Jeg sitter her med et inntrykk av at malamuten sliter svært med samkjønnsagressjon, spesiellt hannhundene. Det er inntrykket. Jeg har hørt om folk som eier flere selv og aldri kan ha hundene sine ilag, og ikke minst sett på utstilling hvor det er mer bråk utenfor malamuteringen enn noen annen ring jeg har opplevd, til og med mer enn rottweilerringen de gangene jeg har observert. Der er det hunder som står ved eieren sin i bånd, og kommer en hannhund innenfor en radius på 1-2 meter så blir det bråk og utaggering, selv om denne hannhunden ikke ypper til noe. Malamutene imellom er det hvertfall mye bråk... Og når jeg passerte med min hannhund så var det flere som kastet seg frem i lina og gjorde utfall! Og min er ikke noen ypper.

Inne i ringen gjør ringsekretær og dommer obs på at malamute hannhundene skal stå med GOD avstand og aldri ansikt mot ansikt for å forhindre bråk. Så de VET tydeligvis at det er mye bråk der og de godtar særdeles mye bråk også virket det som... PÅ rasestandaren står det som i de fleste andre at agressjon er FEIL. men det står jo ingenting om det er agressjon mot folk eller hunder imellom dette er feil på da!

http://www.namk.no/sider/rase/rasestd.htm

Og jeg selv syns det er rart at det kan være så mye bråk i samme ring uten at dommere gir ut noen form for advarsel om at de må skjerpe seg... Så jeg ser heller ikke hvordan rasen kan bli bedre på det stedet når det er helt akseptabelt at rasen sliter SÅ MYE med agressjon...

Jeg har fått høre av alaska malamuteeier at man aldri kan regne med at en slik går med andre hannhunder. De selv på kennelen har alltid annenhver tispe hannhund, tispe hannhund... Fordi det alltid vil bli bråk mellom hannhundene! Jeg har også en slektning som har en alaska husky med mye innblandet malamute, denne er 1 år og utrooolig tøff og bråkette!!!

Jeg har kun opplevd bråk i dalmatinerringen 1 gang på de utstillingene jeg har vært på. En hund knurret på dommer, den ble sendt RETT UT! En annen hund knurret og bråket litt når de sprang rundt inne i ringen (4 hannhunder) og denne fikk advarsel med en gang av dommer om at bråker den mer så blir den sendt ut... Og jeg syns det er bra at dommere sier ifra og ikke blindt godtar at slik er det! jeg syns det er greit at alle hannhunder ikke går ilag, det forstår jeg jo. Men jeg syns man bør kunne passere en annen hund, og være i nærheten av uten at det blir totalt bråk!!

Er agressjon virkelig et så stort problem på rasen??? Kaster ballen til malamute-eiere og andre her inne som kanskje har opplevd motsatt eller det samme som meg?

Hvilket inntrykk har dere? Jeg for min del har slått rasen 100% fra meg...

Hej 

Jag kan inte svara på hur malamuten o huskyn är som renras, men i min särbos hund är det både malamute och husky och han är väldens lugnaste och goaste!

Inga problem med honom och min gamla leonbergerhanne. Sover på samma plats 

Var lite orolig när min tik kom i löp, om det skulle bli bråk, men ikke! Ingen ting!

Det är mitt möte med husky/malamute/schäfer/varg = american wolfdog!

Världens lugnaste och skönaste hund!

Jeg kjenner ikke igjen det du skriver i det hele tatt.

Malamutene jeg har møtt har vært noen fantastiske skapninger, som har fungert eksemplarisk med både mine og andre sine hunder. Ei venninne av meg har også Rottweiler, Alaskan Husky og Malamute av samme kjønn, som også fungerer uproblematisk.

Faren til min kar er Malamute, og han er bare fantastisk på alle områder, og det samme gjelder min. Har heller ikke sett/fått med meg/hørt om at Malamute på utstilling må stå med god avstand, og aldri ansikt til ansikt...?

Og ja, jeg har vært på endel utstillinger samt snakket med mange som er stolte eiere av flotte Malamuter som går like bra overens som alle andre raser.

RED: Mellomrom....

Joda, de har klart å drite skikkelig på draget på gemyttsiden i avlen:)

Men det er ikke RASEN som sådann. Og det finnes høyst normale Malamutter. Selvom de med samkjønnsaggresjon ofte kan virke som i flertall.

Men dette er altsåpåavlet. Og det skal ikke være så ille. Så noen raser får Hd over "hele" linja. Andre får dårlig gemytt over hele/ halve linja.

Men det er altså en feil de burde bestrebe seg på å rette opp i avlen sin.

Jeg har også sett at en del Malamutthanner som utagerer som unge faktisk kommer til sans og samling når de blir eldre om riktig trent.

Alle påavla feil blir tolerert eller si akseptert av dommerne når det bare blir utbredt nok. Enten det er gemytt eller eksteriøre feil.

Og egentlig burde ringsekretærene bedt om samme avstand og hensyntagen i ringen på de fleste store rasene. I hvertfall i de yngste hannhundklassene.

For det er mange av "proffene" som presser egne hanner helt oppi andre for å lage kvalm og få de andre unge hannene ut av fatning. Så avstand og ikke nese mot nese burde vært standard og ikke forbeholdt enkelte raser:)

Ellers er vel Boxer-ringen godt plassert mellom Malamutt og Rottweiler i temeratur:)

Har ingen erfaring utover de tre som bor her i området, og de går veldig godt overens med alt av hunder. Den som bor naermest oss, er en diger kosebamse uten like, elsker småhunder, og går løs overalt. Kanskje ikke  klar over at han skal ha jaktinnstinkt, stakkar - men han er veldig flott og god!

Har pratet med eierne flere ganger, og damen kunne bl.a fortelle at han var et lite helvete som unghund, utagerende og ´sinnamann´ mot alt av hunder. Det bedret seg veldig da han passerte 3, og nå er han nabolagets store, rolige, løse,bamseonkel



RED> engelsk tastatur, måtte kopiere inn noen vokaler. :P

Er nok litt utbredt, men jeg har hatt 5 i familien og der var det kun ei av tispene som var sånn... Det finnes nok både og der som hos alle andre, men at det ser litt "volsommere" ut når det er "ulven" som bråker... Synes det er verre med disse små jeg. Chi, DP o.l. Og Riesen har endel av samme "sjuka"....

Hei

Her kommer noen tanker om slik jeg oppfatter dette temaet med bakgrunn i det jeg ser i min egen hund og hans omgangskrets.

Først og fremst så vil jeg påpeke at dette med aggresjon og lek ikke alltid er så lett for alle og enhver å se forskjell på og det kan derfor i en del tilfeller bli tatt feil avgjørelser fra de menneskene som ser hva som skjer om det egentlig er aggresjon eller lek på ferde.

Forskjellige raser har også gjerne forskjellige måter/intensiteter i leken sin. Malamute er vel en av de som er mest voldsomme, tøffe i lek slik jeg har oppfattet det. Min egen virker som helt forskjellige hunder alt etter hvem den leker med, både når det kommer til andre hunder og med mennesker.

Når den treffer valper eller små hunder så legger den seg gjerne flat straks hunden er innen synsvidde. Treffer den mellomstore hannhunder eller tisper i alle størrelser så er det litt mer voldsom lek som gjelder. Dette vil jeg sammenligne som om f.eks. en Flatcoated Retriever og en Boxer som leker sammen. (litt knuffing, litt brå bevegelser, litt kjefting og lett biting).

Når den treffer andre store «tøffe» hannhunder, og spesielt om den treffer andre Malamuter da går leken inn i en ny fase. Da brummer/knurrer han på avstand, og skal helst hoppe på den andre, stå på bakbeina mens de holder rundt hverandre, etc. Da blir leken veldig voldsom. Om det er lek med andre malamuter eller andre polarhunder som har veldig tydelig og likt kroppsspråk som min egen, så kan leken være veldig voldsom og likevel slutte helt brått. Om det er med andre hunder som ikke har helt samme kroppsspråk som min egen så er det større risiko for at leken eskalerer til slåsskamp i og med at denne kjappe «av bryteren» ikke trigger så lett hos begge to.

Om han ikke får lov å leke, så går det helt greit å være i nærheten av andre hunder likevel. Det vanskeligste er om han ikke får lov å leke/herje med sine faste lekekamerater, da står de gjerne og tøffer seg litt på avstand.

To ganger har jeg observert at han har hatt aggresjon mot andre hunder (en malamute som tok den fine leverpostei-isen hans da han var liten valp, og en omplasserings rottweiler som ikke var sosialisert i det hele tatt og dessverre hadde hatt en tøff start på livet). Når aggresjonen kom fram var det en helt annet kroppsspråk på ferde, knurringen ble litt mer snerring, slåssingen gikk ganske stille for seg og det fløt blod med en gang.

Ellers kan jeg anbefale Canis sin bok "Hundens språk og atferd - en illustrert håndbok" som har masse gode bilder som viser hundens kroppsspråk. Men samtidig vil jeg påpeke at ikke alt kroppsspråk er identisk for de forskjellige rasene. (hengeører vs. stå-ører, antall rynker på nesen ved lek vs. ved aggresjon, etc.)

NOEN sliter mye med dette. Andre ikke. NOEN må dra hundene/spannet ut av løypa om det kommer andre hunder/spann- pga de har aggressive hunder i spannet, mens andre har eksemplariske hunder. Jeg har sett litt av begge deler.  For meg hadde det vært uaktuelt å ha hunder som ikke går overens med andre av samme kjønn. Det blir for mye styr. Men tydeligvis er det noen oppdrettere av malamute som ikke bryr seg om sånt, mens andre gjør det.