hildur:

 

Bergljot:

 

 

 

Jeg vet om flere som har gått langt hardere til verks enn to fingre i sida på valpen sin der valpen likevel ikke har forståelse for "nei!". Hva gjør man da? 

 

 

 

Da har man bommet med timingen, intensiteten eller begge deler.

Hva gjør man når man er dårlig til å trene hund?

Melde seg på kurs vil jeg anbefale, selv om det ikke er noen garanti for å bli god til å trene hund.

Noen får det aldri til uansett.

Normanna:Bommet med "intensiteten", hva betyr det? Gjorde det ikke vondt nok? 

Ærlig talt, nå håper jeg virkelig du gjør deg dummere enn du er.

Et eksempel: En unghund som stille og rolig prøver å liste seg opp i sofaen uten lov, kan gjerne stoppes med et viskende nei, eller et tydelig blikk.

Når den samme hunden jager en katt, oppsøker løpetisper eller kranglete hannhunder så vil du nødvendigvis ikke trenge gjennom til den med et viskende nei eller et blikk.

På samme måte som med belønning. Det er forskjell på et kort og tørt "flink gutt" kontra et sprudlende brrrraaaa med lys stemme med positive fakter der du tydelig viser at du er fornøyd.

Hvilken intensitet man skal bruke i belønningen avhenger av hundens drift i øyeblikket. Du belønner ikke en vimsete overivrig settervalp med stor ståhei når den endelig klarer å dekke og ligge i ro. Når den på kommando svinger til høyre eller venstre under snørekjøring derimot, kan du med fordel belønne alt du orker.

hildur:

Normanna:Bommet med "intensiteten", hva betyr det? Gjorde det ikke vondt nok? 

 

Ærlig talt, nå håper jeg virkelig du gjør deg dummere enn du er.

Et eksempel: En unghund som stille og rolig prøver å liste seg opp i sofaen uten lov, kan gjerne stoppes med et viskende nei, eller et tydelig blikk.

Når den samme hunden jager en katt, oppsøker løpetisper eller kranglete hannhunder så vil du nødvendigvis ikke trenge gjennom til den med et viskende nei eller et blikk.

Nei, det er sikkert riktig, men hva mener du er nødvendig for å trenge igjennom da? Jeg skjønner at det må være noe med høyere "intensitet", men sånn i praksis: Hva gjør du da? Har du noen eksempler?

hildur:

 

Normanna:Bommet med "intensiteten", hva betyr det? Gjorde det ikke vondt nok? 

 

 

 

Ærlig talt, nå håper jeg virkelig du gjør deg dummere enn du er.

Et eksempel: En unghund som stille og rolig prøver å liste seg opp i sofaen uten lov, kan gjerne stoppes med et viskende nei, eller et tydelig blikk.

Når den samme hunden jager en katt, oppsøker løpetisper eller kranglete hannhunder så vil du nødvendigvis ikke trenge gjennom til den med et viskende nei eller et blikk.

 

Bergljot spør om hva man skal gjøre hvis et "nei!" og to fingre i valpen slik Hundehviskeren anbefaler ikke hjelper. Hva er da en mer intens korrigering? Bare å øke stemmevolumet? Eller å dytte litt hardere? Hvorfor blir enkelte så vage så fort man etterspør helt konkret hvordan man skal korrigere? 

EDIT: Flir, Freudian slip:  jeg mente "Hundebankeren", ikke "Hundehviskeren"... 

Kaisi:

 

hildur:

 

 

Når den samme hunden jager en katt, oppsøker løpetisper eller kranglete hannhunder så vil du nødvendigvis ikke trenge gjennom til den med et viskende nei eller et blikk.

 

 

Nei, det er sikkert riktig, men hva mener du er nødvendig for å trenge igjennom da? Jeg skjønner at det må være noe med høyere "intensitet", men sånn i praksis: Hva gjør du da? Har du noen eksempler?

For min egen del, trenger jeg sjelden å gjøre annet enn å heve stemmen.

Noen ganger dytter jeg borti kun for å bryte fikseringen, for så å gjenta kommando.

Hvordan har jeg fått til dette?

Ved å trene med gradvis forstyrrelse (man stiller den ikke snute mot snute med en annen hannhund med høy haleføring og forventer FOT...den første dagen).

Ved å trene lydighet hver dag.

Ved å være konsekvent - alltid - uansett.

Ved å vise hunden at den ikke slipper unna med uønsket adferd.  

Er det så vanskelig?

Normanna:

Hvorfor blir enkelte så vage så fort man etterspør helt konkret hvordan man skal korrigere? 

Dette har jeg også lurt veldig på. Eller rettere sagt: Det er ikke bare enkelte som blir vage. Så langt jeg har registrert blir alle som bruker korrigering vage når man spør hva de konkret gjør. Eller de hevder at hvis man befester lederskapet tidlig så trenger man bare milde korrigeringer. Det må enten bety at de kun har erfaring med puslete valper eller så juger de. Det kan jo selvfølgelig også være at jeg ikke har forstått poenget, men jeg har gitt rikelig med anledninger til å forklare, men har altså ennå ikke fått et konkret svar på hva de da gjør i praksis om hviskestemme og dytt i siden ikke hjelper... Så Hildur, nå setter jeg min lit til deg ;-)

Hundebankeren:

Ved å være konsekvent - alltid - uansett.

Jeg tror det er denne de fleste har mest problemer med, og som dermed gjør at dette går fra å være lett til svært vanskelig. 

Kaisi:

 

Nei, det er sikkert riktig, men hva mener du er nødvendig for å trenge igjennom da? Jeg skjønner at det må være noe med høyere "intensitet", men sånn i praksis: Hva gjør du da? Har du noen eksempler?

Når det gjelder innlæringen av nei med to fingre i valpen, kan berøringen være den samme, mens intensiteten kan styres med kroppsspråk og volum.

Normanna:

Hva du mener om mitt intelligensnivå er kanskje ikke så interessant?

Jeg tenkte på hundene dine som du har trent med tradisjonelle metoder.

Hundebankeren:

For min egen del, trenger jeg sjelden å gjøre annet enn å heve stemmen.

Noen ganger dytter jeg borti kun for å bryte fikseringen, for så å gjenta kommando.

Hvordan har jeg fått til dette?

Ved å trene med gradvis forstyrrelse (man stiller den ikke snute mot snute med en annen hannhund med høy haleføring og forventer FOT...den første dagen).

Ved å trene lydighet hver dag.

Ved å være konsekvent - alltid - uansett.

Ved å vise hunden at den ikke slipper unna med uønsket adferd.  

 

Er det så vanskelig?

Flott Hundebankeren, dette er et godt svar :-)

Det eneste jeg ikke skjønner er: Hvordan viser du hunden at den ikke slipper unna med uønsket atferd?

hildur:

 

Når det gjelder innlæringen av nei med to fingre i valpen, kan berøringen være den samme, mens intensiteten kan styres med kroppsspråk og volum.

TAKK!

Kaisi:

 

Det eneste jeg ikke skjønner er: Hvordan viser du hunden at den ikke slipper unna med uønsket atferd?

Ved å være konsekvent!

Eksempel.

Knutsen får ikke lov til å gå inn/ut utgangsdør uten et "værsågod".

En sjelden gang glemmer han seg.

Da får han et strengt - Nei!

Så må han gå tilbake og sitte - og ved blikkontakt får han et BRA! og "Værsågod!".

Det tar tid, men er verdt strevet.

hildur:

Kaisi:

 

Nei, det er sikkert riktig, men hva mener du er nødvendig for å trenge igjennom da? Jeg skjønner at det må være noe med høyere "intensitet", men sånn i praksis: Hva gjør du da? Har du noen eksempler?

Et ahah eller nei med lavt volum og avslappet kroppsspråk, når hunden gjør en eller annen uønsket ting med lav intensitet er den formen for korrigering jeg vanligvis benytter. Dersom hunden ramper på jakt, som er en situasjon med maks intensitet, vil en korrigering være et nei med betydelig høyre volum i stemmen og et meget bestemt kroppspråk.

Når det gjelder innlæringen av nei med to fingre i valpen, kan berøringen være den samme, mens intensiteten kan styres med kroppsspråk og volum.

Ok, men da trener vi nok nokså likt. Jeg har hele tiden trodd at du var tilhenger av fysisk korrigering, men da tok jeg visst feil, beklager. Hvis du bare sier nei/ahah, enten med lav eller høy stemme, så er jo det ekstrem mild korrigering. Jeg regner med at det som opprettholder lydigheten da er positiv forsterkning.

Hundebankeren:

Kaisi:

 

Det eneste jeg ikke skjønner er: Hvordan viser du hunden at den ikke slipper unna med uønsket atferd?

 

Ved å være konsekvent!

Eksempel.

Knutsen får ikke lov til å gå inn/ut utgangsdør uten et "værsågod".

En sjelden gang glemmer han seg.

Da får han et strengt - Nei!

Så må han gå tilbake og sitte - og ved blikkontakt får han et BRA! og "Værsågod!".

Det tar tid, men er verdt strevet.

Da gir jeg nesten samme svar til deg som til Hildur:

Ok, men da trener vi nok nokså likt. Jeg har hele tiden trodd at du var tilhenger av fysisk korrigering, men da tok jeg visst feil, beklager. Hvis du bare sier nei, så er jo det ekstrem mild korrigering. Jeg regner med at det som opprettholder lydigheten da er positiv forsterkning.

Red.: Jeg er forresten veldig enig med deg mht. effekten av å være konsekvent. Det som er innlært ved at man alltid gjør ting på samme måte blir en vane. Mitt inntrykk er at dette er en form for hjernevasking som gjør at mange hunder ikke overveier alternativ atferd - de bare gjør som de alltid har gjort.

Kaisi:

 

Ok, men da trener vi nok nokså likt. Jeg har hele tiden trodd at du var tilhenger av fysisk korrigering, men da tok jeg visst feil, beklager. Hvis du bare sier nei, så er jo det ekstrem mild korrigering. Jeg regner med at det som opprettholder lydigheten da er positiv forsterkning.

Jeg ER tilhenger av fysisk korrigering.

De to fingrene mine i siden på valpen er da en fysisk korrigering?

Hundebankeren:

Kaisi:

 

Ok, men da trener vi nok nokså likt. Jeg har hele tiden trodd at du var tilhenger av fysisk korrigering, men da tok jeg visst feil, beklager. Hvis du bare sier nei, så er jo det ekstrem mild korrigering. Jeg regner med at det som opprettholder lydigheten da er positiv forsterkning.

 

 

Jeg ER tilhenger av fysisk korrigering.

De to fingrene mine i siden på valpen er da en fysisk korrigering?

Ja, ok da, jeg trodde det var for å få oppmerksomhet, ikke for å straffe valpen. Men hvis du ikke går hardere til verks så er det knapt til å regne med. Veldig mange valper vil jo ikke slutte med uønsket atferd av å bli stukket i siden med to fingre, så om du ikke bruker hardere fysisk straff i noe tilfelle så er det jo ikke til å regne med - da er det positiv forsterkning som fører til læring og opprettholder atferden.

Hvis du bruker hareder former for fysisk korrigering, så er vi tilbake til utgangspunktet: Hva er det du faktisk gjør med en valp med sterk egenvilje og protestatferd? Altså en slik som bare synes to fingre i siden er artig?

Kaisi:

 

Ok, men da trener vi nok nokså likt. Jeg har hele tiden trodd at du var tilhenger av fysisk korrigering, men da tok jeg visst feil, beklager. Hvis du bare sier nei/ahah, enten med lav eller høy stemme, så er jo det ekstrem mild korrigering. Jeg regner med at det som opprettholder lydigheten da er positiv forsterkning.

Ikke helt likt. Jeg er tilhenger av fysisk korrigering, og disse milde verbale korrigeringene er innlært i kombinasjon med fysisk korrigering. Som du nevner i et tidligere innlegg ikke uten en viss sarkasme: Dersom man gjør dette tidlig, trenger ikke den fysiske delen være allverden.  

Det som opprettholder lydigheten er positiv forsterkning OG korrigering, som ved behov kan være fysisk.

hildur:

 

Kaisi:

 

Ok, men da trener vi nok nokså likt. Jeg har hele tiden trodd at du var tilhenger av fysisk korrigering, men da tok jeg visst feil, beklager. Hvis du bare sier nei/ahah, enten med lav eller høy stemme, så er jo det ekstrem mild korrigering. Jeg regner med at det som opprettholder lydigheten da er positiv forsterkning.

 

 

 

Ikke helt likt. Jeg er tilhenger av fysisk korrigering, og disse milde verbale korrigeringene er innlært i kombinasjon med fysisk korrigering. Som du nevner i et tidligere innlegg ikke uten en viss sarkasme: Dersom man gjør dette tidlig, trenger ikke den fysiske delen være allverden.  

Det som opprettholder lydigheten er positiv forsterkning OG korrigering, som ved behov kan være fysisk.

Igjen er jeg helt enig med Hildur.

hildur:

 

Det som opprettholder lydigheten er positiv forsterkning OG korrigering, som ved behov kan være fysisk.

hildur:

Kaisi:

 

Ok, men da trener vi nok nokså likt. Jeg har hele tiden trodd at du var tilhenger av fysisk korrigering, men da tok jeg visst feil, beklager. Hvis du bare sier nei/ahah, enten med lav eller høy stemme, så er jo det ekstrem mild korrigering. Jeg regner med at det som opprettholder lydigheten da er positiv forsterkning.

 

Ikke helt likt. Jeg er tilhenger av fysisk korrigering, og disse milde verbale korrigeringene er innlært i kombinasjon med fysisk korrigering. Som du nevner i et tidligere innlegg ikke uten en viss sarkasme: Dersom man gjør dette tidlig, trenger ikke den fysiske delen være allverden.  

Det som opprettholder lydigheten er positiv forsterkning OG korrigering, som ved behov kan være fysisk.

Men dette blir jo som å slåss med vindmøller. Hvorfor kan dere ikke bare fortelle hva den fysiske korrigeringen består i? Det er jo bare veldig forsiktige valper som slutter med en uønsket atferd, som den selv synes er veldig artig, bare ved at man kremter eller stikker to fingre i siden på dem. Hva er for eksempel den sterkeste fysiske korrigering du har brukt på en valp?

Kaisi:

 

Hva er for eksempel den sterkeste fysiske korrigering du har brukt på en valp?

Åååååå....er det DET dere er ute etter?

Å få det skriftlig hvor fysisk tøffe vi er mot bikkjene våre?

Her har jeg klippet fra en annen tråd som handlet om noe av det samme:

Scenario 1: Husk at jeg er 3, eier, hunden var knappe 9 mnd.

Vi hadde gått en lang tur sammen. Går innom en butikk og kjøper en bolle, noe jeg vanligvis ikke ville ha gjort, men jeg ville "presentere" meg for det nye flokkmedlemmet.

Går med bollen ned langs siden, dvs innen rekkevidde for hunden.
Han streeekker seg etter bollen. ISTEDEFOR å løfte vekk hånden og si nei, gir jeg ham et VALG (noe som er viktig).
Jeg holder hånden på samme sted (innen rekkevidde) og sier rolig - Neeeiii.

Han trekker seg unna, og jeg sier - Bra!

Vi fortsetter nedover gata, og ganske riktig - der kommer snuten igjen. Nå handler jeg RASKT. Tar tak i kjakene på ham, bøyer meg ned over ham, trekker meg HELT opp i ansiktet hans og sier bryskt: - NEI!!

Så fort han viser at han har skjønt tegninga (dropper hale og ører bakover), er vi ferdige med den diskusjonen og jeg er like blid igjen. 
Og slik lærte han at når jeg sier nei, så er ikke det noe han har myndighet til å diskutere.

Scenario 2:

Morgenluftetur i parken. Vi treffer på Panko, en villstyring av en Beagle som Knutsen liker å leke med.

Etter en stund begynner jeg å se på klokka, skal rekke jobben:

- Knutsen! Kom hit! (han VET hva det betyr)

Knutsen velger å stoppe opp, se på meg i 5 sekunder før han fortsetter leken.

Jeg roper en gang til, denne gang HELT uten reaksjon.
Istedefor å brenne opp kruttet, BEINER jeg ut i snøen og tar tak i hue & ræva på bikkja og sier morskt: - NÅ MÅ DU HØRE!!

Så fort dyret piper, slipper jeg taket, går noen skritt unna og sier med lys og vennlig stemme
- Fot!

Skal love at han smatt på plass som et olja lyn, og fikk masse ros av far.

RED: 

La meg PRESISERE at jeg ikke bruker fysisk korreks under innlæring, men kun når en kommando er innlært.

Normanna:

hildur:

 

Det som opprettholder lydigheten er positiv forsterkning OG korrigering, som ved behov kan være fysisk.

Og som vi så langt har fått vite består av et lite dytt med fingeren? That´s it? De fleste av de jeg har møtt med fuglehund har nemlig på ingen måte latt det stoppe der, for å si det mildt. Øreklyp, vri leppa, klype i snuta har jeg derimot sett endel av. Er det noe du ville gjort? 

Det litte dyttet med fingeren gjaldt vel først og fremst innlæring av nei, selv om det også er anvendelig i andre situasjoner. Ved lineføring er det upraktisk med dette dyttet, da timinging vil bli nesten umulig. Da er et napp i lenka bedre.

Vri leppa og klype i snuta har jeg verken sett eller gjort, men ja jeg har tatt øretak på hunden noen ganger. Dog ikke noe klyping, men et godt tak sammen med et nei, som da unghunden prøvde å ta ut etter en elg og motsatte seg sittkommandoen. Ikke umulig at det reddet livet til hunden, for den elgen var grinete.

Kaisi:

hildur:Det er jo bare veldig forsiktige valper som slutter med en uønsket atferd, som den selv synes er veldig artig, bare ved at man kremter eller stikker to fingre i siden på dem.

Kaisi:

Hva er for eksempel den sterkeste fysiske korrigering du har brukt på en valp?

Et tak i øret/nakken.

Hundebankeren:La meg PRESISERE at jeg ikke bruker fysisk korreks under innlæring, men kun når en kommando er innlært.

Samme her, bortsett fra ved innlæringen av nei.

Ok, Hundebankeren og Hildur, jeg bare konstaterer at dere har erfaring med andre typer hunder enn det jeg har, dvs. tre av de fire jeg har hatt selv ville fungere fint med de metoder dere her skisserer - den fjerde ikke. Men det var jo denne ene som skilte seg ut, som fikk meg til å endre syn på hundetrening...