Jeg har ønsket meg hund i mange år nå og prøver og komme på gode argumenter med å ha hund, men de er selfølgelig ikke like ivrige på det som jeg er:(

ALLE i klassen vet at jeg er helt hekta på dyr og gjerne kunne ha bodd i en dyrepark, og vennene mine sier at hvis noen i klassen fortjener en hund, så er det meg, fordi jeg nesten ALDRI snakker om noe annet enn hunder og gutter(hehe<3) og kan nesten alle hunderasene på rams! jeg låner ALLTID hundebøker på biblioteket, og maser hele tiden på hund!:D

Jeg vet at det ikke er gode nok grunner til å få hund, men jeg blir nesten kvalm av missunelse når dere skriver om at dere skal hente valpen om noen uker, dere sliter med å holde styr på den, ligger med hunden, drar på ferie med hunden og mye mer.

Jeg vil ha en hund fordi jeg vil ha en venn som liker meg for den jeg er, og hva jeg står for. Det er rett å slett umulig og lære katta sitt, og jeg vil ha ansvaret for en hund!<3

Jeg har en katt, men den kommer og går som den vil, og mamma sier at hvis vi får oss hund, så kommer ikke hunden å katten til å bli redd for hunden(jeg tror at hund har sett for mye tegnefilmer når hun var mindre), og at vi aldri mer kan dra på sydentur(jeg sier at hunden kan være med på flyet og jeg kan ordne med pass og vaksiner).

Kan dere skrive ned gode grunner til å skaffe seg hund, og hvordan jeg kan overtale mamma og pappa?

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver:) Slik var jeg også! Maste om hund, men fikk bare blankt nei. Bakgrunnen for dette var at de mente jeg ville bli lei hunden etter en stund og at de måtte ta på seg ansvaret.

I fjord høst, fikk jeg hjem en slektnings gamle BC. Han ble desverre syk og ble avlivet rett før jul. Jeg ble da lovet en ny hund fordi jeg viste at jeg kunne ta vare på en hund, så nå har jeg ei 2 år gammel blandingstispe.

Når jeg ser tilbake er jeg glad jeg ikke fikk hund før nå. Det er mye ansvar i en hund, og det er ikke noe kjekt med hund om ikke hele familien er enig i det. Nå er det slik at siden jeg tar meg av hele ansvaret for hunden, stiller foreldrene mine opp med pass om jeg skulle trenge det. Alikevell har jeg flere ganger valgt å være hjemme med hunden i stedet for å gå ut med venner eller være med på ting. Det er noe du må ha i tankene.

Det er mye mer enn pass og vaksiner du må ha i orden om du skal ha med en hund til syden. Du må finne et hotell du kan ha med hunden på, du kan ikke ha med hunden rundt på butikker osv. og hunden kan heller ikke forlates på hotellrommet hele dagene.

Det er dyrt å ha hund, kjøpesummen er bare en liten del av det, så om du bor hjemme er du gjerne avhengig at foreldrene dine kan sponse mat og veterinærutgifter for hunden din. Slik er det hvertfall her. Når jeg neste år flytter og studerer har jeg muligheten åpen for å kunne la hunden være igjen hjemme i hele eller deler av studietiden om jeg ikke skulle få ting til å gå opp som student og hund. Dette er veldig verdifult og  betryggende for meg å ha i bakhodet.

Så kanskje du kan gå litt tur med andre sine hunder o.l. for å vise at du kan ta ansvar osv?

RED: I stedet for å ha med hunden til syden kan den settes på kennel, men dette koster også en del.

Takk:)

Jeg vil liksom ikke ha hunden på kennel, da har jeg heller hunden til tanta mi som er aktiv og gjerne passer hunder:)

young doglover:

Takk:)

Jeg vil liksom ikke ha hunden på kennel, da har jeg heller hunden til tanta mi som er aktiv og gjerne passer hunder:)

Ja, det er jo også et alternativ. Men å ha hunden på kennel er ingen fæl ting så lenge det er en bra kennel ;)

Du kan jo si at de kan dra til syden, så er du hjemme og passer hunden de neste 10-15 årene? fordi du heller vil ha hund enn å dra på ferier:)

Og hvis du ikke er gammel nok til å være alene hjemme og passe hunden? så kan du sjekke ut prisen for å ha den på kennel i feriene?

Å ha med hund på sydenferie er nok ikke så lett. Medmindre dere bor i egen leilighet der nede?

Tror ikke charterturer er for hunder akkurat:)

Men kennel et par uker koster bare et par tusen. Så det har du kanskje råd til? i tilegg til den tusenlappen du må regne med pr. mnd i for, forsikring og veterinærutgift. I tilegg til kjøpeprisen?

Man blir absolutt bundet av å ha hund. Det er veldig dyrt å ha hund og mange får forskjellige sykdommer og må ha medisiner i tilegg til mat og annet. Så de blir dyrere enn normalt.

Så det er mye å tenke over:)

Og det er jo mange måter du kan holde på med hunder på. Uten å måtte kjøpe din egen også?

Jeg kunne jo selvsagt ha gått tur med engelsk setteren til de som bor i nabolaget, bare hunden ikke hadde vært like sur som eierne så har det sikkert gåt bra...

Om man bare vil ha en hund er jo ikke PRISEN på bikkja noe problem Har dere ikke sett gis bort-torget på finn.no?

Verre blir det med penger til mat, forsikring og utstyr, og kanskje den skader seg, blir syk e.l., også må du jaggu ut med egenandel, eller hele beløpet om forsikringa ikke dekker det, hos veterinæren også! Så kan det jo i tillegg komme utgifter på noe bikkja ødelegger, arbeid med uønsket atferd (det er ikke bare å følge "oppskriftene" på nett, hver enkelt hund har noe som funker for seg, og det er ikke sikkert det er det samme som funker hver gang engang! Og DET blir en gjettelek uten like, for hunden forteller deg IKKE svaret på problemet )

Også må man jo selvsagt regne med det at du kanskje skal på fest med noen gutter når du blir eldre, og kanskje du må maaaaase på foreldrene dine om de ikke kan passe hunden, også er det en gutt som ber deg ut, og dere blir kjærester, også må foreldrene dine mases på, de blir mer og mer lei av bikkja, og du bryr deg bare sånn halvveis, styrtforelska som du er?

Vet at for MEG var bikkja på førsteplass hele veien, men det er ikke sikkert den er det for alle?

Sjekk på nettet hva som er nærmeste kennel, og de nærmeste oppdretterne til der du bor. Så kan du kontakte de, og spørre om å få være kennelhjelper innimellom.

Da kan du lære mye. Og kanskje få lagt tilside det du tjener? til din egen hund i fremtiden?

Hunder og gutter lar seg ikke alltid kombinere når man er tenåring. Hva med å nyte guttene nå også kan du heller få deg hund når du finner ut at mannfolk egentlig er litt oppskrytt :P

Jeg forstår så godt hva du mener! Jeg har alltid vært dyreelsker selv, spesielt hundeelsker ;)

Jeg er 18 år og har klart å overtale pappa til at jeg kan få hund! Det som styrket min sak var at jeg kunne betale for alt selv. I tillegg ilegger jeg meg alt ansvar for hunden nå og i fremtiden. Jeg har også sagt at hvis jeg noen gang slutter å ta ansvar for hunden, så skal jeg sørge for at han kommer til et hjem hvor han blir godt tatt vare på. Ikke at det noen gang kommer til å skje, han skal bo med meg hele sitt liv og ha det beste livet en hund kan ha!

Jeg får en cavalier king charles spaniel valp på mandag :)

Lykke til med det her! Det er bare å vente, og når du skal overbevise foreldrene dine om at det du ønsker mest i verden er en hund, så snakk fra hjertet. Når jeg overtalte pappa fikk jeg omtrent tårer i øynene fordi jeg ønsket det så sterkt :)

Takk for kjempe gode svar!:D

Jeg er enig i at det kanskje er litt tilig å få egen hund nå, men gutter kommer ALDRI til å komme før hunden hvis jeg har fått en, og hvis det er true love mellom meg og en gutt, så tror jeg at han hadde forstått;)

Synes du skal ta nei som et svar, og ikke mase. Masing er som oftes nytteløst. En hund skal ikke havne i hus pga at man har mast seg til det. Prøvde masinga selv, men fikk ikke hund før foreldrene mine også ville ha en til. 

Du kan heller lese deg opp på hunder ved bøker, kanskje besøke folk med hunder, spørre og grave i informasjon - det er nemlig slik man blir flink. Hund er ikke en leke som du kan sette på hyllen når du går lei, og det koster utrolig mye med hund, så da må du kanskje ha fast jobb? Vil råde deg til å vente til du er 18+, når utdanningen er ferdig osv, å være student med hund er ikke alltid like lett. Men kjenner meg igjen i det du skriver, og har kjempe lyst på ny hund, men skal ikke skaffe det før jeg er fylt 20 av personlig erfaring med hunder. Vil jo ikke alltid ha mamma og pappa som støtte bak ryggen min.

Hvis foreldrene dine er imot anskaffelse av hund, så bør du nok bare avvente litt før du maser mer om hund.. Selv om man skal gjøre alt selv osv., så er man likevel veldig avhengig av foreldrene vil ha noe me hunden å gjøre når du tross alt bor hos foreldrene.. Valpen vil påvirke livet til foreldrene dine, uansett.. Og når du er ung, så kommer du til å trenge hjelp. Om det så er til kjøring for å komme på kurs.. 

Jeg sjøl fikk hund da jeg var 14, og selv om jeg trente den selv og gjorde alt selv, var mamma og pappa veldig god å ha alikevel.. Jeg er nå en del år eldre, har 2 hunder og fikser det meste selv.. Alikevel da er det kjekt me litt hjelp innimellom når det er på det travleste ;)

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er (går ut i fra at du er ganske ung), men jeg synes du høres ganske moden ut for alderen og du er sikkert klar over at ansvaret for hund (spesielt valp) er enormt så alt det der skal jeg ikke gå inn på.

Noen ganger hjelper det rett og slett ikke å mase. Det kan bare føre til enda mer motgang. Men det du kan gjøre er rett og slett og VISE foreldrene dine at du kan ta ansvaret for en hund, selv om det ikke er noen hund der. Det høres rart ut, men dette var strategien jeg brukte mot mine foreldre da jeg var 10 år og ville ha en kanin.

Hver dag, morgen - dag - og kveld, gå en tur. Si at dette er turene du ville tatt med hunden. Spontant vask gulvet hjemme eller støvsug. Og når foreldrene da sier "men i all verden, rydder du??" Da sier du "ja om jeg skal ha hund en gang må jeg jo støvsuge hår og vaske tisseflekker før hunden blir husren."

Les hunde bøker, gjerne så foreldrene dine ser det. Ja, de kommer helt sikkert til å skjønne hvorfor du gjør det, men det spiller ingen rolle. Man kan kanskje kalle det for manipulering, men hjelper det får man kalle det hva man vil ;)

De kommer kanskje til å si "dette hjelper ikke, du får ikke hund uansett" ikke bli trassig da. Bare svar "Det er greit, jeg bare forbereder meg til dagen dere synes jeg er moden nok til å få det."

Nå er det jo selvfølgelig en større avgjørelse for foreldre å la ungen/tenåringen sin få hun enn det er å få kanin, men et forsøk kan ikke skade. Dette gjorde jeg som 10 åring. 2 Måneder siden fikk jeg kaninen jeg drømte om.

Lykke til ;)

RED: FYSJ OG FY for en dårlig innflytelse jeg er for de unge!

Hvor gammel er du egentlig?

En vei å gå er jo å begynne som hundelufter (såfremst du bor i et område med hundeiende naboer da) heng opp en lapp på den lokale butikken så kan det godt være at noen trenger en til å lufte hunden sin jevnlig. På den måten viser du foreldrene dine at du virkelig er villig til å la en hund gå foran andre aktiviteter daglig og i all slags vær.

Husk det er lett å sitte å drømme om en hund og koselige turer i skogen, men det er når regnet høljer ned eller det snør vannrett og du fortsatt går en time i skogen med hunden  du virkelig beviser at du er hundefrelst

Så går veien videre til å passe en hund når eierene skal på ferie (trengs sikker litt overtalelse men da har du jo bevist at du ihvertfall er ihuga hundelufter og det hjelper nok) eller være fosterhjem for en omplasseringshund. Og er du heldig blir de forelsket i hunden du passer og så får den bli

Når man er 13 år er kanskje ikke gutter så viktig:)

Men det er ikke lenge til de blir det.

Og når foreldrene dine ikke egentlig vil ha hund? og du kanskje får en kjæreste som heller ikke vil ha hund? eller kanskje er allergisk?

Eller hva? Så kan du liksom ikke satse på at du skal sitte hjemme på rommet ditt i ti år fordi hunden din trenger deg?

Når livet passerer forbi der utenfor?

Hvor mange år skal du gå på skole hvor du kan bo hjemme da?

Og hva med vidre utdannelse?

Skal du droppe det til fordel for hunden?

jeg fikk min første egne hund da jeg var 14,5. Da jeg var 17,5 flyttet jeg til en annen del av landet for å gå på skole i ett år. Og innbilte meg at foreldrene mine kunne passe hunden:)

Men nei:)

Det kunne de. Men det ville de ikke.

Første kjæresten min bodde på et katteoppdrett:)

dvs. hos moren sin. Og kjørte motorsykkel. Veldig gunstig for hunden min liksom? men man kan jo ikke velge hvem man blir forelsket i? og hva foreldrene deres driver på med?

Så når man er 13 år må en ev. hund være en FAMILIEHUND som flerte i familien deler ansvaret for. Ellers går det ikke.

Vi kan egentlig fortsette i det uendelige å dele våre erfaringer av hvor hjernedødt det egentlig kan være å skaffe hund i en alder av 13, men når alt kommer til alt spiller dette null rolle for vedkommende uansett (mest sannsynlig)

Hun har nok en løsning på "alt" som gir full mening her å nå men som senere ser hvor mye det å ha hund stopper henne :) Utdannelse og gutter er nok null problem nå for å si det slik ;)

Takk for gode svar:)

Til Chrodin: Jeg LIKTE den ideen assa!!!:D

Til dere andre: Dere har et poeng, det er kanske ikke så lurt å skaffe seg hund når man er tretten, men poenget var liksom å prøve å få mamma og pappa til og bli litt glad i hunder de også så de kan opleve hvor herlige dyr de er:)

Har som sagt en katt, men hun kommer å går som hun vil, og er for det meste ute og blir utrolig fort sur. Dessuten er det helt UMULIG å lære henne og sitte på kommando!

young doglover:

Har som sagt en katt, men hun kommer å går som hun vil, og er for det meste ute og blir utrolig fort sur. Dessuten er det helt UMULIG å lære henne og sitte på kommando!

Er fullt mulig å trene en katt. Har et par stk. selv, og de kan det meste en hund kan gjøre. Man må bare spille på lag med de og ha mye tålmodighet, tren korte økter. Er veldig gøy å trene katt og en ypperlig måte og bli flink til å trene dyr på!=)

Et greit sted å begynne kan være i den lokale hundeklubben. Finn ut om du har noen klubb i nærheten, og dra dit. Se på treninger, observer og lær. Ikke mas på folk der, men snakk med dem om erfaringer som kan være nyttig hvis man ønsker seg hund. Kanskje kan du etterhvert få hjelpe til litt som figurant, og kanskje hundepass hvis du blir bedre kjent med noen?

  Søk etter AaseLange på Youtube, hun klikkertrener katten sin.

Det skal være en utsilling der jeg bor snart, og jeg skal dra dit med en vennine;) Virker det frekt og spørre om det forkjellige hunderasene som er der og spørre om vi kan klappe dem?

Vet ikke om det er en kennel eller hundeklubb der jeg bor, men kan prøve å sjekke det ut;) Men hvor gammel må jeg være for å jobbe på en dyrebutikk?

Hei!

Jeg har hatt egen hund (med hjelp av foreldre) siden jeg var 5 år. Nå har jeg 2 og er 16 år. Det å ha en egen hund medfører ansvar. Jeg har nesten aldri vært på ferie utenfor Norge. Hundene har vært hele fritida mi.

Hund nr. 2 jobbet jeg selv for å skaffe de 9000 kronene hun kostet. Jeg får penger fra foreldrene mine for fòr og diverse, men ikke tro jeg får alt for ingenting. Hvis du holder på med mye på fritida, må du kanskje ofre en annen interesse og bruke pengene du fikk til det på hunden. Hvis du ikke gjør det kan du minne dem på at andre foreldre bruker tid og penger på at ungene har interesser som ballspill, ski, friidrett, å spille et instrument osv. Det koster like mye.

Mange sier det er dyrt å ha hund, men det handler om hva du bruker penger på. Min familie har 6 hunder og 1 hest, vanlig lønn, vi er ikke rike og økonomien går greit. Kjenner folk som har 20-30 hunder også og det går bra for dem. (De har ofte storkennelrabatt, men uansett...) Det som er viktig er å prioritere hunden, ikke merkeklær, sydenferier, dyre fritidsinteresser og rådyr mat.

Greier du å skaffe deg hund en dag, må du være klar over at livet blir hund, hund, hund.

Når det gjelder masing lønner det seg ikke. Begynn å jobb for å spare penger, ta jobber som kennelhjelp, luft nabobikkja, vis at det er viktig for deg. Ikke mas, men vis foreldrene dine at de kan stole på deg. I stedet for å mase og forlange, kan du si hva du er villig til å ofre. Du kan også lese litt om treningsstrategiene i en del av hundbøkene og se om du greier å "shape" foreldrene dine med litt positiv forsterkning når de er i "godlunet".

Lykke til ;)

Takk for svar:)

Må ærlig innrømme at merkeklær ALDRI har vært en prioritet;)

Men skal bli turntrener nå, og tjener 60-65-70 kr i uka;) Så kan det hende at jeg og broren min tjener 300 kroner noen ganger i året av å gjøre noen jobber for pappa( brette, stifte og sette på frimerker på brev;P) så jeg skal spare som f til hund når jeg flytter for meg selv:)

young doglover:

Takk for svar:)

Må ærlig innrømme at merkeklær ALDRI har vært en prioritet;)

Men skal bli turntrener nå, og tjener 60-65-70 kr i uka;) Så kan det hende at jeg og broren min tjener 300 kroner noen ganger i året av å gjøre noen jobber for pappa( brette, stifte og sette på frimerker på brev;P) så jeg skal spare som f til hund når jeg flytter for meg selv:)

På vei mot målet da skjønner jeg :D:D

Jepp:D