Det er flere som skriver dette, at man skal være kritisk til oppdretter. Hva mener du at man skal se etter? Hva får det til å  ringe varselbjeller hos deg? Hvordan man være sikker på at oppdretter er skikkelig og seriøs?

Er i markedet etter hund, og ble dessverre lurt av forrige seriøse oppdretter :/ Fikk en hund som ikke var helt frisk, snakket med andre hundeeiere fra samme kull som også hadde fått syke hunder.. Verv i hundemiljø er tydeligvis ikke nok! Jaja, lang historie, trenger ikke få innpå alt her, men jeg trodde hvertfall at det var en serisøs oppdretter, men der tok jeg feil.

Først og fremst går det jo på om avlshundene er fulgt opp av veterinær, at nødvendige undersøkelser er gjort og kom tilbake Ok. Så er det stamtavla, eventuelt tidligere kull og hvordan valpene ble. Utstillingsresultat (dette kun basert på at hundene er etter rasestandard, og ikke har avvik), og selvfølgelig få møte både mor og far til valpen man har valgt ut for å se hvordan foreldrene er, god kontakt med oppdretter før man kjøper valpen, litt research på internett bør vel også gjøre susen :) Dette er iallefall det jeg går etter (som jeg kommer på i farta iallefall) 

Jeg har forsåvidt funnet en kennel som passet alle kriteriene mine godt, men etter litt nøyere syn på stamtavla var det helt tydelig at personen hadde brukt bestefar/barnebarn opp til flere ganger, pluss at det ble sagt "Men det er null problem å bruke din hanne om du kjøper tispa i kullet", da ville innavlsskoeffesienten steget godt ut fra det hun hadde avlet på fra før av. Så nei, jeg kjøpte ikke tispa, har ingen planer om å avle opp hunder i nær slekt.

For meg, med min rase, så er helse det absolutt viktigste. Oppdrettere som først og fremst fokuserer på å avle frem "utstillingsstjerner" interesserer meg ikke. Jeg velger heller en valp etter foreldre som er testet fri på alt men som kanskje ikke er 100% etter standarden utseendemessig, enn etter foreldre som vinner "alt". (Det er ikke dermed sagt at utstillingshunder ikke kan være friske de og, men det er ikke det jeg vektlegger). Jeg sjekker også helse på Dogweb et godt stykke bak og til siden i slekta. Har oppdaget at det er veldig mange tilsynelatende "seriøse" oppdrettere som synder med øyelysning på Cavalier, og da ringer det selvsagt en bjelle eller fem. Har også vært litt i kontakt med tidligere valpekjøpere og fått høre deres erfaringer, og har klart å grave frem litt "snusk" på den måten. Og helt til slutt spør jeg magefølelsen. Tror og mener at jeg har fått en valp med et så godt utgangspunkt som mulig med tanke på de utfordringene Cavalieren har, men som jeg alltid sier så har man jo uansett ingen garantier når det gjelder levende vesener.

Er det en måte å finne ut av om oppdrettere har fulgt opp hunden, annet enn å spørre? For de vil jo svare at de har gjort det?

Hvordan kan man vite om oppdretter avler frem "utstillingsstjerner" da?

linnsukkerspinn:

Er det en måte å finne ut av om oppdrettere har fulgt opp hunden, annet enn å spørre? For de vil jo svare at de har gjort det?

Hvordan kan man vite om oppdretter avler frem "utstillingsstjerner" da?

LindaTherese skriver det, Dogweb - Det er tingen :)

Ellers har jo de aller fleste oppdrettere hjemmeside for tiden hvor man kan se både stamtavle, bilder osv. fra hundene de har.

linnsukkerspinn:

Det er flere som skriver dette, at man skal være kritisk til oppdretter. Hva mener du at man skal se etter? Hva får det til å  ringe varselbjeller hos deg? Hvordan man være sikker på at oppdretter er skikkelig og seriøs?

Er i markedet etter hund, og ble dessverre lurt av forrige seriøse oppdretter :/ Fikk en hund som ikke var helt frisk, snakket med andre hundeeiere fra samme kull som også hadde fått syke hunder.. Verv i hundemiljø er tydeligvis ikke nok! Jaja, lang historie, trenger ikke få innpå alt her, men jeg trodde hvertfall at det var en serisøs oppdretter, men der tok jeg feil.

 

Kan skrive under på at verv i hundemiljø ikke holder. Jeg sitter i styret i en klubb, er dommeransvarlig og bruksansvarlig. Mannen min er pr ansvarlig. Men vi har null peiling på avl og oppdrett foruten å vite sånn sirkus hva vi skal se etter hvis vi vil kjøpe rasehund.

Kan skrive under på at verv i hundemiljø ikke holder. Jeg sitter i styret i en klubb, er dommeransvarlig og bruksansvarlig. Mannen min er pr ansvarlig. Men vi har null peiling på avl og oppdrett foruten å vite sånn sirkus hva vi skal se etter hvis vi vil kjøpe rasehund.

Man lærer så lenge man lever! Bare veldig dumt at denne oppdretter fremdeles kjører ut valper, håper virkelig ikke flere er syke. Var ikke så innmari artig å måtte reise til veterinæren tre uker etter at valpen kom i hus, og vært der jevnlig helt siden. ødela liksom litt av selve valpeopplevelsen, og mye frustrasjon.

Kjedelig at du har vært så uheldig da. Håper dere får frisk valpen og kan ha ett godt og langt liv med den. Alle kan gjøre feil, og det er slett ikke lett å orientere seg i denne hundeverdenen. Er jo 200 ting å sjekke opp og passe på samtidig.

Min kjære hund blir nok aldri frisk, det er schæferkløa og allergi som ligger bak. Men, han har flytta til en gård nå, der han får være ute nesten hele tiden sammen med matfar, og det virker som om det heldigvis har bedret på kløa, han klør ikke like mye.

Så nå er jeg mye mer obs på hva man skal se etter.

Er virkelig nettet et bra sted å finne ut om kennelen? Er det ikke folk som snakker drit om andre kenneler osv osv?

Dette er vanskelig! :P

Du kan lese en del på dogwebben.

Jeg pleier å se på alle tispene, hvor tette kull. Alder ved første, antall kull pr. tispe. Alder ved siste.

Så sjekker jeg alltid antallet rtg. i alle kull. DET sier masse om oppdretteren:)

De seriøse klarer faktisk få valpekjøperne til å rtg:) så det sier mye mer om oppdretteren, enn selve HD-res.

Utstillingsres. ligger på webben. Og bli klok på de er litt vanskelig:) Men du kan oftest si at desto færre utstilling en hund har blitt champion på. Desto bedre er den. Om det er en rase det stilles mange i. De helt fåtallige rasene er vanskeligere der.

Jevne utstillingsres. er bedre enn store sprik.

Så man må lese de store linjene i dette. Og ikke se på enkeltres.

Og ikke la seg lure  av rykter og hvem somomgårs hvem osv.

Og verv er ikke kvalitetstempel:) ikke fete tittler heller:)

det sikreste er å sjekke på dogweben. Der er det registert det meste du trenger å vite. Ikke alle slenger dritt om andre oppdrettere

Nå er det ingen nødvendig sammenheng mellom seriøsitet og friske hunder, all den tid en hver oppdretter er avhengig av generasjoner med ærlige oppdrettere av hundene i stamtavla.

En av de viktigste tingene en kan gjøre er å spørre etter hvilke svakheter som ligger på hundene og linjene deres, og kan de ikke svare skikkelig på det bare at det ikke finnes noen, så styr unna (da har de ikke lett godt nok eller de lyver.  Leter de ikke godt nok, så prøver de heller ikke å unngå å doble). 

En annen ting du kan gjøre er å delta i rasemiljøet og snakke med andre som har hunder fra denne oppdretteren.  Du kan for så vidt også spørre andre i rasemiljøet, men da er det lurt å kjenne litt til hvem som støtter hvem og hvem som avskyr hvem - og spørre dem som er relativt nøytrale.

Dogweb har lite helse, men det som er der bør sjekkes.  Hvor høy frekvens av sånt som røntging, øyenlysning og annet har oppdretteren i forhold til andre i samme rase?  Sjekker oppdretteren for bare det aller nødvendigste eller sjekker h*n også ting som ikke alle sjekker?  Hva med lenger baki stamtavla?

Er hundene mentaltestet?  Foreldredyrene, og eventuell oppfordring til valpekjøpere?

Har hundene bruksmeritteringer, hvis det er vanlig på rasen.  Selv om du ikke skal bruke hunden til noe spesielt, så er bruksegenskaper hos bruksrasene en viktig del av mentaliteten, som mentaltester ikke klarer å fange opp.

Står det annet enn utstillingsresultater under oppdateringene  til oppdretter? 

...for eksempel...

linnsukkerspinn:

Er virkelig nettet et bra sted å finne ut om kennelen? Er det ikke folk som snakker drit om andre kenneler osv osv?

Med research på nett tenker jeg på hjemmeside e.l :)

Inspot:

det sikreste er å sjekke på dogweben. Der er det registert det meste du trenger å vite. Ikke alle slenger dritt om andre oppdrettere

Det står MINIMALT på dogweb, og definitivt ikke det meste du trenger å vite.

...men siden det er tilgjengelig informasjon er det et minstemål å starte med.

Det kommer litt an på rase også, hva som er viktig. Jeg ser gjerne på om de har informasjon om rasesykommer på nettsidene sine. I samtale med dem spør jeg også om rasesykdommer, helse på foreldrehundene og deres søsken, om hunden noen gang har vært aggressiv o.l. Og hva som er det svakeste med foreldrehundene. Dersom oppdretter sier at de ikke har noen svakheter ville jeg skygget unna... MH er også noe jeg foretrekker, men som ikke alle gjør enda.

Selv om jeg ikke skal bruke hunden i konkurranser liker jeg at oppdretter gjør noe mer med sine hunder enn å trave i ring på utstilling. Mine hunder skal fungere i mange settinger, ikke bare under press på et sted fullt av stressede hunder. Hvordan er hundene med barn, familier osv.

Og så er det hva oppdretter gjør med valpene. Hva har valpene opplevd når jeg henter dem.

Om det er en brukshund du skal ha (Schæfer?) Så ville jeg sett at foreldredyr er MH testet og helst alle søsken. At foreldredyr og alle søsken er HD/AD røndket med gode resultater.

Jeg ville også sjekket ut foreldredyrenes foreldre på disse tingene og gjerne litt bak i leddene.

For meg er hadde det også vært viktig at oppdretter er aktiv med sine hunder og har nådd langt i bruks med dem. At foreldre og søsken skal være fri for allergier og andre arvelige sykdommer er også en selvfølge.

En annen ting jeg ville vektlagt er at foreldrene er sosiale overfor mennesker.

Neste hund skal jeg sjekke opp slik, så godt det lar seg gjøre.

En annen ting jeg gjør er forresten å be om referanser fra tidligere valpekjøpere, evt. instruktør eller andre hundefolk som kjenner personen godt og kan "gå god for" hundeholdet og oppfølgingen.

setningen til Simira er viktig. Det er mye å hente i en godt sosialisert valp. Om mulig, bekjentgjøre seg med begge foreldrene. Og alle andre hunder som finnes i heimen:)

For mange førstegangskjøpere er valpen(e) det eneste som er spennende. Og oppdretterne kan lett lure unna tispen og bare la kjøperne hilse overfladisk på henne. Men hun er vesentlig:)

Så i mitt hode skal tispen være tilstedet under hele besøket og absolutt når valpekjøperen holder på med valpene.

En god avlstispe er stolt av valpene sine. Og liker å vise de frem:) og liker å få oppmerksomhet sammen med valpene.

Er tispen sky eller reservert og  står ute i hundegård eller ligger på eget rom under besøket bør man få henne på banen.

Forklaringer som at tispen ikke liker fremmede, eller blir overbeskyttende fordi hun har valper ol. holder ikke. Hennes gemytt har "alt" å si fordi hun i tilegg til arven også har oppdrett kullet.

Det er en finsk lapphund jeg er på jakt etter, noe spesielt jeg burde tenke på der?

Zapp:

Forklaringer som at tispen ikke liker fremmede, eller blir overbeskyttende fordi hun har valper ol. holder ikke. Hennes gemytt har "alt" å si fordi hun i tilegg til arven også har oppdrett kullet.

Godt å se at du skriver dette, Zapp, for dette var nettopp det oppdretteren min prøvde å bortforklare tispen sin oppførsel med.

Jeg tenkte likevel mitt, men ble "overkjørt" av en som liksom skal ha bedre peiling enn meg. Men da var det altså som jeg trodde, og oppdretter kom bare med vissvass og bortforklaring. Tispen småmurret (ville ikke kalle det skikkelig knurring egentlig) til sønnen min flere ganger mens vi var der og besøkte valpekullet da de var 6 uker. Jeg syns det var litt ekkelt egentlig, men visste ikke 100% sikkert om det var noe å henge seg opp i eller ei (men jeg grublet en stund på det i etterkant).

Jeg burde stolt på magefølelsen som sa at JEG hadde rett, og at tispen skal ikke gjøre sånt, samme om hun har valpekull. Oppdretter sa til meg at "jamen sånn skal hun være, hun har valper å beskytte vet du og bla-bla-bla"....

Men det var bare tullprat, med andre ord...?

Når valpene har blitt 6 uker gamle er det garantert bullshit.

Litt annerledes de første tre ukene. Når  de fleste oppdrettere ikke tar i mot besøk. Men noen gjør det. Og da kan forsåvidt tispen naturlig ha litt beskyttelsesadferd.

Jeg er ikke så glad for fortisper som hentes til oppdretter like før fødsel. Disse kan ha litt mer forsvar enn de hjemmeboende de aller første ukene. Uten at det betyr at tispens gemytt ikke er bra nok.

Men når valpene er blitt 6 uker skal tispen være positiv til besøk i valpekassen.

Jeg kjørte 100 mil for å kjøpe valp og dro hjem med ombestemt meg:) De var 6 uker og tispen var sky som et vilt dyr. Helt f.j. egentlig. Og vi måtte vente ut oppdretteren for å få tilgang til tispen. Hun var ikke særlig lysten på å vise frem reddharen. Naturlig nok. Med så lang vei å kjøre trodde hun vi ville dra.......men vi satte oss bare demonstrativt ned på tunet:) og da hun tilslutt slapp ut tispen holdt tispen 20 meters avstand til oss:) og hun nærmest krøp bort til eieren og gjemte seg bak henne. Så ble vi budt litt mat før hjemreisen, og inne var tispen tryggere. Så hun lå oppå føttene våre under bordet:)

Men den fremtonningen vi så ute var ikke avlsmateriale. Uansett hvor eksteriørt bra  hun var.

Og hun måtte holdes for å gi valpene melk. Så slue oppdretteren hadde en annen tispe som var brukt som ekstra-amme, som hadde et to uker yngre kull.

Opplevelsen da jeg i stedet reiste for å besøke alt. nr. 2 som også var 6 uker her hjemme i Norge var bare rørende:)

I døren ble vi møtt av tispen, hennes gamle mor og morens enda eldre halvsøster:)

Da oppdretteren åpnet døren til valperommet løp tispen inn, hoppet opp i kassen og stilte seg megastolt opp for å mate sine 13 små.

13 valper er mange. Og alle 13 hang over kanten og skulle ha kos. Like som perler på en snor.

Og de to gamle damene svinset rundt oss og ville ha sitt av kos og oppmerksomhet.

De var 11 og 12 år gamle:)

Og det er en pen alder for giganter av dette slaget.

Så et godt råd når man skal vurdere sine oppdrettere er å se på VETERANENE deres:)

Har de fortsatt sine pensjonister i heimen?

Det er et kjent "insidetips" for å vurdere oppdretteren.

Oppdrettere som har holdt på lenge og som kun har produksjonsdyrene sine hjemme og ikke ivaretar de forhenværende produktive:)

Det sier sitt. Og dette var hjemme hos en storoppdretter:) Og de to gamle damene var en opplevelse i segselv:)

Så det er mange små ting man kan legge på vektskålen.  Man må bare vite hva som er ønskelig oppførsel av avlstispen, og ta seg tid tilå fokusere på henne også. Og ikke bare la seg blende av de søte valpene. For det har alle:)

Zapp:

setningen til Simira er viktig. Det er mye å hente i en godt sosialisert valp. Om mulig, bekjentgjøre seg med begge foreldrene. Og alle andre hunder som finnes i heimen:)

For mange førstegangskjøpere er valpen(e) det eneste som er spennende. Og oppdretterne kan lett lure unna tispen og bare la kjøperne hilse overfladisk på henne. Men hun er vesentlig:)

Så i mitt hode skal tispen være tilstedet under hele besøket og absolutt når valpekjøperen holder på med valpene.

En god avlstispe er stolt av valpene sine. Og liker å vise de frem:) og liker å få oppmerksomhet sammen med valpene.

Er tispen sky eller reservert og  står ute i hundegård eller ligger på eget rom under besøket bør man få henne på banen.

Forklaringer som at tispen ikke liker fremmede, eller blir overbeskyttende fordi hun har valper ol. holder ikke. Hennes gemytt har "alt" å si fordi hun i tilegg til arven også har oppdrett kullet.

 

tispen jeg overtok drektig knurret på de første kjøperene som kom, men det var min skyld. de slapp jeg rett inn på valperommet der valpene lå og diet....

de neste kjøperene måtte hilse på tispa først og sammen med tispa gå inn på valperommet og da var det bare glede og "stolthet" å spore hos tispa.

Hun var stødigheten selv med båsde små og store, men noen tisper liker å godkjenne dem som ser på valpene mens de er veldig små....

Jeg er enig i det som blir skrevet, men itillegg så ville jeg ha sett på huset/kennelen til oppdretteren, det kan være gammelt og noe slitt, men skal alltid være rent og ryddig.

Personlig så ville jeg ikke kjøpt av oppdretter som ikke har forhåndsregistrert valpene sine, det er bare positivt med å gjøre det og ekstra sikkerhet for deg som kjøper.

Med tanke på alle fordelene man får ved å forhånds reg så blir ihvertfall jeg usikker på om det er noe som gjør at de ikke velger det.. ("uvenner" med hannhundeier, ikke betalt for bruk av  hanne eller ikke har penger til å reg..osv..)

Om oppdretter har valpene sine i uthus/kennel (som det ikke er noe galt i i seg selv)så ville jeg spurt om å kunne ta dem med meg inn i huset... du merker da fort om det er noe oppdretter da gjør gjevnlig eller ikke...

linnsukkerspinn:

Det er en finsk lapphund jeg er på jakt etter, noe spesielt jeg burde tenke på der?

Potensiell sketchy avl. Rasen er i ferd med å øke svært mye i popularitet, med alle problemer det fører med seg. I Sverige er helsekravene lavere enn i Norge, det er lurt å huske på (godtar høyere HD-grad). Men har sett mystiske tilfeller i Norge og. Blant annet kull på svært unge dyr, noe som ikke er bra! Ta deg god tid, og ikke hopp på første og beste. Finsk lapphund har ikke vært en godkjent rase veldig lenge, men allikevel har det begynt å dukke opp mange hunder som ikke er rasetypiske (selv om de er renrasede). Rasen er av natur veldig variabel i utseende, men, en finsk lapphund uten pels er ikke en finsk lapphund, sånn for eksempel. Den er tross alt avlet frem for å overleve på vidda, og trenger god og funksjonabel pels.

Ellers stiller jeg meg bak de som ber deg sjekke ut tispa nøye, for hun er utrolig viktig! Jeg vurderte mange kull og kombinasjoner, endte med å kjøpe fra forholdsvis ferske oppdrettere, nettopp fordi der var magefølelsen best og tispa triveligst. Hos de andre jeg titta på, som jo hadde mer erfaring, likte jeg ikke hundene så godt. Enkelt og greit. Og angrer ikke litt engang! Min hund har kjempegemytt!

Zapp:

Når valpene har blitt 6 uker gamle er det garantert bullshit.

Litt annerledes de første tre ukene. Når  de fleste oppdrettere ikke tar i mot besøk. Men noen gjør det. Og da kan forsåvidt tispen naturlig ha litt beskyttelsesadferd.

Jeg er ikke så glad for fortisper som hentes til oppdretter like før fødsel. Disse kan ha litt mer forsvar enn de hjemmeboende de aller første ukene. Uten at det betyr at tispens gemytt ikke er bra nok.

Men når valpene er blitt 6 uker skal tispen være positiv til besøk i valpekassen.

Enig.. mine valper var rett under 5 uker gamle....

Kommer ikke til å godtabesøk før etter 5 uker denne gangen....helst 6...

Joda, vi har alle vært førstegangsoppdrettere:) og gjort feil!

jeg hadde en garva hundedame i 2 etg. i blokka jeg bodde da jeg hadde mitt første kull. Og hun kom på besøk FØRSTE uka for å se på valpene:)

NEI sa tispa, ettertyrkkelig. Til nabodama:) Og nei sa hun også til hannhunden min (pappan) da han stakk nesa inn på valperommet dag 3:) Og begge respekterte tispens advarsler.

Så man skal ikke prakke på de fremmede første uka:)

Og selv biologiske fedre kan få reisepass når de kommer for tidlig på barselsvisitt:)

Men det er relativt stor forskjell på å feile litt på sitt første kull. Og på hva oppdrettrere som har snudd alfabetet et par tre ganger kan unnskylde. De kan dette. Og da er unnskyldninger ikke helt det samme, som når førstegangsoppdretteren gjør sine feil.