Uten at jeg er hverken lege eller dyrlege så kan jo det høres ut som et mentalt problem. Hvis det ikke bedrer seg så er det kanskje bedre at hunden får slippe.

Er det virkelig ingen av dyrlegene du har kontaktet som har kommet med et eneste råd eller en eneste teori?

Dette høres for meg ut, som en hund som akutt får noe helt vanvittig vondt. Alt det du ramser opp en forenelig med store smerter. Så en GRUNDIG utredelse hos en dyktig dyrlege er på sin plass.

Bytt dyrlege!

Dette kan være alt fra akutte smerter... som er forårsaket av noe selvsagt. Det kan være et nevrologisk problem. Det kan være et epileptisk anfall...eler noe helt annet. Hunden bør ihvertfall undersøkes skikkelig.. for den gjør jo ikke dette uten grunn.

Ved nærmere ettersyn skriver du bjeffing- hva slags bjeffing? Er det mer "skriking" enn normal bjeffing?

Var på rising dyreklinikk, det er de som er flinkest til sånt! Har filmet hunden min mens han har hatt anfallet! Og hun har sendt det videre til sånn adferdsspeialist, men de heller kunne ikke si hva dette kunne være. Alt har blitt sjekket! Og jeg fikk beroligende halsbånd til han som han har gått med de to siste mnd men det har heller ikke hjulpet noen ting. 

Kan vell heller kalde det "uling". 

Hun trudde først det kunne være epilepsi, men det var det heller ikke. 

Det er nok mentalt, han er ellers helt rolig og fin. 

Det er ingen ting galt med han sånn ellers, tok en skikkelig undersøkelse på han hos dyrlegen, de ville utelukke at han ikke var syk.

S.k.i.k.k.e.l.i.g. u.t.r.e.d.n.i.n.g. h.o.s. e.n. b.r.a. k.l.i.n.i.k.k.

Kanskje CTscan (eller hva det nå heter) er på sin plass? Har hatt en hund som fikk anfall selv, men han virket mer til å slutte å puste. Han tissa og bæsja også på seg under anfallene. (Vi dro dessverre til feil veterinær, men hadde jeg gått til riktig ville han nok anbefalt scanning av hodet.) Det er absolutt en veldig uhyggelig situasjon, så føler med deg!

Høres ut som om det er noe galt :-/ Bor du langt unna veterinær høyskolen? Ville byttet veterinær og fått skikkelig utredning...

Kanskje noe problem som ligger i nervene eller hjernen? Noe smerte?

Kan prøve og beskrive anfallene litt bedre: Det begynner med at han bjeffer (som han pleier å gjøre hvis det er noen på utsiden) Så begyner han å stresse rundt, og han begyner å ule. Han løper oppover veggene løper i vinduene. Han blir kjempe redd. Hvis man går bort til han når han får anfallet, så prøver han å bite. Han kan få det over alt. Han har tilogmed fått det i buret et gang, og det er det stedet han er tryggest.. 

Han fikk det mens vi var på sånn hundetreff engang, og da fant jeg han ulende oppå en bil, han hadde utrolig nok klart å kommet seg ut av gjerdet. Når jeg lukket opp bildøra da, løpte han rett inn i buret og la seg. Etter anfallene blir han kjempe skjelven. 

Mitt første innfall ut fra hva du beskriver, er epilepsi. Men som andre sier...dette kan være så mye.

Har selv en katt med epilepsi. Anfallene hennes varierte fra kramper hvor hun mistet all kontroll, til at hun bare blir helt tom i blikket og fekter litt med labbene. Imellom her, har hun også hatt anfall hvor hun fyker i ring totalt uten mål og mening. Etter jeg byttet veterinær, valgte denne nye å medisinere henne for epilepsi. Det er visst vanskelig å få stillt diagnosen... Anfallene kom ved belastninger, som å bli puttet i bur for å fraktes til veterinær. Ut fra at hun har blitt så mye bedre etter behandling med Fenemal (epilepsimedisin), går de ut fra at de har stillt diagnosen.

Ser noen var inne på å la hunden få slippe om dette ikke gir seg. Jeg ville nå absolutt først forsøkt medisinering mot epilepsi...om ikke ny veterinær har en annen klar diagnose.

Ser du forresten noe likhetstegn når anfallene kommer? Å være med ute og spise f.eks kan være stress. Ser du noe i situasjoner hunden får anfall som KAN knyttes til stress?

CamCes:Hun trudde først det kunne være epilepsi, men det var det heller ikke. 

Hvis du har tatt MR- og CT-scann av hunden, og fått det avlest hos spesialist, da har du mulighet til å avskrive epilepsi, til en viss grad. Selv etter slike undersøkelser er det vanskelig å få fram diagnosen, da mennesker kan bli påvirket ("stimulert") av lys for deretter å ta en scan i flere omganger før du får utslag som forteller at det foregår aktivitet som går under epilepsi. Siden en hund legges i narkose for å få den til å ligge helt stille under undersøkelse i for eksempel MR-maskin mister du noen muligheter med å påvirke hjernen.

Det finnes ingen enkel test for å avsløre epilepsi på hund. Oftest blir diagnosen satt på bakgrunn av hundeeierens forklaringer. Epilepsi har også mange former.

Hvis hunden din har så mange og skremmende anfall som du beskriver, hadde det i mitt lille hode vært viktig å fått en utredning hos en DYKTIG veterinær. Gjerne veterinærhøyskolen. På mandag den dag!

CamCes:

Var på rising dyreklinikk, det er de som er flinkest til sånt! Har filmet hunden min mens han har hatt anfallet! Og hun har sendt det videre til sånn adferdsspeialist, men de heller kunne ikke si hva dette kunne være. Alt har blitt sjekket! Og jeg fikk beroligende halsbånd til han som han har gått med de to siste mnd men det har heller ikke hjulpet noen ting. 

Kan vell heller kalde det "uling". 

Hun trudde først det kunne være epilepsi, men det var det heller ikke. 

Det er nok mentalt, han er ellers helt rolig og fin. 

Det er ingen ting galt med han sånn ellers, tok en skikkelig undersøkelse på han hos dyrlegen, de ville utelukke at han ikke var syk.

Hva var grunnen til at de utelukket epilepsi? Sier ikke de tar feil, men det jeg ble fortalt var at epilepsi kunne være vanskelig å diagnostisere, så derfor måtte de ofte bare se på resultatet av behandlingen

Jeg var først hos den vanlige dyrlegen hans. 

Men når de ikke fant ut av det så dro jeg til rising. Rising det er stedet hvor de tar operasjoner og litt mer avanserte inngrep. Vi operte den gamle hunden våres der. De skal vist være de beste. 

Ja bor et stykke unna veierinærhøyskolen. 

Men det rareste er at det var to valper i kullet hans, og den andre valpen får også anfall, bare ikke like ille som Cesar sine. Men han har noe lingende. 

Huff, dette hørtes ille ut. Jeg vet ikke hva det kan være, men jeg fortelle deg om min (tidligere) hund. 

Da han var 7 måneder gammel fikk han plutselig noen anfall ganske likt noe av det du beskriver. Han kunne plutselig begynne å løpe vilt rundt og hyle og bjeffe om hverandre. Han ble "tom" i blikket og virket redd. Det var tydelig at han hadde store smerter. Dyrlegen klarte ikke å finne ut hva som var galt så vi ble henvist til en annen dyreklinikk for å ta MR. Der fant de ut at han hadde vannhode. 

Jeg sier ikke at din hund har vannhode, men når de får slike anfall er det gjerne et tegn på at noe er alvorlig galt. Hvis du ikke allerede har tatt MR ville jeg vurdert det var jeg deg. 

Jeg ville også mistenkt nevrologiske ting. Men det kan jo være smerter eller hva som helst som ikke jeg har hørt om. Så grundig utredning er nok eneste løsning. Episepsi ville jeg mistenkt utifra det du beskriver. Og jeg hater å nevne dette siden det er mye feilinformasjon og usikkerhet om emnet, pluss at det er heldigvis blitt sjeldent. Men jeg klarer ikke la være å tenke på det som populært kalles cocker rage syndrom...Spesielt siden flere i kullet har problemer og det er cocker i blandingen. Det samsvarer ikke helt siden hunden ikke angriper. Men likevel anfall er anfall...Dette såkalte syndromet er det spekulert om er en form for epilepsi, jeg vet i allefall at det er brukt epilepsimedisiner på hunder med slike anfall. Og på noen fungerer dette bra. Kan dessverre ikke råde deg annet enn å fortsette utredninger til veterinærene finner en behandling å prøve. Lykke til, håper dere finner ut av det og finner en brukbar behandling.

Om flere i kullet har det er det altså arvelig betinget. Det du beskriver er med stor sannsynlighet epelepsi.
La stakkaren slippe!

AstridW:

Om flere i kullet har det er det altså arvelig betinget. Det du beskriver er med stor sannsynlighet epelepsi.
La stakkaren slippe!

Før man forsøker behandling! Nei, det er jeg sterkt uenig i. La stakkaren få full utredning og medisiner før noen valg blir tatt. Mange kan leve bra på medisiner. Ingen grunn til å tro det værste ennå. Bare vær forberedt på at valget kan komme.

AstridW:

Om flere i kullet har det er det altså arvelig betinget. Det du beskriver er med stor sannsynlighet epelepsi.
La stakkaren slippe!

Er du utdannet veterinær, og har du utredet denne hunden?

Isåfall burde du vite at mange, mange hunder med epilepsi i forskjellige former er symptomfri med riktig behandling, mens en god del har fått redusert anfallshyppigheten betraktelig. Epilepsi kan også være mer aktivt i perioder av hundens liv, og siden den er i pubertet kan den være trigget nå, men at anfallene av seg selv (ikke at det anbefales) bli sjeldnere. Derfor er det ofte aktuelt å trappe ned medisiner etter en periode for å tilpasse doseringen ut fra hundens epileptiske aktivitet.

Det er også forskjell fra hund til hund hvordan de takler sine forskjellige epileptiske anfall, og en del hunden avreagerer raskt og er ikke preget av det. Slike ting tar man med i vurderingen av livskvaliteten hos hunden, og det bør bli gjort av mennesker som undersøker hunden og som har riktig fagkompetanse.

AstridW:

Om flere i kullet har det er det altså arvelig betinget. Det du beskriver er med stor sannsynlighet epelepsi.
La stakkaren slippe!

Jeg vil være noe mer forsiktig med å anbefale avliving på et forum, på noe som kanskje kan løses med noen tabletter (KANSKJE og forhåpentligvis). Men enig i at slik det er nå, høres det ikke bra ut. Hadde selv katten hos to veterinærer som bare kunne si at de ikke visste hva dette var, og at de ikke var sikre på epilepsi. Den tredje visste heller ikke, men mente det var verdt å starte med epilepsi-tanken, og se respons på behandling. Dette er mange år siden nå, og katten funker utmerket på Fenemalen sin...ble trøtt i starten, men jeg så ikke grunn til å avlive en katt som var sliten en periode 

Det første som slo meg er epilepsi, men tenker også i retning rage syndrom ...

Rotto:

Det første som slo meg er epilepsi, men tenker også i retning rage syndrom ...

Tenkte det samme, men TS skrev at hunden skalv etterpå. Er ikke Rage Syndrom slik at hunden virker til å ha glemt alt som skjedde rett etterpå?

Smerteanfall kan skyldes mange ulike nevrologiske ting. Noe kan oppdages på MR, andre ikke. Men det er jo forsøket verdt? Finn en vet. som er dyktig på dette området, og få en grundig utredelse på bikkja.

Tusen takk for så mange svar! 

Epilepsi har blitt utelukket! etter prøver og vist film. 

Jeg ønsker jo selvfølgelig å finne ut av det, men akkurat nå så vet jeg ikke hva mer jeg kan gjøre, for han har jo blitt sjekket! Han var fin i to uker, og da trudde jeg at han hadde blitt frisk, men det hadde han ikke siden han fikk det igjen i dag. Han pleier ihvertfall å få det en gang i uken. 

Klinkekula:

 

Rotto:

 

Det første som slo meg er epilepsi, men tenker også i retning rage syndrom ...

 

 

Tenkte det samme, men TS skrev at hunden skalv etterpå. Er ikke Rage Syndrom slik at hunden virker til å ha glemt alt som skjedde rett etterpå?

Hunden kan virke forvirra og desorientert etterpå ja. De skjønner ikke hva som har skjedd, men jeg ville ikke sett bort ifra at de kan skjelve. Har lest at de kan dempe kraftig og være fortvila etter anfall. De blir gjerne veldig fjerne i blikket under anfallet slik at man ser de ikke er helt seg selv, ikke helt til stede. Men det er jo de som tror at rage er et epilepsi anfall. Man vet jo ikke sikkert, men man har fått bra respons på epilepsimedisiner i noen av dyrene med denne diagnosen. Heldigvis har jeg aldri sett et tilfelle, men jeg har lest en god del om det.