Begynte å tenke på noe her nå i morgentimene når Bronto plutselig går bort i vinduet. Ser lenge ut viduet og boffer et par små boff. Jeg ber han gå å legge seg, dette gjør han og boffer en siste gang. Ett par minutter senere kommer faren min hjem, Bronto har da ligget og stirret på døra siden den siste boffen :)

Da begynte jeg å tenke at han måtte vist at det kom en bil? Han boffer sjelden, og så å ai aldri på ingenting. Vi bor på landet så vi ser ikke noe ut vidu for å si det slik da... Annet enn skog, trær og hagen og veien vår selv. Hvor det er NULL trafikk :) Så kan hunder føle slikt på seg? Begynner jo å lure litt?

vil tro cluet her er NULL trafikk....

Han hører antagelig bilen på LANG avstand!

Våre merker (hører?) også at vi kommer hjem lenge før vi faktisk er der.. De kan ligge rett ut og dorme på gulvet, men plutselig spretter de opp og begynner å trave fram og tilbake mellom ytterdør og verandadør, to - tre minutter før vi er hjemme. (har fått høre dette av svigers som er "barnevakt" innimellom) 

Edit: Og rundt her er det ganske mye trafikk, så de hører visst forskjell på bilene

Tomters-store-skrekk:

vil tro cluet her er NULL trafikk....

Han hører antagelig bilen på LANG avstand!

Det er trafikk oppe på hovedveien da :P bare ikke ned veien vår! Så vi hører bilene på hovudveien, men han reagerer ikke vanligvis :)

Tja,jeg vet ikke. Men gamlemor hører i alle fall når min gamle mor kommer kjørende rundt nova her.For slik som mange gamle damer bak rattet har en tedens til,så trår hun slik på gasspedalen at selv kråkene flykter til himmels-) Så bikkja løper alltid med logrende hale til døra.

Nå har jeg en katt som rømmer til skogs når det kommer biler i oppkjørselen,men hver dag JEG kommer kjørende hjem,så sitter hun på plena og venter på meg. Så ja,jeg tror både hunder og katter hører og enser mere enn vi tror-)

Er ikke dette et klassisk tegn på hva man kaller vardøger?

Jeg har selv lagt merke til dette med både hunder og katter...

Shlush:

Tomters-store-skrekk:

vil tro cluet her er NULL trafikk....

Han hører antagelig bilen på LANG avstand!

Det er trafikk oppe på hovedveien da :P bare ikke ned veien vår! Så vi hører bilene på hovudveien, men han reagerer ikke vanligvis :)

Da jeg for mange år siden bodde i Trondheim, temmelig sentralt... visste bikkja alltid, når det var sambos bil, som kjørte inn på parkeringen. Vi bodde midt i mellom NTNU og ST olavs.. så det var mildt sagt mye trafikk der. Men konsekvent.. hver gang sambo kom hjem, løp han bort til kjøkkenvinduet, og hoppet opp for å se, og logringen startet lenge før han kom til vinduet. Det gjorde han aldri ellers :)

En bekjent av meg hadde hund og jobbet veldig uregelmessig. Kunne komme hjem fra jobb til veldig forskjellige tider på dagen. Gangavstand til jobb, derfor ingen bil til jobb. Midt i byen. Jeg var der veldig mye, ofte ute i hagen og hunden var der med oss. Det krydde av folk, biler, alle slags bylyder. Til alle slags forskjellige tider reiste hunden seg logrende og glad, løp ned til porten og sto der og ventet i ca 5 minutter. Alltid stemte det, eieren kom hjem fra jobb, hunden visste det på forhånd. Det gikk mange mennesker den samme veien. Men hunden skilte ut at NÅ må jeg gå i møte. Så ja, hunden vet på forhånd om noen kommer.

Vi har vel alle hørt om akitaen i Japan som alltid ventet på eieren sin på togstasjonen... Jeg vet og om en hund som aldri bommet på ferga eier kom hjem med. Uansett når eier kom, satt hunden på kaia og bommet aldri. Mannskapet bekreftet akkurat den der:) Jeg kom med ferga før eier engang, og da møtte jeg hunden som var på vei til kaia. Eier hadde akkurat kommet for seint til ferga han hadde avtalt med meg å ta. Slå den! Der er en fergetur på ca 15 min og flere kilometer mellom hjem og kai

Så ja, hunder har en egen evne

Absolutt vil jeg si. Tassen våres merker lenge før meg at matfar er på vei hjem. Da er det å sprette opp, bort til verdandadøra og titte ut.

Etter noen minutter så kommer han jo alltid. Da er det å løpe bort til ytterdøra og sette seg pent å vente, mens han logrer innvendig. (hender det syns utenpå også) :D

Min gode gamle Shamo visste når jeg kom hjem, selv sa jeg var borte i flere dager. Damen som passet ham sa han alltid ventet den dagen jeg kom - selv de få gangene hun ikke visste at jeg var på vei :-) De to jeg har nå har ikke samme evnen ;-)

Dette skjedde før mobilen ble vanlig.

Jeg var på ferie uten hunden og han var igjen hos mine foreldre. Dette var en veldig mammadalt som var MIN og hadde navnet mitt skrevet i panna. Så første dagen etter at jeg dro var det hyl og klage og ligge ved døra og sture. Dag to var det noe bedre men fortsatt noe trist hund. Dag fire eller fem jeg husker ikke begynte han igjen å hyle og mase og ligge ved døra. Dette startet han rundt kl. 10 på formiiddagen. Dette var samme tid som jeg mange mil borte og 5 timers togtur unna bestemmer meg for å avbryte ferien fordi jeg var blitt syk.

Så da jeg kom inn døra var hilsenen. Jasså ja så det var hunden som hadde rett. ;-) De hadde lurt på om de kom til å få fire slitsomme dager, men etter hvert tenkt at Nei da spørs det nok om hun kommer hjem tidligere. ;-)

Mye slikt kan forklares med hundens hørsel, mye bedre enn vår.
(Frost har forresten nå lært seg at det er forskjell på mannens bil, og den "nye" naboens av samme modell, han hører om det er riktig touran som kommer kjørende - Men første gang han hørte naboens bil - som startet opp og kjørte VEKK - var det et aldri så lite helvete her, ettersom mannen hadde vært bortreist i tre-fire døgn, og plutselig så var han F.. meg utenfor her og på vei bort fra oss?!?! ;p)

Men så er det de tilfellene som ikke kan forklares på det viset...

Og da er det noen andre alternativer, bl.a.:

Dersom andre folk, rundt hunden, faktisk vet at (noen) er på vei, så kan hunden finne ut dette. Ikke bare ved å gjenkjenne ord og setninger, som man sier til seg selv eller andre. Men også måte man oppfører seg på? Noe spesielt man gjør, en holdning man har, måten bare er på rettogslett - en eller flere typiske gjengangere som tyder på at "nå skjer det".

Hvis man tror telepatisk kommunikasjon er kanskje muligens en realitet, og ikke umulig oppspinn.. Så kan man anta at det er mulig at hunden (som i tilfelle ikke tenker "tror jeg på det..?", men bare "gjør det", som like naturlig som å tisse og spise - og ergo er mer mottakelig for det enn mennesker som "tror det kan fungere" eller "ganske sikker på det fungerer") får infoen på det viset. At den faktisk klarer å ta imot signaler om at "nå er jeg snart hjemme, gitt", "ikke lenge til (sted) nå", og lignende.

Ja det tror jeg, vet? Våres andre hund vet alltid når jeg skal komme og hente ham. Til tross for t jeg har snakket med moren min dagen før om tidspunkt, så hopper han bort til vinduet og er superhappy og venter rett før jeg kommer.

Dette går jo inn mye på emne telepati aka dyretolk, som jeg vet ikke alle har tro på, men det får nå ver opptil hver enkelt det...

Misky:

Er ikke dette et klassisk tegn på hva man kaller vardøger?

Jeg har selv lagt merke til dette med både hunder og katter...

Nei, det er bare et tegn på at de har mye bedre hørsel enn oss og kan høre forskjell på bilene.

Mullan kjenner igjen lyden av vår bil og spretter opp når gubben kommer ofte lenge før vi kan høre bilen, og hun reagerer aldri på andre biler.

Hm, de gangene foreldrene mine har kommet hjem før jeg har (altså at jeg har vært på skolen), så sier de at Xantos (hunden) plutselig kan bli veldig "konsentrert" og legger seg på en spesiel plass nærmere gangen. Og der kan han ligge stille i mange minutter og se i retning av ytterdøren, og da vet de at jeg er på vei hjem, hehe. 

RED: ...og det er ikke alltid jeg kommer hjem til samme tid;)