Hei, syns det blir litt feil å jeg har kun hatt tisper før(totalt 3, to flatter - mor og datter, og ei pointer/vorster/husky mix), så har ingen erfaring med kastrering. Har hatt hester og katter som har blitt kastrert, men det kan en vel ikke sammenligne med. 

Vår kjære lapphund er nå 1 1/2 år, og har fra vi fikk han i hus i fire måneders alderen ridd på lekene sine. Da han var bitteliten valp lå han på ryggen med leken mellom seg og "jokket", dette kan han gjøre enda, men nå står han for det meste. Bortsett fra et par ganger gjør han det ikke på folk. Det er kun en gang det har skjedd med ei tispe her, og da satte hun han på plass så det prøvde han seg ikke på flere ganger. Det er som regel på leker. Men han kan også finne på å hoppe oppi senga når han bestemmer seg for at vi skal stå opp og drar av oss dyna, får den samlet til en klump og rir på denne. Han har som regel en eller to slike "rie-rier" hver dag, som regel på ettermiddag/kveld. Vi prøver da å få fjernet han fra situasjonen slik at han roer seg ned. Det hjelper noen ganger, men som regel setter han i gang igjen ganske snart eller så er det uansett glemt til neste gang. 

Ellers så er han en utrolig til tøffing, ikke redd noe som helst, verken hunder, torden(som vi ofte har her nedi dalen) eller rifleskudd(min samboer jakter så vi tok han med på skytebanen for å se hvordan han håndterte smellene). Det eneste vi har funnet ut han misliker er usynlig spindelvev som fester seg på snuten mens han snuser :P

Har også et annet spørsmål som gjelder om han ikke får nok aktivisering, og kanskje det er derfor han utagerer slik. Han får en "tisse-tur" på morgenen, så får han det jeg kaller en "snuse-tur" på formiddagen. Da tar vi det i rolig tempo og han får snuse så mye han vil. Denne turen var som regel i en halvtimes tid, avhengig av hvor mye som lukter. På ettermiddagen får han "leke-turen", da går vi enten oppi skogen her, til parken eller fotballsletta hvor han har på 15m med sporline og får løpe og herje med kongen sin. Dette gjør vi i en times tid. På kvelden får han enda en tur, da vi rusler rundt enten i nabolaget eller naturstier i området så han får gjort sitt og kanskje treffer på en annen hund eller to. Så får han såklart en siste luftetur før det er sovetid. I helgene drar vi gjerne på fjellet og da er vi der ofte halve dagen. Mener dere dette er nok? Og om det er for lite kan det være årsaken til ridningen? Kan kastrering hjelpe? Eller har dere noen andre tips til dette her.

Jeg ville gitt ham litt mer mental trening. Litt lydighet kanskje, la ham lete etter maten sin i gresset, osv. Litt mindre herjing. Løp og kong-leking (kaster dere den) er ganske stressende aktivitet, og det kan godt være at han rett og slett er stresset. Jokking er ofte et tegn på det.

Som sagt, litt mindre lek/herjing og litt mer mental aktivisering, og masse rotrening inne. Lær ham å legge seg på plassen sin, evt. ta ham i bånd og bind ham der, når han begynner å jokke.  Ikke la ham få lov til å holde på med det under noen omstendigheter!

Den timen vi er i parken gjør vi litt av hvert. Mens jeg koser med han "gjemmer" samboeren godbiter som han får snuse seg fram til. Da han ikke mestrer helt å komme på innkalling øver vi litt på det, og det er da han får leke med kongen som belønning. Denne er fryst ned med litt forskjellig, som regel for eller knuste grønnsaker mikset inn i leverpostei, så han får jobbe litt for den. Deretter så er det nok litt løping og herjing med den ja.
Har lest meg opp en del om rallylydighet og syns det ser interessant ut. Han kan de vanlige, sitt, ligg, gå pent o.l, og lærte disse fort. Min samboer gjorde "tabben" å lære han å gi labb, så nå slår han fram labben hver gang han får godbit eller vil noe :) Men det lærte han veldig fort, de holdt vel på i en halvtime og det ble innlært. Han var jo selvsagt bare valpen da, og litt ivrigere på å lære. Tror han har havnet i en liten trassig periode nå. 
Skal ihvertfall øve mer på rotrening inne. Syns egentlig ikke noe om kastrering, men leste om kjemisk kastraksjon og tenkte kanskje det kunne være noe om det ikke går over. Skal såklart prøve å gi han mer mental trening først.  

Da høres det jo ut som han får greit med mental trening også. Ville rett og slett kuttet ned på "hodeløs herjing", stressende aktiviteter som ballkasting o.l., og trent masse rotrening inne. Noen hunder må rett og slett lære seg å slappe av, og lapphund kan lett være akkurat en sånn.

Kan anbefale rallylydighet på det varmeste. Om han kan sitt og dekk, og har noenlunde god kontakt, så er det alt du trenger for å begynne. Du kan se på www.rally-lydighet.com når det er kurs i nærheten av deg.

Hvorfor har hunden tilgang til leker inne? Her i huset skal vi være rolige inne - ute leker vi!

Etter at hunden er ferdig med tannfelling, ja så forsvinner tykkeleker ut.

Det høres jo ut på meg som om lekene bygger opp stress/jokking på hunden. Jeg hadde uten tvil fjernet dem.

bcBea:

Hvorfor har hunden tilgang til leker inne? Her i huset skal vi være rolige inne - ute leker vi!

Etter at hunden er ferdig med tannfelling, ja så forsvinner tykkeleker ut.

Det høres jo ut på meg som om lekene bygger opp stress/jokking på hunden. Jeg hadde uten tvil fjernet dem.

Tja, vi skulle kanskje ha fjerna lekene. De ligger i en kurv som han går selv og plukker opp fint den han vil ha. Han legger de til og med tilbake selv! Ikke noe vi har lært han, han bare gjorde det av seg selv og fikk da skryt så han har vel fortsatt sånn. Han bruker de sjelden. Det hele begynte med at han fikk med seg en leke fra oppdretteren som lukta av mora, noe vi tenkte ville gi trygghet i begynnelsen. Han er så knyttet til den at den tar han med seg når han står opp, for da skal den også "stå opp", rister den litt og legger den i kurven. Han leker ikke så ofte med dem at det gjør noe, det er kun når han bestemmer seg for å ri på dem. Men kan prøve å fjerne dem.

Synes det høres mer enn nok ut jeg. Hva med f.eks å legge inn en gjøre ikkeno-dag, f.eks på mandag (da dere tydeligvis gjør mye i helgen), hvor alle turene kun er snuseturer, og dere ikke tar initativ til noe særlig aktivitet? Så kan dere se hvordan han reagerer på det i noen uker?

Mental trening! Mer utfordring og variasjon. Ofte undervurderer vi hundenes kapasitet, og litt godbitsøk og kong er nok mer tidsfordriv enn mental trening.

Meld dere gjerne på et kurs i sportrening eller andre aktiviteter, for da vil dere samtidig få impulser fra andre, og ikke minst lære å trene hunden bedre.

Jeg synes du har fått flere gode råd i tråden, og jeg støtter dem fullt ut. Spesielt Thorbjørn sitt innlegg om å legge inn mandagsfri etter helgen.

stagnerer eieren i det å trene og leke med hunden som da den var yngre. Og for en smart hund, som dette nok ewr:)

Så må vansklighetsgraden økes. Nye utfordringer må til. De kjeder seg med de gamle "valpeaktivitetene"

Så enig i en roligdag i uken. Men syns også treningen må opp på et litt vanskeligere eller mer krevende nivå.

Litt mer jobbing og mindre leking kanskje?

Og varier dagene, turene og andre aktiviteter. Ikke gjør de samme tingene flere dager i strekk.

Den svenske lapphunden trenger mye stimuli, både fysisk og mentalt. Rally-lydighet kan være en bra aktivitet. Det er viktig at den får bruke hodet, - for du har en veldig smart hund!

Jeg foreslår at du gjør søksøvelsene vanskeligere. Gjem leker han elsker, bein, legg spor, osv. Når du går turer, kan du kaste ut en godbit her og der, og la hunden se at du gjør det. Snu og gå samme vei tilbake, og la han søke opp de stedene hvor godbitene ligger. F.eks.

Tren lydighet, lær den triks, kanskje det kunne være en idé å bruke klikker?

Prøv å passe på at det ikke blir for mye stressing ut av leken. Mye herjing med ball og pinner og drakamp og slikt, kan gjøre at stressnivået øker. Og, - hvis hunden begynner å stresse, bruker den ganske lang tid på å få stresset ut av kroppen igjen. Hvis den ikke har klart å roe helt ned etter slik lek, og så man fortsetter dag etter dag med samme type stressfremkallende lek, vil hunden bare få mer og mer uforløst stress i kroppen. Til slutt får man simpelthen en hund som er konstant stressa....

Dessuten: Hunden er 1 1/2 år gammel. Alle hunders "krisealder". Alderen da folk synes hunden er håpløs, har glemt alt den har lært, styrer, bråker, utagerer, jukker, stikker av, - kort sagt, - gjør alle de tingene som vi mennesker ikke liker at den gjør... Alderen da folk "gir opp" bikkja si, omplasserer den, roper hjeeeelp, kastrerer den, og angrer bittert på at de fikk akkurat den hunden...

Jeg har to lapphunder selv, - lapsk vallhund. Da mine hunder var i den alderen snakket jeg til stadighet om å sende de til fjells og la de bli reingjetere...

Hvis hunden din er frisk og rask, har bra hofter og øyne, og ellers er frisk og rask, - prøv å slå fra deg det med kastrering. Både kjemisk og fysisk. Du har en hunderase som det er veldig lite av i Norge! Du har en hunderase som du kan være stolt av, og som trenger fine hannhunder til avl! Dessuten, - jukking forekommer hos kastrerte hunder også. Det er nok, som flere påpeker, muligens forårsaket av stress. Det kan også være lek-preget.

Enda en ting å merke seg: Lapphundene blir sent modne. Mange mener at hunden nærmer seg voksen alder når den er 2 år. Mine gutter var slett ikke voksne da, - men midt i unghundperioden. Min yngste gutt viste mer voksen-hund atferd da han nærmet seg fire år.

Du kan regne med at du vil oppleve en forskjell på hunden din når den passerer to år, - men at den stadig er unghund. Så går det sakte, men sikkert framover!

Takk for et flott innlegg virak og dere andre. Vi har nå fjernet lekene hans og prøver å variere dagene litt mer. Har forsøkt litt rally-lydighet, men som du sier virak, han er nok i en "krisealder", og merker at det å trene han er vanskeligere enn før. Men vi gjør framskritt på den fronten også og han ser ut til å like det selv. Har også gjemt unna godbiter på turene i skogen så han får lete etter dem på tilbaketuren som foreslått, men han er litt for opptatt med å snuse etter alt annet :) Men når han først snuste seg fram til en godbit begynte han å lete etter flere.

Vil bare si at vi vurderte kun kastrering som en siste utvei dersom ikke noe annet fungerte. Derfor jeg kom hit for å be om råd til hva som kunne gjøres. Avlivning er jeg sterkt i mot, med mindre hunden virkelig lider, noe vår vesle lapphund ikke gjør. En av våre flatter måtte avlives, noe som enda gjør meg trist å tenke på. Hun hadde fått svulst i livmora som kom tilbake flere ganger selv om vi opererte henne. Dette førte til store blødninger under løpetiden. Til slutt ble svulstene mer aggressive og dyrlegen forklarte neste gang hun fikk løpetid ville hun nok blø ihjel. Hun var da 12 år gammel, og etter et år med sykdom hadde hun blitt veldig svak. Mot slutten måtte hun bæres ut for å gjøre sine ærend. Vi valgte derfor å avlive henne da vi mente hun hadde lidd nok.

Hadde vi ikke hatt tid eller krefter nok til han ville jeg nok vurdert omplassering, men dette er ikke tilfellet. Ikke angrer vi på anskaffelsen heller. Ja, han har sine "feil", men de er jo enten forårsaket av oss eller så er det det jeg kaller personlighet :) Alle hunder er jo forskjellige.