Dette er ikke et spørsmål, men jeg må bare lufte tankene mine litt.

Kona (J) til pappa er afrikansk og flyttet til Norge i Januar. Hun er vant til at hunder er dyr som bor ute og som man ikke har kontakt med (annet enn av de er farlige vakthunder). Derfor er hun ikke spesielt glad for at hunden min (og nå også mamma/min sin) går rundt i huset. Jeg har sluttet å ha Elias i bur når jeg er borte fordi han har blitt vant til at J er hjemme og blitt veldig rolig og "voksen" når han er alene. Men jeg er konstant redd for at noe skal skje. J setter fra seg mat på benken (elias hopper opp og tar) og hun lar dører stå åpne. Døra må LÅSES når jeg drar, for ellers åpner Elias den og følger etter meg. Hun tar IKKE på hundene, og hvis de skulle finne på å snike seg ut døra kommer hun ikke til å prøve å få de inn igjen. Jeg er redd hun skal bli sint og slå etter Elias hvis han stjeler maten hennes, for det gjør de jo der hun vokste opp. Jeg har snakket med henne flere ganger om hundehold i norge, hva jeg forventer av henne osv. MEN NEIDA. Hun er IKKE til å stole på. Hundene skjønner ikke hva hun sier til dem heller, står bare og ser dumt på henne. Hun er veldig sur og hissig av seg, og tolererer IKKE at noen forteller henne at hun gjør noe feil.

Det er ingen rom i huset jeg kan ha hundene på slik at de får være i fred til jeg kommer hjem. J er over alt. Elias er livredd henne når hun støvsuger, og det gjør hun hver dag.

Uff.. jeg står og bekymrer meg hele tiden mens jeg er på jobb. Jeg vil IKKE sette Elias i bur pga J. Aldri.

Hmmm.. kan du ikke ha ham på ditt rom da, og fortelle at DER vasker du selv? Da får han jo ikke hverken stukket av, stjålet mat, bli slått eller jaget av støvsugeren.

Angelcharm:

Hmmm.. kan du ikke ha ham på ditt rom da, og fortelle at DER vasker du selv? Da får han jo ikke hverken stukket av, stjålet mat, bli slått eller jaget av støvsugeren.

J er aldri på rommet mitt, så han var der da vi startet med avvenning av bur. Men rommet mitt er skrekkelig lite, og nå har jeg to hunder også. Jeg har ikke plass til annet enn senga mi liksom. Synes det blir for trangt å ha to hunder der i mange timer. Nå som det er så varmt blir det veldig varmt der inne også...

synes det er veldig vanskelig.

Kan ikke faren din snakke med henne om det? Ho er et voksent menneske og er nødt til å kunne tilpasse seg etter andre i huset. Hun trenger jo ikke akkurat å sitte med hunden på fanget, poenget er vel bare at hun skal ta vare på dem. Kanskje du skal invitere henne med deg ut på tur med hundene og vise hvor mye morro man kan ha med hundene? Kanskje hun da vil få et annet syn på det?

Siewartz: Det var egentlig en god idé. Vi er ikke venner da, for hun er så nedlatende mot meg. Men kan prøve å få henne med ut på tur. Pappa og J har jo gått tur med Elias flere ganger.

Om det overhodet ikke finnes ett eneste rom hunden kan få være i fred (noe jeg har vanskelig for å tro) ville jeg satt hunden i bur. Er ikke akkurat noe gigant-rase (r) du har, så å finne ett stort bur med masse plass er ikke noe problem. Bedre for hunden det enn å bli "jaget" av støvsugermonsteret daglig og å få muligheten til å stikke av ut ulåste dører.

Det er kun første etasje som hundene er i. Her er det tre rom med dør: Mitt (der går ikke J inn og hundene er "trygge"), badet og stua. Jeg kan IKKE stenge de på badet (har bare ett bad) eller i stua. Rommet mitt er som sakt for lite til at jeg kan ha begge hundene der inne med lukket dør. Huset holder 25 grader om dagen, selv med åpne vinduer. Nå må jeg lukke de fordi jeg skal dra, og det kommer til å bli for varmt å stenge dem inne på et lite rom. Jeg har gammeldagse vinduer uten barnesikring, så Elias hopper bare ut hvis de er åpne. Pepita er livredd vifter..

Pepita har aldri sittet i bur, annet enn i bil, og jeg synes det er slemt å begynne å sette henne i bur nå... Hundene flytter på seg hele tiden pga varmen.

Barnesikring er lett å mekke. To spikre (eller små kramper) og en bit ståltråd. Enkelt og greit. Vifte er det greit å vende hunden til, la vifta stå på døgnet rundt så er det normalt ikke mange dagene før den ignoreres =) Det finnes også kjøletepper som hundene kan ligge på når det er varmt.

Jeg skal give dig et tips fra min studietid.

For at undgå at værelset bliver for varmt om sommeren, kan man klistre aluminiumsfolie over vinduet. Da reflekteres solen og dermed det meste af varmen.
Funker som bare det ;-)

En dyrere løsning kan jo være at investere i en ordentlig markise ...

Gudman

Jeg personlig ville ikke hatt hundene mine løs sammen med personer som ikke liker de, alene.. Ikke pga hundene, men av respekt av vedkommende. Særlig når man bor sammen med vedkommende som ikke liker hunder.. 

Ikke alle liker hunder, og det må nesten vi hundeeiere respektere.. 

Du kan ikke utvide rommet ditt med kompostgrinder eller noe sånt? Jeg vet ikke hvor døra til rommet ditt går, men kanskje det går ann å gjerde inne et område utenfor døråpningen slik at det blir et litt større område å vandre på?

Har selv en utenlansk mormor som er oppvokst med kun vakthunder. Dem har selv hatt hunder å hun er glade i dem. Men om hunden min vil lukte forsiktig mot maten så bli  det fort en kjapp smekk på nesen. Selv om mamma har fortalt at sånn gjør vi ikke så hører hun aldri pga at hun er opplært sånn.Så jeg skjermer han mot det.

Men hu damen burde prøve å forandre seg litt på det, men er helt sikkert vanskelig å være trygg på hunder når de aldri har hatt et sånnt forhold til hunder.

Har selv vært en del plasser der det er kun vakt hunder å det er skikkelig utrivelig! Så forstår om hun ikke takler den situasjonen helt.

Når vi var på ferie der det var vakthunder så var noen veldig kosete å snille.. det var umulig for meg å broren min å ikke kose med dem. Vi er jo ikke vant til slik. På tre uker å bittelitt kos så mente de at hundene ikke fungerte lenger.. (vi koste lite i å med det egentlig ikke er lov) men de ble tatt da vi hadde dratt:(. Skremmende hundehold.

Så det er vel ikke lett for henne heller vil jeg tro

Min bror hadde også en slik dame , så jeg foreslo å grave henne ned bak huset!

Det var faktisk litt fristende den gangen, men min bror er en ekte sosialdemokrat og i stedet for å følge mitt råd, så gikk ha for intigrerings teknikk, litt hundeprogrammer på TV, dama ble tvunget med som observatør på kurs- og dama er delvis kostholdsfreak og lettere treningsnarkoman, så min bror begynte med jogging sammen med hunden og dama 300meter foran, men tilnærmingen kom gradvis så nå løper dama alene sammen med hunden.

Det blir feil å si at hun direkte elsker hunden, men klarer nå å være i samme hus som hunden, og forrige uke tror jeg faktisk at det var et lite smil hun kom med når hunden kom løpende med min brors utrolig stygge solhatt, mener det var et smil, men muligens var det kanskje en grimase.

Men ting tar tid, og tid har det tatt, burugla har akseptert at hunden er en del av familien. Så neste sommer skal man ikke se bort fra at hun berører hunden også.

Jeg går ut fra at du er voksen.

I tilfelle vil jeg anbefale deg å ikke bo sammen noen som misliker hunder :)

Løsningen er - ikke la dem være sammen.

(Eller fortell at i norge så behandler man faktisk hunder som mennesker, og vi behandler dem ikke som i afrika som skittne dyr. Skal man bo i norge så får man tilpasse seg slik vi lever her, og behandle hundene i huset på en fin måte. Dvs ikke slå eller skremme dem. )

Så den egentlige løsningen :

Barnegrind i døråpningen til soverommet ditt. Da kan ikke hundene komme seg ut, og de slipper å stenges inne på et varmt rom. Hopper de, så bare bygger du på grinden i høyden så de ikke kommer over.

Vinduet sikrer du på et eller annet vis med kroker og kjetting, eller vindusikring som man selger på jernvare. Da får de masse luft. Og det er små hunder du har, så da klarer de seg fint på rommet ditt . Viften kan du plassere utenfor barnegrinden, så den blåser inn i rommet :-) 

Vips - to hunder som har det komfortabelt , og trygt :-)

R.I.P:

Løsningen er - ikke la dem være sammen.

(Eller fortell at i norge så behandler man faktisk hunder som mennesker, og vi behandler dem ikke som i afrika som skittne dyr. Skal man bo i norge så får man tilpasse seg slik vi lever her, og behandle hundene i huset på en fin måte. Dvs ikke slå eller skremme dem. )

Så den egentlige løsningen :

Barnegrind i døråpningen til soverommet ditt. Da kan ikke hundene komme seg ut, og de slipper å stenges inne på et varmt rom. Hopper de, så bare bygger du på grinden i høyden så de ikke kommer over.

Vinduet sikrer du på et eller annet vis med kroker og kjetting, eller vindusikring som man selger på jernvare. Da får de masse luft. Og det er små hunder du har, så da klarer de seg fint på rommet ditt . Viften kan du plassere utenfor barnegrinden, så den blåser inn i rommet :-) 

Vips - to hunder som har det komfortabelt , og trygt :-)

 

Den løsningen likte jeg!

Hadde jeg visst hu skulle flytte inn hadde jeg lagt litt andre planer.. Men vips en dag stod ei fremmed dame med en koffert i døra.

Kan ikke faren din snakke med henne da?

Rådyret: Men vips en dag stod ei fremmed dame med en koffert i døra.

Høres mindre hyggelig ut. Tror jeg ville tatt med meg hundene og flyttet ut jeg. Men jeg vet jo ikke hvor gammel du er og hvordan situasjonen er ellers. Mitt syn på det: Hundene var der først, dermed bor de her, og hun må tilpasse seg å kunne leve med dem rundt seg. Alt kan tilvennes, en gammel hund kan lære å gå fot osv osv.

Hehe, eller du kan være hyggelig og imøtekommende og gå for barnegrinda eller lignende. Men skjønner om du er litt frustrert. Jeg personlig synes at hun bare har med å venne seg til dem. Har ingenting til overs for folk som "ikke liker hunder og heller ikke vil prøve", sålenge de ikke har allergi eller fobi. Min mening er at hun har bare med å inrette seg om hun skal komme å bo der dere bodde først. Hehe, mulig jeg virker litt streng, men hundene kommer høyere opp i rangstigen for meg enn hva steforeldre gjør, man skal tross alt bo sammens med dem i 15 år, mens steforeldre somregel bare i ett par ;)

Rådyret:

 

 

Hadde jeg visst hu skulle flytte inn hadde jeg lagt litt andre planer.. Men vips en dag stod ei fremmed dame med en koffert i døra.

Jøss.... Det hørtes KJIPT ut!!!

Moskus:

Rådyret:

 

 

Hadde jeg visst hu skulle flytte inn hadde jeg lagt litt andre planer.. Men vips en dag stod ei fremmed dame med en koffert i døra.

Jøss.... Det hørtes KJIPT ut!!!

 

Rådyret:

Moskus:

Rådyret:

 Hadde jeg visst hu skulle flytte inn hadde jeg lagt litt andre planer.. Men vips en dag stod ei fremmed dame med en koffert i døra.

 

Jøss.... Det hørtes KJIPT ut!!!

 pappa er ikke kjent for å informere om viktige ting i forveien.

Jeg kjenner meg faktisk litt igjen, og min teori er at noen fedre (sikkert mødre også) har en lei tendens til ikke å inkludere barna i slike viktige avgjørelser som hvem som faktisk skal bo under samme tak. Jeg synes faktisk det er din far som fortjener all pepper her. Han har "dratt" ett menneske i hus som det ikke virker som passer inn i familiekjemien. Glemmer han at det faktisk er barna som kommer først? Må innrømme at akkurat i denne situasjonen reagerer jeg mer på at du beskriver henne som nedlatende ift til deg enn at hun ikke liker hundene. Jeg er temmelig rett fram av meg og hadde nok gitt klar beskjed om at enten så får hun tilpasse seg de elementære ting, å behandle deg med ett minimum av respekt og at hundene var der først eller finne seg ett annet sted. Men i mitt hode er det din far som bør gi ett ultimatum her. Det er han som har skapt ett problem i familikjemien, og da er det faktisk hans oppgave som forelder å løse det. Vet om mange som har valgt å bo andre steder grunnet dårlig kjemi med foreldres nye partner. Men ta oppvasken med din far, siden han er "familiens overhode" for å si det på en gammeldags måte.

Litt krasst innlegg dette her, men dette er ett område jeg har sterke føleser på. Og jeg mener hvert eneste ord!

Floka:

 Glemmer han at det faktisk er barna som kommer først?

Det syns jeg faktisk er avhengig av alderen på barna. ER helt enig i utsagnet om vi snakker om umyndige barn som er avhengig av foreldrene. Dersom vi snakker voksne barn  som er er selvstendig i forhold til økonomi, som i utgangspunktet forventer å bli behandlet som voksne, så er jeg litt mer usikker.

Foreldre skal ha et liv også, syns jeg.

Det jeg satt igjen med etter å ha lest startinnlegget var: stakkars J

Mulig jeg leste konteksten feil, men jeg fikk følelsen av at TS var ung. Har selv byttet bosted grunnet at jeg og ny partner ikke gikk overens. Og det er ikke kult som barn uansett alder å ikke føle seg velkommen i eget hjem (selv om man har blitt stor) grunnet ett nytt "familie"medlem. Og selv om jeg nå har blitt voksen og etablert med egen familie synes jeg faktisk at ett nytt medlem i familien skal passe inn uansett. Skulle jeg hatt ny partner når mitt barn blir voksen ville jeg nok ikke klart å leve med ett menneske som ikke behandlet barna mine med respekt. Foreldre er ikke noe man er for en periode på 18 år, men for resten av livet. Alle skal møtes med respekt, og slippe å bli behandlet nedlatende, spesielt i eget hjem, selv om man er stor. Legger her ti grunn at TS har behandlet J med respekt...