det overkommelig for hunden.  Ved slik gradvis framgangsmåte mener hun at de fleste hunder med separasjonsangst vil være kvitt dette på 6-8 uker. 

Hun nevner ikke på noe tidspunkt at man skal bytte inn gobiten i noe annet. Hele poenget skal være at hunden opplever det som "Er du tilbake allerede? Søren også, jeg er jo ikke ferdig med kongen enda.!" Det skal være nedtur at man kommer hjem igjen altså. Dermed har vel ikke  bytte i en ball el. noen plass i treningen slik jeg forstår det. 

Jeg har ikke en hund med separasjonsangst selv, men den ene har veldig lav terskel for å bli frustrert, og dette gjør seg også utslag i hjemme-alene-situasjoner. Kjøpte boken i håp om å plukke opp noen tips. 

 Jeg har såvidt testet ut metoden med hunden, som overhodet ikke har noe ressursforsvar av noe slag - men jeg merker at han blir økende irritert (har prøvd to raske slike runder). Ser for meg at han fint kan utvikle matforsvar dersom jeg fortsetter med dette daglig. Å skape ressursforsvar hos en hund som i utgangspunktet er blottet for det, er jo bare idiotisk, så å bruke denne metoden slik hun beskriver det, er ikke aktuelt for vår del.   

jadetvardetda:

 Jeg har såvidt testet ut metoden med hunden, som overhodet ikke har noe ressursforsvar av noe slag - men jeg merker at han blir økende irritert (har prøvd to raske slike runder). Ser for meg at han fint kan utvikle matforsvar dersom jeg fortsetter med dette daglig. Å skape ressursforsvar hos en hund som i utgangspunktet er blottet for det, er jo bare idiotisk, så å bruke denne metoden slik hun beskriver det, er ikke aktuelt for vår del.   

Den ser jeg klart og tydelig!

Bortsett fra dette så virket det jo som en okey bok for å hente andre tips for alenetreningen ut fra den tekstbiten du skrev :)

Ja dette med å gå svært sakte fram, lære hunden at bilnøkler, jakke, å føne håret eller hva som helst, slett ikke betyr noen ting. (For hunder med sep. angst er dette gjerne triggere for å sette igang stresset. ) Desensitivisering rett og slett. 

Det er gjennomføringen av motbetingings-biten jeg er litt mer skeptisk til. 

Vi har et eget rom til valpen vår der hun er når hun skal være alene , eller om natten. Hvis jeg skal gå fra henne om dagen nå, så legger jeg en fylt Kong inn i det rommet i forkant. Så setter jeg valpen inn og hun kaster seg over Kongen mens jeg ordner litt rundt og er inn og ut av naborommet noen ganger og så blir borte en stund. Hvis jeg kommer tilbake etter en halv eller hel time så vil hun gjerne hilse på meg og da tar jeg henne ut av rommet igjen og Kongen blir igjen. Så jeg tar ikke Kongen fra henne, men når hun kommer og hilser på meg ved grinda så tar jeg henne med meg ut.

Hun er veldig glad for å komme inn på det rommet om dagen nå, fordi det betyr en Kong med godbiter! Hun bjeffer litt etter oss nå og da, men det er jo normalt for så små valper (3 måneder). Det hender hun klarer å kaste Kongen ut gjennom grinda og da blir det endel sutring og bråk, men hun roer seg raskt.

På denne måten fungerer nok det som er beskrevet i boka. Hvis vi kommer tilbake for raskt og hun ikke er ferdig med Kongen er hun litt skuffet over å bli tatt ut av rommet - samtidig som hun jo er glad for å se oss. Hun vil helst at vi skal komme inn og se på at hun fortsetter med Kongen - slik at hun har BÅDE Kong og selskap av oss! Men - hun får bare en av delene... :-)

Kong, har aldri hørt om det jeg. Hva fyller du det med? Er det noe som er vanskelig for hunden å få ut godsakene av?

Kong: http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=L004_var

Den er av sterk gummi, og kan fungere som ren tyggeleke. Man kan velge å putte godbiter og smøre f.eks leverpostei inni så hunden må jobbe for å sleike ut godsakene. Man kan også velge å feste en snor i den og bruke den som draleke. En allsidig sak med andre ord.

Sep.angst kommer av at hunden er redd du ikke skal komme tilbake. Dette er faktisk veldig lett å lære hunden.

Begynn med å kle på deg, og gjør deg klar uten at du enser hunden. Ikke gi den et påskudd til angst. Se på den, si hade og gå ut døra. Vent 2 minutter, gå inn igjen. Gjenta denne prosessen med lengre og lengre ventetid før du går inn igjen. Da vil hunden lære at samme hvor lenge du er borte, så kommer du alltid tilbake. 

Jeg vil dra denne tråden fram i lyset igjen, for jeg trenger så mange tips jeg bare kan få her jeg!

Vi har trent mye på det å klare å være hjemme aleine, men sliter fortsatt med masse bjeffing etter jeg har gått ut døra. Vi har trent gradvis lengre perioder osv. Av og til klarer han være stille hjemme aleine mens jeg går en liten tur med den andre hunden, andre ganger holder han konsert fra jeg har vært ute av syne og til jeg kommer tilbake. (Nei, jeg går aldri inn mens han bråker, venter alltid på at det har vært stille minst 5 sekunder før jeg går inn.)

Én gang den siste måneden har han vært hjemme aleine mer enn noen få minutter Da var han hjemme i underkant av 45 minutter og hadde fått en kong med masse godt fyll servert idet jeg dro. I følge en nabo som var ute og røyka omtrent halvveis i den tida, bjeffet han ikke da hun var ute.  Det er ikke alltid han er mottagelig for mat / kong e.l. idet jeg går ut døra, så det er  ikke alltid det virker... Men det at  han ikke hadde holdt konsert hele tiden mens jeg var borte må jeg vel nesten ta som et tegn på at det ER håp?

Det er viktig at vi kommer videre i treninga nå, før det er for sent.  Bjeffinga er såpass høy og plagsom for naboene at den ikke kan fortsette utover hele våren og sommeren...

Noen av dere som har testa DAP og/ eller Clomicalm ved separasjonsangst? 

jadetvardetda:

 Det er ikke alltid han er mottagelig for mat / kong e.l. idet jeg går ut døra, så det er  ikke alltid det virker... 

hos oss hjelper det å hive en neve med godbiter utover gulvet rundt kongen, de er så lett tilgjengelig at de er vanskeligere å motstå enn kong/tyggebein etc som må jobbes litt med, og når han først er igang med spising så tar han like godt kongen og etterhvert :)

skal forøvrig til adferdsterapeut med separasjonsmonsteret mitt på tirsdag, så hvis vi får noen nyvinnende tips så kan jeg si ifra ;) 

Godbiter ut over gulvet er mindre interessante enn kongen her i huset.

Supert om du skriver inn her dersom det dukker opp noen nye gode tips hos atferdskonsulenten :)

Har forsøkt å sende mail til Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr for å få tips til en dyktig konsulent nær meg, men ser ut til at den mailen ikke sjekkes daglig for å si det sånn... 

Godbiter utover gulvet...

Fyllt kong

Deilige ben

Brødskive med leverpostei...

For de som har hunder med VIRKELIG seperasjonsangst vet at hunden ikke rører noe uansett hvor fristende måtte være...

Hvis man kan kaste en kong til bikkja, og den kaster seg over den når du går... så har du ikke noe problem

GODT poeng diggidog!

jadetvardetda:

GODT poeng diggidog!

Desverre vet jeg altfor godt hvordan sikkelig seperasjonsangst utarter seg....

og resultatet av en slik angst er at eieren (meg) har mistet sitt sosiale liv, dropper å gå på forelesninger, har sluttet å trene fordi man vet hvordan bikkja har det hjemme.MAn piler hjem fort som svint...

Men jeg gir ikke opp....

Ny selskapshund er anskaffet til min hund, DAp kjøpes i morgen, iharmoni er bestillt.... Adferdskonsulent kommer..

nytter ingenting så kommer jeg tilslutt å måtte omplassere henne til pansjonist eller hjemmeværende...

derfor er det en smule frustrerende å høre folk prate om seperasjonsangst når det kun dreier seg om at hunden ikk er keen på å være alene.

Jeg har kjøpt og lest boka, syns den var fin til tips.

Selv mener jeg at en "vanlig" hundeeier ikke klarer å lese alle signalene, og atferden fullstendig ut som det en adferdskonsulent feks kan. Så å bruke denne boken som en oppskrift/bruksanvisning, uten å kanskje ha litt bakgrunns kunnskap kan bli vanskelig. Må og så huske at hunder har ulike personligheter, og trenger forskjellig form for læring. Noe som funker på en hund, funker kanskje ikke på en annen.

Boka er bra, men for meg et hjelpemiddel ved siden av erfaring, hjelp av hundetrenere, andre bøker og tips fra andre hundeeiere, og plukke ut det beste av alt.

Etter min erfaring er enkelte hunder(raser) kanskje mer utsatt for disse.sep problemene, som hunder som er avlet for å samarbeide med mennesker spessielt(stor flokktilhørlighet) selskapshundene og gjeterehundene...men selvfølgelig kan hvem som helst hund få dette.

Andre ting:dårlig innlæring/trening på område, og genetisk betinget+++

sanoj:

Sep.angst kommer av at hunden er redd du ikke skal komme tilbake. Dette er faktisk veldig lett å lære hunden. Lett å lære?hmm? Kommer jo helt an på hunden, er den voksen å dette er en innlært adferd er det ikke lett. Nyere forskning viser at dett er meget genetisk betinget.

Begynn med å kle på deg, og gjør deg klar uten at du enser hunden. Ikke gi den et påskudd til angst. Se på den, si hade og gå ut døra. Vent 2 minutter, gå inn igjen. Gjenta denne prosessen med lengre og lengre ventetid før du går inn igjen. Da vil hunden lære at samme hvor lenge du er borte, så kommer du alltid tilbake.  Nja, denne metoden er jo rimelig standard...det kan funke bra om du er rimelig koskvent og gjør dette mye.

Tarantino:

Jeg har kjøpt og lest boka, syns den var fin til tips.

Selv mener jeg at en "vanlig" hundeeier ikke klarer å lese alle signalene, og atferden fullstendig ut som det en adferdskonsulent feks kan. Så å bruke denne boken som en oppskrift/bruksanvisning, uten å kanskje ha litt bakgrunns kunnskap kan bli vanskelig. Må og så huske at hunder har ulike personligheter, og trenger forskjellig form for læring. Noe som funker på en hund, funker kanskje ikke på en annen.

Boka er bra, men for meg et hjelpemiddel ved siden av erfaring, hjelp av hundetrenere, andre bøker og tips fra andre hundeeiere, og plukke ut det beste av alt.

Etter min erfaring er enkelte hunder(raser) kanskje mer utsatt for disse.sep problemene, som hunder som er avlet for å samarbeide med mennesker spessielt(stor flokktilhørlighet) selskapshundene og gjeterehundene...men selvfølgelig kan hvem som helst hund få dette.

Andre ting:dårlig innlæring/trening på område, og genetisk betinget+++

vel... jeg hadde 8 uker til å trene alene hjemme trening på min valp. Jeg begynnte på 30 sekunder og jobbet meg oppover.... JEg gjorde ALT etter boka..

I ettertid har jeg funnet ut at samtlige valper i min hunds kull + kullet før lider av sterk seperasjonsangst. dette har ført til noen avlivninger.

Men jeg har tenkt å prøve absolutt ALT før jeg evt gir opp om noen år.... og med gi opp mener jeg å omplassere henne til en hjemmeværende person.

men det er slitsomt :( Skal kjøpe boka!!

diggidog:

Godbiter utover gulvet...

Fyllt kong

Deilige ben

Brødskive med leverpostei...

 

For de som har hunder med VIRKELIG seperasjonsangst vet at hunden ikke rører noe uansett hvor fristende måtte være...

Hvis man kan kaste en kong til bikkja, og den kaster seg over den når du går... så har du ikke noe problem

 

Problem...kommer vel anpå hva man ser på som et problem, noe som er et problem for andre trenger ikke være et problem for deg. Er vel opp til hver enkelt hunde eier hvordan de vil ha/ønsker hundeholdet sitt.

Men jeg er enig i at da har di ikke et virkelig stort seperasjonsangst problem, er forskjellig grader av dette sep.angst, og hva folk mener er seperasjonsangst...alt fra sutring, til at hunden går fysisk løs på seg sel(gnager seg til blods)

JEg fant 2 bøker...

Ill be back soon

&

Dont leave me...

har bestillt :)

Etter at jeg startet denne tråden her, har det gått opp for meg at hunden min ikke bare har "separasjonsangst light" / lav frustrasjonstoleranse. Den har faktisk full separasjonsangst :S Noe som ble altfor tydelig etter et lydopptak der hunden løp fram og tilbake, bjeffet og hylte gjennom hele opptaket. (4 timer....) Jeg kom naturligvis hjem til en utslitt hund. Eller rettere sagt to, han hadde jo slitt ut den stakkars andre hunden min med alt dette bråket også...

Jeg har nå gitt han flere uker med "treningsfri" etter denne episoden slik at hunden har kunnet "nullstille seg" og vi har såvidt begynt på treninga igjen.  Jeg har begynt helt i det små: med å ikke la han følge etter meg i alle rom i huset  og samtidig jobber jeg med desensitivisering, dvs at jeg prøver å fjerne koblinga mellom sko/ nøkler/ jakke, og det at jeg skal gå fra han. Jeg går f.eks i gangen, tar på meg skoene og setter meg deretter foran PC´n. Sånne små ting.

Jeg bruker mye av tankegangen fra boka "I´ll be home soon" i opplegget, for den har mye godt for seg, selv om jeg altså er litt usikker på at den biten av treningsopplegget som innebærer at man tar fra hunden snackset gang etter gang etter gang, er av det gode. 

Jeg tror at det kan være et lurt trekk å kombinere denne treninga med DAP og Clomicalm for min hund, så jeg håper jeg får med en veterinær på laget i nærmeste fremtid :) Det beste hadde selvsagt vært å få hjelp av en som er dyktig på atferdsproblemer hos hund til å komme hjem til oss og observere, men det er ikke så lett å få til her som det er 4 timers reise til nærmeste NAS-tilknyttede atferdskonsulent. (Ulempen med utkantnorge...)

Nå for tiden går jeg hjemme på grunn av sykdom, så jeg har heldigvis ikke så altfor ofte dillemmaet om hva/ hvordan skal jeg gjøre det med hunden i dag... Og jeg har vært så heldig å få hjelp fra venner de få gangene jeg ikke har kunnet ha han med meg. (Men sykdommen gjør også at jeg ikke alltid har anledning til å trene på dette)

Jeg har ikke tenkt å gi meg med det første, men at det er utrolig slitsomt er helt klart. Man blir så ekstremt bundet, hver minste bevegelse ut av huset må vurderes og planlegges for å unngå å trigge hunden. 

Og så et råd tilslutt:
Hvis man trener litt og litt, sånn helt i det små, og etterhvert kommer opp i f.eks 5 minutters max hjemme-alene-tid, vil man settes mer eller mindre helt tilbake til start igjen dersom man en dag er nødt for å la hunden være alene i én time... Det er viktig å huske!

jadetvardetda:

Etter at jeg startet denne tråden her, har det gått opp for meg at hunden min ikke bare har "separasjonsangst light" / lav frustrasjonstoleranse. Den har faktisk full separasjonsangst :S Noe som ble altfor tydelig etter et lydopptak der hunden løp fram og tilbake, bjeffet og hylte gjennom hele opptaket. (4 timer....) Jeg kom naturligvis hjem til en utslitt hund. Eller rettere sagt to, han hadde jo slitt ut den stakkars andre hunden min med alt dette bråket også...

Jeg har nå gitt han flere uker med "treningsfri" etter denne episoden slik at hunden har kunnet "nullstille seg" og vi har såvidt begynt på treninga igjen.  Jeg har begynt helt i det små: med å ikke la han følge etter meg i alle rom i huset  og samtidig jobber jeg med desensitivisering, dvs at jeg prøver å fjerne koblinga mellom sko/ nøkler/ jakke, og det at jeg skal gå fra han. Jeg går f.eks i gangen, tar på meg skoene og setter meg deretter foran PC´n. Sånne små ting.

Jeg bruker mye av tankegangen fra boka "I´ll be home soon" i opplegget, for den har mye godt for seg, selv om jeg altså er litt usikker på at den biten av treningsopplegget som innebærer at man tar fra hunden snackset gang etter gang etter gang, er av det gode. 

Jeg tror at det kan være et lurt trekk å kombinere denne treninga med DAP og Clomicalm for min hund, så jeg håper jeg får med en veterinær på laget i nærmeste fremtid :) Det beste hadde selvsagt vært å få hjelp av en som er dyktig på atferdsproblemer hos hund til å komme hjem til oss og observere, men det er ikke så lett å få til her som det er 4 timers reise til nærmeste NAS-tilknyttede atferdskonsulent. (Ulempen med utkantnorge...)

Nå for tiden går jeg hjemme på grunn av sykdom, så jeg har heldigvis ikke så altfor ofte dillemmaet om hva/ hvordan skal jeg gjøre det med hunden i dag... Og jeg har vært så heldig å få hjelp fra venner de få gangene jeg ikke har kunnet ha han med meg. (Men sykdommen gjør også at jeg ikke alltid har anledning til å trene på dette)

Jeg har ikke tenkt å gi meg med det første, men at det er utrolig slitsomt er helt klart. Man blir så ekstremt bundet, hver minste bevegelse ut av huset må vurderes og planlegges for å unngå å trigge hunden. 

Og så et råd tilslutt:
Hvis man trener litt og litt, sånn helt i det små, og etterhvert kommer opp i f.eks 5 minutters max hjemme-alene-tid, vil man settes mer eller mindre helt tilbake til start igjen dersom man en dag er nødt for å la hunden være alene i én time... Det er viktig å huske!

Jeg har vært i kontakt med adferdskonsulent... hun sier at prognosene er dårlige når det er snakk om genetisk seperasjonsangst som har holdt på mer enn et år.Men men.... dårlige prognoser betyr ikke, Umulig!

Hun min får ikke lenger sove i sengen under dyna, hun er nå i stua om nettene...

Hun får heller ikke lov til å følge etter meg...  ofte er det lukkede dører mellom oss. Da gråter hun.

Så skal jeg også begynne å rasle med nøkkler, ta sko av og på osv... etter råd fra deg!

Etterhvert skal jeg ha henne på kjøkkenet mens jeg er i stua 1 time hver dag... det kommer hun ikke til å like.

som sagt skal jeg i morgen kjøpe DAP + iharmoni...   Så skal jeg begynne å gå ut og inn, ut og inn korte turer i postkassa osv...

Hun skal selvfølgelig ikke oppleve denne frykten så lenge vi jobber med saken. Har sommerferien til rådighet... så det er ca 11 uker..

Ang rasling med nøkler osv: Forfatteren av boken forklarer veldig  godt rundt hva, hvordan og hvorfor der.  En skal være veldig bevisst, så man ikke rasler for ofte, rasler for kort tid før eller etter du skal gå fra den til postkassa, og så videre.  Hunden må rekke og roe seg mellom. 

Vi er først og fremst på det nivået som jeg kaleer "bli kvitt borrelåsen" - at han ikke trenger å fotfølge meg rundt i huset. Det pipes og gråtes på andre siden av døra her også ;)

diggidog:

Tarantino:

Jeg har kjøpt og lest boka, syns den var fin til tips.

Selv mener jeg at en "vanlig" hundeeier ikke klarer å lese alle signalene, og atferden fullstendig ut som det en adferdskonsulent feks kan. Så å bruke denne boken som en oppskrift/bruksanvisning, uten å kanskje ha litt bakgrunns kunnskap kan bli vanskelig. Må og så huske at hunder har ulike personligheter, og trenger forskjellig form for læring. Noe som funker på en hund, funker kanskje ikke på en annen.

Boka er bra, men for meg et hjelpemiddel ved siden av erfaring, hjelp av hundetrenere, andre bøker og tips fra andre hundeeiere, og plukke ut det beste av alt.

Etter min erfaring er enkelte hunder(raser) kanskje mer utsatt for disse.sep problemene, som hunder som er avlet for å samarbeide med mennesker spessielt(stor flokktilhørlighet) selskapshundene og gjeterehundene...men selvfølgelig kan hvem som helst hund få dette.

Andre ting:dårlig innlæring/trening på område, og genetisk betinget+++

 

vel... jeg hadde 8 uker til å trene alene hjemme trening på min valp. Jeg begynnte på 30 sekunder og jobbet meg oppover.... JEg gjorde ALT etter boka..

I ettertid har jeg funnet ut at samtlige valper i min hunds kull + kullet før lider av sterk seperasjonsangst. dette har ført til noen avlivninger.

Men jeg har tenkt å prøve absolutt ALT før jeg evt gir opp om noen år.... og med gi opp mener jeg å omplassere henne til en hjemmeværende person.

men det er slitsomt :( Skal kjøpe boka!!

 

Kjøp gjerne boka, den åpna øynene mine litt mer :)