Hei!.

Ungtispa mi på 8mnd er om mulig alt for gald i mennesker (IKKE missforstå, jeg er veldig glad for at hun er det) og innimellom kan det å gå tur/møte andre (hunder/mennesker) ute være litsomt da hun er så glad at hun mister totalt fokus når vi møter de!. Dette er igrunn veldig slitsomt, for hun trekker som en GAL i båndet (noe som hun ellers ikke gjør på turer) og lukker ørene helt!.
Er bulldogen det gjelder, så hun er faktisk litt sterk når hun begynner å trekke mot de.. Har ikke noe problem med å holde henne igjen, men er litt ubehagelig!.

Dette virket igrunn veldig negativt, men håper dere skjønner hva jeg mener? og kanskje noen her inne har noen tips til hva jeg kan gjøre for at hun får fokuset over på meg?

Om dette ble veldig rotete eller dere føler noe info mangler, så er det bare å spørre :)

Forsøkt sladretrening? :)

Og såklart aldrialdri la henne få utbytte av å trekke mot folk, det skal ALDRI virke, men det har du antakelig allerede i bakhodet. Jeg ville nok også latt være å la henne hilse selv de gangene hun klarer å beherske seg, frem til dere er kommet så langt at hun "alltid" tar det med ro når hun ser/passerer folk, først da ville jeg vurdert å la henne hilse på værsego en og annen gangen.

kaffedyr:

Forsøkt sladretrening? :)
Hva er sladretrening?

Og såklart aldrialdri la henne få utbytte av å trekke mot folk, det skal ALDRI virke, men det har du antakelig allerede i bakhodet. Jeg ville nok også latt være å la henne hilse selv de gangene hun klarer å beherske seg, frem til dere er kommet så langt at hun "alltid" tar det med ro når hun ser/passerer folk, først da ville jeg vurdert å la henne hilse på værsego en og annen gangen.

Hun får ikke hilse på folk når vi er på tur. ikke hunder heller, så det begynner å "greit" nå!. Det verste er om vi skal møte avdre hundeeiere med hund eller folk hun kjenner godt!.
et eksempel: Vi skulle ut å trene utstilling med flere andre, og når hun såg alle hundene og eierne som sto utenfor her ble hun helt døv og trakk og hoppet mot de. Vi gjikk et stykke unna slik at hun fikk roet seg før vi ble med på treninga. Hun fikk da verken hilse på andre hunder eller eierne før/under/etter!.
Men flere ganger under treningen prøvde hun å hoppe/trekke seg frem mot de andre!.
(Hun fikk ikke muliget til å hilse noen av gangene)

Det samme er om vi møter andre "hundevenner"..

Men vi får vell bare fortsette med det vi gjør da? Ikke la henne få hilse på andre hunder, og iallefall ikke om hun trekker mot de :)

Sladretrening er å øve på å "sladre", til deg. Fremfor å reagere MOT det forstyrrende elementet.

Se f.eks. på kindereggøvelsen

Nå husker ikke jeg i farta om du bruker klikker eller ei, hva du har gitt inntrykk av før liksom.. Men det er en klar fordel føler jeg, om hunden kan klikkeren. Ikke det at klikkeren i seg selv egentlig er nødvendig, er jo samme hvilken markørlyd du bruker ("se-der!" bruker jeg gjerne selv, om jeg ikke har klikker med, til akkurat sladringa) - men prinisippet med å være vant til å få markert presist at DER var øyeblikket du får belønning for, og være vant til å kjøre hurtige repetisjoner av samme lille atferd, er en stor hjelp til å få kommet ordentlig i gang med slik sladring. For i første omgang vil man jo klikke for at hunden ser forstyrrelsen, at den fårøyepå/snursegmot. Og så, når dette kan repeteres, at hunden har inntrykk av at "se på (den)" er lik klikk så det gjentar vi etter hvert klikk! - og man plutselig IKKE klikker for det - så vil hunden, dersom man ikke er for nært forstyrrelsen for hva hunden takler derogda, snu seg mot deg og bare "hva..? klikker du ikke for det??" - og DA glir man over i å belønne for kontakten. Da er det plutselig det å snu seg mot DEG etter å ha sett forstyrrelsen, som er det som belønnes. Og hunden vil, igjen med mindre man feilberegner og er for nært, da kjapt bli med videre på den nye varianten av øvelsen.

Aah, takk for bra svar!. Skal teste det ut :) Så håper vi det blir bedre av det!.
Det er jo bra at hun er superglad i andre hunder og mennesker, men allerhelsk skulle jeg ønske at hun ikke brydde seg. Det verste er jo om vi møter folk/hunder vi kjenner!.

Ja, det er jo en "trøst", at det er positiv innstilling hun har til det, og ikke frykt/utagering :)

Og at det er verst med folk dere kjenner er jo bare en fordel! Mye lettere å få tilrettelagt da. Det er vanskelig å be fremmede mennesker man tilfeldigvis møter på om å være så greie å gjøre sånn og sånn og ikke sånn. Folk du kjenner kan på forhånd få beskjed om at dere trener, og hjelpe dere ved å ikke komme nærmere og ikke gi dyret øyekontakt underveis og slike ting - og er nok langt mer mottakelige for en kjapp "ikke se på henne! :)" fra deg i det de kommer rundt svingen.

Det har du nok helt rett i :)
Vi skal fortsette å øve. Får ta oss entur nedi byen en dag, for å se på alle menneskene der!. Og til neste helg skal hun være med på utstilling (som tillskuer, da hun er for ung til å stille på NKK) så vi får vell trent noe der å, håper jeg :)

Og vet du, det kan være lurt å starte sladretreninga med noe hunden vanligvis ikke reagerer på. Gjerne noe som skiller seg litt ut på et vis (syklister? joggere? folk, hvor det ikke er stappa av folk fra før, men bare kommer i ny og ne?) om praktisk mulig.

Så får hunden lært seg øvelsen litt, og det blir en overføring av øvelsen til "vanskeligere" ting, altså kjente folk og hunder, og ikke bare helt nytt opplegg med en gang.

Kan også nevne at jeg slettes ikke gjør det like ryddig som i kindereggøvelsen selv. Jeg ber aldri hunden om å sette seg. Jeg bare klikker i det han får øye på forstyrrelsen, og hvis nødvendig så snur jeg meg noen skritt til siden (roterer litt) samtidig som jeg serverer belønningen, slik at hunden på naturlig vis vender seg mer riktig vei han også. Så forstyrrelsen helst kommer sideveis fra, ikke bak eller foran. Flytter meg også (baklengs, så hunden automatisk følger etter) lenger unna, mens jeg belønner, dersom jeg mistenker vi er for nært - eller at forstyrrelsen vil ende opp for nært fordi den er på vei oppover gata mot oss f.eks. Frost har en tendens til å sette rumpa i bakken uansett, om jeg står i ro og belønner for kontakt (og for å vende hodet mot "noe"). Så når jeg stopper opp, hvis jeg har bevegd meg og hunden lenger unna og/eller rotert oss litt, så sitter han av seg selv. Hadde han ikke hatt for vane å gjøre det så hadde jeg kanskje måttet be om en "sitt" selv, for med rumpa i bakken ER det lettere å beherske seg, enn dersom man står. Mye lavere terskel for å bevege en fot eller fire, mot forstyrrelsen, dersom man er oppe på alle fire.

Også belønner jeg for å tilby alt mulig annet rart enn bare kontakt og, hvis hunden skulle finne på det. I mitt hode er all oppmerksomhet mot meg bedre enn oppmerksomhet mot forstyrrelsen. Frost har fått for seg at noe av det kuleste i verden er potetarget oppå foten min. For det var det aller første han kom på helt av seg selv å prøve, den første kreative "prøve noe helt nytt og random", og hadde en heidundrandes AHA-opplevelse av (crossoverhund - kom hit tre år gammel og hadde aldri vært borti klikkertrening). Så det er liksom BEST, det er dritkult. Så det er en typisk atferd å tilby hvis han enten er usikker på hva jeg vil, eller bare fordi han har lyst til å trene på det fremfor det vi egentlig holder på med.

Jeg risikerer visst å ende opp med en hund som konsekvent kommer bort og tråkker meg på foten hver gang han ser "noe!" ;p

Så godt å lese det du skriver, for du forklarer så bra :) Dette skal testest ut!. Så håper jeg det bedrer seg :D

Chalos:

Så godt å lese det du skriver, for du forklarer så bra :) Dette skal testest ut!. Så håper jeg det bedrer seg :D

Ikke verst, jeg føler i grunn at jeg forklarer det litt "rotete" nemlig ("det høres så mye bedre ut inni hodet mitt..").

Lykke til :D Håper dere får det til!

Takk for godt svar og tips, Kaffedyr!
Vi har akkurat startet klikking (trening generelt) ute i hagen med sånn passe forstyrrelser rundt, så dette skal vi prøve på! :o))

Gaia var også slik, ble ett overglad hilsemonster når hun så folk eller hunder. Endte opp med at jeg satte totalt hilseforbud på henne. Ikke hilse på folk eller hunder i d hele tatt. Nå vi møtte noen på veien så gikk så langt til siden som det lot seg gjøre og gad godbiter med rask intervall til de var forbi.
Drev på slik i noen mnd og nå kan vi passere mennesker og dyr uten noe problem :)

Nemi-XX:

Gaia var også slik, ble ett overglad hilsemonster når hun så folk eller hunder. Endte opp med at jeg satte totalt hilseforbud på henne. Ikke hilse på folk eller hunder i d hele tatt. Nå vi møtte noen på veien så gikk så langt til siden som det lot seg gjøre og gad godbiter med rask intervall til de var forbi.
Drev på slik i noen mnd og nå kan vi passere mennesker og dyr uten noe problem :)

Takk for tips:) Tidligere har hun vert så fokusert på de som gjikk forbi at hun overhode ikke var intrisert i godbiter (sleit litt med å finne noe som var godt nok)!.

Så var på butikken isted for å kjøpe ostepølse, så får håpe det er godt nok!. hhe :)

Prøv med bedre godbiter og lengre avstand. Perfekt avstand er når bikkja tar godbitene.
Var egentlig meninga at jeg skulle bruke kindereggmetoden, men kom aldri igang, men "metoden" vi brukte funka jo kjempebra for oss :)

Var ute å prøvde med ostepølse isted nå, og ser ut som det funker, vi møtte ikke hunder da, men fikk øvd oss med mennesker som forstyrrelse :)