SunnivaL.Johansen:

Kjenner jeg blir så eitrende forbanna når jegere SKYTER hunden sin selv (eller avliver på en annen uhuman måte) kun fordi at hunden ikke fungerer i jakta. Kjenner mange i jaktmiljøet som har gjort det på denne måten. Er dette noe dyrevernet bryr seg om, hvis man melder det inn?

Jeg vet ikke om jeg synes det er så galt at hunden får dø mens den gjør det den liker best, men selvsagt, det kan diskuteres om ikke hunden heller kunne blitt omplassert.

Nå lærte jeg her at man kan avlive hunden selv. Det visste jeg ikke var lov en gang.

..::Issa::..:

 

Pelskåpa:

 

 

Så du spiser ikke kjøtt fra dyr som er skutt under jakt heller da regner jeg med.

Utfra dyrevelferds-perspektiver må jeg si at vilt som dør under jakt, med få unntak har en mindre stressende død enn kveg på slakteriet...

Så jeg spiser stort sett viltkjøtt skutt under jakt.

 

 

Som en liten jente en gang fortalte; At hun var vegetarianer.. Hun spiste kun sjøl-daua kjøtt.. Annet kjøtt gikk også greit, hvis det hadde ligget lenge i kjøleskapet.. 

Ikke lett å være 3-4 år :P 

Etter lang tid i kjøleskapet var det vel så godt som sjøldaua....

PS-du husker kanna med elgblod? Den stod i kjøleskapet og etter noen gangers bruk glemte jeg den...helt til eldste sønn kom et halvt år senere og lurte på hva slags SAFT jeg hadde i kjøleskapet, for den smakte så rart...

nå har jeg hørt om jegere som  i frykt for feilskuddd har bundet hunden fast mens den ble skutt. Denne personen kommer ikke til å gjøre det igjen.. iallfall ikke på samme måten. hunden stod å kikket opp på han som skjøt, med redde øyne og redd kroppsholdning. Jeg tror jakthunder meget godt "vet" hva som kommer ut av den "bråkete" pinnen. Og syns slik er forkastelig og ren henrettelse!

men en annen kompis av meg fortalte om en kompis av seg som fikk hunden sin skutt under los på hare... den hunden tror jeg døde glad og lykkelig, om den hørte skudde brydde den seg nok lite om da den i den situasjonen hadde hørt det mange ganger før....

Personlig erfaring har jeg også... vår mellom puddel fikk sterke smerter langt oppe på heia... hun klarte nesten ikke å gå(Forkalkninger i rygg og bakbein.) Vi hadde muligheter til bil men ingen vet var å finne ?????? (er over 12 år siden dette)

Vår kjære lille jente døde mens hun snuste på en veldig interesant flekk i lyngen, uvitende om det som skjedde bak henne.

Men selv omhun døde momentant så var det veldig traumatisk for meg, det til tross for at jeg hadde tatt liv av hunder før.

Jeg mener så lenge hunden dør raskt og smertefritt så er det "godkjent"... nesten uansett fremgangsmåte. Men som hovedregel mener jeg det skal gjøres av "proffer" og ikke av eieren selv.

Når det kommer til å gjøre det ved hjelp av sprøyte hos vet så tror jeg det er mer humant for oss enn for hundene (ikke missforstå, jeg avliver selv mine dyr hos vet) For hunden er det samme så lenge den ikke er redd og har sin elskede eier i nærheten/rundt seg.... 

Vi avlivet schäferen vår på tur i skogen. Jeg var riktignok ikke med. Jeg visste ikke om det en gang. Tror det var broren min som skjøt henne.

Jeg har ikke noe i mot at folk skyter hundene sine når de skal avlives, men hadde aldri i verden klart det selv, hadde nok heller ikke klart tanken på at noen skulle gå seg en tur med min hund og skyte den. Derfor ble vår andre hund avlivet hos vetten. Han var riktignok så syk at han antagelig ikke visste hvor han var en gang.

Da min far, som nå er snart 70 år, var ung, avlivet en annen hunden hans. Og den avlivingen var ikke ukomplisert. Da bestemte min far seg for at heretter skulle han selv avlive alle sine hunder, slik at de slapp å lide.

Og det løftet til seg selv har han holdt. Og min far er en habil jeger som i løpet av 50 år med storviltjakt har til gode å skadeskyte et dyr. Så samtlige hunder har blitt avlivet med ETT skudd mens de ikke har visst annet enn at de var på tur i fjellet.

Sammenlignet med den siste avlivingen jeg opplevde hos vetrinær, med en av mine hunder, der hunden ble veldig urollig, kasta opp og hadde det ille før hun døde, er min fars avliving av hundene hans å foretrekke.Og mer "humane". Min hund hadde en grusom avliving, da heller avlive med en kule på tur i fjellet. Neste gang ber jeg heller min far om å avlive hunden min.

Premack:

Jeg foretrekker å få en dyktig jeger til å skyte hundene mine når den dagen kommer. Det går mye raskere, de får slippe stress hos dyrlege, dør lykkelige ut på tur. Det var nemlig så ille å avlive forrige hund hos vet at det gjør jeg nødig en gang til. Måtte setter 3 ekstra sprøyter, hun ble dårlig og hele den grusomme seansen tok vel 40min.

Ja så lenge hunden dør momentant og ikke at man skadeskyter, så skjønner jeg at enkelte skyter hunden sin.

MichaelFossum:

Pelskåpa:

Nei, det syke er at vi ikke kan unngå loven eller få unntak. Jeg sjekket dette med Jordbruksverket og fikk loven helt klart beskrevet. Bare veterinær eller godkjent veterinærassistent får sy, bruke nåler, sette sprøyter, stifte eller på annen måte perforere hunden. Sitter jeg på fjellet med en transporttid på mange timer eller kanskje dager til veterinær så får jeg ikke sy....sykt?

Ikke bare er det sykt, det er totalt fornuftsstridig!! I Norge er det lovstridig Å IKKE GI hjelp til trengende, uten at der er satt restriksjoner på HVA den hjelpen innebærer. Men det å ikke gi hjelp man kan gi, er altså lovstridig. Hvilket er mye mer fornuftig. Og som da også betyr at det å sy en hund, eller et menneske, som har åpne sår, er noe man MÅ gjøre hvis man kan, og man er langt fra helsehjelp. Om man så ikke har annet enn vanlig sytråd og synål.

100 % enig, av og til så savner jeg den logikk som ligger til grunn for mye av det gode i mitt fedreland.....

Michael

Dette burde blitt tatt opp.
Både for mennesker og dyr.Første hjelps skrin for mennesker inneholder ikke store sakene egentlig.Noen strips til å lappe sammen div kutt osv på en langtur hadde nok gjort susen for mange.
Ett første hjelps skrin for hunder som hadde inneholdt litt mer enn "ett par tøy stomper" og litt teip.Så får de heller besøke vet når de kommer hjem fra sine turer for å sjekke att alt er i orden med skadene.

R.I.P:

Skyting er for meg mord og henrettelser. Og man skyter ikke en man er glad i. Kunne aldri gjort det !!!!!

 

En siste sprøyte mens man gir hunden trygghet og kjærlighet i situasjonen, er for meg mer humant enn en henrettelse hvor hunden blir skutt.

dogangel:

nå har jeg hørt om jegere som  i frykt for feilskuddd har bundet hunden fast mens den ble skutt. Denne personen kommer ikke til å gjøre det igjen.. iallfall ikke på samme måten. hunden stod å kikket opp på han som skjøt, med redde øyne og redd kroppsholdning. Jeg tror jakthunder meget godt "vet" hva som kommer ut av den "bråkete" pinnen. Og syns slik er forkastelig og ren henrettelse!

Dette er det eneste jeg har på den negative kontoen til å skyte hunder. Jeg har nemlig også hørt om jakthunder som er redde for våpenet i det sekund det rettes mot dem. Da hadde det ikke vært aktuelt å skyte så hunden oppfattet. Da er av avstand mens hunden er "på jakt" det eneste alternativet, og den jobben ville jeg ikke tatt på meg i frykt for å skadeskyte. En mer habil jeger måtte tatt jobben.

Men våre nusse dusse kosedyr som ikke forbinder våpen med noe som helst, de tror jeg har en bedre vei til den andre siden med ei velrettet kule. Håndvåpen og en tur, så smeller det bakfra i når hunden setter seg for å gå på do, eller drikke eller gnage på et bein du har tatt med eller hva. Skulle ønske jeg kunne vandre på den måten når min tid kommer. :) Kanskje ikke akkurat gnagende på et bein da. Men under en bedre middag kanskje :p

belgerine:

dogangel:

 Skulle ønske jeg kunne vandre på den måten når min tid kommer. :) Kanskje ikke akkurat gnagende på et bein da. Men under en bedre middag kanskje :p

Hadde satt pris på om jeg ikke fikk meg en smell mens jeg var på do.

lurer:

Min første hund ( ikke husky) ble avlivet hos veterinær. Hun var stresset, og ville ikke sove. Vi måtte faktisk ut og gå rundt på plenen foran veterinærkontoret for at den første sprøyta (som hun fikk flere av...) skulle virke. Det var ikke hyggelig. Og da den begynte å virke, kjempet hun i mot. Trist å se. Ingn tvil om at denne hunden hadde hatt det bedre om noen hadde "slukket lyset" momentant med en kule...

[/quo

Hun kjempet i mot???

var hun syk da? eller gammel???? 

syke og gamle dyr kjemper da ikke imot??

Pelskåpa:

 

MichaelFossum:

 

Pelskåpa:

Nei, det syke er at vi ikke kan unngå loven eller få unntak. Jeg sjekket dette med Jordbruksverket og fikk loven helt klart beskrevet. Bare veterinær eller godkjent veterinærassistent får sy, bruke nåler, sette sprøyter, stifte eller på annen måte perforere hunden. Sitter jeg på fjellet med en transporttid på mange timer eller kanskje dager til veterinær så får jeg ikke sy....sykt?

 

 

Ikke bare er det sykt, det er totalt fornuftsstridig!! I Norge er det lovstridig Å IKKE GI hjelp til trengende, uten at der er satt restriksjoner på HVA den hjelpen innebærer. Men det å ikke gi hjelp man kan gi, er altså lovstridig. Hvilket er mye mer fornuftig. Og som da også betyr at det å sy en hund, eller et menneske, som har åpne sår, er noe man MÅ gjøre hvis man kan, og man er langt fra helsehjelp. Om man så ikke har annet enn vanlig sytråd og synål.

hvis bikkja er skadet så driiiiiiiiiiiter man jo i loven!!

er dere virkelig så lovlydige???

diggidog:

Hun kjempet i mot???

var hun syk da? eller gammel???? 

syke og gamle dyr kjemper da ikke imot??

Pelskåpa:

Da min far, som nå er snart 70 år, var ung, avlivet en annen hunden hans. Og den avlivingen var ikke ukomplisert. Da bestemte min far seg for at heretter skulle han selv avlive alle sine hunder, slik at de slapp å lide.

Og det løftet til seg selv har han holdt. Og min far er en habil jeger som i løpet av 50 år med storviltjakt har til gode å skadeskyte et dyr. Så samtlige hunder har blitt avlivet med ETT skudd mens de ikke har visst annet enn at de var på tur i fjellet.

Sammenlignet med den siste avlivingen jeg opplevde hos vetrinær, med en av mine hunder, der hunden ble veldig urollig, kasta opp og hadde det ille før hun døde, er min fars avliving av hundene hans å foretrekke.Og mer "humane". Min hund hadde en grusom avliving, da heller avlive med en kule på tur i fjellet. Neste gang ber jeg heller min far om å avlive hunden min.

hvordan grusom da??

Det er da ikke normalt?

da vi måtte avlive min gamle og svake hund sovnet hun rolig etter første sprøyte...  hun døde i snega si hjemme, med familien sin rundt seg.... ikke noe grusomt med det..

diggidog:

 

Pelskåpa:

 

Da min far, som nå er snart 70 år, var ung, avlivet en annen hunden hans. Og den avlivingen var ikke ukomplisert. Da bestemte min far seg for at heretter skulle han selv avlive alle sine hunder, slik at de slapp å lide.

Og det løftet til seg selv har han holdt. Og min far er en habil jeger som i løpet av 50 år med storviltjakt har til gode å skadeskyte et dyr. Så samtlige hunder har blitt avlivet med ETT skudd mens de ikke har visst annet enn at de var på tur i fjellet.

Sammenlignet med den siste avlivingen jeg opplevde hos vetrinær, med en av mine hunder, der hunden ble veldig urollig, kasta opp og hadde det ille før hun døde, er min fars avliving av hundene hans å foretrekke.Og mer "humane". Min hund hadde en grusom avliving, da heller avlive med en kule på tur i fjellet. Neste gang ber jeg heller min far om å avlive hunden min.

 

 

hvordan grusom da??

Det er da ikke normalt?

da vi måtte avlive min gamle og svake hund sovnet hun rolig etter første sprøyte...  hun døde i snega si hjemme, med familien sin rundt seg.... ikke noe grusomt med det..

Da hun fikk første sprøyten, som er bedøvelse, ble hun ekstremt urolig, kasta på seg, peste , kasta opp, tømte tarmen i stress, og hadde det tydelig ikke bra. Og hun brukte lang tid før hun roa seg og sovna. Jeg ble så stressa av at ho ikke hadde det bra, at jeg ble kvalm og fikk hodepine - ETTERPÅ. Og avlivingen, som jeg ikke kom unna pga sykdom hos hunden, var en helt forferdelig opplevelse, for hunden og dermed også for meg.

Noen hunder sovner rolig etter første sprøyte, men det er slettes ikke alle som gjør det.

SunnivaL.Johansen:

Premack:

Jeg foretrekker å få en dyktig jeger til å skyte hundene mine når den dagen kommer. Det går mye raskere, de får slippe stress hos dyrlege, dør lykkelige ut på tur. Det var nemlig så ille å avlive forrige hund hos vet at det gjør jeg nødig en gang til. Måtte setter 3 ekstra sprøyter, hun ble dårlig og hele den grusomme seansen tok vel 40min.

 

Ja så lenge hunden dør momentant og ikke at man skadeskyter, så skjønner jeg at enkelte skyter hunden sin.

Ja, ser ikke det grusomme ved det, for hunden utgjør det jo ikke noen forskjell, det er det menneskelige aspektet. At det finnes skrekk eksempel, helt klart, men det går begge veier (skyting og hos vet.) Og jeg lar jo ikke hvem som helst skyte, og ei heller ser hunden rifla lenge før den blir skutt.  Jeg klarer også å oppføre meg mer normalt ovenfor hunden, det siste som skjer er at den finner en haug med  favoritt godisen sin ute i det fri, hvor den aldri har opplevd ubehag sånn som hos vet.

Å la hunden gå ett søk når den får en kule høres omtenksomt ut. Ett alternativ kan være å få veterinæren hjem å sette sprøyta ute i hagen. Jeg tror det var Zapp som snakket om dette litt tilbake, og jeg er fast bestemt på å gjøre det slik med Balder. Jeg hater det kalde, upersonlige veterinærrommet.

Å avlive friske, unge hunder som ikke fungerer til formålet kan man alltids dikutere. Men jeg tror ikke det rette svaret er å henge ut dem som må gjøre dette. Det ligger forhåpentligvis endel vurderinger i forkant av noe slikt.

Pelskåpa:

 

MichaelFossum:

 

Pelskåpa:

Nei, det syke er at vi ikke kan unngå loven eller få unntak. Jeg sjekket dette med Jordbruksverket og fikk loven helt klart beskrevet. Bare veterinær eller godkjent veterinærassistent får sy, bruke nåler, sette sprøyter, stifte eller på annen måte perforere hunden. Sitter jeg på fjellet med en transporttid på mange timer eller kanskje dager til veterinær så får jeg ikke sy....sykt?

 

 

Ikke bare er det sykt, det er totalt fornuftsstridig!! I Norge er det lovstridig Å IKKE GI hjelp til trengende, uten at der er satt restriksjoner på HVA den hjelpen innebærer. Men det å ikke gi hjelp man kan gi, er altså lovstridig. Hvilket er mye mer fornuftig. Og som da også betyr at det å sy en hund, eller et menneske, som har åpne sår, er noe man MÅ gjøre hvis man kan, og man er langt fra helsehjelp. Om man så ikke har annet enn vanlig sytråd og synål.

Man kan selvføligelig påberope seg nødrett i en slik situasjon. Dersom et menneske langt utenfor allfarvei kutter seg slik at det må lukkes umiddelbart, så er det ingen som straffer deg om du syr såret, om du har utstyr til det. Samme gjelder for hund, jf. Strl § 47:

§ 47. Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes.

Hunden kommer inn under definisjonen "Gods". Dersom det i utgangspunktet er straffbart å sy eller behandle smådyr selv så vil en være straffri etter § 47. Selv om loven iflg jordbruksverket er klar.

SÅ dårlig rettsvern har da vitterlig ikke dyra våre, og så fornuftsstridig er heller ikke lovverket.

Her vil jeg klart påstå at dere _heldigvis_ tar feil.

OleBrumm:

 

Pelskåpa:

 

 

 

MichaelFossum:

 

 

Pelskåpa:

Nei, det syke er at vi ikke kan unngå loven eller få unntak. Jeg sjekket dette med Jordbruksverket og fikk loven helt klart beskrevet. Bare veterinær eller godkjent veterinærassistent får sy, bruke nåler, sette sprøyter, stifte eller på annen måte perforere hunden. Sitter jeg på fjellet med en transporttid på mange timer eller kanskje dager til veterinær så får jeg ikke sy....sykt?

 

 

 

 

Ikke bare er det sykt, det er totalt fornuftsstridig!! I Norge er det lovstridig Å IKKE GI hjelp til trengende, uten at der er satt restriksjoner på HVA den hjelpen innebærer. Men det å ikke gi hjelp man kan gi, er altså lovstridig. Hvilket er mye mer fornuftig. Og som da også betyr at det å sy en hund, eller et menneske, som har åpne sår, er noe man MÅ gjøre hvis man kan, og man er langt fra helsehjelp. Om man så ikke har annet enn vanlig sytråd og synål.

 

 

 

Man kan selvføligelig påberope seg nødrett i en slik situasjon. Dersom et menneske langt utenfor allfarvei kutter seg slik at det må lukkes umiddelbart, så er det ingen som straffer deg om du syr såret, om du har utstyr til det. Samme gjelder for hund, jf. Strl § 47:

§ 47. Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes.

Hunden kommer inn under definisjonen "Gods". Dersom det i utgangspunktet er straffbart å sy eller behandle smådyr selv så vil en være straffri etter § 47. Selv om loven iflg jordbruksverket er klar.

SÅ dårlig rettsvern har da vitterlig ikke dyra våre, og så fornuftsstridig er heller ikke lovverket.

Her vil jeg klart påstå at dere _heldigvis_ tar feil.

 

 

I NORGE er reglene slik du beskriver, og som jeg nevner i annet innlegg lenger opp. Men Fossum snakker om regelverket i Sverige. Norge og Sverige er fremdeles to adskilte nasjoner med ulike ovverk som ikke kan benyttes "over grensene". Så liten hensikt å komme trekkende med norske lover i en diskusjon om svenske lover....

Jeg fikk ikke med meg at det var svensk lov det var snakk om.

Men finnes det ikke bestemmelser om nødrett i svensk lov? I Norge har man jo vist til nødvergeretten i Sverige når det har vært debatt om nødverge for hund som blir angrepet av rovdyr, rart at det ikke skal finnes noe tilsvarende nødrett i svensk lov som det finnes i Norge.

Her er nødrettsbestemmelsen i den svenske brottsbalken:

  En gärning som någon, i annat fall än som nämnts tidigare i detta kapitel, begår i nöd utgör brott endast om den med hänsyn till farans beskaffenhet, den skada som åsamkas annan och omständigheterna i övrigt är oförsvarlig.

  Nöd föreligger när fara hotar liv, hälsa, egendom eller något annat viktigt av rättsordningen skyddat intresse. Lag (1994:458).

Som dere ser i ordlyd er ganske lik den norske nødrettsparagrafen. Hunden vil være å betegne som "eiendom"

Kan ikke denne anvendes på samme måte som i Norge dersom hunden er skadet? Mener jordbruksverket at man ikke kan bruke nødrett i slike situasjoner?