Hjelp!  

Her går det i hundre innimellom!

Alt skal undersøkes, men helst i en så kjempestor fart, og som nybakt valpemamma som har lest i vei velmente råd og forskjellige litteratur var det de første ukene mange tanker som "Dukk!" "Sett ned farten!" og "Leddene dine!!"

Og alle plantene i hagen lurte jeg på om var giftige, og uten særlig hagekunnskaper leste jeg lister på nettet med latinske plantenavn man måtte passe seg for.

Men så gikk det et par-tre uker og så senket skuldrene seg, og bestemte meg for at han ganske enkelt skal få lov til å være valp, når rammene rundt er sikret så godt som mulig...

Trappene inne er valpesikret, vi går ikke lange turer, men lar han heller leke seg sliten i vannkanten, skogen eller hagen.

Jeg tror vi har tatt de forhåndsreglene det er lurt å ta.., og så må han også få løpe klønete rundt i ren livsglede og undersøke verden på sine premisser.

Så med klump i halsen til en valpemamma som helst vil beskytte han mot alt potensielt skummelt i verden leker han seg frem til trygghet med både store og små hunder, han rekker av og til å hoppe både opp og ned et par trappetrinn på verandaen (selv om selvsagt ikke trapper er ideelt så tidlig), og han er en herlig, lykkelig liten valp der han kommer løpene knallsvart med en gul løvetann i munnen.

Og så får vi håpe at løvetann ikke står på listen med de latinske navnene, og at det går greit at vi har et par rosebusker i hagen, (for bekymringen om at han skulle stikke seg i leppa har heller ikke slått til), avføringen er fast og fin og jevnlig som bare det, så at han fikk smake på en liten bit pølse uten skinn av naboen (som dessverre var røkt, noe dyrebutikken understreket at valper ikke måtte få) har visst også gått greit, og alt-i-alt er han den lykkeligste valpen jeg har sett på veldig lenge, bortskjemt på masse kos og trygghet!

Men en liten hjelm skulle jeg fortsatt ønske å sette på han når han nok en gang prøver å hoppe opp i sofaen på egenhånd, og nok en gang stanger i bordet!

Men halen logrer like mye!

Herrrrlig!!!

det er ikke lett å være nybakt og bekymret valpemamma. Men lykkelig er den valpen, som får en matmor som finner balansen :)

Koselig innlegg :) Jeg har fortsatt dager hvor jeg helst skulle polstret bikkja, eller utstyrt henne med litt forsiktighet. Men jeg har lært at det stort sett går bra selv om det ser ut (for en hønemor) som hun kaster seg i døden :)

Koselig innlegg.  Ja, man har lyst til å polstre dem av og til.

Heldigvis er vår blitt så stor at hun går , eller løper, i trapper og har aldri prøvd seg på sofaen eller stoler. Blomstene inne får stå i fred, uteplantene får nesten stå i fred.

*bank i bordet* så har hun enda ikke ødelagt noe, men det skyldes kanskje at vi valpesikret huset.

En herlig, men slitsom tid med valper.

jeg kjenner meg sååå igjen!!!

lister over giftige matvarer ble hengt opp rundt i huset og hos foreldre og sigerforeldre

JEg henter ny valp neste uke og ligger og drømmer om alt som kan gå galt!

Men det går som regel greit, men det er bra å være litt hønemor synes jeg...så lenge man ikke gjør hunden engstelig... Når en hun på 50 kg kommer mot valpen min på 2 kg for å snuse, slår hjertet hardt i brystet...men jeg løfter ikke opp.. Det er viktig! ikke så lenge alt går greit..

Høres ut som valpen jeg hentet på torsdag. Hihi.
Han løper rundt og snubbler i alt mulig, men han er like glad.
Skal helst smake og bite på alt som er, men det går helt fint.
Har hatt valp en gang tidligere så vet hva jeg har i møte.
Men 99% av gangene går det bra!

Bare la han kose seg og bli kjent med ting, men ta selvfølgelig ut ting av munnen hans om du ikke vet om det er giftig eller ikke! Løvetann har jeg hørt er helt ufarlig.

1 dagen han kom spiste han en bitteliten grusbit, men den kom ut igjen dagen etter så det gikk greit det også. Valper tårler mer enn det vi tror, men alikevel vil man jo passe på..

Kos deg masse med valpen fremover! De vokser jo så fort så snart er den tiden over også.

Så det er bare og nyyyte det så lenge det varer!

Ååååh, nå savnet jeg valpedagene med Netti! Uendelige ganger reiste hun seg opp under salongbordet, så det smalt slik at naboene hørte det. Hun stupte gjentatte ganger på hodet ned de 3 trappetrinnene som eksisterte i hele nabolaget. Lekte sisten med niesa på 2 år, og begge like fornøyde der de rulla nedover bakken etter at det ble litt for høy fart for beina deres. Lille jenta bare brøt ut i latter og sa "Vi datt! Begge to!", før de løp videre og byttet på å jage hverandre. Mye hjerte i halsen i den perioden, men også mye latter og kos - og selvfølgelig befrielse hver gang jeg innså at det gikk bra, og halen(eller bare hele hunden) logret like fornøyd videre.

Valpehjelm ønskes også her i hus. Gi lyd om du skulle komme over en! ;-)

Takk for koslige svar! Lo godt flere ganger når jeg leste hva dere skrev. :)

I dag har vi prøvd å pusle litt i hagen siden det endelig var noen deilige solstråler, og det går jo ikke ann å ikke smelte helt av denne krabaten!

Å rake, og fylle opp med jord i et bedd var vel blandt de mindre vellykkede prosjektene (hvis det bare skal måles i hvor effektivt det var, :) ), men å stable ved var kjempekoslig!

Vi bar nemlig alle tre! Samboeren, jeg... og Zico. :)

Naboen hadde stått i vinduet og smeltet helt der vi gikk frem og tilbake med ved, for Zico fikk en egen kubbe hver runde han også, og hver gang la han dem fra seg sånn som vi gjorde også, og koste seg masse. :)

Alternativ apport-trening som han storkoste seg med, så nå vurderer jeg bare å feste en aldri så liten støvklut på halen innendørs også. :) 

Kunne ikke vært mer sjarmert av den lille tassen.

Utrolig koselig innlegg. :) Tror du kommer til å bli en godt hundemamma med angsten lang over ørene i mange, gode år framover :)

Ja bekymre seg er ikke vanskelig.....HAR senket skuldrene litt nå med 5.valp på to år....men kjente i dag at angsten kom krypende da Prinsessen antydningsvis haltet litt....hun lekte nemlig med 40-kgs hund i går og fikk seg nok-sannsynligvis -en strekk i en muskel. Han som hun lekte med var ikke verdens mest forsiktige, og selv om vi passet på med haukeblikk...og hun har virket mer sliten enn vanlig. Og spist litt mindre og ikke villet sove i dag formiddag....UFF..

Gikk så over i RAPTUS nå i ettermiddag. Og jeg ble LETTET!! Endelig! Full rulle frem og tilbake over gulvene inne, i skogen og i hagen, og så i stua igjen. Men da ho gikk over til å klatre opp på et møbel og deretter hoppe fra møbel til møbel ante det meg at hun var overtrett, og dessuten var jeg redd hun skulle falle ned  under et hopp og skade seg...så da ble hun lagt i sengen sin. Og sovnet innen 30 sekunder!

Den gikk visst bra denne dagen også!

Valpetid er en herlig tid, selv om man kunne vært foruten det ekstremt overbeskyttende morsinstinktet bare noen ganger!