Joda, jeg veldig lyst å ta til meg en omplasseringshund. Gjerne en med noen nykker og ;) Poenget er at to hunder, aktiv livsstil og uten bil gjør at jeg går en ekstra runde i tenkeboksen nå. Synspunkter ønskes.

Jeg ser for meg at det blir en god del mer arbeid, men dobbelt så trivelig med to voffser.

Per i dag drar jeg ofte på lengre turer med turvenner med bil. Med to hunder blir det mer eller mindre uaktuelt. Da blir det tur i nærområder, og buss/tog til skauen.

I treningssituasjon ute blir det da å drille de på å ligge hver sin gang i tøybur da. Tungvint sikkert, med buss med tøybur og to hunder. Hm. Arrangert sportrening vil da utgå, og da blir det kun sporing på hobbybasis... i hvert fall fram til jeg får bil igjen.

Det er årevis siden jeg hadde to hunder på en gang, så dere er veldig velkomne med å komme med innspill. Jeg setter pris på tankene deres :) Ris er mer velkomment enn ros :p

Er det noen som har hatt to hunder, og vært aktiv uten bil, da blir jeg ekstra glad for å høre fra dere.

Jeg synes det hørtes litt tungvindt ut.. Jeg hadde ikke orka å farta rundt me to hunder uten bil.. 

Og tenk hvis en (eller i værste tilfelle begge) må til dyrlegen KJAPT...hva gjør du da ? :O

SM&Ira:Og tenk hvis en (eller i værste tilfelle begge) må til dyrlegen KJAPT...hva gjør du da ? :O

Det fungerer fint per i dag. Jeg har mange som gjerne stiller opp når jeg først ber noen om hjelp. Jeg tror ikke det er her skoen vil klemme...Men takk for tanken likevel ;)

SM&Ira:

Og tenk hvis en (eller i værste tilfelle begge) må til dyrlegen KJAPT...hva gjør du da ? :O

Det er jo like krise om man har 1 hund eller 3.. Og da må man i værste fall bestill deg drosje eller plage naboen.. 

Stemmer det Issa.

Men pokker altså, alt passer for å ha en hund til....bortsett fra den manglende bilen, og jeg har ikke lyst å kjøpe bilen enda ;) Grubler videre...

Jeg har bil, men så har jeg også to hunder, hvorav den ene er kjempeenkel og den andre ganske krevende. Så selvom jeg har bil, vil jeg si at jeg har opplevd bittelitt av dne livsstilen som du kanskje snart får deg:) Og for å si det først som sist: jeg er totalavhengig av bil.

Minsten min har separasjonsangst, så det kommer ikke på tale å gå med eldsten og la henne være alene hjemme. Men det går faktisk an å ha henne alene i bilen, fordi hun som mange takler å være alene i bilen, men ikke i hjemmet. STOR fordel. Som du også kan oppleve, alt etter hvilken hund du får deg. Bilen blir også en naturlig avslapningsplass, og siden den er lik uansett, faller de til ro på en helt annen måte når jeg bytter på dem, enn dersom jeg binder den ene til et tre og trener med den andre.
Jeg har også en temmelig aktiv tilværelse, samtidig som jeg bor i by, og er nøye på at hundene får utfolde seg hver dag. Aller helst uten bånd. Men jeg merker at bare dersom jeg går samme veien med dem i skogen litt for ofte, blir de ikke trøtte til de kommer hjem. De må ha variasjon. Derfor tenker jeg at ihvertfall mine hunder ikke kommer til å vare lenge på daglige kvartalsturer. Og bussen tar en evighet i seg selv. (en omplasseringshund kan i tillegg være redd bussen, trikken osv.) Men bil kommer jeg også fortere hjem til dem, men det er jo avhengig av arbeidssted osv. Jeg kan også gå tur med dem, og så stikke innom butikken på vei hjem. Jeg har syklet med dem og stukket innom butikken mens jeg bandt dem inntil en stolpe 50m unna en gang. Eldsten lå avslappet på gresset - minstens bånd hadde viklet seg godt inn i båndet hans.

Er du dedikert og "tenker på alt" nå, så kan det gå veldig bra, altså. men siden du gjerne vil ha en omplasseringshund med litt bagasje, risikerer du å allikevel havne i en vanskelig situasjon transportmessig eller en vanskelig situasjon som handler om nærmiljøet fordi hundens reaksjoner ikke er gode å planlegge. (f.eks. at den nye hunden er redd mennesker, og du bor i byen. Å måtte gå på bussen hvor det er andre mennesker tett på, for å komme til et øde sted kan være nok til å gjøre hunden enda mer sensitiv for mennesker, og en slipper ikke unna møtende i byen, samt at det ofte er dårlig plass på fortauet)
Jeg bodde i bergen med en utagerende hund en gang. Det er ikke bare enkelt, og det var bare én hund. Har to nå, hvorav 5-kilosen er utagerende dersom en kommer for nær. Det er jeg god på å unngå nå, men da det hendte før var det litt trøblete å holde fast en som vil hilse og blir stressa av den andres oppstyr, og én som vil flå den møtende hunden, samtidig som en prøver å trekke seg unna den møtende hundens eier, som har lagt merke til at min ene jo vil hilse.

Ja, og bjeffing kan smitte;) Og det er ikke bare- bare å trene alene-trening når en må binde den andre hunden utenfor. Alt etter hvordan man bor, da. Men jeg må si jeg er fornøyd med å kunne putte ham i bilen når jeg vil konsentrere meg om henne.

Dette var bare noe jeg kom på i farten:)

har du lappen da?

Jeg bodde veldig sentralt med en hund (uten bil) og fikk en hund til. Mindre størrelse og fortsatt bussen tvers over gata med avgang hvert 7 min. både til sentrum og hvert kvarter til marka. Det gikk jo veldig fint:)

Men et par mnd. senere flyttet jeg til drabantby. 10-12 min å gå til bussen med halvtimesruter. Samme til butikk og tog til sentrum.

Jeg hadde lappen, men ingen penger til bil. Men bil ble det veldig raskt. Fikk kjøpe et gammelt vrak med defekt starter av noen venner for 3.000 uten å måtte omregistrere.

Så jeg parkerte i nedoverbakker:) og klarte tilogmed dytte lille saken på flatmark da jeg ble sint nok!!

Og hadde ikke greid meg uten.....

så min ærfaring er at sentralt nok fungerer det. Med halvtimes og timesruter på offentlig og lang tur til og fra med to hunder:) nææ. Fy så tungvindt:)

Tusen takk for et langt og reflektert innlegg, Nata.

Jeg prøvde å se på bildet ditt og bestemme om hvem som ble omtalt som minsten og lille ;) Hvem av de er hvilket kjønn?

Nå skal det sies at fra nærmiljøet mitt kan jeg gå til flere kjekke områder for hundene da (1-2 timers turer), og med enkle bussturer kommer jeg til enda kjekkere områder igjen. Det blir trist å miste de knallgode turene med turvenner per i dag, så jeg må tenke over den delen like mye som treningsbiten også blir plutselig mye mer komplisert.

Egentlig blir den fornuftige konklusjonen min å vente enda litt til før min tiltenkte omplasseringshund kommer i hus. Bil blir en nødvendighet med to hunder da. Ja, hvis det ikke kommer et "krisetilfelle" som bare må flytte hjem til meg ;) Da kan man jo strekke seg mye lenger for å forskyve planene sine.

Hjerterom er det alt for mye av her, så jeg prøver å bruke hodet litt...av og til trenger man litt hjelp til det ;)

Jeg ser faktisk for meg at her hos oss hadde det gått fint, for vi bor mega usentralt langtvekkistan, så i teorien trenger vi kun å ha med hundene i bil når vi skal til dyrlegen eller på typ ferie. Ellers er de enten hjemme, ellers bruker vi uansett nærmiljøet til å ferdes i, med hund. Hadde vi derimot bodd mer sentralt (og dermed lengre unna skogen/fjellet) hadde jeg kanskje vært mer avhengig av bil, enten det var èn eller fem hunder i bildet.

Når det er sagt: alt går om man vil. Men jeg hadde sørget for at en evt ny hund, sammen med den gamle kunne være alene hjemme noe tid uansett.

Ja, jeg har hatt bil. Det frister litt å kjøpe et framkostmiddel på det nivået du skriver om (ler godt) bare sånn at jeg kan få til å ha en hund til. Men jeg er ikke særlig lur på biler, og det kan fort bli en dyr møkkabil.

Siden livet går på skinner uten bil nå, så ønsker jeg å være uten så lenge jeg klarer. Selv om jeg har veldig lyst på en hund til. Men jeg får tenke slik at jeg har mer å tilby med bil når jeg har to stykk hunder, og da er det lettere å legge planen på is... mtp hundene sitt beste.

Jeg savner å ha bil nå, og jeg har bare én hund. En stor en, riktignok. Er vel derfor jeg ser nødvendigheten av bil etter hvert. Men av økonomiske grunner blir det ikke før neste sommer. Kjenner det hadde vært veldig greit nå med en sværing, vi kunne ha kjørt til hundekurs og til fine turområder. Hun skal ikke ha de store turene det første året uansett, men det hadde vært fint å kunne ha den muligheten. 

Hadde jeg vært deg, hadde jeg enten kjøpt bil eller ventet til du hadde mulighet til å kjøpe bil før du anskaffer deg hund nummer to. Av rent praktiske grunner :)

Å, beklager. For meg er jo det kjempelogisk, men jeg kjenner dem jo;) Minsten er den samme som den lille, og hun er også yngst. Hun er ei lita jack russel terrier-tispe som altså er hvit og brun. Han store svarte skyggen på bilde er altså størst, eldst, enklest og alt det der. Det er eldsten (den svarte) som er enkel. Og minsten kom sammen med alle problemene sine for 2,5 år siden;)
Kaller dem eldsten og minsten, fordi han er eldst og hun er yngst og minst størrelse

Forresten kan du jo gå tur med vennene dine, du tar bare med deg én hund og går en mindre tur med den andre når du kommer hjem igjen. Også bytter du neste gang dere går tur, går spor eller noe annet som hundene og du har godt av å være med på:) Får du deg en hund som takler å være alene hjemme er ihvertfall det enkelt. 

Jeg vet du klarer det hvis du bare vil:) Tenker bare litt på deg også, fordi det kan bli mange unødvendige frustrasjoner når forholdene ikke er lagt godt nok til rette;)

Hehe.. Jeg er litt trøtt her jeg sitter, og det gikk trill rundt, for jeg tenkte minsten som yngst, og uten videre grubling valgte jeg å bli forvirret ;)

Jeg tror ikke jeg har samvittighet til å la en hund være hjemme mens den andre får seg dagstur. Jeg tror også at dyret mitt hadde blitt fra seg av frustrasjon om jeg gikk ut døra med den nye, og han hørte bilen ut forbi. Han hører forskjell på bilene forresten, og han kjenner jeg dure-lyden på tur-bilene "sine" ;) Han er god! Han skiller ukjent bil-dur fra kjente bil-dur. Jeg tipper han vet hvem som er i hvilken "bil-dur" også ;)

Tanta mi har tre hunder og katt. Ingen bil.. Hun klarer seg fint da hun er vant til å ikke ha bil :)

*Voff*:
Det jeg tenker litt på er størrelsen til denne hund nr. 2. Er den på størrelse med den du har nå, så ser jeg for meg at det lett kan bli litt kavete å komme seg rundt med kollektivtransporten. Er det en liten hund, så merker man jo nesten ikke at den er med, den bare "henger på" liksom;) Jeg har fått et tilbud selv om langvarig/ overtakelse av en stor unghund. I tillegg er det en hann, og han har aldri vært alene hjemme før - noe som kan by på problemer. Men jeg dro å besøkte denne hunden, og fy søren for en herlig gutt de var! Full av liv og energi, han var kjempeglad for å se oss, og han tok språket og signalene fra min hund kjempefint. Og dette til tross for at han aldri har fått lekt ordentlig med andre hunder, han har kun fått hilse litt i bånd på de som har passert. Potensialet til å bli en bra hund liggeer der. Men så var det de reelle faktorene da. Den er stor, den røyter masse, det er en hannhund og jeg har tispe, kan ikke være alene, aldri vært i byen (masse folk, hunder, liv ++), det økonomiske spiller en rolle, har ikke bil.. Men samtidig så tror jeg at den ville fått et fint liv hos meg og krølltoppen, og sannsynligvis mer mosjon og aktivitet enn det han får nå. Valget falt på nei denne gangen. Det ergrer meg litt, for jeg skulle virkelig ønske at tid og sted var riktig nå, men det er det bare ikke. Og så må man innse at man kan ikke redde alle heller..

Takk for fine tanker Voff. Som du kanskje har "sett", så har jeg ofte passehunder med meg på slep. Så jeg er vant til å ferdes med to stykker, men da i kortere perioder. Korte perioder er lette å planlegge, og det blir jo noe helt annet å ha en til permanent.

Jeg ser for meg det var surt å takke nei til den unghunden ja. Jeg har en spesiell hund i tankene her, og hvis det blir videre kontakt og det stemmer, ja da tror jeg det blir vondt å si nei ;) Hvis jeg i det hele tatt klarer det. Jeg har nok sansen for store hunder, og faren er at det blir en stor hund til. Kjenner jeg meg selv så blir det en bamse jeg faller for ;) 
Du er god som klarte å stå imot da! Virkelig! Jeg håper jeg også lar vettet trå til ;)

Jeg tror kanskje vi er litt på samme sted. Man vil så gjerne "redde" og ta vare på flere hunder, og jeg tenker som deg at selv uten bil blir det jo et bra liv å tilby på tross. Jeg må nok finne frem isen, planen får ligge der litt til ;)

Tripptripp:Tanta mi har tre hunder og katt. Ingen bil.. Hun klarer seg fint da hun er vant til å ikke ha bil :)

Godt poeng!

Jeg lurer på om vi begynner å bli bortskjemte i dette gode samfunnet vårt ;)

Hundevennen:

 

Tripptripp:Tanta mi har tre hunder og katt. Ingen bil.. Hun klarer seg fint da hun er vant til å ikke ha bil :)

 

Godt poeng!

Jeg lurer på om vi begynner å bli bortskjemte i dette gode samfunnet vårt ;)

Ja du har rett i det å alt skal være så lett tilgjengelig i dag:). Kunna aldri klart meg uten bil nå som jeg er så vant til å ha det. Men alt går det er bare vaner :) 

Jeg mista førerkortet, men skaffet meg hund nr 2 når jeg hadde igjen 6 mnd sperrefrist. Og det var KJEMPETUNGVINDT! Er ikke mange som er så gira på å ha to boxere med som passasjerer. Det er heller ikke såå enkelt å stå med to hunder pluss å betale bussjåføren. Eller passe på at ingen stikker hodet inn i setene når vi skal gå bak i bussen å finne en plass. I tillegg må jeg ha 4 seter når jeg skal ha med begge på bussen. Jeg hadde nok kjøpt meg en vrakbil om jeg var deg :)

Har aldri hatt bil jeg , men alltid hatt mer enn en hund.Går kjempefint syns jeg,nå har samboer bil da,men han jobber mye..så skal jeg noe sted med hundene må jeg gå eller ta buss.Er jo vant å ha det slik så tenker ikke så mye over det. Men er man vant med bil og blir uten er det nok hakket verre..men syns ikke det er noe problem jeg iallefall.Skal de til dyrelegen og det haster,så har jeg venner og familie som trør til,ellers tar jeg bussen dit og :)

Hundevennen:

Joda, jeg veldig lyst å ta til meg en omplasseringshund. Gjerne en med noen nykker og ;) jo flere nykker/problemer hunden har, joverre blir det å klare to hunder uten bil

Poenget er at to hunder, aktiv livsstil og uten bil gjør at jeg går en ekstra runde i tenkeboksen nå. Synspunkter ønskes. Syns du av hensyn til hundene skal la det være

Jeg ser for meg at det blir en god del mer arbeid, men dobbelt så trivelig med to voffser. Trivelig kan det nok bli, men 10 gang så slitsomt uten bil som med.

Per i dag drar jeg ofte på lengre turer med turvenner med bil. Med to hunder blir det mer eller mindre uaktuelt. Da blir det tur i nærområder, og buss/tog til skauen. Hva gjør du hvis hunden ikke takler buss/tog. Kan den du nå har være hjemme alene så du kan ha med nyhunden hver dag for å lære den å kjøre?

I treningssituasjon ute blir det da å drille de på å ligge hver sin gang i tøybur da. Ikke alle hunder som takler å ligge i tøybur uten å rive seg ut av det.

Tungvint sikkert, med buss med tøybur og to hunder. Hm. Ser deg for meg: prøve å buksere et stort tøybur +2 hunder inn på bussen/toget mens den ene hunden gjør alt for å komme seg bort Arrangert sportrening vil da utgå, og da blir det kun sporing på hobbybasis... i hvert fall fram til jeg får bil igjen. Det tror jeg nok uansett ville bli resultatet på sikt når du ble lei av å prøve å jonglere hunder å bur ut og inn på bussen/toget. Og forresten er det jo heller ikke sikkert at du får lov til å ta med 2 store hunder på bussen

Det er årevis siden jeg hadde to hunder på en gang, så dere er veldig velkomne med å komme med innspill. Jeg setter pris på tankene deres :) Ris er mer velkomment enn ros :p den viktigste forskjellen på 2 hunder istede for 1 er at du ikke lenger vil være sola og månen for hunden din, kameraten vil være minst like viktig (dersom de blir venner) og 2 hunder er en flokk og vil ha et annet fokus en en hund ute på tur f.eks. i tillegg er det en problemhund du vil ta til deg med de problemer som følger med der. Det vil gi mindre tid til den hunden du nå har.

Er det noen som har hatt to hunder, og vært aktiv uten bil, da blir jeg ekstra glad for å høre fra dere.

Dette var mine tanker, hva med ganske enkelt å kjøpe deg en liten dritbillig bil hvis du har så lyst på en hund til. Det ville være den beste løsningen.

Det som vil bety mye er hvordan kollektiven er utviklet i det området du bor i og ikke minst hvordan det blir de neste årene. Her nede i Østfold forsvinner bussrute etter bussrute så det blir værre og værrre å ferdes ute med hund. I tillegg er det kun lokalbusser nå som tar med hund, langruter og timesekspresser godtar ikke hund. Det gjør det tungvint å planlegge. En hund går som regel greit, men har blitt avvist av sjåfører når jeg har hatt med meg 2 hunder og da er det ikke snakk om store hunder. Det å bruke beine er jo greit når jeg beveger meg i nærområdet for daglige lufteturer o.l., det er når jeg skal forflytte meg lengre problemene oppstår. Kan jeg godt tenke meg en hund til, men siden jeg ikke har bil blir det bare ikke aktuelt, så tenk deg godt om er mitt råd.

Det hadde nok ikke jeg maktet, men nå bruker jeg og ha med minst ett barn og gjerne en sykkel i tillegg... Barnet er veldig glad i å sykle, men ikke i å gå...

Crush: Gikk jo veldig bra når du satt på med meg;) Synes du brukte tilbudet litt lite, du visste at det var der:)

Hundevennen: Mitt råd er å kjøpe en gammel billig bil (gamle toyotaer går og går, det er utprøvd, bare ikke det er for mye rust).  Og gjerne allier deg med noen du kjenner som kan å skru, foreslå en byttehandel, du beiser hus Feks, mot skruing på bil. Mange som er villige til å gjøre en sånn byttehandel:)

Hundevennen:

 

*Voff*:
Det jeg tenker litt på er størrelsen til denne hund nr. 2. Er den på størrelse med den du har nå, så ser jeg for meg at det lett kan bli litt kavete å komme seg rundt med kollektivtransporten. Er det en liten hund, så merker man jo nesten ikke at den er med, den bare "henger på" liksom;) Jeg har fått et tilbud selv om langvarig/ overtakelse av en stor unghund. I tillegg er det en hann, og han har aldri vært alene hjemme før - noe som kan by på problemer. Men jeg dro å besøkte denne hunden, og fy søren for en herlig gutt de var! Full av liv og energi, han var kjempeglad for å se oss, og han tok språket og signalene fra min hund kjempefint. Og dette til tross for at han aldri har fått lekt ordentlig med andre hunder, han har kun fått hilse litt i bånd på de som har passert. Potensialet til å bli en bra hund liggeer der. Men så var det de reelle faktorene da. Den er stor, den røyter masse, det er en hannhund og jeg har tispe, kan ikke være alene, aldri vært i byen (masse folk, hunder, liv ++), det økonomiske spiller en rolle, har ikke bil.. Men samtidig så tror jeg at den ville fått et fint liv hos meg og krølltoppen, og sannsynligvis mer mosjon og aktivitet enn det han får nå. Valget falt på nei denne gangen. Det ergrer meg litt, for jeg skulle virkelig ønske at tid og sted var riktig nå, men det er det bare ikke. Og så må man innse at man kan ikke redde alle heller..

 

Takk for fine tanker Voff. Som du kanskje har "sett", så har jeg ofte passehunder med meg på slep. Så jeg er vant til å ferdes med to stykker, men da i kortere perioder. Korte perioder er lette å planlegge, og det blir jo noe helt annet å ha en til permanent.

Jeg ser for meg det var surt å takke nei til den unghunden ja. Jeg har en spesiell hund i tankene her, og hvis det blir videre kontakt og det stemmer, ja da tror jeg det blir vondt å si nei ;) Hvis jeg i det hele tatt klarer det. Jeg har nok sansen for store hunder, og faren er at det blir en stor hund til. Kjenner jeg meg selv så blir det en bamse jeg faller for ;) 
Du er god som klarte å stå imot da! Virkelig! Jeg håper jeg også lar vettet trå til ;)

Jeg tror kanskje vi er litt på samme sted. Man vil så gjerne "redde" og ta vare på flere hunder, og jeg tenker som deg at selv uten bil blir det jo et bra liv å tilby på tross. Jeg må nok finne frem isen, planen får ligge der litt til ;)

Hva slags rase/blanding er denne hunden, da? Og hvilke issues har den?

Er problemene dens kompatible med et liv uten bil?

Jeg er veldig glad for bilen min, den gir meg mye større frihet når jeg har to. Jeg har også en med problemer, og kan f.eks ikke går tur i bånd med begge samtidig pga at den ene utagerer av og til, og da girer den andre seg også opp. Så av sikkerhetsmessige grunner, går jeg med en og en. Hadde jeg ikke hatt bil, måtte alle turene blitt sånn, ettersom det ikke er områder her hjemme der jeg kan påregne å ikke møte noen. Så jeg bruker bilen så vi kommer oss til øde områder der hundene kan leke og herje i fred. Buss med begge samtidig, hadde ikke gått her.

Er hunden du tenker på grei i forhold til folk og hunder, så kan det nok gå med buss. Men det blir veldig tungvint. Er den grei å gå i bånd med, enda bedre. Men ettersom jeg skjønner er både den du har og den du tenker på store hunder? Kan du da holde igjen begge om det skjer noe?