Hei

Jeg leser ofte her inne at det er først når hunden din er voksen rundt to år, at du virkelig vet hvordan den er/kommer til å være. Så jeg lurer på, er det mange som har merket stor forskjell i personligheten til hunden sin fra den var ett år og til etter at den fylte to? Var hunden veldig annerledes som ettåring enn den var/er som toåring og voksen? Hvordan, i såfall?

Jepp, jeg merker at ulvehunden har mye bedre tid nå. Han får heller ikke raptuser hele tiden. Men jeg tror på enda tydligere forskjeller, for hundene er ikke voksene rundt to år. 

Ho lille jeg har er halvannet år, ho har jeg fått med av/på bryter. Jeg er spent på å se forandringene som vil komme, jeg håper bryteren vil forbli slik den er.

Jeg merka det godt på papillonen her.Hun var fæl å prøve å stikke av,hun hadde veldig selektiv hørsel.Når hun runda to så ble hun mye roligere,mer voksen liksom.Stakk aldri av mer og holdt seg alltid i nærheten av meg,hun hørte også på meg mye mer.Ja hun ble rett og slett voksen.

noen hunder vokser aldri opp...
det jeg tror ble ment når de sa at hunden er viksen ved 2 års alder er at hunden somregel er ferdig utvokst i sin voksne størrelse da... ikke at hunden er voksen i hodet... noen hunder kan være 11 og fortsatt tenke som en valp... :)

Hun her er enda vill.. og hun er 2,5 år.. Venter enda p 3 årsalderen i godt håp 

Men hun er blitt en god del roligere etter hun ble 2,5 år iallefall 

Litt mindre hopping og raptuser

Begge er blitt mye roligere og mer tålmodige.

Ser det særlig på Maja, som nå klarer å vente/sitte i ro i situasjoner der hun tidligere klarte å holde seg i ro noen sekunder.

Samtidig ser jeg også at hun mener mer alvor når hun MENER noe. Hun har tidligere tolerert litt frekk oppførsel fra Otto...at han har prøvd å lure til seg hennes bein/ting. Det aksepterer hun ikke lenger, og blir skikkelig sinna på han. Hun utagerer hverken på folk eller hunder, men kan fint sette på plass andre hunder nå om de "oppfører seg dårlig". Hun har ikke lang lunte der. Selv om hun godtar det meste av oppførsel fra Otto, gjør hun ikke det når det gjelder andre.

I går var første gang hun utagerte på et menneske, og jeg fikk henne ikke ut av det heller. Hun øste seg opp, og virket sinna. Full bust på ryggen også. Det er uvanlig for henne, men jeg skjønte hvorfor da mannen kom nær nok. Han var drita full, og beveget seg i forhold til det. I dag har vi møtt endel folk langs veien, og de reagerte hun ikke på, som vanlig. Så hun sorterer tydeligvis greit ut hva som er grunn til å hisse seg opp for og ikke.

Fortsatt er hun veldig leken og rampete, har sine raptuser. Masse energi ute, men veldig rolig inne.

Otto er fortsatt barnslig, og mye valp i hodet. Han er rolig og litt bedagelig, veldig enkel å ha med å gjøre. For et år siden strevde vi endel med utagering i forhold til mennesker. Det har han så og si sluttet med, men kommer med et lite knurr av og til, bare for å si fra at han ikke vil ha noe med fremmede å gjøre. Han er mye tryggere på seg selv enn før, men er fortsatt litt forsiktig. Han er ikke den som buser på, sånn som Maja gjør. Men han prøver å gjøre sitt beste til enhver tid.

Jeg har merket stooor forskjell. Ikke på personeligheten men på måten hun oppfører seg på. Spesielt åssen hun hånderer personer, i tillegg har hun blitt mye roligere og mer kosete=)

.....opplevde jeg og Bamse forrige søndag...Bamse er bare 19 mnd og veldige *valpete* enda synes jeg da.Men tilbake til den fulle mannen vi fant i grøften......Han hadde skadet seg veldig, så jeg og Bamse satt oss rolig ned ved siden av mannen for å snakke med han mens jeg ventet på ambulansen.

Var litt spent på Bamses reaksjon i forhold til full&fremmed mann,men låg pent ved siden av mannen han:)Plutselig tar mannen tak (skal sikkert prøve å komme seg opp av grøften??)i Bamses overlepper(og ja jeg vet: de er stOre!!) og prøver å dra seg opp.....Bamse ligger fullstendig i ro og lurer sikkert på hva som foregår....hehe....Så da var jeg litt stolt over å ha en så stødig hund om jeg kan kalle det for det:)Tok selvsagt vekk hendene til den fulle fyren da!

Selv om min hund hører når det passer ham, veldig lekete/hoppete og finner på tull&fanteri -så håper jeg det fortsetter sånn , for han gir meg en god latter minst 5 ganger til dagen den herlige hunden:)

MilliVanilli:

.....opplevde jeg og Bamse forrige søndag...Bamse er bare 19 mnd og veldige *valpete* enda synes jeg da.Men tilbake til den fulle mannen vi fant i grøften......Han hadde skadet seg veldig, så jeg og Bamse satt oss rolig ned ved siden av mannen for å snakke med han mens jeg ventet på ambulansen.

Var litt spent på Bamses reaksjon i forhold til full&fremmed mann,men låg pent ved siden av mannen han:)Plutselig tar mannen tak (skal sikkert prøve å komme seg opp av grøften??)i Bamses overlepper(og ja jeg vet: de er stOre!!) og prøver å dra seg opp.....Bamse ligger fullstendig i ro og lurer sikkert på hva som foregår....hehe....Så da var jeg litt stolt over å ha en så stødig hund om jeg kan kalle det for det:)Tok selvsagt vekk hendene til den fulle fyren da!

Selv om min hund hører når det passer ham, veldig lekete/hoppete og finner på tull&fanteri -så håper jeg det fortsetter sånn , for han gir meg en god latter minst 5 ganger til dagen den herlige hunden:)

Vi har hatt masse forandring med Gracie mellom 1 og 2 år. Nå kan det også komme ann på oss som eiere siden vi er relativt ny med hund så mulig vi legger mere i forandringene enn en garvet person ville ha gjort.

Men vi har iallefall gått ifra stress, snapping, "angstanfall" til hun legger seg ned i parker ved siden av oss, går rolig ved siden av oss selv om det er mennesker rundt, kan enda bjeffe litt på folk/hunder men ikke full redsel som hun fikk før.

Hun begynner sakte men sikker å få mere selvtillitt og begynner å bli tryggere. Når andre løpetid kom så fikk hun litt redsel igjen (skrev en tråd om det her i fortvilelsen) men nå er løpetiden over og hun begynner å bli roligere og tryggere igjen - vi har jo uansett bestemt oss for å kastrere. 

Hun begynte også å utagere litt mot andre hunder i forbindelse med løpetiden men det har også nå sakte og sikkert begynt å bedre seg selv om vi må jobbe litt med det. Hun begynner mere å mere og ikke bry seg om andre hunder så det er kjempefint:)

Vår Alaska StueGris(husky for noen) forandret seg over natta!

En så utrolig forvandling har jeg ikke sett!

Før hun var to år var hun ekstrem, umulig å ha løs(for hun var og er lynkjapp og forsvant som oftest som et skudd.. Forsvant som et skudd på hennes første nyttårkveld og! ...Poff... borte var hunden...)

Hun var umulig å ha løs inne når vi dro, hun ødela ALT! Cd/DVD cover, bøker, fjernkontroll, blad, bestikk, oppå bord, osv)

Ikke likte hun å trene verken det ene eller det andre, og var generellt så vill at vi seriøst vurderte omplassering..

Jeg har hatt mange valper i hus, INGEN, absolutt ingen har kunnet måle seg med det villdyret!

Men så, bare dager før hennes 2 årsdag kom vi hjem til mamma og pappa.. Og det første mamma spør om er om vi har bytta hund med noen.. Hun var ikke til å kjenne igjen!

Nå kunne vi ha henne løs, ja faktisk så kom hun seg løs under elgjakta et par år etter og satte etter en elg bare 150 m foran henne,... Og hun stoppet momentant og kom rett tilbake til eier..!

Hun fikk av/påknapp og generell Hørsel!

Hun har forsatt litt "valpedilla"(fyller 7 år i desember) og raser rundt ute, og er hoppende glad, men nå under kontroll:)

Fra jeg kjøpte snuppa ca 14-16 mnd gammel til nå 2,5 år, er det ett hav av forandring. Det er større nå, enn det var for ett halvt år siden, men nå hadde jeg ikke henne da hun var 1. Likevel så jeg forandring fra mnd til mnd.

Det viktigste tror jeg er at for at hun skulle være rolig mens jeg var på jobb, måtte vi ha en nedtrappingsdag med lavere aktivitet. Nå gjør det ingenting om vi har langtur dagen føre, hun tar på strak arm at det er rolig dag dagen etter.

Hun har fåt mye mer selvtillit i forhold til andre hunder, er er derfor (Ikke akkurat nå på grunn av sykdom) mye enklere enn før å omgås andre hunder med.

Faste rutiner var mye viktigere enn nå. Bl.a med tidlig opp om morgenen på tissetur for at det ikke skulle "gå galt" inne.