(Jeg har spurt på Canis før - og den tråden kan du lese HER)

Mico (fyller 1 år den 31. mai) har nå fått veldig sterke (eller hvordan jeg nå enn skal sette ord på det) utfall mot store, mørke hunder. Dette har nå blitt et stort problem, og på turen for 30 minutter siden, da bestemte jeg meg for å spørre her på Canis, for dette går bare ikke lenger. Vi møtte en Tervueren, og Mico ble helt "gal".. Han knurret, glefset (i lufta riktignok, mot den), flekket tenner, hoppet og jeg klarte nesten ikke holde han igjen. Han ble rett og slett ugjennkjennelig! Dette skjedde også tidligere i dag mot en Labrador.. Og har skjedd ganske mange ganger i det siste - mot Schæfere, Flat Coated Retrievere osv..

Hva skal jeg gjøre når dette skjer? Det er umulig å få kontakt med han.. Jeg vurderer å kanskje gå på et passeringskurs eller noe sånt.. Men i grunnen er det jo ikke passeringer som er problemet her.

Det er en Gordon Setter som bor like ved her - og jeg og Mico møter han og eieren ofte på tur. Eieren er veldig fornuftig og grei - og sier vi bare kan slippe dem, om det er greit for meg. Så ja, vi gjør det, og denne Gordon Setteren er utrolig snill, har et veldig bra språk, leker ikke for heftig, og reagerer ikke på Mico`s knurring, bjeffing og lignende. Hver gang vi møter den, begynner Mico å knurre og det, og det er som om han ikke husker han, noe jeg synes er ganske rart. Men i alle fall, han godtar Gordon Setteren etter hvert, han trenger bare litt tid på seg, til å finne ut at hunden ikke er farlig.

Håper på svar.. :)

Dette kjenner jeg igjen. Hadde en rottweilerhann som ble angrepet av en annen hund da han var liten, og det dukket opp igjen med full styrke da han kom i puberteten.

 En møtende hund betydde full halloi, om ikke fullt så galt som din , men ille nok .

Vi begynte å trene sammen med andre hunder ( jobbe,jobbe,jobbe) , dvs ved siden av , med den avstanden han klarte uten å utagere. Saaakte, men sikkert, gikk det fremover, og til slutt kunne han gå på tur (i bånd), sammen med andre hanner.

Vanskelig å gi konkrete råd uten å ha sett hunden. Men du kunne prøve å ta kontakt med http://www.hundifokus.no/index.php?pageid=1315 Hun kan sikker hjelpe deg videre. Ikke så allverdens dyrt heller...

Hvilken rase er det?:) Er han bare plaget av hannhunder eller tisper også?

Jeg mener nå i hverfall at du burde avbryte han. Lag en lyd han synes er rar som du ikke pleier å bruke pluss at du berører han. Ikke hardt, men sånn at hjernen hans blir forstyrret. At han bryter det mønsteret han er i. Med foten eller hånda. 

Lær han kontakt hvis han ikke kan det. Og når det sitter godt kan du øve på et sted du vet det kommer andre hunder forbi. Når han har lært å ha kontakt med deg til hundene er gått forbi, kan du begynne å møte hunder, mens han skal ha kontakt med deg. 

Hvertfall to tips du kan prøve da:)

Du sier selv at det ikke er passeringer dere har problemer med, men det høres da vitterlig sånn ut.

I den forrige tråden din fikk du tips om sladretrening. Her er link til den metoden:

http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=226

Kjært barn har mange navn, kindereggmetoden og sladretrening er akkurat det samme. Genial metode som har hjulpet meg veldig med min fryktaggressive (som reagerte akkuart sånn som din i møte med andre hunder), og også for å forebygge de samme problemene med yngsten.

Vi trener med Drammen Brukshundklubb hver onsdag - og der reagerer han ikke på andre hunder, selv om det er en god del hunder som trener der.

Kontakt kan han veldig godt, og så fremst det er en "vanlig hund" (altså ikke stor, eller mørk) så kan han også ha litt kontakt når vi passerer andre hunder. Det fungerer ikke med å berøre han litt heller.. Jeg prøvde seriøst alt når vi møtte den Terven.. Sette meg på huk, forsøk på å roe han ned, forsøk på å få han til å fokusere på pipeballen i lomma (som ALLTID fungerer ellers, uansett hva..), ta godbit foran nesa hans, si "nei", ta han bort osv. ingenting fungerte. Han glefset som sagt etter hunden, og han traff meg nesten.. Ignorerte meg totalt..

Han er en Kooikerhund, og det er like mye tisper som hannhunder, det har lzm ingen betydning for han. Men enkelte store, svarte hunder kan han leke fint sammen med, uten å reagere i det hele tatt! Små hunder, og som er på størrelsen med han (eller litt større) går som regel veldig fint, men her om dagen reagerte han skikkelig på en Dachs også..

Han kjenner også din energi. Når du ser en stor hund før han, merker han at du er spent i kroppen. Prøv å slapp helt av. Ikke gi oppmerksomhet til den andre hunden og heller ikke din egen, ta han bare med deg å prøv å overse han helt?

Malmat:

Han kjenner også din energi. Når du ser en stor hund før han, merker han at du er spent i kroppen. Prøv å slapp helt av. Ikke gi oppmerksomhet til den andre hunden og heller ikke din egen, ta han bare med deg å prøv å overse han helt?

Forsøkt.. Han blir nemlig helt "stiv", og jeg får han ikke til å flytte på ræva èn centimeter.. (ok, kanskje litt overdriving - men jeg må jo omtrent dytte han i baken for å få han framover) Fungerer ikke å lokke. Ikke med pipeball, ikke med pølse, ikke med stemmen.. Ingenting.. I dag når vi møtte denne Terven, så var jeg veldig rolig, og tenkte "Dette blir fin trening!", og jeg ga ikke oppmerksomhet til Mico, og ikke til den andre heller.

Tro meg, det er forskjell på å kunne trene i nærheten av andre hunder i en treningssituasjon som det du beskriver, og det å utagere mot hunder man møter på gata og ellers i hverdagen. Disse to adferdene i de gitte situasjoner er så absolutt forenlige med hverandre.

Sånne problemer som det du har her er kjempevanlig! I tillegg til å sosialisere hunden din med den type hunder som du ser at den sliter med, så er det smart å trene på det jeg linket til over.

At du ser at problemet er i ferd med å eskalere og utvikle seg til å gjelde annet enn store, mørke hunder, er kjempebra. Og nettopp derfor er det også viktig å begynne å jobbe med dette, og innse at man har et passeringsproblem. Hunden din er jo også i "den rette alderen" for når man ofte begynner å merke sånt. Pubertal hannhund...

Det du må gjøre fra nå av er å unngå at dette skjer igjen, som best du kan. Adferden vil bare befeste seg og bli vanskeligere å komme unna for hver gang det får skje igjen.

Når dere møter hunder, skap avstand. Avstand er alfa og omega. Hvis hunden din klikker sånn som med terven så er dere altfor, altfor nærme. At dere har kontakt inne fra før er bra, og gjør det mye enklere å lykkes.

Les linken jeg ga deg, jeg lover deg, det funker! 

jeg vil sterkt anbefale å IKKE bruke Cesar Millan sine metoder på en utagerende hund, slik som "Malmat" beskriver...  du vil bare lage problemene større, hunden vil etter hvert forbinde andre hunder med skremmende lyder og ubehagelige berøringer(selv om lyder og berøringer en forsiktige i starten, må du etterhvert gjøre det hardere for at det skal fungere)(akkurat som når Cesar Millan går over til strømhalsbånd, fordi hunden slutter å reagere på den tynne helstrupen). Dette vil du lære mer om hvis du melder deg på et passeringskurs. Hunden sin er fortsatt ung, du kan komme veldig godt ut av dette hvis du jobber masse med det på riktig måte.

Jeg anbefaler passeringskurset til canis. Det handler ikke bare om passering, men passer for alle med en hund som reagerer negativt på et eller annet.

I mellomtiden vil jeg anbefale deg å unngå at hunden din utagerer så mye det er mulig, som lenemh beskriver. Hvis uhellet er ute og han begynner å reagere, utagerer eller stivner, fjern hunden fra situasjonen! dra han med deg i motsatt retning.

Enig med Kristine&Kira.

Jeg leste den linken min på nytt en gang til. Føler bare jeg må legge til et par ting som ikke kommer så godt frem der. Det er en av metodene du kan bruke, men i tillegg må du huske på at:

Du skal hele tiden jobbe på så lang avstand at hunden din takler situasjonen og ikke utagerer. Den skal klare å vende oppmerksomheten mot deg. Når du har jobbet på en gitt avstand en stund, kan du prøve å gå et-to skritt nærmere. Sånn fortsetter du. Utagerer hunden, så er du for nærme.

Ved passeringer og møter med andre hunder, kan det være lurt om du og din hund trekker dere litt til siden og setter dere ned. La den andre hunden passere mens du jobber med din hund. For en hund som sliter med slike møtesituasjoner er det til å begynne med enklere om den får være i ro, enn om den skal konsentrere seg om å gå rolig forbi samtidig som den holder fokus på deg. Og gjør det klart for den andre hundeeieren at de ikke skal hilse. Mange slipper bare bikkja bort. Etterhvert som disse situasjonene går bedre, kan dere prøve dere på å gå forbi på avstand.

Det er, som Kristine&Kira sier, viktig at ikke hunden din får negative assosiasjoner til møter med andre hunder. Det geniale ved kindereggmetoden er at den fokuserer på å lære hunden å forbinde synet av andre hunder med noe bra, slik at den til slutt ikke lenger reagerer negativt på dem.

Veldig bra beskrevet, lenemh. Her var det jo bare å trykke på liker-knappen  Siden man bare kan trykke èn gang på den knappen, måtte jeg gi litt ekstra oppmerksomhet mot det du har skrevet.

Sladretrening er virkelig supert for å varig endre på problemer slik som eksempel utagering ved passering. Jeg har sett veldig mange lykkes med denne type trening på problemet trådstarter har, og fordelen er OGSÅ at man ikke risikerer å gjøre problemet værre med å legge inn enda mer ubehag i situasjonen, slik som en korrigering kan gjøre. En vellykket korrigering vil ikke fjerne årsaken, den vil bare fjerne symptomet, da oftest bare for en stund. Derfor vil man ofte se at varigheten av korrigeringen i en slik situasjon er kort, at det kreves gjentagelse i mange situasjoner, og at man kan se en forverring av problemet. Årsaken ligger altså der like fullt. Det kan jo da ikke kalles god trening. Ikke minst urettferdig ovenfor hunden, og ekstremt lite bra for kontakten mellom fører og hund.

Sladretrening krever at man er villig til å forstå metoden, og deretter trener slik som lenemh har beskrevet, og ikke minst trener i forskjellige miljøer (generalisering).

Redigert: Skrivefeil og mellomrom. Det ene drar det andre med seg i redigeringen

Jeg har ikke noe råd og komme med annet enn det de andre har kommet med, men jeg har samme erfaring i nabolaget her i drammen. Jeg har passet hunder (2 stk fra samme sted) i 7-8 mnd, passet og luftet naboens hund, gått med mine egene hund(er) og alle har reagert på en og samme Tervueren. 

I noen tilfeller også en og samme sorte labrador (noen kg for tykk), så jeg lurer på om de gir "feil" signaler eller noe - for alle 5-6 hundene kan vel ikke ha samme dårlige minne fra valpetid, ol? Gudene skal vite at jeg ikke har peiling på hvorfor de alle reagerer på en og samme hund, men jeg har heller ikke dårlige minner fra hunden eller noen dårlige wibber å videreføre til de...

Kooiker-Mico:

(Jeg har spurt på Canis før - og den tråden kan du lese HER)

Mico (fyller 1 år den 31. mai) har nå fått veldig sterke (eller hvordan jeg nå enn skal sette ord på det) utfall mot store, mørke hunder. Dette har nå blitt et stort problem, og på turen for 30 minutter siden, da bestemte jeg meg for å spørre her på Canis, for dette går bare ikke lenger. Vi møtte en Tervueren, og Mico ble helt "gal".. Han knurret, glefset (i lufta riktignok, mot den), flekket tenner, hoppet og jeg klarte nesten ikke holde han igjen. Han ble rett og slett ugjennkjennelig! Dette skjedde også tidligere i dag mot en Labrador.. Og har skjedd ganske mange ganger i det siste - mot Schæfere, Flat Coated Retrievere osv..

 

Hva skal jeg gjøre når dette skjer? Det er umulig å få kontakt med han.. Jeg vurderer å kanskje gå på et passeringskurs eller noe sånt.. Men i grunnen er det jo ikke passeringer som er problemet her.

Det er en Gordon Setter som bor like ved her - og jeg og Mico møter han og eieren ofte på tur. Eieren er veldig fornuftig og grei - og sier vi bare kan slippe dem, om det er greit for meg. Så ja, vi gjør det, og denne Gordon Setteren er utrolig snill, har et veldig bra språk, leker ikke for heftig, og reagerer ikke på Mico`s knurring, bjeffing og lignende. Hver gang vi møter den, begynner Mico å knurre og det, og det er som om han ikke husker han, noe jeg synes er ganske rart. Men i alle fall, han godtar Gordon Setteren etter hvert, han trenger bare litt tid på seg, til å finne ut at hunden ikke er farlig.

 

Håper på svar.. :)

Hei

Jeg vet jeg har kommentert i den forrige tråden din, og jeg skal ikke si så mye annet enn jeg gjorde der. Du har nok desverre en ganske typisk kooikerhann på ett år, kanskje av det litt mer vanskelige slaget. Jeg vil anbefale deg å gå et passeringskurs som du selv nevner, samt å fortsette på de ukentlige treningene. Når du møter andre hunder, forsøk så langt det går å holde seg på så stor avstand at du vet at han kan passere relativt normalt. På treningene; tren på så stor avstand slik at du forsetter å ha kontakt, og nærm deg sakte men sikkert. I vårt tilfelle (Linux, kooiker (du vet vel sånn litt hvem vi er:), med en pubertet omtrent som du beskriver i forh. til andre hunder, i begynnelsen også tisper, før han for alvor skjønte at "det var en forskjell"), ble utageringen selvforsterkende, slik at hver gang han passerte en hund, og reagerte på den måten (og vi ikke fikk stoppet det eller avledet eller gått rundt), så fikk han liksom bekreftet at det var den riktige måte, særlig i den perioden hvor det var sånn at vi nesten ikke fikk kontakt. Derfor er det lurt å prøve å unngå disse situasjonene, og så nærme seg mer og mer.

Jeg skjønner veldig godt at dette er vanskelig, men du har skaffet deg en rase som kan være veldig krevende på dette området, og selv om man får en av de "roligste valpene" i kullet, er man aldri garantert å ikke få en som utagerer mot hannhunder/andre hunder. Hvis du ikke har så mye erfaring fra før så vil jeg sterkt anbefale å få litt hjelp med dette, fordi det er sånt som kan eskalere hvis ikke man ikke tar tak i det (og jeg vet at du har gjort det allerede, det er bra:) Bare vær litt obs på at det er en rase som du ikke bør være for hard med, men det vet du sikkert allerede. Du kjenner din hund, og hva som funker på den, men en instruktør kan hjelpe deg med litt nye innfallsvinkler på ting. Det kan også være mye læring i det å møte opp på noen av kooikerklubbens aktiviteter hvis du har mulighet; det er mange der som har erfaring med dette og kan gi deg tips!

Red; ser at lenemh sier mye klokt:) Enig med henne:)