Hvis du går langs en vei med hunden din i bånd, du og hunden aner fred og ingen fare, og ut fra det blå kommer en hund fykende bakfra i et aggressivt angrep pang rett på din intetanende hund!

Hvordan reagerer du?

Hvordan reagerer du etterpå når situasjonen er under kontroll?

Jeg er interessert fordi jeg nettopp opplevde dette, og jeg ble så dirrende forbanna etterpå at jeg ikke fant ord.

Tankene raste gjennom knotten om mulige skjulte skader, HVIS min hund ikke hadde vært så selvsikker, HVIS dette skjer usikre hunder eller unge hunder, HVIS hundeeierne til denne hunden alltid er så slepphendte, HVIS ditten og datten mens adrenalinet ruste gjennom kroppen. Det lille jeg sa ble sagt gjennom sammenbitte tenner, og telefonnummer ble krevd.

Etterpå ble jeg litt betenkt over min egen reaksjon.. og da er jo Canis som kjent fint å ha ;)

Min hund har opplevd et skikkelig angrep av en annen hannhund. Det ene øret hans er halvert etter sammentreffet.. Hunden som angrep er en eldre hannhund som er agressiv mot andre hannhunder, og dette var ikke første gang den hadde skadet en annen hund (har jeg fått vite i ettertid). Jeg fikk ikke tid til å reagere/ skjerme min egen hund før den hang seg fast i øret på min. Det var helt grusomt, jeg hylte og slo det jeg kunne på den andre hunden ( vet jo at det ikke har noen effekt, men handlet i panikk).. Han som hadde ansvar for hunden prøvde å hjelpe, men det var øreflippen til hunden min som slapp taket.. Når jeg fikk summet meg, lå jeg omtrent helt nede og gråt! Tror jeg var i sjokk, og i ettertid har jeg fremdeles hatt mareritt om hendelsen :P Stakkars gutten min..

Har også møtt en nabohund som kom løpende alene mot oss engang og kastet seg i min. Jeg ropte nei og trampet i bakken og da gav den seg og rygget unna, ingen skade skjedd bortsett fra at de ikke tåler synet av hverandre under passeringer nå.

De hundene (løse) vi har møtt utenom har rygget/ stoppet når jeg har ropt Nei, FY! og trampet i bakken. Stortsett så viker de fleste hunder vekk hvis de får kjeft :P

Dette har jeg vært gjennom noen ganger selv. Siden han var valp å han er ganske forsiktig hund fra før så er ganske kjipt. Som har gitt oss problemer i ettertid desverre.

Mine opplevelser har skjedd med eier tilstede. Så det gjelder å få de skilt å ikke lage så mye styr.  De beklager å det er vel ikke så mye mer å gjøre med det som alt har skjedd. Heller gjøre det beste ute av det. De har fått betale dyrlegeregning som følge av angrepet.

Skjer det igjenn med de samme hundene så sklir det inn en anmeldelse. Men tenker uhell kan desverre skje.

Vel, et slikt angrep på min hund vil sannsynlig bli det siste jeg ser av henne. Det er derfor jeg setter så pris på at hunder som kan gå fri - får lov til det, så lenge de er under kontroll. Ellers har jeg blitt ganske opptatt av båndtvangen nå når min hund veier 3 kilo. G-d forby dette noen gang skjer, men jeg ville nok blitt absolutt hysterisk kjenner jeg meg selv rett! Jeg ville ihvertfall krevd navn og telefon nummer på eier hvis h*n var i nærheten.

Jeg har håndtert en lignende situasjon før, hvor en beagle gikk løs og angrep en venninnes hund. Dette resulterte i skade som måtte behandles hos dyrlegen. Snille folk vi var, tok vi vare på beagelen, og vi fant til slutt ut av hvem som eide ´løshunden´ og vi fikk møtt eier og han kompenserte for skaden økonomisk. Ellers ville han ha måttet hente hunden sin fra en kennel, og da er det vanligvis et gebyr i tillegg.

En slik situasjon er ofte traumatisk, så navn og telefon nummer er det viktigste. Det er ikke ofte man tenker rasjonelt når slikt skjer, men med disse opplysningene har man ihvertfall mulighet til å gjøre noe med det når man får et ´overblikk´ over situasjonen senere.

Har hatt ett skinnangrep på Gaia, der en rottis kom løpende og brølte med tenna på tørk og hoppa rett i siden på henne så begge dyrene fløy i en metallport så det sang. Gaia er ikke spesielt nervøs, men var bare 14 mnd da. Jeg dro Gaia unna så godt jeg kunne og gikk bestemt mot rottisen. Det var nok til at den ga seg. Heldigvis ikke skader, tror egentlig rottisen bare ville si fra. Gjorde ikke noe mere med saken da jeg så alt gikk bra, bare gikk å trente som ingenting var skjedd og fikk aldri noe ettereaksjon på Gaia.
Men jeg var klar til å "ta" rottisen for å skjerme Gaia, jeg kommer nok først til å prøve å jage den andre hunden om noe mere skulle skje, men går ikke det så tar jeg den fysisk. Slipper Gaia og tar den andre hunden heller, Gaia har jeg en viss kontroll på og vet at hun ikke vil eskalere en situasjon hvis jeg holder andre hunden.

Våre ble angrepet av en illsint fox terrier eller noe liknende her for en uke siden. Vi kjørte bil til et kantarellsted med hundene for å gå tur. En liten dritthund passerer med to småjenter. Jentene hilste høflig,hunden snuste på bilen (mine inni) og de forsvant rundt svingen. Ventet litt og tok ut våre. Plutselig hører jeg noe som kommer gallopperende,og mot oss kommer terrier helvetet med båndet flagrende og ryker rett i hodet på Walter. Gubben stilte seg mellom og brølte og skrek til dvergen,men den gjøv på på nytt og på nytt,så mannen sparket. Tre ganger. På tredje sparket snudde den og kastet seg på junior i stedet. Jeg rakk å hive ham inn i bilen og driiten fikk bare snappet i bakbeina hans på vei inn. Møkkabikkje. Og å sende små barn ut med sånn en hund. Tenk om den møter lille Lise med sin Papillon? Hva skjer da? En miniatyr hadde vel ikke tålt det der. Vi sparket. Og var forbanna på foreldrene for å sende to små barn ut med noe sånt aleine!!

Jeg kommer aldri til å glemme ei venninne som selv eier en Rottis, og en annen rase.

Hun hadde nettopp slengt seg i bilen for å dra hjem etter jobb, og nesten helt hjemme ble hun møtt av to hoppende personer på høyre side av veien. På den andre siden står det en svær Rottis-hanne og rister på hodet. Hun skjønner at noe er galt, og hun stopper bilen og går mot de som hopper. Da først hører hun skrikende - Rottisen stod nemlig med en Papillon i kjeften som om det var en pipeleke. Hun roper etter folkene som står på andre siden av hundene om at de må gripe inn, men den gamle kjerringa som eier miniatyren kan nok ikke gripe inn.

Den andre, er ei mindreårig jente som heller ikke kan/tørr gripe inn, så hun ender selv opp med å løpe på andre siden av veien for å få Rottisen til å slippe taket. Det går omsider, dessverre alt for seint..

Saken her var ei gammel kjerring som holdt på i hagen, ei jente på 13 år går tur med en fullvoksen Rottweiler-hanne, og når de passerer den gamle dama og hunden blir det både bjeffing og knurring fra begge parter, Papillonen tar fart og hiver seg i beinet på Rottisen, og Rottisen biter ham til slutt over nakken. Det trengs ikke mye til for å si at denne Papillon fikk angrepet den aller siste hunden før han tok kvelden.

Jeg tror jeg hadde reagert mye på samme måte, muligens nølt et sekund eller to før jeg hadde brutt inn og ropt for å få oppmerksomhet, og å skilt dem av rett å slett. Hadde nok også vært nervevrak i ettertid, hvor man gjerne blir etterpåklok!

Uansett; Moralen er, ikke la nabojenta gå tur med hunden din!  Håper jeg aldri kommer i en slik situasjon at mine hunder verken blir bitt, eller er de som biter. Det værste hadde nok vært, for min del om det var min hund som beit.

Ikke helt den situasjonen du spurte etter, men hunden min ble "angrepet" av en hund (som vi kjenner) i helgen. Dette var en ressursforsvarssituasjon, trigget av eierene til den andre hunden. Jeg skriver angrepet i anførselstegn, for jeg rakk akkurat å dytte hunden min unna før det smalt. Men jeg selv fikk et lite bitt i håndleddet og måtte en tur til legen for stivkrampesprøyte.

Hadde dette vært folk jeg ikke kjente, ville jeg nok blitt temmelig sint. Men siden jeg kjenner dem kunne jeg ikke bli sur (de er veldig greie), så det endte med at vi snakket lenge om hvordan slike situasjoner kan unngås i fremtiden.

Helt ærlig, jeg tror det ville plaget meg mye mer om det var hunden min som ble bitt....for da ville jeg gått rundt å bekymret meg for henne. Jeg er visst en rar hundeeier:-)

Saelle:

 

Jeg kommer aldri til å glemme ei venninne som selv eier en Rottis, og en annen rase.

Hun hadde nettopp slengt seg i bilen for å dra hjem etter jobb, og nesten helt hjemme ble hun møtt av to hoppende personer på høyre side av veien. På den andre siden står det en svær Rottis-hanne og rister på hodet. Hun skjønner at noe er galt, og hun stopper bilen og går mot de som hopper. Da først hører hun skrikende - Rottisen stod nemlig med en Papillon i munn som om det var en pipeleke. Hun hyler etter folkene som står på andre siden om at de må gripe inn, men den gamle kjerringa kan nok ikke stoppe en Rottis, og hun tørr heller ikke hjelpe sin hund, Pappilon.

Den andre, er ei mindreårig jente som heller ikke kan/tørr gripe inn, så hun ender selv opp med å løpe på andre siden av veien for å få Rottisen til å slippe taket. Det går omsider, dessverre alt for seint..

Saken her var ei gammel kjerring som holdt på i hagen, ei jente på 13 år går tur med en fullvoksen Rottweiler-hanne, og når de passerer den gamle dama og hunden flyger blir det både bjeffing og knurring fra begge parter, Papillonen tar fart og hiver seg i beinet på Rottisen, og Rottisen biter ham over nakken. Det trengs ikke mye til for å si at denne Papillon fikk angrepet den aller siste hunden før han tok kvelden.

 

Jeg tror jeg hadde reagert mye på samme måte, muligens nølt et sekund eller to før jeg hadde brutt inn og ropt for å få oppmerksomhet, og å skilt dem av rett å slett. Hadde nok også vært nervevrak i ettertid, hvor man gjerne blir etterpåklok!

Uansett; Moralen er, ikke la nabojenta gå tur med hunden din!

Huff så foferdelig! Ja, det er utrolig god grunn til at barn og hund ikke er noe god kombinasjon, enten de har hunden som går pent og plutselig blir angrepet, eller går med angriperen...

Misky:

 

 

Huff så foferdelig! Ja, det er utrolig god grunn til at barn og hund ikke er noe god kombinasjon, enten de har hunden som går pent og plutselig blir angrepet, eller går med angriperen...

Helt grusomt. Skal nevnes at Rottweileren ble avlivet knappe 8 mnd etter da han ble for usikker på andre hunder, så absolutt ingen solskinnshistorie. 

Så må jeg rette opp meg selv, og skrive Papillon ;) 

Hvordan jeg reagerer avhenger av situasjonen.

Jeg har ved et par tilfeller sett meg nødt til å bruke vold mot den angripende hunden.

Ved andre tilfeller har jeg satt meg rolig ned med hundene og ventet til den angripende slipper taket.. Dette kan gå begge veier, og sist jeg forsøkte førte det til en deformert finger, 14 dager antibiotika og masse styr med legevaktturer..

Ida&Mona:

 

Helt ærlig, jeg tror det ville plaget meg mye mer om det var hunden min som ble bitt....for da ville jeg gått rundt å bekymret meg for henne. Jeg er visst en rar hundeeier:-)

Det kan jeg skrive under på. Jeg har mange ganger gått tur og plutselig fått redselen for å møte angriperhunden rundt hjørne igjen.. 

Jeg vet hvem som eier hunden er, og jeg har forhørt meg hvor de pleier å vandre for å slippe å møte dem tilfeldig. Hunden er nå såpass gammel og den har ikke så lenge igjen. De går ikke noe særlig tur med den lengre heller pga plager i bena. Stygt å si det, men det er jeg bare glad for :P

Jeg prøver med all makt jeg har for å skille hundene. Om det vil innebære å sparke hunden, hyle, trampe, slå den med en stokk så gjør jeg det. Uansett hvor dyreglad jeg er, så bryr jeg meg ikke om helsen til denne andre hunden i akkurat det øyeblikket. Nå prøver jeg jo å gjøre alt jeg kan før jeg "skyter" hunden, men dersom den ikke gir seg tar jeg bare mer i. Ja jeg risikerer at hunden flyr på meg istedet, men en ting er sikkert, er at jeg gjør alt for å forsvare hunden min dersom den er hjelpeløs/redd og klarer ikke å forsvare seg selv. Flyr den på meg så har man enda mer rett til å få krevd at den andre hunden burde blitt avlivet, i det minste at eier skal få en bot!

Hunden som angriper andre hunder ut av det blå, er noe av det verste jeg ser! Jeg blir så sint og målløs at jeg får superkrefter. Nå har jeg ikke havnet oppi slike alvorlige situasjoner, enn i en "lav klasse", men at de aggressive hundene blir redde meg, er det ingen tvil om...

Det har hendt to episoder i det siste, begge med rottiser. Den ene kom inn med en grime og et eldre ektepar, her luktet jeg muffens med en gang, da det kom mange truende lyder ut av den. Hunden min holdt seg i nærheten av meg hele tiden, og lekte med noen hunder av små raser, rottisen kom opp i ansiktet på ham gang etter gang, min senket hodet og kom mellom beina mine. Rottisen snudde seg etter ansiktet hans uansett hvordan han plasserte seg, og jeg begynte å små kjefte på ham, ingen reaksjon - på et sekund så forandret hele øyene på hunden, til et blikk som tilsa at min hund skulle ende med døden. Jeg var klar med å smelle til eierene, da man ikke skal komme til en hundepark med aggressiv hund, heldigvis fattet de dette selv og gikk. Rottisen gikk ok med resten men med masse lyd, hvordan han så konkurranse med min hund vet jeg ikke, da han hele tiden prøvde å skygge unna ham fra starten. Jeg har merket at noen hunder gir seg ikke til tross for at den andre hunden viker bort, de må ta i hunden før de gir seg...

Den andre har et rykte på seg å være bøllete. Hunden min skygger denne konstant den også, da den er veldig opptatt av å være i rampelyset. Plutselig får den dette killer blikket og hopper på ham, nesten bakfra t.o.m, helt uten noen varsling. Hunden stopper litt når jeg brøler til den men hopper rett på igjen. Til slutt fikk jeg lyst å knerte bikkja og begynte å fyre til den, akkurat som er klapp på kinnet for dyret..... Eieren står ved siden av og roper på den, uten handling. Flotters.... Den skremte alle hundene i parken da en hver hund begynte plutselig å slåss, angrepet fra den andre var bare så plutselig og alle trodde de måtte forsvare seg, så i flere minutter var det full slåsskamp, på slutten var det både en husky og rottisen som hang på min.......... Huskyen har jeg erfart er snill og god, men den går konstant på vakt til å være klar til å slåss, kanskje blitt angrepet før.

Dett var altså i en park. Man tar sjanser ved å slippe hundene. Hadde noe slikt hendt dersom jeg hadde gått i bånd med min hund, og en løs, aggressiv hund kom og angrep min. En del av reaksjonen min baseres på hvordan eieren reagerer selv. Er det pytt sann så ville jeg ha reagert sterkere, men om det er en feil som eks at hunden stakk av så kan jeg la det passere forbi.

Her var det en del erfaringer på godt og vondt. Kjempetrist å lese om den lille som ble drept.

Ja, det er viktig å huske at barn ikke klarer å ta ansvar i situasjoner som kan komme, og ofte er enkelte situasjoner i verste fall noe selv voksne kan slite med å ordne opp i uten skader.

Selv fikk jeg nok adrenalin til å løfte en bil tror jeg (hehe), og jeg ble overrasket over hvor sint jeg kunne bli i en slik situasjon. Vi reagerer alle forskjellig, og det er ikke godt å forutsi hvordan vi kommer til å reagere gang til gang heller. Slikt som dette kan skje helt uten forvarsel, og det er sikkert fint å tenke gjennom i forkant hvordan man aller helst bør trø til, men å forberede totalt er nok en umulighet.

En av våre tisper ble angrepet av en hannhund, schæfer, for mange år siden mens min far var ute med henne. Hannhunden gikk rett på uten forvarsel og rev henne opp i brystet, før min far greidde å få kontroll over dyret. Men for å få "kontroll" måtte han slå løs med beltet sitt.... Svhæferen var løs uten eier. Så vetrinær-regningen måtte min far ta selv.

Jeg vet ikke om jeg, med min fysiske størrelse, hadde greidd å skille denne hunden fra min.

K9Rex:Hunden som angriper andre hunder ut av det blå, er noe av det verste jeg ser! Jeg blir så sint og målløs at jeg får superkrefter.

Jeg tenker munnkurv på slike hunder. Når de ikke har noen signaler i forkant, og går rett på angrep uten noen møtesignaler, da har de en skrue løs. Har de i tillegg ikke bitehemning, og de biter seg gjennom skinnet, da bør ikke veien være lang for å ansaffe en god munnkurv for å sikre at hunden ikke gjør skade.

Jeg har en følelse av munnkurv og dens bruksområder er alt for lite kjent for hundeeiere. Spesielt når du hører om gjengangere av de hundene som påfører skader på andre hunder.

Superkrefter ja :) Heldigvis. Jeg håper jeg slipper å komme opp i en slik situasjon, og bli overveldet med frykt framfor sinne. Jeg tror det er ganske vanlig å bli redd den fremmede hunden som da viser en slik aggressjon, og at man blir handlingslammet og ikke klarer å reagerere for å trø til for hunden din. DET håper jeg virkelig at jeg slipper å oppleve...

Hundevennen:

 

K9Rex:Hunden som angriper andre hunder ut av det blå, er noe av det verste jeg ser! Jeg blir så sint og målløs at jeg får superkrefter.

 

Jeg tenker munnkurv på slike hunder. Når de ikke har noen signaler i forkant, og går rett på angrep uten noen møtesignaler, da har de en skrue løs. Har de i tillegg ikke bitehemning, og de biter seg gjennom skinnet, da bør ikke veien være lang for å ansaffe en god munnkurv for å sikre at hunden ikke gjør skade.

Jeg har en følelse av munnkurv og dens bruksområder er alt for lite kjent for hundeeiere. Spesielt når du hører om gjengangere av de hundene som påfører skader på andre hunder.

Superkrefter ja :) Heldigvis. Jeg håper jeg slipper å komme opp i en slik situasjon, og bli overveldet med frykt framfor sinne. Jeg tror det er ganske vanlig å bli redd den fremmede hunden som da viser en slik aggressjon, og at man blir handlingslammet og ikke klarer å reagerere for å trø til for hunden din. DET håper jeg virkelig at jeg slipper å oppleve...

Munnkurv har jeg faktisk ikke sett på noen som helst hund på, hum hvor lenge? Istendefor å gå med hundene i bånd hele livet, hvorfor ikke sette på en munnkurv og slippe dem litt løs sammen med andre hunder? Absolutt et alternativ

Det er faktisk svært sjeldent ting skjer ut fra det store intet. Jo jeg har vært borti aggresive hunder og hunder som har angrepet men i 99,99% av tilfellene har jeg kunnet forutsi hva som var i emning. Ikke altid ved å se på den andre hunden men observere signalene til min egen hund. Jeg ser også an eier i like stor grad som bikkjene jeg møter.

Jeg er nok en svært rolig og lite stresset hundeeier men jeg er likevel svært føre var, slik føler jeg at det svært sjelden er slik at jeg blir tatt på senga på den måten. Om det først skjer noe handler jeg ut fra den spesifikke settingen og det skjer nok like mye på "instinkt" som at jeg tenker gjennom hva jeg gjør. Men det er mine erfaringer og den læring jeg har maktet å tilegne meg som slår ut og det har funket godt til nå Jeg sørger ihvertfall for å ha kontroll på egen hund.

Hvis en hund er såpass agressiv at den burde bruke munnkurv, så har det absolutt ingenting løs rundt andre hunder å gjøre selv med munnkurven på plass!

Er fullstendig idioti at folk tar hissige hunder med seg til hundeparker i det hele tatt. 

Ofte er det eier å ikke hund som er problemet vil nå jeg si!

Viss du ser en hund som er hissig å se hvordan den hånteres så skjønner du hvorfor problemene er der mange ganger.

Å slå å sparke andres hund, ja det er min siste løsning! Men må man så må man desverre.

Er hunden usikker så takler den ikke nærkontakt med hunder, å er den løs.. ja den kan angripe uten forvarsel desverre! Så dem skal altid være i bånd.

Det er en nokså interessant "manøver".

Jeg har opplevd det tre ganger. De to første episodene var mellom kjente. Den siste var min egen hund mot en ukjent:)

Altså at angrepet faktisk kommer 100% uten at den andre hunden ser det komme:) Nokså spesiellt:)

Første gangen stod jeg i gården til to Schæfere jeg passet, den ene var ute. Den andre inne. I 2 etg.

De to Shæferne hadde hver sin eier. Men bodde i samme hus.

Min blanding var 11 mnd. Schæferne var 13 og 15 mnd. Og jeg passet de stort sett daglig.

De tre var gode venner:) Men den eldste Schæferen var litt "diltete" på meg.

Så han hoppet rett ut av gangvinduet i 2 etg. og landet på nakken til den andre Schæferen. Som var så uforberedt at han knapt fikk sagt knurr tilbake, før de var dratt fra hverandre:)

Så var det svigermors Golden som hoppet på samme blandingen min i en oppoverbakke bakfra og helt uten at min skjønte noe. Før han låp underst.

Det var første gangen vi besøkte svigermor på landet. I byen hadde vi vært naboer. Så hundene kjente hverandre ut og inn. Min var under året. Golden nærmet seg 5.

Så begge disse situasjonene handlet om situasjonen:)

Men siste gangen min egen tok beina på nakken og hoppet opp på nakken på en kjempestor og staselig Riesen gikk den og luntet uten å ha sett min engang.

Og pga farten segnet den digre Riesensnauseren om med 30 kiloskrapylet mitt oppå nakken. men han hadde også god fart, så han skle vidre på maven nedover veien, mens vi hørte en WEOOOOMlyd begynte å stige opp fra brystkassa hans. Typen, som var rett i hæla på de klarte å få sugd blandingen min av ryggen på giganten som bare ristet på hodet. Og ruslet vidre!

Det var den største og flotteste Riesen jeg noensinne hadde sett:)

Og blandingen min likte å sloss om motstanderen var "verdig" nok. Dvs. Svart og helst borti 60 kiio. Da klarte han ikke la vær:)

Så hunder flest gjør ikke sånn om det ikke ligger noen spesiellt sterke følelser bak. Tror jeg:)

Medmindre det er snakk om en usosialisert hund som sleit seg.

Alle "mine" var hunder som knapt gikk i bånd noensinne. Så det var litt spess. Inklusive svigermors. Og Riesen som luftet segselv!

Var plaget av en tispe med løpetid som hadde stukket hjemme fra, en natt hadde hun sovet rett utenfor inngangsdøra uten at jeg var klar over det. Da jeg skulle slippe ut mine hunder på mårran i hagen, ble min noe overreaktive så forfjamset av å gå på hunden i døråpningen at det endte i et realt basketak. Adrenalinet mitt føk virkelig gjennom kroppen, kjente at musklene samlet krefter! Glad jeg klarte å holde kjeften min lukket så jeg ikke hausa opp slosskampen, reagerte uten og tenke tok tak i tispa som hadde fått satt tennene i siden av halsen på min og løfta henne opp etter bakbeina, noe som resulterte i at hun slapp og jeg kunne be min om å legge seg ned. Det var skikkelig ille for de to andre hundene mine ble virkelig opphisset av klynkene og lydene mellom tispene og ville hive seg med, takk og pris for vindfang med grind!! Var temelig skjelven etterpå, det var heftig blødning, spesielt fra øre det ser så dramatisk ut. Stygge rifter og bitt på begge, rett til dyrlegen med begge, anmeldelse til eier, hadde gitt han utallige varsler, nemlig ikke første og eneste gang denne tispa kom på besøk. Han fikk regning på et par tusen, samt måtte hente hunden hos falken noen dager senere for jammen var hun der igjen og jeg ville ikke at dette skulle gjenta seg selvfølgelig. Kjenner nesten adrenalinet bygge seg opp bare ved tanken på hendelsen!

Vi hadde et lite uhell forrige helg, der jeg gikk for nærme en annen staffehann som "passet" på damen hans med min hanne, iløpet av et sekund hang den andre hunden i kinnet på min, og da fyrte min seg rimelig heftig opp. Så da tenkte min smarte hjerne at jeg må prøve å få holdt igjen kjeften på min egen hund, det er liksom ille nok at en hund henger fast i en annen, men hvis to gjør det så blir jo saken litt værre. Joda, forsåvidt mission complete, men jeg fikk da et greit bitt i hånden min.

Det vi gjorde da var egentlig bare å løfte begge to, og bare vente til den andre slapp. Og når den slapp var det bare å røske dem bort fra hverandre.

Begge hundene fikk et par hull etter den andres hjørnetenner, og noen mindre "skrubbsår" etter de andre tennene dems. Ikke store skaden altså. Men jeg og eieren til den andre hunden (forøvrig ei venninne av meg) er jo lettere hysteriske så vi brast jo begge i gråt mens vi skalv om kapp  Heldigvis var vi i nærheten av andre erfarne staffeeiere som har vært med på det her før, så dem rensa sår og trøsta oss  Jeg endte opp med å måtte ta stivkrampe mandagen etter, tappe tre fingre for verk og gå på pencilin i 7 dager. Bikkjene slapp unna med litt sårrens og antibiotika i 5 dager. Så alt i alt var det min feil siden jeg gikk så nærme, men jeg tenkte ikke over det da disse to guttene pleier å gå bra overens. Men når min hadde en høyløpsk tispe hjemme og den andre en valp som dem passet på så burde jeg ha forutsett det.

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort om jeg kom i en slik situasjon. Jeg har heldigvis aldri opplevd det. I og med at jeg selv har liten hund, er jeg nok ekstra oppmerksom, bruker heller ikke flexiline fordi jeg tenker at det kan redusere min kontroll om noe skulle oppstå.

I dagens avis leste jeg denne historien , veldig skremmende syns jeg.

Korleis eg reagerar kan vel vere så mangt. Men så dum som eg var, så løfta eg opp mi lille frøken ein dag for nokre mnd. sidan når nabobikkja klarte å snike seg ut og forbi henda til eigaren og sprang i full fart bort til meg og frøkna mi. Trur hunden berre ville hilse, men det var på det stadiet når frøkna mi klikka mongo ved å gneldre på alt av hundar. Så eg gjekk med frøkna mi i armane og ein hoppandes kenguru ved sidan av meg som nappa litt i ny og ne tilbake igjen til eigaren, ingenting å snakke om eigentleg. Slike uhell kan skje, men eg skulle jo ikkje ha løfta ho, noko som irriterar meg enda...

Men om eg hadde møtt på ein hund som gjekk til angrep, så hadde eg sikkert sluppe frøkna og heller prøvd og "blåse meg opp" og bruke noko og slå til angriparen med. Hadde vel sikkert fått panikk og kjefta på angriparens eigar så det ryker ut av øyra på h*n.

Ei venninne av mamma lot sønnen sin gå på tur med ein av Chihuahua´ane deira ein gong i eit skogholdt like ved huset (etter det eg har skjønt i vert fall), og der kom det vist ein person med ein Shæfer som sleit seg, sprang bort til Chihuahua´en og fillerista den. Når eigaren klarte og huke tak i Shæferen sin sa h*n at den berre ville hilse og gjekk sin veg! Stakkars guttungen fekk sjokk og sprang heim igjen med Chihuahua´en. Dei måtte haste til Bergen (nesten 3 timar unna) sidan det endte i punktert lunge og veske utsiving i kroppen, så den stakkars Chihuahua´en såg meir ut som ein ballong. 

Får uansett ikkje håpe frøkna blir angrepe, eller blir angriparen nokon sinne. Eller ho og mora kan slåst så busta fyker, men det er vel kun for å teste grenser og sjå kven som er "sjefen" av dei to :p