For noen måneder siden lagde jeg en tråd angående min hund som er usikker/nærvøs på mennesker. Jeg fikk tips, råd og hjelp her inne. Som jeg er veldig takknemlige for! Har lest tråder av andre med lignende problemer og har prøvd virkelig å hjelpe "lille" gutt...

De har dessverre ikke virket, så jeg gikk til en adferdsterapaut i håp om hjelp. Det hjalp litt, han stresser mindre. Men problemet med mennesker er fortsatt der.

Så for noen uker siden avtalte vi et møte med Terje Østlie i håp om at han kunne hjelpe oss ved å gjennomføre en mentaltest på Jaro. Han kunne hjelpe oss litt, men sa at jeg hadde fått "katta i sekken". Han var ærlig og sa at han ville ikke hatt en slik hund med dette problemet som Jaro har. Og han fortalte at min hund aldri kom til å bli det man kaller en "normal" hund. Men vi fikk nå litt tips og råd.

Vell... etter flere måneder med trening, "terapi" og samtaler med Terje, så må jeg dessverre gi han opp... Jeg innser at dette er det beste får oss begge. Jeg har blitt mindre sosial pga Jaro, jeg har det heller ikke godt med megselv når jeg ser han som han er, og han har ikke et godt liv når han er såpass nervøs som han er. Dette er ikke et godt liv for noen av oss!  Så idag ble vetrinæren ringt og imorgen klokken 1030 er timen våres...

Så nå skal vi på langtur ute i skogen og bare kose oss de siste timene før vi tar avskjed og han sendes til de evige jaktmarker...

Nå ble jeg lei meg.... Føler virkelig med deg!

Trist.. Er siste håp ute for din nydelige Jaro? Føler med deg, håper du og jaro får noen veldig gode timer da.:)

Huff så trist.
Men det virker som du har gjort det du kunne, og nå tar det riktige valget for både deg og Jaro.
Kos dere masse i skogen i dag og del noe godt å spise i kveld.
Føler virkelig med deg nå.

Jeg har full forståelse for det valget du har gjort. Du skal ikke ha dårlig samvittighet. Som en dommer sa til meg en gang, det er ikke alltid slik at det er eiers feil. En hund har med seg sin genetikk, det skal oppdretter ha tilbakemelding på. Den skal ha såpass mye ballast at den skal tåle at eier ikke er perfekt. Det er en bratt bakke å gå og en lærer utrolig mye. Det gjør deg flinkere til å velge oppdretter neste gang. Hundens mentalitet er i all hovedsak genetisk. Så må man tilpasse - forsterke og dempe. Du har prøvd mye - vondt å kjenne på. Godt i lengden.

Trist å lese.. Gjør det beste ut av timene dere har igjen, og bare KOS dere alt du klarer. Han vet ingenting, og blir sikkert kjempeglad for å få masse ekstra oppmerksomhet og god mat. Husk at det alltid er verst for oss menneskene, Jaro skal bare sove.. En lang og god søvn, uten å stresse. Han skal få slippe å være nervøs mer.

Lykke til i morgen. Klem fra meg og ørevask fra pelsen :) 

Huff så trist da :-(

Er disse problemene individbetinget, eller er det rasen som har lett for å utvikle seg slik?

Weiße:

For noen måneder siden lagde jeg en tråd angående min hund som er usikker/nærvøs på mennesker. Jeg fikk tips, råd og hjelp her inne. Som jeg er veldig takknemlige for! Har lest tråder av andre med lignende problemer og har prøvd virkelig å hjelpe "lille" gutt...

De har dessverre ikke virket, så jeg gikk til en adferdsterapaut i håp om hjelp. Det hjalp litt, han stresser mindre. Men problemet med mennesker er fortsatt der.

Så for noen uker siden avtalte vi et møte med Terje Østlie i håp om at han kunne hjelpe oss ved å gjennomføre en mentaltest på Jaro. Han kunne hjelpe oss litt, men sa at jeg hadde fått "katta i sekken". Han var ærlig og sa at han ville ikke hatt en slik hund med dette problemet som Jaro har. Og han fortalte at min hund aldri kom til å bli det man kaller en "normal" hund. Men vi fikk nå litt tips og råd.

Vell... etter flere måneder med trening, "terapi" og samtaler med Terje, så må jeg dessverre gi han opp... Jeg innser at dette er det beste får oss begge. Jeg har blitt mindre sosial pga Jaro, jeg har det heller ikke godt med megselv når jeg ser han som han er, og han har ikke et godt liv når han er såpass nervøs som han er. Dette er ikke et godt liv for noen av oss!  Så idag ble vetrinæren ringt og imorgen klokken 1030 er timen våres...

Så nå skal vi på langtur ute i skogen og bare kose oss de siste timene før vi tar avskjed og han sendes til de evige jaktmarker...

 

Er det virkelig så ille at livet ikke er verdt å leve for han??? det er tammelig drastisk!

jeg har også en hund med sterk seperasjonsangst som gjør at jeg også har mistet alt sosial liv, men har aldri i mitt liv vurdert avlivnig....hun er jo det kjæreste jeg har...  jeg ville aldri avlivet min beste venn fordi jeg har mistet litt sosialt liv,,,

diggidog:

 

 

Er det virkelig så ille at livet ikke er verdt å leve for han??? det er tammelig drastisk!

jeg har også en hund med sterk seperasjonsangst som gjør at jeg også har mistet alt sosial liv, men har aldri i mitt liv vurdert avlivnig....hun er jo det kjæreste jeg har...  jeg ville aldri avlivet min beste venn fordi jeg har mistet litt sosialt liv,,,

Jeg tror TS har tenkt nøye gjennom dette, og det er ikke lett å falle på det valget. Det vet jeg alt om selv. Det siste TS trenger nå er kritikk for valget som er tatt. Det er tøft og modig valg. Og helt sikkert riktig.

MarteB:

 

diggidog:

 

 

 

Er det virkelig så ille at livet ikke er verdt å leve for han??? det er tammelig drastisk!

jeg har også en hund med sterk seperasjonsangst som gjør at jeg også har mistet alt sosial liv, men har aldri i mitt liv vurdert avlivnig....hun er jo det kjæreste jeg har...  jeg ville aldri avlivet min beste venn fordi jeg har mistet litt sosialt liv,,,

 

 

Jeg tror TS har tenkt nøye gjennom dette, og det er ikke lett å falle på det valget. Det vet jeg alt om selv. Det siste TS trenger nå er kritikk for valget som er tatt. Det er tøft og modig valg. Og helt sikkert riktig.

det er ikke ment som kritikk mot TS ... men jeg synes det bør være lov å stille spørsmål, når et ungt dyr skal taes livet av..

det bør være gooode grunner... 

diggidog:

Weiße:

For noen måneder siden lagde jeg en tråd angående min hund som er usikker/nærvøs på mennesker. Jeg fikk tips, råd og hjelp her inne. Som jeg er veldig takknemlige for! Har lest tråder av andre med lignende problemer og har prøvd virkelig å hjelpe "lille" gutt...

De har dessverre ikke virket, så jeg gikk til en adferdsterapaut i håp om hjelp. Det hjalp litt, han stresser mindre. Men problemet med mennesker er fortsatt der.

Så for noen uker siden avtalte vi et møte med Terje Østlie i håp om at han kunne hjelpe oss ved å gjennomføre en mentaltest på Jaro. Han kunne hjelpe oss litt, men sa at jeg hadde fått "katta i sekken". Han var ærlig og sa at han ville ikke hatt en slik hund med dette problemet som Jaro har. Og han fortalte at min hund aldri kom til å bli det man kaller en "normal" hund. Men vi fikk nå litt tips og råd.

Vell... etter flere måneder med trening, "terapi" og samtaler med Terje, så må jeg dessverre gi han opp... Jeg innser at dette er det beste får oss begge. Jeg har blitt mindre sosial pga Jaro, jeg har det heller ikke godt med megselv når jeg ser han som han er, og han har ikke et godt liv når han er såpass nervøs som han er. Dette er ikke et godt liv for noen av oss!  Så idag ble vetrinæren ringt og imorgen klokken 1030 er timen våres...

Så nå skal vi på langtur ute i skogen og bare kose oss de siste timene før vi tar avskjed og han sendes til de evige jaktmarker...

 

 

Er det virkelig så ille at livet ikke er verdt å leve for han??? det er tammelig drastisk!

jeg har også en hund med sterk seperasjonsangst som gjør at jeg også har mistet alt sosial liv, men har aldri i mitt liv vurdert avlivnig....hun er jo det kjæreste jeg har...  jeg ville aldri avlivet min beste venn fordi jeg har mistet litt sosialt liv,,,

Dette syns jeg virkelig var unødvendig å skrive. TS forteller jo at helhetsvurderingen gjør at h*n ikke ser noe annet alternativ. Om ikke hunden har det godt, står det respekt av eieren som tar denne avgjørelsen. Det fremgår jo av teksten at dette er noe som har blit jobbet med over tid?

TS: jeg håper du får noen siste gode timer med vovven, før han får slippe. En hund som har vondt, det være seg fysisk eller psykisk har det ikke godt.

Enkelte komentarer burde man kanskje holde for seg selv.

Man leser hva TS har gjort osv.Tungt valg,men av og til det beste.

Håper dere får noen fine timer i kveld.

Diddidog: Skjerp deg!

TS: Huff det var trist og lese. Det er et tøft valg du har tatt (og utifra tidligere tråder virker det som det riktige) Selv vert igjennom det valget du har tatt og det er tøft. Ikke så masse fornuftig og komme med jeg, men ville bare gji deg en klem <3

Kondolerer så mye

R.I.P:

Huff så trist da :-(

Er disse problemene individbetinget, eller er det rasen som har lett for å utvikle seg slik?

MYYYYYE dårlig avl på rasen gjør at mange har problemer med de, av ulikt slag. NOe som er forferdelig dumt, siden rasen (omdu får et normalt individ) er fantastisk :-)

TS: Trist å høre, men vær fornøyd med din egen avgjørelse og kos dere masse i kveld. Tenker på dere :-)

Fryktelig trist å lese, men dessverre er det slik noen ganger at der ikke er noen veg utenom det mest ubehagelige....

Så utrolig trist å lese... kondolerer

Utrolig trist å lese, men forstår valget ditt veldig godt

Skal tenke på dere. Jeg visste ikke at det var så gale

Det er vondt å leve med en hund som er så usikker. Jeg vet det. For jeg har hatt en selv.

Man går å anspenner seg og har vondt i magen. 

Uff, så leit Men det er jo tydelig at du har gjort alt du kan for hunden, og når den likevel ikke har det bra så er nok dette den beste løsningen!

diggidog: Seperasjonsangst og nerøsitet kan ikke sammenlignes på denne måten her. Jeg har en hund på 40kg som gjør utfall mot alle mennesker uprovosert! til og med småbarn fra 1års alderen...  Tenk om han en dag får skadet et barn? Han skremmer både voksne og barn nå frafør. Og jeg sitter ikke og er stolt over dette akkurat!!

Og til dere andre: tusen takk for støtten og medfølelsen! Dette er nok det vanskligste valget jeg hittil har gjort i livet mitt. Jeg får trøste meg med de gode minnene, kunnskapen og lærdommen som Jaro har etterlatt seg her til meg som jeg kan ta med videre i livet mitt.

Uff så leit å lese.. men ut i fra det du har skrevet her.. er det nok rett for Jaro å velge som du gjør. Det kan jo ikke være godt for ham heller, å leve med dette. Men jeg forstår at det er et tungt valg ja. Varme tanker herifra til dere begge.. Klem

Dette var trist og lese, du har det tøft nå, det forstår jeg godt. Men som hundeeier har du vært ansvarsfull og gjort ALT for å hjelpe Jaro. Av og til er det ikke mer å gjøre rett og slett. Håper dere får en fin avskjed. Føler med deg.

Trist å høre.. :( Skjønner godt at det var et fryktelig vanskelig, men nødvendig valg. Lykke til på veien videre. Klem

Jeg synes alltid sånne saker er litt ekstra tunge. For man har som regel jobbet mye med det, man har tenkt mye på hunden, man har tilpasset seg så godt man kan. Vi knyttet litt ekstra bånd til den litt spessielle nakenhunden som vi avlivet for 3 uker siden. Man vil liksom mestre alt, selvom man innerst inne ser at det ikke går.

Og så sitter man igjen med en hel haug med spørsmål og tvil før man innser at man virkelig gjorde det som var rett.

Håper det går seg til for deg. Jeg selv seg bruker litt tid på å se fremover, for ny hund blir det selvom jeg ikke fikk til henne. Og at en hund ikke blir som forventet beviser jo bare at hund ikke blir som eier, det er bare en myte det der. Selvom man kanskje har hatt flere hunder tidligere man har sagt det om.