Jeg lurer på om hundene deres bjeffer mye og på hva de bjeffer på? Hvordan reagerer dere når hundene bjeffer, hva er "okei-bjeffing" og hvis dere har klart å lære hvordan hundene skal slutte å bjeffe - hvordan gikk dere frem?

Mine bjeffer så å si ingenting :)

Nico bjeffer om han blir usikker på noe, dette går fort over! Og han får som regel beskjed om å hysje og da blir det stille :) Jeg har bare sagt "hysssssssssj!" med streng stemme så har resten fikset seg selv! Eldstemann boffer såvidt om det kommer bil, det banker på.

Jeg liker ikke bjeffing :P

Ingen som bjeffer inne her. (Annet enn at Staffen har funnet ut at sort kjøkkeninnredning er kjempeskummelt, så det må bjeffes på en gang eller to) Som Slush har jeg ikke gått virkelig inn for det, har det kommet lyd så har jeg "hyyysssj" Så har de blitt stille igjen.

Eldstekar på 4 år kan fort finne på ule en gang om han står alene ute og noen plutselig kommer - Det har jeg syns har vært helt greit. Det er ett ul, så er vi ferdig med den saken.

Mine holder et helvete, unnskyld språkbruken. Blir gal, så nå har jeg lært å sette musikken på full styrke så jeg bare ser "nebbet" klappe opp og igjen mens musikken går. Bruker også å åpne døra til frøkna ute som er verst også gå bort til gutten som sitter på vindusposten sin å holder vakt.

Min eldste hund bjeffer så å si aldri, bare om jaktlaget kommer på besøk for da blir hun så lykkelig at hun ikke vet hvor hun skal gjøre av seg. Men i det siste har hun begynt å tulle litt å høre ting å se syner og slikt siden hun er så gammel. Men bare jeg gir henne et blikk så stopper hun. Dessverre så lærte hun at bjeffing ikke var lov ved at hun fikk vann kastet over seg, da gikk jeg bare i 1.klasse så hva kunne vel jeg gjøre med det?

Mellomste, tibbegutten, bjeffer som en galning om det går folk forbi, og spesielt hunder. Og når det kommer folk. Han har blitt noe bedre etter at nykommeren har inntatt plass i huset, men bjeffer gjør han selvom. Dette siden han er avlet opp for å være vakthund.

Yngste pøbelen bjeffer om hun kjeder seg, om det går folk forbi, om det går hunder forbi og når det kommer noen. Det verste er at hun gir seg ikke med det samme heller, neida, frøkna skal ha siste ordet så da har jeg ikke mye å komme med.

Fins ingen "okei-bjeffing", men vet ikke hva jeg skal gjøre for å få det til å slutte heller. Har prøvd å ta henne inn, har prøvd og roe henne ned når det kommer noen men ingenting nytter. Har egentlig gitt opp, og folk sier at det er slik jämthundene skal være så..

Gamla kjefter litt når det ringer på døra,og det får hun lov til. Men det er bare 2-3 bjeffer. Foruten det,er hun tyst-) Hun har aldri vært noen bjeffehund. Heldigvis-)

Mine bjeffer når det kommer ukjent bil/menneske på veien vår til huset. Og lille jenta bjeffer/er litt redd når det kommer ukjente lyder. Feks når gubben startet opp en kompressor i kjelleren her om dagen, ta tok hun helt av... Gamlemor bryr seg ikke men er akkurat passelig vaktbikkje :-)

Min hund bjeffer når folk går mot inngangsdøren og hvis andre enn meg parkerer forran huset. Da jeg fikk ham så bjeffet han på alle som gikk forbi huset og hver gang leieboerne gikk inn/ut eller parkerte bilen. Det trente jeg bort ved å bruke den ikke så ukjente (ikke le nå) "tshh" lyden til CM. Jeg korigerte med "tshh" hver gang han bjeffet på noe uønsket og ga ham ros når han holdt kjeft.

Jeg lar ham bjeffe når folk nærmer seg inngangsdøren vår fordi jeg synes det er greit at noen gir beskjed om det kommer ubudne gjester.

Rex kan begynne å bjeffe når vi skal sykkle det synest han er så gøy ellers aldrid 

Min kan bjeffe litt om hun blir overraska av fremmede som bøyer seg over henne og vil hilse. Men det er bare et wowowo for å si fra at hun vil være i fred. Ellers kan hun gledesbjeffe litt når hun leker med andre hunder, og boffe litt på døra når noen kommer :) Alt det er ok i min bok :) Jeg liker at de får lov til å bruke språket sitt. Men gneldring som varer gidder jeg ikke høre på, så det stopper jeg :)

Han bjeffer ikke så mye som de andre spisshundene jeg har møtt, men han bjeffer jo. Han bjeffer når det ringer på, og hvis han blir meget gira når det kommer noen.  Han bjeffer også på utlendinger, dverger, skumle menn (type svær og høy med dyp stemme og gjerne svære klær), rare folk og hvis han skvetter. Det er pga han blir fryktelig usikker. 

Pelsen.<3:

Han bjeffer ikke så mye som de andre spisshundene jeg har møtt, men han bjeffer jo. Han bjeffer når det ringer på, og hvis han blir meget gira når det kommer noen.  Han bjeffer også på utlendinger, dverger, skumle menn (type svær og høy med dyp stemme og gjerne svære klær), rare folk og hvis han skvetter. Det er pga han blir fryktelig usikker. 

Samme problem på at yngste reagerer veldig på folk som ikke oppfører seg helt som oss hjemme. Mennesker som er rolig av natur bryr hun seg ikke om, men vi møtte en gang en utviklingshemmet og den ble hun fryktelig skeptisk på. Samme med narkomane og utlenninger. Huff å huff, det er egentlig kjempe flaut.

Sjeldent, ikke daglig. Kun når han blir skikkelig giret opp(dvs noen girer ham opp med voldsom lek, når minsten kjører radiostyrt bil inne og valpen jakter på bilen, hvis vi er på besøk hos svigermor og han prøver få den eldre hunden hennes til å bli med å leke). 

Raya bjeffer heldigvis veeldig sjeldent. Før bjeffet hun når vi reiste til jobb, men nå som hun er i hundegården bjeffer hun ikke når vi reiser. Naboene har heller ikke klaget.

Hun kan bjeffe om hun blir veldig gira, feks idag klippet jeg plenen, da bjeffet hun etter gressklipperen:p men det er jo bare sånn tullebjeffing som skjer kanskje en gang i uka eller noe..hehe..

Hun bjeffer et par ganger når det banker på døra også.

Det er alt:)

Han bjeffer igrunn ikke.

Har gitt fra seg et bjeff eller to ved to-tre anledninger i løpet av hans tid, når han har villet leke med andre hunder og de ikke ga noen respons.

Dog prater han mye med andre lyder.

Mine bjeffer lite hjemme, men eldste mann, kan bjeffe et par ganger når det kommer folk. Bruker også "shhh" lyd for å få han still. Men når de er i hundebarnehagen, bjeffer han eldste mye første minuttene i ren glede!! Gøy gøy!!  De to yngste kan også bjeffe litt under lek, men det er ikke mye. Vi jobber med det, men samtidig er det bare der de er så ivrige, er jo så mange å leke med  

Eneste gang min bjeffer er nå han leker med andre hunder, blir de for trege og ikke gidder mer så løper han rundt de og bjeffer for å få fart på de.

Vår hund bjeffer når han ligger i vinduet og ser folk som er nær huset, eller når han står ute i band og ser spennende ting.

Foreløpig er det så lite at vi ikke gjør noe med det annet enn å avlede dersom det vedvarer. 

Her bjeffes det når hun varsler og også om hun blir for gira, ved vann f.eks. Når hun er blant andre hunder kommer det et bjeff i ny og ne. Så boffer hun på meg om jeg er for treg og hun blir utålmodig. Bjeffing har jo hunder høyst sannsynilg utviklet for å komunisere med oss mennesker så jeg syns at litt bjeffing når de kommuniserer er helt greit. Jeg syns at det er ok at hunder både ses OG høres, så lenge det ikke er kjedebjeffing, overdreven usikkerhet, sep. angst bjeffing osv. og da fjerner man heller det prob. fremfor bjeffinga. For å fjerne "unødvendig" bjeffing, belønnet jeg henne for å være stille og la til en "nok" kommando. Funker bra den.

Gamlemor; varsler på menn som kommer inn i huset, inkl to eldste sønner. Pluss hvis fremmede kommer inn i hagen, og andre hunder som går forbi når hun står ute. Rolig hund ellers.

1-åringen: varsler på andre hunder som går forbi når hun står ute i hundegården. Varsler hvis det kommer inn folk sent på kvelden/natten og hun ikke vet hvem det er. Rolig hund ellers.

Valp; Bjeffer intenst når hun vil ha oppmerksomhet, dvs ganske ofte. Så her har vi en utfordring som vi jobber med....temperamentsfull hund....

Alt for mykje..

han varsler vanligvis ikke verken på mennesker eller andre dyr / hunder. Men han sier fra om noen uanmeldt kommer brasende inn, om noen forsøker å bryte seg inn på natta vil han nok varsle kjenner jeg han rett

Ellers kan han gi noen boff om han blir svært gira, men også da er det generelt lite lyd.

Om han eksempelvis ligger ute på plena og en elg kommer luskende forbi er han vanligvis helt stille, om da ikke elgen brått kommer brasende inn i hagen, noe som godt kan skje her.

Min er egentlig en rase som har lett for å bli veldig bjeffete, så jeg er veldig var og obs på det med bjeffing og får det dempet straks, før det utarter. Men hittil har vi vært heldige og vi forbauses stadig over at det ikke er mere lyd i henne. Vi er glade for det selvsagt, men foreløbig er hun jo så ung, så ting kan forandre seg, men vi vil legge gode vaner nå. Ikke-bjeffende vaner.

To ting får henne til å gi fra seg et par bjeff, det ene er en skokk med unger som hyler og gauler og løper som idioter og vifter med armer og bein. Da blir hunden så gira at den ikke vet hvor den skal sette føttene nesten og da kommer det noen bjeff. Ikke mye, men nok til at jeg går og avbryter "leken". Jeg tåler minimalt med bjeffing før jeg setter strek!

Det andre er hvis det kommer besøk som ser ut "litt utenom det vanlige", som f.eks. helt ukjente med "snodige" klær eller hodeplagg hun ikke er vant til å se. I dag kom det en svær fyr fra DHL med caps på hodet og arbeidstøy på og skulle levere noe, og han så nok ut som en gal øksemorder eller noe i sheltiens øyne for hun bjeffet ganske energisk på han. Mer enn hun pleier ved gjester.

Bjeffer ganske skjeldent egentlig. Gir et varselsbjeff hvis han hører en ny stemme ved døra, men ellers er det så og si aldri.

Malteseren min bruker mest stemmen hvis hun skal si ifra at ballen hennes har havnet bak den skumle vasen, eller trillet under et skap. Ikke bjeffer hun når det ringer på, hvis biler kjører forbi i nabolaget eller på smell. Det hender hun pip-bjeffer litt av ren glede når hun ser noen komme opp trappa skal jeg ærlig innrømme.

Når det virkelig bjeffes er når hun treffer en fremmed hund på tur, da kommer lyden som knuser glass - får jetmotorer til å virke som mygg og som gjør det veldig utrivelig. Dette er noe jeg jobber med ;-)

Har vært ganske bevisst på og ikke oppmuntre bjeff hjemme; ser jeg f.eks at hun sier ifra om ballen lar jeg det gå litt tid før jeg kommer til unnsetning - gjerne med en liten omvei innom kjøkkenet så hun ikke tror det er bjeffingen jeg responderer på. Dette har hjulpet veldig for oss. Så har jeg nok vært heldig at hun som valp var sammen med min døve 15 år gamle blandingshund som heller ikke lagde mye lyd (når det ringte på f.eks) på slutten før hun døde stakkar. Så jeg kan nok takke Luna-mor for mye av det :-) Maltesere ellers scorer ganske høyt på ´bjeffo-meteret´ :-)