Jeg er i ferd med å velge meg en lancashire heelervalp fra et kull jeg synes virker svært lovende. I dette kullet ble to av valpene født med ulveklør/sporer på bakbeina. Disse ble fjernet av veterinær innen et døgn, men på en av valpene vokste den ene kloen ut igjen. I Norge er det ikke lenger tillatt å fjerne disse klørne med mindre de beviselig er til sjenanse for hunden. Jeg regner derfor med at sporer eller ikke sporer på bakbeina vil bli noe avlen må ta stilling til.

Loven er såpass ny og rasestandarden nevner ikke baksporer, så det er vanskelig å tenke seg hvordan dette vil utvikle seg. Jeg tenker at enten blir baksporer ikke tatt hensyn til i det hele tatt, eller så vil man prøve å fjerne disse gjennom å avle på hunder uten slike.

Avl er noe jeg har i bakhodet når jeg nå henter valp. Eksteriøret til valpene er ellers veldig lovende, mentaliteten likeså (skal trenes aktivt). Det jeg lurer på er om noen har erfaring med å stille ut hunder som har gjenstående baksporer der disse ikke er nevnt i rasestandarden eller vanlig i rasen. Hvordan har de i så tilfelle blitt vurdert? Helsemessig ser jeg ingen problemer med disse, så jeg anser at dette kun kan vektlegges ifm eksteriøret, og hvorvidt man vil avle på hunder som selv er født med ulveklør bak og kan gi disse videre til framtidig avkom.

Min ene hund har ulveklo på det ene bakbenet. Jeg var litt usikker på denne da jeg hadde planer om å bruke henne på utstilling. Nå er hun 2 år, vært på maange utstillinger, og det har aldri blitt kommentert.

Ang. arveligheten og slikt så har jeg ikke peiling ;)

Helsemessig har det betydning. Fordi noen av disse klørne blir veldig skadeutsatt. Utstillingsmessig har det ingen betydning.

Og det kan nok ikke avles vekk:)

De fleste raser kan nok angi ca. % som fødes med.......og det er antagelig noe variasjon der.
men i enkelte land hvor det vel har vært forbudt å fjerne de lengre ennher skal man ikke gå i ringen med synlig arr (etter hva jeg har hørt rykter om)

Og arr kan det bli. Selv om de er fjernet første døgnet. I blandt synlig som værv i pelsen.

Jeg har en veldig skadeutsatt som jeg ønsket å få fjernet. Men da veterinæren sa rett ut at jeg måtte påføre den såpass skade at de hadde sitt på det tørre ble jeg kvalm.

Så den henger der den. Og trekker ikke ned på utstilling i hvertfall.

Jeg er klar over at ulveklørne lett kan bli revet opp i terreng osv, men har fått inntrykk av at disse klørne er litt ulikt utformet innenfor raser og evt individer, og at de derfor ikke nødvendigvis vil være til heft. Mine foreldre har en aktiv hund som har hatt en slik klo uten skader gjennom 16 år, så for henne har den ikke vært til bryderi. Rottmanneier: har din DSG(?) også hatt problemer med skader?

Det var nyttig å høre hvordan dette har utviklet seg i land som har vært tidligere ute med forbudet. Det sier antakelig noe om hvordan det vil utvikle seg her til lands også.

Skulle uhellet være ute, tror jeg at jeg har såpass god dialog med en rekke veterinærer til at jeg vil få den fjernet uten å måtte bidra til å skade den "tilstrekkelig" selv  !

Hun har aldri hatt noen plager eller problemer med ulvekloa :)

Så så lenge den ikke er til bry og ikke har lett for å bli skadet, gjør det ingenting at den sitter der.

Tror det er forskjeller fra rase til rase, har sett ulveklør på rottiser og de har vært så små og liksom bare dingla løst at de kunne nesten ramla av av seg selv. Men på finsk spets valpen er det liksom skikkelig utvikla tær oppe på labben.

ulveklør er alt fra full tå med beinforbindelse og "korketrekkernegler" til løse skinnlapper uten benfeste og uten vekst i neglen.

Så ikke alle er skadeutsatt i særlig grad.

Vår blanding har dobble ulveklør på begge bakbein. Hun har heldigvis aldri hatt skader på grunn av dem.

en dommer som trakk på doble ulveklør en gang. Men de var jo forsåvidt en nokså stor kladask på foten:) så pent var det ikke.

Men de var nå i hvertfall ikke fjernet:)