Jo, jeg vet det, jeg HAR alt hatt et innlegg om det å venne hunden til valpen og motsatt.  Positive tilbakemeldinger kom det også på min metode med å holde dem fra hverandre til valpen slutter å "bombardere" senior. 

Men det er ikke lett å holde hunder i samme hus fra hverandre døgnet rundt i ukesvis (nå: tre uker).  Og valpen gir seg på ingen måte; tvertimot føler jeg nå at han skadefro har forstått at seniorhunden alltid viker unna og knurrer hver gang han nærmer seg.  Og det er jo EKSTRA moro å erte noen som lett blir sur uten å ta igjen...

Hvor lenge kommer denne tilstanden til å vare, tro, og finnes det noen lure metoder for å venne hunden og valpen til å leve harmonisk sammen?  Jeg vil jo også helst at valpen skal vise respekt for eldstemann, og ikke motsatt...

Jeg pleier å la det der bare gå av seg selv. Om eldste blir lei, sier den i fra, noe valpen tåler. (om det ikke er snakk om chihuahua med en veldig mye større rase da) Eldste min glefset etter valpen når det ble for mye, og den trengte ikke gjøre det mer enn en gang. Nå er de kjempe gode venner.

Har du virkelig fått "støtte" for tanken om å ha de TOTALT adskilt? her?

Det høres helt bakvendt ut.

At man skal skjærme den eldste for alt for mye pes? ja. Men du forværrer jo dette fullstendig for den eldste ved at valpen blir for GAMMEL til å la seg håndtere før de møtes?

De skulle vært sammen fra dag 1. Så den eldste hadde fått inflytelse på valpen før valpen ble husvarm.

k2k:

Jeg vil jo også helst at valpen skal vise respekt for eldstemann, og ikke motsatt...

Merkelig ordning du har begynt på, syns jeg da...? Senior kommer aldri til å få sjansen til å sette seg i respekt om du skal holde på å holde dem atskilt hele tiden...?

La nå hundene ordne opp selv. Senior sier i fra om det går over streken til slutt.  Du kan bryte inn en gang i blant hvis du syns du må, men hundene er flinkest til å ordne opp seg i mellom.

Jeg tipper gammer´n klarer å hoppe opp i sofaen f.eks. eller opp i en stol, mens valpen ennå ikke greier det. Der har den eldste tilfluktssteder han kan gå hvis det blir for mye. Vis ham det, så oppdager han fort at der får han være i fred for småen.

valpegrind nyttig i denne situasjonen også.

Valper skal sove mange små lurer iløpet av dagen. Og da er det veldig kjekt for begge parter at den lille legges i grinden for sin lille lur så den voksne har sin vante frihet og sitt vanlige liv. Uten å måtte gå i "skjul" for ertekroken.

... men sannheten er at verken ungene (til tross for at alle er tenåringer!) eller seniorhunden ønsket nærkontakt overhodet med den lille rakkeren de første to ukene.  Han var konstant rabiat, og jeg drev massiv rotrening i alle våkne perioder.  Og jeg var redd for å ødelegge alle muligheter til vennskap mellom de to hundene om jeg "dyttet" valpen på senior.  Jeg beskyttet også senior mot det lille "monsteret" fordi han nylig hadde vært igjennom to antibiotikakurer.

Men jeg har ingen erfaring fra dobbelt hundehold fra tidligere, og det kan jo like godt hende at senior hadde spart meg for mye arbeid om jeg hadde overlatt den første oppdragelsen til ham? 

Denne første tiden har jeg imidlertid valgt å følge regelen om å la senior ta kontakt med valpen, men ikke motsatt. De to har imidlertid hatt sine daglige møter, spesielt utendørs.  Disse har hittil alltid endt med at senior viker unna, knurrer og tilslutt løper avgårde.  Jeg har vært nødt til å ha den særdeles aktive junior i langline utendørs fra første dag for å unngå at han forsvinner for meg (har ikke gjerdet inn tomta, - verken dét eller langline var nødvendig dengang senior var valp...).  Når senior "flykter" fra junior, har jeg valgt å stoppe minstemann.

Når man ser bort i fra at jeg har "skuslet bort" 3 uker ved å styre kontakten dem i mellom, hvordan går jeg videre for å gjøre samværet mellom senior og junior positivt?

Og bare for å illustrere valpens aktivitetsnivå: junior klarer alt fint å hoppe opp i sofaen med sine 8-9 kg! 

La dem få være sammen og la eldste hunden få lov til å sette grenser for valpen (inkludert knurr, og fysisk takling all den tida valpen ikke blir redd eller skadet).  Den kommer til å trenge de grensene når den møter andre hunder senere.  

Valper respekterer ikke eldre hunder om ikke den eldre hunden får anledning til å sette seg i respekt.  Akkurat nå høres den ut til virkelig å være kongen på haugen.

Har du en velfungerende hund fra før lar du hundene ordne opp selv, bare sørg for at den voksne har et sted hvor den kan være ifred for valpen om den ønsker det.

Vær obs på at fysisk avstraffelse fra den voksne mot valpen kan høres/virke skummelt for deg. Det kan faktisk høres ut som om den voksne vil drepe valpen, men det er utrolig sjelden at valpen i det hele tatt blir skadet.

Mullan "tok" Zorro noen ganger når han ikke godtok nei for et svar (dvs at knurring ikke stoppet ham),  snerringen på "ho mor" hørtes ut som om hun holdt på å spise valpen (samtidig som hun kastet seg over ham og la ham i bakken)og Zorro hylte som om han var blitt alvorlig skadet.

Men siden han kort tid etter var der og forsøkte å innynde seg igjen skjønte jeg jo at det ikke var så alvorlig som det virket.

En sterk og trygg valp er jo fint da:)

Og at valpen ER voldsom KAN gi deg behov for noe / litt skjærming av den eldste. Fordi den eldste er såpass eldre.

Ute i fri utfoldelse er kanskje ikke beste tilvenningstedet. Inne med begrenset plass kan det kanskje gå roligere for seg.

Går du turer med begge i bånd sammen?

Hvis ikke, så er det fint. Det er en aktivitet der den eldste kan lære den yngste noe. Og hvor den yngste har mer enn herjing å forholde seg til.

At den eldste har lagt seg inntil buret den yngste ligger i om natten er positivt. Da tilbyr den eldste nærhet. Når den yngste er passivisert av buret:)

Du trenger ikke gå fra 0 til 100 akkurat. Vil den eldste ha fred for valpen innimellom så respekter det. Og gi den muligheten. Gjerne ved å bruke grind.

Og selvom de ikke har vært mye sammen fritt. Så har de nå blitt nokså godt kjent. Alikevel:)

Valpefredning betyr at valpen får slippe unna uten represalier for feil oppførsel. Valpefredningen avtar gradvis hvor valpen mer og mer må oppføre seg:)

Men valper flest "respekterer" ikke voksne hunder og de er værdens navle i sitt eget hode. Respekten bygges sakte opp under valpeperioden hvor den voksne starter oppdra med dempende signaler, som din gjør når den går unna valpen. Det er språk. Ro deg ned betyr det gjerne når den voksne snur rompa til valpen. Neste trinn for den voksne er å bruke lyd. De murrer kanskje mer enn de virkelig freser i starten. Du vil høre pålyden hva som bare er en advarsewl. Og når den voksne er sint:) Da kan du godt ta en pause:)

Samspillet mellom en voksen og en valp er utrolig fint å følge med på. Og du vil lære mye av å lene deg litt tilbake og bare se på de.

Grip inn ved behov. Og bare avbryt uten noe omog men. Den eldste kan ha behov for litt støtte fra deg i starten. Så ser du den virkelig ber seg fritatt. Så lar du den få pause.

Min valp er også "rabiat", spinnvill og elsker å bølle med storebror, men jeg lar de bare ordne opp selv. Så lenge det ikke er stor forskjell på størrelsen (altså typ chihuahua-valp VS Schæfer) så har ingen av de skade av å ordne opp i ting selv. Storebror finner seg i ganske mye fra vesla nå, men når nok er nok sier han klart i fra, og i blant ender det opp med klynk og gråt fra vesla. Men ho lærer! Ho er mer og mer forsiktig, og har blitt mye flinkere til å lese kroppsspråket til storebroren sin. Du skal nok se at etter en runde eller to med "juling" fra senior så syns ikke valpen det er noe morro å plage han mer og de har mye mer respekt for hverandre begge to :)

Takk for hjelpsomme svar!  Det er ekstra hyggelig at noen t.o.m. går tilbake til tidligere tråder for å hente flere opplysninger!  Jeg må absolutt ha "sovet i timen" den gang eldstemann var valp, - han hadde nok fått et bedre hundeliv om jeg hadde søkt hjelp hos brukerne på canis.no...

På bakgrunn av det dere skriver har jeg økt frekvensen av møter mellom senior og junior.  Innendørs har senior ingen fluktmuligheter som ikke junior klarer å nå.  Her kommer seniors bedende blikk om hjelp nokså raskt.  Alternativt knurrer og glefser han etter valpen (uten å røre ham) så lenge at junior til slutt blir stående rett foran senior og bjeffe intenst.  Senior reagerer nok da som man skal; ignorerer junior.  Selv har jeg vanskeligere for å tåle den intense bjeffingen og gir ham time-out på et annet rom...

Utendørs går det bedre.  Heller ikke her "tar" senior valpen når han blir for nærgående.  Derimot viser han styrke gjennom å løpe så raskt og i så store runder rundt junior at valpen bare blir sittende fortumlet i midten og se på.  En gang løp senior sogar rett på junior, slik at valpen trillet av gårde og satte i et hyl av forskrekkelse.  Etter dét lot han eldsteman i fred, inntil neste gang de møttes innendørs... 

Ulempen er at eldstemann er såpass gammel som 8,5 år.  Han sov seg gjennom resten av dagen etter å ha løpt sine runder rundt valpen i går formiddag.  Jeg kunne godt ha tenkt meg å satse på dobbelt hundehold for all framtid, men det er nok bedre for en seniorhund å ikke være eldre enn 6-7 år når valpen kommer...

Jeg har helt klart planer om å gå på turer med hundene sammen, men foreløpig er valpen for liten.  Med hans aktivitetsnivå tror jeg likevel at jeg etterhvert må lage mine egne regler for hvor mye mosjon en valp skal ha...  Denne valpen trenger nok i overkant av det som er anbefalt, både av fysisk og mental trening!

k2k:Denne valpen trenger nok i overkant av det som er anbefalt, både av fysisk og mental trening!

Eller ikke.  Kommer an på hva du er blitt anbefalt.  Det der med fem minutter mer per måned er bare tull, men i den andre enden av skalaen vil for mye bare gi en mer utholdende valp.  Og da kan det fort eskalere.  Snakker da om fysisk trening. 

Mental trening er bra for ville valper, men pass på å varier slik at den bruker hodet forskjellig hele tiden og ikke bare blir veldig opphengt i en ting. 

På meg høres det ut som en valp som trenger å lære ro...og det å lære å roe seg er ofte en av de hardeste mentale øvelsene som er :)