Det er ikke hver eneste gang, men dette er hvertfall begynt å bli et problem.

Hunden er 6 mnd, sluttet med "valpebiting" for flere mnd siden, og har ikke bitt noen av oss under lek eller noe. Men nå den siste tiden har han begynt å angripe oss på tur. Først trodde jeg det var på lek, for han bet ikke så hardt. Men dette har nå blitt verre. Idag når jeg gikk tur med han gikk han helt fint en stund også plutselig snudde han seg og begynte å knurre og hoppet opp og bet tak i armen min. Denne gangen bet han ganske hardt og jeg kjente det gjennom genser og jakke(har ikke kjent det så godt før når jeg har gått med jakke). Jeg fikk lagt han i bakken til han roet seg og prøvde da å gå videre, men da bet han tak i leggen min. Jeg la han i bakken nok en gang da han gikk etter armen min igjen, og holdt til han ble rolig og gikk videre. Vi må som regel legge han i bakken to ganger hver gang dette skjer. 

Hvorfor gjør han dette? 

Det er en blandingshund. Schæfer/labrador(moren) og faren er ukjent, men vi tror det er en gordon setter.

Jeg synes dette høres ut som en unghund full i energi, som har økt styrken på leken fordi den sannsynligvis innbilder seg at det må til for å få fart på dere. Å legge den i bakken er ikke det jeg ville ha gjort, jeg hadde knipset på den båndet og holdt kort bånd til den roet seg. Jeg hadde også sett til å fått ut energien på en konstruktiv måte (mer kontrollerte former) og avledet den med å belønne atferd jeg ønsker. Da med å ha en drakamp hvor den kan få ut lekelyst og kontakt med mennesket med å la det gå utover drafillen. Jeg hadde sett til at avledningen kom i forkant av biteraptusser, og uten at hunden selv hadde noen mulighet til å se noe mønster av noe slag.

Husk også at rasemiksen du har er satt sammen av flere aktive og krevende raser, og de trenger å få brukt seg. Både med fysisk og mental trening. Dette er også forebyggende for problemer.

Anbefaler dere et ordentlig hundekurs med flinke folk som intruktører. Det er viktig at dere lærer dere å trene hund på en god måte. Både for å ha en god hverdagslydighet og at hunden får en rettferdig og god oppdragelse.

Det å legge en hund i bakken er ikke hundetrening.

Hørtes ikke særlig koselig ut..

Har dere prøvd noe annet enne å legge han ned i bakken fysisk? F.eks. ignorering osv? Vet jo det er vanskelig å ignorere en bitende hund, men jeg tror ikke det blir bedre av å lage en kamp ut av det hele. Er nok lurt å få stoppet denen atferden før han blir større ihvertfall.

Har han vondt noe sted som kanskje trigger denne atferden? Vanskelig å si noe uten å ha sett dere og hunden. Hvis det blir værre ville jeg nok vurdert en adferdskonsulent... :)

Ellers har Hundevennen kommet med gode råd ;)

Har prøvd å ignorere og gjøre båndet kortere som nevnt her. Men ignorering førte til at han hoppet opp på meg og tok tak i armen min litt over albuen, så den vil jeg helst ikke prøve igjen for det gjorde skikkelig vondt!

Han får løpe løst deler av turen for å springe og få ut energi, men han holder seg som regel i nærheten av meg. Løper kanskje 5 meter foran meg også kommer han tilbake og går i området rundt meg. Har prøvd å kaste pinner o.l til han for å få han til å springe enda litt mer, men han springer bare noen meter mot pinnen, også kommer han tilbake. Noen ganger kan vi være så heldig å få pinnen i retur slik at vi kan kaste en gang til. En annen grunn til at jeg lar han være løs litt er også det at han liker veldig godt å snuse, så da har han jo fritt rom til å snuse uti skauen, der jeg helst ikke vil gå å tråkke. 

Jeg ville kanskje prøvd å la hunden ta ut energi på mentale oppgaver, fremfor springing. Hvertfall deler av turen. Så kan løping og snusing i buskene være belønning etter en økt med mentaltrening. Min erfaring er at allerede litt oppøste hunder øser seg enda mer opp ved springing og pinnekasting. Gi den litt oppgaver ute, søksøvelser, finn et sted å trene litt lydighetsøvelser på, osv. Gjør steiner, veltede trær og stubber til oppgaver; hunden skal oppå stubben, krabbe under veltet tre, hoppe over, gå oppå.. Bare bruk ting rundt deg :) 

Janco´10:Har prøvd å ignorere og gjøre båndet kortere som nevnt her. Men ignorering førte til at han hoppet opp på meg og tok tak i armen min litt over albuen, så den vil jeg helst ikke prøve igjen for det gjorde skikkelig vondt!

Han får løpe løst deler av turen for å springe og få ut energi, men han holder seg som regel i nærheten av meg. Løper kanskje 5 meter foran meg også kommer han tilbake og går i området rundt meg. Har prøvd å kaste pinner o.l til han for å få han til å springe enda litt mer, men han springer bare noen meter mot pinnen, også kommer han tilbake. Noen ganger kan vi være så heldig å få pinnen i retur slik at vi kan kaste en gang til. En annen grunn til at jeg lar han være løs litt er også det at han liker veldig godt å snuse, så da har han jo fritt rom til å snuse uti skauen, der jeg helst ikke vil gå å tråkke. 

Hundefaglige bøker er heller ikke så dumt. Så hvis dere slettes ikke har mulighet til å følge et hundekurs, så anbefaler jeg dere å ta en grundig titt på bøkene de har her på nettbutikken. Der finnes det bøker som passer de fleste :)

Skulle kanskje nevnt det i forrige innlegg, men vi gjør dette også. Søkøvelser, siden han er så glad i å snuse :) pleier å kaste noen godbiter i gresset her og der, og ber han søke, og da begynner han å snuse seg frem til godbitene. Trener også klikkertrening under turene, korte økter, dette er i sammenheng med båndtrening. Ellers trener jeg jo hverdagslydighet både hjemme i stuen og ute foran huset. Trener også innkalling på turene og forskjellige øvelser jeg vil han skulle kunne gjøre selv om det er litt spennende ting og tang rundt han. 

Når han ser klikkeren går han også gjennom de adferdene han kan, for å finne ut hva han får klikk og belønning for.

Jeg har rett og slett ingen anelse om hva annet jeg kan aktivisere han med. Kommer fra en hundefamilie, der det for det meste går i litt krevende hunder, og ingen skjønner hvorfor han går til angrep. 

Janco´10:Kommer fra en hundefamilie, der det for det meste går i litt krevende hunder, og ingen skjønner hvorfor han går til angrep. 

Det er jo slettes ikke uvanlig at unghuder får seg slike nykker? Løper til folka sine og får seg masse gøy med å bite og herje? Eller får biteraptusser i bånd og tar helt av. Jammen ble det liv og action... helt til eierne finner utav hvordan de skal hanskes med problemet.

Dere må rett og slett trene med hunden deres. Se til at biting på tur = kjedelig (kort bånd og holde den i ro, eventuelt binde den fast og gå til sides) og deretter jobbe med alternativ atferd. HVA vil dere heller ha? Veien dit krever at man kan å trene, og derfor anbefalte jeg kurs.

Dere har også testet ut å legge den i bakken, dere har gjort det mange ganger. Problematferden fortsetter, og da er det tydelig at det IKKE hjelper. Da får dere prøve noe annet. Forslag har jeg gitt, så da ønsker jeg dere bare lykke til videre! :)

Joda, vet jo at unghunder kan bite for å få i gang lek osv :) Var jo det han begynte med, da gjorde jeg båndet kortere og gjorde meg dønn kjedelig, som gjorde at han begynte å kjede seg og ga opp. Så sluttet han etter en tid med dette. Men så begynte det igjen etter en god stund, og for meg så ser ikke dette ut som lek og moro lenger, han virker nesten aggressiv, det er det som skremmer meg. Brukte samme metode som jeg gjorde sist når han bet tak i bukse/sko for å få i gang lek, uten resultat. 

Jeg trener vanlig hverdagslydighet med han hver dag, flere økter for dagen, søkøvelser både inne og ute, drakamp med en sånn tauleke, apport med en ball. Trener også med han på tur, slik at han blir vant til forstyrrelser. 

Da synes jeg du skal ta det opp med veterinæren, hvis du mener at atferden hans har forandret seg og at han virker aggresiv når han biter dere i disse raptussene sine. Hvis du mistenker det ligger noe annet bak, da kan det ligge andre årsaker bak. Hvis dyrlegen utelukker sykdom, da bør veien gå videre til en god atferdsspesialist som kan møte dere og hunden, og derfra legge en plan sammen med dere.

Er det vanlig at de blir litt aggressiv pga sykdom? Er det noen spesielle sykdommer, eller kan det være ganske generelt?
Da tror jeg vi skal satse på en helsesjekk for å finne ut om det er der det ligger. Har en 4åring og venter et barn i oktober, så da tar jeg ikke sjansen på at det kan skje innendørs også.  

Smerte kan ofte lede til aggresjon, eller annen type atferdsendring. Min hund går på smertestillende midler, og jeg merker det når hun har vondt, da søker hun vekk fra oss menneskene og går og legger seg for seg selv på soverommet, og er generelt lite kontaktsøkende.

Janco´10:

Er det vanlig at de blir litt aggressiv pga sykdom? Er det noen spesielle sykdommer, eller kan det være ganske generelt?
Da tror jeg vi skal satse på en helsesjekk for å finne ut om det er der det ligger. Har en 4åring og venter et barn i oktober, så da tar jeg ikke sjansen på at det kan skje innendørs også.  

Ja, sykdom og smerter/ubehag kan gi utslag av atferdsendringer. Det gjelder forsåvidt alt innenfor katergorien (som er stor), og opplevelsen for hunden er jo helt individuelt. Husk også at hunder er kløppere på å skjule smerter, og derfor ikke like lett å oppdage problemer på et tidlig stadium.

Årsakene er jo så mange og begrenser seg ikke til spesielle sykdommer, det kan være alt fra ørebetennelse til leddplager som kan gi utslag også i atferdsendringer. Som sagt, det er individuelt hvordan hunden oppfører seg hvis den har smerter/ubehag.

Det kan høres ut som det er på sin plass med en helsesjekk ja. Ikke glem en blodprøveprofil for å få en pekepinn på indre miljø/organer også.

Vår hund gjorde akkurat det samme da han var yngre, og han er en sværing ,så det var ikke noe morro. Fikk råd her på canis om ignorerering. Det funka IKKE. Utrolig lite morsomt å bli "spist" av en stor bernerhannhund, mens en ignorerer ;)

Vi fikk et råd på hundeklubben hvordan vi kunne roe han ned. Tok tak i halsbåndet, og satte oss overskrevs bak på hunden (ikke satt da, mere sto). Så klødde vi ham kraftig på brystet. Det funka veldig godt, og han ble fort rolig. Etterhvert holdt det at vi tok tak i båndet helt inn ved halsbåndet og holdt ham fast.

Han kunne ha slike raptuser til han var minst 1,5 år. Trodde vel nesten at det aldri ville slutte, men det gjorde det heldigvis :)

Har nettopp hjulpet en slik "galning" som du beskriver her, TS. Og jeg kan bare råde deg på det sterkeste å forsøke å unngå å legge hunden i bakken. Hva lærer hunden av det? Jeg mener bestemt at det blir en form for straff som 1.er altfor langvarig og 2. lite effektiv i å få timet for dere. Og det er det lite læring for hunden i.

For oss var det så enkelt som at jeg holdt hånden min hardt inntil siden eller evnt holdt hunden ut fra meg ved hjelp av båndet slik at den ikke kom til. Og så gikk jeg bestemt videre. Så rett frem. Men i tillegg satte jeg inn en del andre tiltak. Jeg lærte meg å forutsi at en biteseanse var i anmarsj og så var jeg kjapt ute og belønte han med kos, klapp og oppmerksomhet før han rakk å finne på tull. Og så kunne jeg plutselig gjøre det samme mens han gikk fint av seg selv. Så han fikk veldig mye oppmerksomhet når han oppførte seg på måter som jeg var begeistret for.

Jeg var også oppmerksom på aktivistetsmengden hans i det jevne, ikke for mye og ikke for lite. En god blanding av snusearbeid, lydighetstrening og fysisk mosjon. Gireleking gjorde vi kun i samband med lydighetstrening slik at jeg visste hvor høyt opp han gikk. Så lenge han fortsatt kunne fokusere på oppgavene vi holdt på med var det greit, dersom han ikke klarte det så visste jeg at jeg hadde gjort litt for mye med ham og at jeg neste gang måtte holde meg under det nivået.

Det er alltid lurt å ha et helhetlig syn på problemer, og gjerne fokusere på andre ting enn selve problemet for å finne løsninger som fungerer for dere. 

Tviler å at valpen din er aggressiv..... min hund var akkurat lik. Det hørets ut som hun skulle drepe oss. hehe. Og hun beit meg til blods flere ganger. Skikkelig ekkelt :(

Vi prøvde å tråkke på båndet, binde fast i lyktestolpe osv, men det hjalp ikke i det hele tatt. Tror hun syns det var morsomt :D

Mi kan fortsatt i en alder av 21 mnd få raptus når vi fks er i hagen, da kan hun løpe fullfart mot meg og bite meg i rompa og knurre. Merker at hun gjerne er overkokt i hodet sitt de gangene hun gjør dette. En slags overslagshandling.

Om du klarer å forutse hva tid "anfallet" kommer så kan du prøve med litt kontakt trening? Merker du at hunden retter kontakten mot deg, klikk og belønn med en gang.

Utnytt det at hunden din får fokus på deg og bruk det til noe positivt. Tror du vil få mye igjen for det når hunden blir eldre :)

Er sikker på at du har en hund som er eller kommer til å bli skikkelig kjekk å trene med når den er så interessert og trygg på deg :)

høres ut som dere har bra med mental trening på han, så jeg håper du finner ut av det dersom det er noe galt og at det er smerter e.l. som påvirker hunden til å ha den oppførselen den har.

kanskje det kan hjelpe hvis du har munnkurv så lenge han biter dere såpass hardt? venner dere han til munnkurv blir det lettere å ignorere siden han ikke får bitt... og kanskje gir han seg med den oppførselen når han blir eldre.

Beklager virkelig for at jeg ler xD men leste jennom tråden og så masse om å ignorere og da kom det opp et bilde i hodet mitt:

TS som går tur men en stor bikkje hengende eter armen, møter en tilfeldig forbi passerende som spør hvorfor hunden biter TS i armen og TS svarer: " Hund? hvilken hund? har ikke sett noen hund jeg" xD 

Hihi xD morro xD

 igjen, beklager :] 

SM&Ira:

Beklager virkelig for at jeg ler xD men leste jennom tråden og så masse om å ignorere og da kom det opp et bilde i hodet mitt:

TS som går tur men en stor bikkje hengende eter armen, møter en tilfeldig forbi passerende som spør hvorfor hunden biter TS i armen og TS svarer: " Hund? hvilken hund? har ikke sett noen hund jeg" xD 

Hihi xD morro xD

 igjen, beklager :] 

Ja, det skulle jaggu tatt seg ut :P hehe 
Han er faktisk så slu at han bare gjør det når det ikke er en sjel i nærheten. Ingen må jo få vite at han er en liten rakkerhund ;)  

---

Joda, mental trening får han, men jeg sitter faktisk her å funderer på om den fysiske delen blir for "tam" for han. Selv om vi prøver så godt vi kan. Hadde jamen vært herlig om han kunne ta seg en tur selv, slik som kattene gjør, hvis turene våres blir for lite :) 

Hei

Jeg har ikke lest helt alle innleggene, men min hund bjeffer en del mens jeg kler på meg før jeg skal gå tur. Jeg har lest boken om dempende signaler og for noen dager siden prøvde jeg å gjespe veldig overdrevent mens jeg kledde på meg. Da var det plutselig ikke en lyd i henne. Det endte med at hun satte seg stille med døren til jeg var ferdig (jeg gjespet da nesten hele tiden) da var det ikke en lyd. Så når jeg gikk mot døren så hoppet hun opp jeg fortsatte å gjespe. Da begynte Alfa å riste seg (sikkert for å få ut noe spenning i kroppen) og jeg fortsatte til vi var kommet ut og litt ned i hagen. Da vi kom ned i hagen sprang hun ned til kaninene uten en lyd. Det er skjeldent. Så kanskje du kan prøve å dempe hunden din med gjesping eller nysing? Det fungerte iallefall utrolig godt på Alfa med bjeffinga.

Søsteren min skal prøve seg på en tur med han i helgen hvis hun har tid for å se om han gjør det samme med henne. Da får vi se om det er generelt, eller om det bare er meg og sambo som kanskje sender ut feil signal eller noe ?

Jeg vet at sambo hisser seg ganske mye opp når sånne ting skjer, og da blir det jo hunden mer oppgiret og skal gjerne leke(hunder bruker jo ofte munnen i lek), mens jeg klarer å forholde meg rolig, men kanskje jeg likevel sender ut et feil signal til hunden eller gjør noe som "fremkaller" adferden.

Jeg har nemlig fått en liten følelse av at det noe jeg gjør som får frem adferden, selv om jeg ikke mener det. Sambo er nå en sak for seg selv ;)  

Søsteren min er også hundeinstruktør, og kan kanskje komme med noe mer konkret ang. hva som får frem adferden(hvis han da i det hele tatt viser denne siden av seg selv til henne) og hva som da kan hjelpe. Håper jeg i hvertfall. 

Alfa hadde litt av det samme på tur når hun var ca 4mnd. Det var kun på meg så når hun begynte så tok mamma henne bort fra meg. Jeg begynte også å ta med meg en lekeball som hun fikk rett før hun begynte å bite i beina mine. Så sprang hun heller med ballen i munnen når hun slapp den plukket jeg den rolig opp og gikk videre. Alfa forstod det fort og tror det var kun 3-4turer hun gjorde det på. Så var det helt slutt.

Eksakt hva som er greia er litt vanskelig å si uten å ha sett dette, men utifra hvordan du beskriver er jeg temmelig sikker på at dette er en form for stressbiting, en måte å avreagere på. Hunden min har hatt dette helt frem til nå(han er nå 2 år), men det har gradvis dabbet mer og mer av fordi jeg ikke har satt han i situasjoner han ikke takler, og dermed har biting forsvunnet. Det kan fortsatt oppstå, men det tilhører sjeldenheten.Tidligere skjedde det daglig og da gjerne i forbindelse med tur.

Så utifra beskrivelsene dine, vil jeg faktisk tippe at det er noe av det samme. Det jeg ville spurt meg litt selv om da er hva som evt kan stresse hunden på tur. Er turene dere går for lange? Utifra rasen du sier hunden er labrador+shæfer, er det ikke umulig at hunden har vondt ett sted, og at dette da forværres ved fysisk aktivitet, og dermed denne bitingen oppstår som ett "rop om hjelp". Det kan hende dere går turer i områder med for mye støy?

Greia er at mange hunder forbinder tur med masse stress, og da vil dette fortsette sålenge du ikke forandrer og tar tak i grunnen til at hunden din blir stressa på tur. dersom da dette er årsaken til bitingen..

Også vil jeg fraråde deg til å legge hunden i bakken, dettevil bare gjøre ting værre. Hva mener dere at den lærer av det egentlig?

Så mitt tips er å gransk dere selv og turene deres, og prøv å finn ut n evt årsak som kan stresse hunden, og utifra det, gjør om på rutinene deres ifht turgåing. Og dersom biting oppstår(noe som såklart vil skje), så snu ryggen mot hunden, gjem armene deres og beveg dere rolig(helst stopp helt opp før dere begynner å gå rolig igjen først når hunden har roet seg) og gi hunden null oppmerksomhet på dette her. Jeg har holdt på slik mange ganger med en rottweilergutt,så dette er fullt mulig med en mindre rase.  Og når jeg sier null oppmerksomhet mener jeg NULL snakk, øyekontakt eller noe annet.  I blant kan det også funke å evt holde i halsbånd/sele og sitte rolig med hunden på bakken men igjen, med null oppmerksomhet. Og det dummeste man gjør er å bli irritert...

Nå har jeg ikke lest alle innleggene men regner med du har fått masse gode tips. Jeg opplever nemlig det samme med min hund, gjerne på de samme stedene hver gang/samme tidspunkt på døgnet. Jeg snakket med instruktør om det når jeg var på kurs og fikk vite at dette er veldig typisk adferd. Min lager også veldig mye lyd (knurring) og det er nok mye av rottweileren i min. Jeg fikk tips om å alltid ha en kong med snor i eller annet leke jeg kan ta fram når han får disse raptusene slik at han kan bite i det i stedet. Det skal ikke være lek, men noe til å avlede han fra meg selv da han har ganske kraftig kjeve og jeg snart ikke har klær uten hull i #:p Har jeg ikke hatt leke holder jeg frem båndet i stedet og står bare rolig uten å gi han oppmerksomhet til han gir seg. Noen ganger fortsetter jeg også bare å gå som om ingenting har hendt selv om han henger i leken/båndet. Da henger han med en liten stund så går han tilbake til å gå fint og snuse igjen. Disse raptusene kommer også hvis jeg løser ut for hardt med leke da vi trener, så jeg må passe på å løse ut akkurat nok til at det er belønning uten at det tipper over. Det er veldig moro med valp, men noen ganger tenker jeg at det skal bli godt når han blir voksen #;)

Lykke til videre med din valp! Håper du finner en løsning som fungerer bra for dere=)

Har fått mange gode råd, og har også gått inn i rutinene våre for å se hva som kan være årsaken. Det var noen som skrev at turene kanskje var litt for lange og at han kanskje ble stresset under turene, og det har jeg spurt meg selv om også, siden det bare er på "lengre" turer dette skjer. På korte turer så skjer det ingenting. Så jeg tror kanskje det har hatt mye med dette å gjøre, uten at jeg skal si noe helt sikkert, og har derfor kortet ned turene nå, og fokusert enda litt mer på å trene lydighet. Der får han jo beveget seg i tillegg til å bruke hodet litt. Det har også vist seg at han ELSKER å trene lydighet!! :D noe som er supert for matmor som er meget interessert i lydighet ;)

Merkelige dyr, men man må bare elske de ;)