Da skal jeg ta tak i det på den måten. Forholdsvis blir det jo en enkel rutine, ja. I forhold alt som tidligere er prøvd, og varianter av tidligere teorier.

Jeg kan se logikken av at en blir usikker av å ikke vite hva man skal gjøre. Men, etter å ha tenkt over natten, og fordi dette er helt nytt for meg, og fordi jeg i tillegg altså er en fan av "think, plan, do" vil jeg gjerne spørre litt mer:

Hvordan kan det ha seg at en 2,5år gammel hund (som altså da er voksen, da hun er 5kg jack) fortsatt ikke vite hvordan hun skal oppføre seg rundt mennesker? Når alt hun gjør med mennesker er positivt i våre øyne? Ja, faktisk, fordi hun i det hele har gjort svært lite "galt" i løpet av livet, og det blir stadig mindre. Og har hun befunnet seg oppå det lave salongbordet, med nesa begravd i middagstallerkenen en gang fordi jeg var så teit at jeg gikk på toalettet samtidig som sambo var en tur på kjøkkenet en gang hun var ung og utfordret verden, så har vi bare flyttet henne ned igjen og ledd av det. Faktisk. Hun er en sånn som det ikke går an å bli sint på, fordi hun er så uendelig søt og fortvilende smiskende uansett. Jeg må spørre, fordi jeg etter å ha studert henne kanskje mer enn godt er, har fått det for meg at hun er overdreven på å lese oss, tolke oss og innrette seg etter oss. Jeg har nettopp sittet 20timer i løpet av en uke og lest til eksamen. Med henne på fanget. hun har sovet, blitt vekket av at jeg bladde 80 ganger, understreket 300ganger osv. Men hun går ikke. Hun vil være der. Samtidig kan jeg nesten ikke snakke til henne uten at ørene flyr bakover. På trøtte kvelder kan hun bare la det nærmeste øret trekkes bak når jeg snakker til henne, og hun følger med på national geographic channel. Når hun skal legge seg oppå brystet vårt med hodet på skulderen og nesa under øret, kryper hun det siste stykket. Litt sånn: "sikker på at det går greit?" Hun kunne levd og dødd med nesa under øret vårt, tror jeg. jeg tror jeg er blitt påvirket, fordi når jeg skal håndtere henne har jeg alltid også "spurt om lov" eller forberedt henne litt. Aldri plutselig bøyd meg over for å løfte henne eller styre med henne. Skal jeg ta av selen kan hun bli litt usikker, eller kanskje mer spørrende i blikket, inntil jeg sier stikkordet eller viser tydeligere med kroppsspråket hva jeg er igang med å gjøre, hun tar siste skrittene mot meg og jeg løsner klipsen med to fingre. ikke hele hånden over. For da kryper hun av og til, og jeg vet aldri i hvilke situasjoner. Det gjør at jeg er blitt overtydelig når det kommer til kroppspråk. Samtidig er hun kjempeglad og ivrig dersom jeg blir med på å leke i sengen, hvor vi ruller oss rundt og ler og hun kravler over meg og hopper rundt meg. Da leker vi voldsomt, og hun tigger om mer hver gang vi er på soverommet, selvom vi også gjør kjedelige ting som å sove og kose eller at jeg bare kler meg og går. Og plutselig kunne hun rygge bort fra min samboer som hun er stor fan av og oftest ligger på brystet til og sover, fordi han kommer mot henne og setter matskålen ned. For å neste dag ikke bry seg det bøss. Hun kan legge seg på fanget til samboer når han sitter i lenestolen, for i løpet av en stund vrikke på seg så hun faller med ryggen ned i armgropen, og da ligger som en liten baby. Da vil hun koses på magen. Jeg kom mot henne, og hun stirret på meg og slikket seg om munnen. Den siste der er sikkert ikke så merkelig. Og alt er nok lett å tolke hver for seg. Men jeg ser etter sammenhengen. Det store bildet, som er mye enklere å følge videre enn små fragmenter. hun har da ligget på rygg titusen ganger før i fanget, og bare beveget labben mot meg når jeg nærmer meg (en bevegelse hun har lært seg for å få oss til å klappe henne på magen). Og denne gangen dempet hun. Det hadde vært så fint å fått et entydig svar, men jeg vet at det sannsynligvis er umulig. Det finnes individer og det vinnes idealtyper som skal beskrive individene. og jeg vet at ingen individer stemmer med idealtypene.

Egentlig hadde jeg kanskje ikke behøvd å skrive så langt, men kanskje litt av dette kan brukes til å svare på om og hvorfor hun evt. er usikker på hvordan hun skal oppføre seg med mennesker generelt. Og om jeg har rett i at det også gjelder oss som hun kjenner så godt?

Grunnen til at jeg forelo godbit-løsningen er at jeg ikke har hatt videre resultat med skjerming i hilsesituasjoner. Selv om mi tøtte ikke har hatt noen nevneverdige dårlige erfaringer som jeg ser det, er det ett eller annet ved et hilsende vesen som hun ikke er komfortabel med. Jeg klarte ikke å unngå at folk tok kontakt med hunden, stirrer på den o.l, derfor trente jeg på det og forsøkte å koble den slags signaler med noe positivt, i dette tilfellet godbiter. 

Red: for å si det sånn: snuppa hadda null reaksjon på folk som løper forbi, hyler og skråler osv, men stirret de på henne eller bøyde seg mot henne ble hun plutselig en helt ny hund, demping osv..

Det høres bra ut. Og jeg liker den biten om at hun ikke behøver å gå helt bort:) hun legger seg bokstavelig talt på rygg og tisser oppå skoen til folk. Så er hun halvannen meter lenger borte, demper hun vesentlig mindre. Vi er jo vant med å gå forbi folk også, og med en stor svart hund ved siden av for det meste på tur, er ikke de fleste så ivrige på å gå og hilse på søtnosen, så å passere på nært hold på f.eks. fortau er ingen problem over hodet. men da går vi i bånd og jeg peiler meg forbi personen. Det er nok til at hun overhodet ikke ser på personen engang, men gjør det samme som meg;)
Jeg tror kanskje jeg har misforstått deg: du snakker kanskje ikke om trening i det hele tatt? For jeg har sett for meg en heller statisk situasjon som handler om hundetrening. Men nå tror jeg du snakker om en dynamisk, naturlig situasjon med gjester som snakker til oss og ikke kommer for hundenes skyld?
Hvis jeg kan kombinere ting i tillegg og slå to fluer i ett smekk (fælt uttrykk, forresten, litt som det engelske - kill two birds with one stone), er det bare flott. Noe jeg får gjort hvis jeg kan være sosial og se fremgang hos hunden min samtidig;)

Jeg synes egentlig at din teori og zapp sin teori ligner, jeg:)

Jeg kommuniserer også "alt" jeg gjør med hundene forut handlingen. Som i ta på båndet, ta av båndet ol. Ikke fordi det er nødvendig. Men fordi det er hyggelig. Unntaket er det som skaper forventningstress. Der er de tidsnok på uten at jeg skal hause opp ytterligere.

Jeg innfrir også en del av det hundene ber om. Der og da. Fordi det er en viktig greie at de vet seg forstått. Og vet de klarer kommunisere sitt. Så lenge det ikke utarter:)

Minien min har aldri vært særlig trygg på fremmede. Som ung var han relativt lik til alle fremmede. Men etterhvert begynte han kjenne igjen de "fremmede" og gjøre (stor) forskjell. Nå er han 5 år. Og har "rangerer" ikke bare oss i familien, men også besøk han har truffet før:)

I familien har vi en dame som har forsøkt å bruke P.S på han et par ganger. Sist trampet hun i gulvet til han. Og første gangen tror jeg hun markerte ved å "ta" han i nakkeskinnet. Under større middager er han ofte et sted under spisebordet:) uten at vi andre merker noe til det.

Men hver gang denne damen er hos oss så hører vi et utbrudd. For ofte jukker han da på benet hennes.

Hun er det eneste mennesket han gjør det på:)

Og hun blir like forbanna hver gang......

Etterpå kan han krype opp i fanget på mannen hennes. Og bare se på henne fra den posisjonen:) og han kryper ikke opp i så mange fang utenom våre.

Så det er hyggelig når han utvider aksepten sin til å gjelde gjester han gjenkjenner som positive fra tidligere. Men det er ikke noe vi har brydd oss om å tilrettelegge for. Han er som han er:)

smånærvøs, sær og "vanskelig". Samtidig som han er hyperinteligent og veldig følelsesvar.

Så når det kommer håndtværkere eller noen som snart skal gå igjen stenger vi ofte bare kjøkkendøren.

Når vi har mange gjester lar vi folk stort sett gjøre som de selv synes. Og utifra det sorterer han de og etablerer han sine egne forhold til de forskjellige.

Det er ingen big deal egentlig. Hadde vi stresset med det tror jeg han hadde stagnert i usikkerheten sin for lengst:)

Syns jeg kunne lese mellom linjene at du sier "slapp av" til meg;)

Og jeg tenker jeg skal gjøre det. Prøve ihvertfall. min samboer mener at jeg ikke er særlig avslappet generelt, men han er prototypen på avslappethet, så da må jo noen ha oversikten, mener jeg. Og det er sannsynligvis ikke riktig, for han klarte seg før jeg kom i hus;)
Men skal prøve, da. Samtidig som jeg innfører en stressfri periode idet gjestene kommer inn, ser situasjonen, gjestene og begge hundene an uten å stresse, og ser om det bedrer seg, evt. hva som skjer når minsten innser at gjester ikke nødvendigvis betyr hilsetvang. (nei, hehe, hun blir altså aldri tvunget av andre enn evt. seg selv, for dem som lurte:)    )
Hun min også graderer. For når jeg sier fremmede, mener jeg egentlig alle unntatt oss og noen få unntak av våre nærmeste. Min kusine som skal passe dem i sommer har hun f.eks. gradert til et sted rett i nærheten av meg, tisser aldri, demper relativt  svært lite og hun treffer henne kanskje månedlig. Samtidig tisset hun eller var på omtrent samme stressnivå hver gang en venninne stakk innom, noe som var veldig ofte en stund. Så jeg skjønner det med graderinger, ja. Det tror jeg gjøres ganske nøyaktig ved første møte;) Men noen er blitt tryggere for henne etterhvert også. Nå snakker jeg altså bare i starten, for hun er tydelig mye roligere etter noen minutter.

Hmmm... så godt som alle er fan av hundene våre, og vil hilse på dem, og jeg kan huske å ha slitt litt med at når jeg sier "ikke hils på dem enda", så tar de åp seg "babystemmen" og sier "heeeeei...!" og ser på dem, selvom de ikke gjør noe annet. skal av og til ikke mer til, så tisser hun, selvom hun ikke legger seg rundt. 

men nok om det. Nå vet jeg hva jeg skal forsøke, også tenker jeg at jeg forsøker det konsekvent de neste månedene/året.

Forresten: dersom jeg ikke rekker å føre hundene til sengene sine, evt. dersom minsten ikke blir der når jeg forsvinner ut på gangen for å ta imot gjester - er det galt av meg å plukke henne opp da? hun har aldri tisset i armene mine, og er generelt mer avslappet der, men det blir vel kanskje ingen læringskurve hvis møtet starter slik, selvom jeg får henne til å bli i sengen når jeg kommer inn i stuen igjen..?

nå kan det hende at ting kan løsne litt i fremtiden hva angår usikkerhet rundt mennesker og dyr; minsten er operert for det legen kalte L7S1-syndrom, eller press mot en nerve i ryggen med andre ord. det kan egentlig kalles en sportsskade,hehe. den har ført til at hun har hatt langvarige smerter, og dyrlegen var spesialist påfeltet og ikke uvant med at hunder ble aggressive pga smerten. selvsagt kreves det fortsatt trening og masse trygghet og mestring, men jeg går med et lite håp om at minsten nå vil klare sakte men sikkert å omgås mennesker og dyr litt mer avslappet enn hun har gjort til nå. hun opererte for få dager siden, og idag kom noen gjester hun kjenner godt, men fortsatt pleier å tisse foran. det var sikkert en tilfeldighet, men håpet ble tent i meg da hele kvelden gikk uten stress og tiss, til tross for at hun fikk oppmerksomhet da gjestene glemte seg da de fikk øye på det store såret på ryggen. men uansett- nå har ikke jenta mi smerter mer, og bare det er en seier!

Nata:

nå kan det hende at ting kan løsne litt i fremtiden hva angår usikkerhet rundt mennesker og dyr; minsten er operert for det legen kalte L7S1-syndrom, eller press mot en nerve i ryggen med andre ord. det kan egentlig kalles en sportsskade,hehe. den har ført til at hun har hatt langvarige smerter, og dyrlegen var spesialist påfeltet og ikke uvant med at hunder ble aggressive pga smerten. selvsagt kreves det fortsatt trening og masse trygghet og mestring, men jeg går med et lite håp om at minsten nå vil klare sakte men sikkert å omgås mennesker og dyr litt mer avslappet enn hun har gjort til nå. hun opererte for få dager siden, og idag kom noen gjester hun kjenner godt, men fortsatt pleier å tisse foran. det var sikkert en tilfeldighet, men håpet ble tent i meg da hele kvelden gikk uten stress og tiss, til tross for at hun fikk oppmerksomhet da gjestene glemte seg da de fikk øye på det store såret på ryggen. men uansett- nå har ikke jenta mi smerter mer, og bare det er en seier!

Så bra! Stakkars liten, håper dette gir deg et skikkelig vindu til å snu det hele:-)

Så fint å høre! :) 

Selv har jeg brukt godbiter i møter med mennesker, min kar var nemlig liiivredd for nabomannen. Heldig som jeg var, tilbød nabomannen seg å ha et par godbiter i lomma til enhver tid. Etter den kneika mistet han skeptiskiteten (?!) mot alle andre han har vært litt sær på (ikke at det er så mange, men han har sånne pussige innfall av og til). Kjempegreit! :) Får dog håpe at operasjonen fører til at hun klarer å slappe av! Klart, de klarer jo ikke å vise ubehag på samme måte som oss. :)

Nata:

nå kan det hende at ting kan løsne litt i fremtiden hva angår usikkerhet rundt mennesker og dyr; minsten er operert for det legen kalte L7S1-syndrom, eller press mot en nerve i ryggen med andre ord. det kan egentlig kalles en sportsskade,hehe. den har ført til at hun har hatt langvarige smerter, og dyrlegen var spesialist påfeltet og ikke uvant med at hunder ble aggressive pga smerten. selvsagt kreves det fortsatt trening og masse trygghet og mestring, men jeg går med et lite håp om at minsten nå vil klare sakte men sikkert å omgås mennesker og dyr litt mer avslappet enn hun har gjort til nå. hun opererte for få dager siden, og idag kom noen gjester hun kjenner godt, men fortsatt pleier å tisse foran. det var sikkert en tilfeldighet, men håpet ble tent i meg da hele kvelden gikk uten stress og tiss, til tross for at hun fikk oppmerksomhet da gjestene glemte seg da de fikk øye på det store såret på ryggen. men uansett- nå har ikke jenta mi smerter mer, og bare det er en seier!

Så bra! Kan jeg spørre om hvilken veterinær det er snakk om?

Litten:

 

Nata:

 

nå kan det hende at ting kan løsne litt i fremtiden hva angår usikkerhet rundt mennesker og dyr; minsten er operert for det legen kalte L7S1-syndrom, eller press mot en nerve i ryggen med andre ord. det kan egentlig kalles en sportsskade,hehe. den har ført til at hun har hatt langvarige smerter, og dyrlegen var spesialist påfeltet og ikke uvant med at hunder ble aggressive pga smerten. selvsagt kreves det fortsatt trening og masse trygghet og mestring, men jeg går med et lite håp om at minsten nå vil klare sakte men sikkert å omgås mennesker og dyr litt mer avslappet enn hun har gjort til nå. hun opererte for få dager siden, og idag kom noen gjester hun kjenner godt, men fortsatt pleier å tisse foran. det var sikkert en tilfeldighet, men håpet ble tent i meg da hele kvelden gikk uten stress og tiss, til tross for at hun fikk oppmerksomhet da gjestene glemte seg da de fikk øye på det store såret på ryggen. men uansett- nå har ikke jenta mi smerter mer, og bare det er en seier!

 

 

Så bra! Kan jeg spørre om hvilken veterinær det er snakk om?

en i kr.sand, tar d på pm:)

Bergljot:

Grunnen til at jeg forelo godbit-løsningen er at jeg ikke har hatt videre resultat med skjerming i hilsesituasjoner. Selv om mi tøtte ikke har hatt noen nevneverdige dårlige erfaringer som jeg ser det, er det ett eller annet ved et hilsende vesen som hun ikke er komfortabel med. Jeg klarte ikke å unngå at folk tok kontakt med hunden, stirrer på den o.l, derfor trente jeg på det og forsøkte å koble den slags signaler med noe positivt, i dette tilfellet godbiter. 

Red: for å si det sånn: snuppa hadda null reaksjon på folk som løper forbi, hyler og skråler osv, men stirret de på henne eller bøyde seg mot henne ble hun plutselig en helt ny hund, demping osv..

Det du beskriver her minner meg om min hund. Hun tåler masse rart, unger som hyler og skriker, rullebrett og herjing. Men folk som stirrer på henne og strekker ut håden virker truende på henne og hun kan utagere (med bjeffing)

Til Nata:

Jeg har hørt om mange hunder som reagerer på disse sosialiseringsringene. Det blir en ny setting for hunden. Det er jo litt rart med en masse folk som sitter helt stille midt ute i skogen

Jeg hadde min hund i en slik ring i forbindelse med rundering. Da visste jeg ikke at hun skulle reagere slik, hun dempet veldig, men tødde litt opp etterhvert.

Vi skal også hive oss på ID spor kurs nå for å få trent på at mennesker er gøy

Er det i Stavanger du har gått?

jepp, med canis sin avdeling. anbefales!! jeg lærte en hel del, og selvom tiden ikke strekker til akkurat nå, er jeg motivert til å fortsette med id-spor, om så på min store, trygge hund etter dette kurset:)