|
Ja.. da kommer enda et innlegg om kastrering.
Jeg har tidligere spurt litt anngående kryptorkisme, og hvorvidt en hannhund kan ha et normalt og sunt liv med en testikkel på avveie.
Hannen min er nå et år, og fremdeles ligger den ene steinen i lysken. Jeg anser det derfor som relativt umulig at den noensinne vil titte frem.
Men nå har det seg sånn at han er ganske hardt rammet av pubertet. Her snakker vi null konsentrasjon utendørs, fanatisk snusing og markering, høyt nivå av stress, og fullstendig HELVETE om det er løpeitisper innen rekkevidde.
Jeg vet jo at dette mest sannsynlig er overdrevent nå pga alder. Og jeg jobber så sykt mye for at vi ikke skal legge oss opp til uønskede vaner. Men jeg må gi så utrolig mye av meg selv at jeg er fullstendig utslitt av dette... Enten må jeg ignorere, og la han oppføre seg som en tulling, hvilket gjør meg fullstendig utslitt når vi er ute på tur. Eller så må jeg konstant jobbe for å tilrettelegge og gi alt av meg selv for å skape positive situasjoner ut av det meste. Uansett gjør dette meg utslitt!
Derfor noen spørsmål:
- Om jeg velger å kastrere nå, vil dette gi noen påvirkning på den videre mentale utviklingen hans? Vil han forbli "umoden" i hodet, som en tenåring mentalt resten av livet, siden testosteronet og videre utvikling på det planet forsvinner? (de sier jo at en bør kastrere tisper mellom to løpetider da tispa vil forbli i den sinnstilstanden hun er når hun blir kastrert?).
- Om jeg velger å bare fjerne den testiklen som ligger i buken, vil den andre produsere MER testosteron slik at det blir som en normal hanne med to testikler på rett plass, eller vil den produsere mengden en normal testikkel gjør og dermed totalt mindre testosteron i hundekroppen?
- Han er nå i en litt skvetten periode/spøkelsesalder som blandt annet innebærer litt skepsis mot fremmede og varsling på disse. Dette er noe som har kommet nå, og jeg har aldri sett skepsis mot fremmede tidligere, så jeg satser på at det er en spøkelsesperiode. Vil kastrering nå ta fullstendig motet fra han, siden han allerede er i en "pingle-periode"?
- Jeg er aktiv i NRH og nyskjerrig på brukhundsport....derfor lurer jeg på, er det dårligere "futt" i kastrerte hanner enn det er i de med ballene intakt? Vil det kunne påvirke motivasjonen i skogen, figurantdrift og interesse for arbeid?
Føler press fra alle kanter her. Mannlige medlemmer av familien som ikke ønsker at gullet skal miste ballene, egen oppfatning om at kastrering ikke er en god løsning generelt sett, veterinærer som har ulike meninger, og oppdretters råd om å kastrere da h*n mener det vil være bra for både oss og hund....
Egentlig har jeg aldri selv møtt en hund som har reagert negativt på kastrering. Men jeg var ganske overbevist om at jeg ikke ville gjøre det selv når jeg nå kjøpte hannhund. Det var en grunn til at jeg kjøpte hannhund liksom
Er takknemlig for alle svar og synspunkter!!!!
|