Med det mener jeg en som liker å stikke av hele tiden eller av og til, som "lukter lunta" veldig fort og som rett og slett har veldig sterke meninger. Når en hund er "rampete" så foretrekker den jo noe foran noe annet, den vet hva som kommer og unngår det. Enten det er å bli satt i bånd eller få et bad. Altså, den foretrekker å være løs og tørr fremfor i bånd og blaut... Hehe.

Det mest forebyggende må vel være å trene mer på sånne ting som hunden styrer unna, og å prøve å gjøre alt til en positiv opplevelse. Jeg HATER rampete hunder, som lurer seg unna og som får det som de vil. Jeg reagerer derimot ikke med sinne og frustrasjon, men prøver å gjøre MEG mer interessant eller det jeg driver med (eller vil gjøre med hunden da) morsommere.

Ylva har nå begynt å bestemme at hun heller vil gå løs enn med bånd, så når jeg står med båndet i gangen så går hun unna. Jeg lokker med godbiter og skal nå begynne å klikketrene båndet til noe positivt. Helst vil jeg ha en hund som stoler på meg 100% og som kommer lykkelig uansett hva vi skal.

Eksempler på sånne ting som irriterer dere?

Tips for å unngå å få en rampete hund?

"rampete" hunder. Men jeg vil ikke si at det å vise egenvilje er rampete. Og jeg tror ikke eier kan gjøre seg interessantere enn hundens "egne meninger" akkurat.

Jeg har ikke en særlig rampete hund selv, selv om det hender at hun en sjelden gang får anfall av plutselig døvhet. Men nå passer jeg en liten rakker, og da snakker vi ramp, om enn fryktelig sjarmerende. Kom, hit og her samt navnet sitt er fullstendig ukjent. Hun står ute og titter på meg med, du tror vel ikke jeg har tenkt å komme før jeg vil selv-blikket. Men jeg akkederer ikke med ramper, så jeg kaller inn min egen hund, tar frem en deilig godbit som jeg viser tydelig frem så rampen ser, og gir hunden min. OI der våkna konkurranseinstinktet gitt og ved neste kom fikk rampen en rakett i rompa og var plutselig veeldig god i hørselen sin. Pluss litt uforutsigbar belønningsfrekvens og situasjoner noen ganger nå så tenker jeg den finner ut at det er lurt og høre etter:) Bare for ordens skyld, det er en voksen hund, så vi snakker ikke nyinnlæring.

Ja, jeg har en rampis.

Han stikker ikke av ved hver mulighet ellernoe, men han er veldig klar på hva han IKKE har lyst til. Dessuten er han motvillig når det gjelder stell, kloklipp og tilogmed få på seg selen. Stikker unna når det er noe han ikke vil.. Det blir slitsomt i lengden.

Det vi har gjort er å være mer konsekvente. Han SKAL klippe klørne. Han SKAL ha på selen. osv. Han hører på "Inn i boso" ("boso" kan være hvasomhelst. Teppe, musematte, hvaenn). Beorder han dit, og f.eks. tar på sele, belønner og går tur. Vi merket i tillegg at han ikke likte selene vi hadde. De var rett og slett ubehagelige. Endrer vi sele så er han mye mer samarbeidsvillig. :)

Ellers irriterer det meg grenseløst at han er et bøllefrø og går i beina våre både inne og ute på tur :P Og gjerne i tillegg prøver å få kontakt :P Skulle aldri prøvd å lære ham "fot", haha!

Zapp:

"rampete" hunder. Men jeg vil ikke si at det å vise egenvilje er rampete. Og jeg tror ikke eier kan gjøre seg interessantere enn hundens "egne meninger" akkurat.

Tror ikke det er noe som heter "interessantere"... Det heter MER interessant, heh :) Og jeg sa aldri at bikkja ikke skal få ha personlighet, det er greit. Nå snakker jeg hovesakelig om hunder som kan oppfattes som rampete (derav i hermetegn), fordi de ikke har positive erfaringer med ting og ikke har fått lært at ditten og datten er greit. Og at de bestemmer selv at "nei, det vil jeg IKKE", som noen ganger kan oppfattes som at de rekker fingeren og flekker ræv til deg :p

Skjønner hva du mener Maries ;)

Har en rampere her i gården. Han kan se en fugl, snu seg når jeg kaller han til meg, vurdere saken og "vise meg fingern" og løpe avgårde etter fuglen.

Eller om jeg skal ha på han kjeldressen om vintern kan han gå på andre siden av stuebordet og "leke sisten" for å unngå å bli påkledd.... Irriterende og tildels sjarmerende :)

Han kan også bjeffe på et fly, se på meg, jeg sier "hysj". Bjeffe en gang til på flyet, se på meg og logre, bjeffe en gang til, og når jeg røyser meg løper han avgårde og "ler" mens han logrer "æddabædda" ;)

eg  har ikkj ein rampete hund men er enig med det at hunden fåretrekker å være tørr istede for å være våt. det er irriterende !! Rex er slik han tørr ikkje å bade med egen vilje men han kan vasse men ikkje bade å nei da det er så irriterende !! hva gjør dere visst hunden skal bade men ikkje vil det ?? er det lurt å kaste hunden oppi vanet eller ??  

Rex12:

eg  har ikkj ein rampete hund men er enig med det at hunden fåretrekker å være tørr istede for å være våt. det er irriterende !! Rex er slik han tørr ikkje å bade med egen vilje men han kan vasse men ikkje bade å nei da det er så irriterende !! hva gjør dere visst hunden skal bade men ikkje vil det ?? er det lurt å kaste hunden oppi vanet eller ??  

ok men da skal eg prøve :) ja har heller ikkje likt det føler meg sjyldig i noe `!!!

Rex12:

ok men da skal eg prøve :) ja har heller ikkje likt det føler meg sjyldig i noe `!!!

Ja. Takk for norskopplæringen. Mer interessant? ikke interessantere?

Gjelder det mange andre mer-ord også?

Det du kaller rampete er det andre kaller ulydige. Eller bedre, at hunden enda ikke har lært kommandoen.

Når en  hund velger selv har ikke dressuren virket:)

Men som Belle beskrev. Det går an å finne måter mot det også:)

Med rampete tenker jeg mer på ting hundene mine gjør for humorens del, på eget iniativ. Og ikke som brudd på noen kommando.

Som når min yngste tispe spenner bein på meg. Og ser ut som hun ler seg skakk om det funker.

Det er rampete. Og ikke ulydig.

-Tundra-:

Rex12:

ok men da skal eg prøve :) ja har heller ikkje likt det føler meg sjyldig i noe `!!!

ja prøv det :-) hvis du kaster han uti kan han få panikk og kansje ikke ønsker å vasse eller være nær vannet en gang i frykt for å bli kastet uti vannet. Tror du bare må smøre deg med tålmodighet og la han bestemme hvor grensene går, og når han er flink roser du han masse. :-) håper han finner fort ut at det er gøy å bade :-)

tuuuuuuuuusen takk ;) håper lykken hjelper meg :)

Det Zapp skrev i sitt siste innlegg fikk meg til å tenke på en schäfer jeg kjente en gang. En svær hanne. Snill som dagen var lang, men yndlingssporten hans var å dytte eieren sin utfor brygga og rett i sjøen. Eieren sa at han formelig så hunden sto og flirte oppå brygga mens han prøvde å kave seg i land:)

belle:

Det Zapp skrev i sitt siste innlegg fikk meg til å tenke på en schäfer jeg kjente en gang. En svær hanne. Snill som dagen var lang, men yndlingssporten hans var å dytte eieren sin utfor brygga og rett i sjøen. Eieren sa at han formelig så hunden sto og flirte oppå brygga mens han prøvde å kave seg i land:)

Haha stakkars eier :) har aldi hørt om den sporten :) 

Krokodilla er så rampete som en hund kan være. Tar ting og stikker "haha du får ikke denne igjen". Døve ører når vi trener gjeting. Snappe et garnnøste og stikke av med, samt gnage det istykker.

Men hun er skjønn også

Sauborg:

Krokodilla er så rampete som en hund kan være. Tar ting og stikker "haha du får ikke denne igjen". Døve ører når vi trener gjeting. Snappe et garnnøste og stikke av med, samt gnage det istykker.

Men hun er skjønn også

hunden din er søt og rampete :) det er dette eg kaller rampete

Alpin har en tendens til å skulle finne på alt mulig anna hvis jeg fks skal klippe negler.. "Oi se mor! Jeg kan se hagen gjennom vinduet!" Dusten "skal bare" snuse på en sko, drikke litt vann, flytte tyggebeinet sitt, se ut av vinduet, osv osv før han er klar for kloklipp.. Andre ganger hvis jeg skal ha han med inn igjen når vi har vært på tur, og han ser noe intressant, kan han bli stående og glo. Jeg roper, ser ørene hans beveger seg, men ikke søren om han ser min retning! Da innrømmer han jo at han faktisk hører meg!

Zapp:

Ja. Takk for norskopplæringen. Mer interessant? ikke interessantere?

Gjelder det mange andre mer-ord også?

Det du kaller rampete er det andre kaller ulydige. Eller bedre, at hunden enda ikke har lært kommandoen.

Når en  hund velger selv har ikke dressuren virket:)

Men som Belle beskrev. Det går an å finne måter mot det også:)

Med rampete tenker jeg mer på ting hundene mine gjør for humorens del, på eget iniativ. Og ikke som brudd på noen kommando.

Som når min yngste tispe spenner bein på meg. Og ser ut som hun ler seg skakk om det funker.

Det er rampete. Og ikke ulydig.

Prøv å si "det er interessantere" høyt, så må det da virke veldig feil. Jeg har aldri lært å skrive "interessantere", og har ikke akkurat dårlige karakterer i norsk. Men det var ikke det jeg skulle diskutere da :) 

Eksempelet du never her er ikke det jeg snakker om som "rampete", det er ULYDIGHET jeg snakker om. Men at det OPPFATTES som rampete :) Det din gjør er jo helt utrolig morsomt og ganske... ekstraordinært for en hund å gjøre :) En hund med humor er ikke verst!

Innlegget til Sauborg var mer det jeg tenkte på, når hunder skal stjele ting som de vet ikke er lov.

har en "fetish" for angora.

Da han var yngre kunne han massakere andre myke garnsorter, som pusegarn i akryl og mohairgarn.

Men så oppdaget han ANGORA. Det er mykt det:)

Egentlig startet det med at han nappet en angoralue av hodet på meg mens vi lekte i snøen. Men det gjorde han med andre luer også. Å hoppe opp og snappe luen av hodet på meg for å stikke av og liksom tygge på lua var en lek han likte:)

Men den lilla angoraluen, den begynte han knabbe. Og han listet seg ubemerket ut med den og la seg i hulen sin og nikoste. Altså puset med den. Den ble aldri ødelagt. Men jeg måtte stadig vaske den for det var sikkel på!

Så jeg gjemte nå den da.

Men så strikket jeg hettegenser til minien i angora. Og da fant jeg strikketøyet de merkeligste steder:)

Og i blandt med røket tråd og ikke noe nøste. Så jeg lette rundt og fant alltid nøstet, helt ubeskadiget:)

Så de koste han med. Sånn nesepusing som små barn gjør med sutteklut når de suger på tommelen.

Nokså sært av en 73 kilo stor relativt "maskulin" hund?

Zapp:

har en "fetish" for angora.

Da han var yngre kunne han massakere andre myke garnsorter, som pusegarn i akryl og mohairgarn.

Men så oppdaget han ANGORA. Det er mykt det:)

Egentlig startet det med at han nappet en angoralue av hodet på meg mens vi lekte i snøen. Men det gjorde han med andre luer også. Å hoppe opp og snappe luen av hodet på meg for å stikke av og liksom tygge på lua var en lek han likte:)

Men den lilla angoraluen, den begynte han knabbe. Og han listet seg ubemerket ut med den og la seg i hulen sin og nikoste. Altså puset med den. Den ble aldri ødelagt. Men jeg måtte stadig vaske den for det var sikkel på!

Så jeg gjemte nå den da.

Men så strikket jeg hettegenser til minien i angora. Og da fant jeg strikketøyet de merkeligste steder:)

Og i blandt med røket tråd og ikke noe nøste. Så jeg lette rundt og fant alltid nøstet, helt ubeskadiget:)

Så de koste han med. Sånn nesepusing som små barn gjør med sutteklut når de suger på tommelen.

Nokså sært av en 73 kilo stor relativt "maskulin" hund?

Hahha, ja! Det er sært :D Men igjen, dette er jo ikke ulydighet... bare sjarmerende og personlighet :) Elghunden vår er drittsur om morgenen og skuler på oss fordi han er trøtt og skikkelig "B-hund" (det gjelder før kl 10). Vi lar han gjøre det, fordi han bare er sånn. Sær...

Valpen kan ligge helt rolig på fanget mitt og slappe av, men hvis jeg gir henne et spesielt blikk og smiler bredt gliiiser hun tilbake før hun fyker mot meg og slikker meg i ansiktet. Det er heller ikke den type rampete jeg mener her og heller ikke ulydighet :)

NinaogAlpin:

Alpin har en tendens til å skulle finne på alt mulig anna hvis jeg fks skal klippe negler.. "Oi se mor! Jeg kan se hagen gjennom vinduet!" Dusten "skal bare" snuse på en sko, drikke litt vann, flytte tyggebeinet sitt, se ut av vinduet, osv osv før han er klar for kloklipp.. Andre ganger hvis jeg skal ha han med inn igjen når vi har vært på tur, og han ser noe intressant, kan han bli stående og glo. Jeg roper, ser ørene hans beveger seg, men ikke søren om han ser min retning! Da innrømmer han jo at han faktisk hører meg!

klok hund

Nei, føler ikke at jeg har en rampette hund :) Var kanskje litt mer rampette som valp, men det er egentlig bare søtt!!!

Ja, jeg har en ramp, med tonnevis av egenvilje! Og det synes jeg er veldig bra! "bestemoren" hans bruker å si at hans gesjeftighet, utadvendthet og viljestyrke tyder på at han har det veldig godt, og at det er godt å se at han har sånn "troa" på både seg selv og mennesker rundt han. Han er ingen kuet hund for å si det på den måten. Men er også veldig lydig da, når det bare ikke er noe "ulovlig" som er altfor forlokkende og det går en liten fanden i han.. Da ser jeg det på nesa hans hva han har tenkt til, den lille rakkern. Også kaller jeg han for et troll eller rakkerunge eller noe i den duren. Jeg liker eksempelvis ikke at han drikker av søledammer i gata med masse oljesøl og annet skit. Og det vet han selvsagt. Så han ser på meg, får rakkerblikket på og kaster seg i søledammen før han piiiler avgårde igjen og er veldig tilfreds med seg selv. Eller hvis han ikke får nok oppmerksomhet så maser han ved å sitte å "glefse" mot folk. Kveppe med kjeften på en måte samtidig som han lager lyd. (Aldri sett andre raser holde på med denne kveppingen) Og om han ikke får gjennomslag for sin kvepping kan han finne på triks som å gå i veska mi å finne ting, tyggispakker e.l. Også setter han seg der med tyggispakken stikkende ut av kjeften, sånn, "ser du meg nå?" Han tygger ikke på den eller noe, den bare stikker ut av munnen som en sigarett. Da ser han så passe teit ut at jeg må le, også får han gjennomslag da.. Rakkern.. Når han kvekker slik til meg bruke jeg å kvekke tilbake avogtil. Da blir han irritert på meg, litt sånn, skjønner du ingentiiing, dumma! Jeg vil ditt og datt og..! En da vi satt sånn opp i ansiktet til hverandre og kvekket frem og tilbake ble han så forarget på ertinga mi at han til slutt tok labben sin og klasket meg i ansiktet! Da holdt jeg på å dø av latter!! HAHA! Eller om han har lyst til å tøyse med andre hunder eks, og jeg ber han komme, eller legge seg må han stoppe å tenke, også går hjernen liksom frem og tilbake, skal, skal ikke. Før han enten bestemmer seg for å drite i meg, eller lystre. Det er sånn ca 40/60. Veldig gla jeg ikke har en robotund forøvrig! Liker godt at han er en liten ramp med mye han skulle sagt.

Nja. Jeg har en hund med selektiv intelligens.

Når vi trener LP, eller hva som helst annet som kan innebære å tjene godbiter, er hun den reneste Einstein. Men når jeg prøver å lære henne å ikke stjele maten MIN, da har hun en IQ på rundt tre.

Stor sannsynlighet for at bikkja er den smarteste her i huset, altså...

Nei, jeg skjønte du mente ulydighet som i "rampestrek" dvs. testing av grenser. Og forsøk på å sjarmere seg til viljen sin.

Hunder i flokk bruker sjarmen sin nokså aktivt, ovenfor de eldre. Og ofte lager de "fjes" på samme måten som de kan sette opp "uttrykk" til oss:)

Ofte er det perioden etter at valpefredningen er over  og de opplver grenser som før var brytbare bli mer alvorlige som fører til forsøk påå tøye de. Og da er sjarmen og ansiktsutrykket et godt våpen:)

I hundeflokken. Trygge unghunder bruker mye av samme språket til menneskene sine og det er viktig å la de få utfolde litt av denne typen kommunikasjon. Selvom det ER brudd på en eller annen kommando.

Det er med på at hundene lærer at de kan bruke sitt språk tiloss. Og bli forstått.

Og i forhold til kommandoen de ev. bryter på kan vi ofte da ta en "viljekamp" med det gode, som i Belles eksempel. Dvs. sørge for at hunden "ombestemmer" seg, fordi det kommer mer penger i potten:)

For det er ellers fort gjort at læringen stopper på at de kan bryte. Og dermed avlærer kommandoen.

Seksåringen min er flokkens staeste. Og da hun var valp hadde vi noen runder på hvem som skulle "bestemme" i forhold til hennes meninger. Hun var fin på innkalling, men hun ville ikke inn. Så hun kom og hun ble stående foran trappen og demonstrere at hun skulle være ute. Ikke inne:)

Så jeg flyttet megselv og belønningen som da var høykvalitets inn i gangen. Hun kom, hun tok godbiten, og satte resolutt ene bakbeinet i dørsprekken. Så jeg ikke kunne lukke døren bak henne. Skikkelig selgerfot:)

Og i sånne sit. gjelder det å forstå at man er blitt lurt:)

Og finne på noe annet.