Bernergutten vår på 3 år er en supersøt og grei pelsemann,og er glad i alle folk og dyr...unntatt an dre hannhunder over en viss størrelse. Små hannhunder og hannhunder han kjenner godt går det greit med. Møter vi fremmede hannhunder /de går forbi altanen hans, blir det et voldsomt kjeftbruk og kamp for å komme bort til dem, noe vi stort sett klarer å unngå. Dette er ganske slitsomt, da han er veldig sterk. Tror forøvrig han stort sett har det i kjeften, og får han nærkontakt med en av sine fiender , har det aldri ført til at han har bitt e.l. Har truffet mange hannhundeiere som sier deres hund er likedan. En liten trøst, men, men...

Er det noe en kan gjøre for å trene han på å ikke reagere slik han gjør, eller er det bare å holde han unna dem? Går jo bra med dem han kjenner, men vil jo stadig møte fremmede hunder .

"Bernergutten vår.."

"altanen HANS.."

ALARM! ALARM!

Hehe.......HANS i forhold til andre hunder,ikke oss da :) Vi får faktisk lov av ham å ha utemøblene våre der :)

Unn5:

Hehe.......HANS i forhold til andre hunder,ikke oss da :) Vi får faktisk lov av ham å ha utemøblene våre der :)

 

Haha, det var jo snilt av ham. :) 

Jeg antar denne altanen er koblet til huset deres. et forslag kan jo være å umiddelbart ta han inn når han gjør tegn til å fiksere på en passerende hund (må gjøres konsekvent), hvis han da ikke synes det er bedre å være inne enn ute. 

Vi har brukt denne fremgangsmåten på bikkja vår, som ble litt engasjert av å se andre hunder fra balkongen. Har fungert veldig bra. :)

Vi gjør faktisk det, tar ham inn altså. Men akkurat det kan vel virke mot sin hensikt også. Bjeffer han på hunder, ja så får han oppmerksomhet. Nå mente jeg faktisk med spørsmålet mitt, om dette negative mot andre hannhunder (ikke bare fra altanen) er så normalt, at vi bare må finne oss i det,eller om det kan trenes bort?