HeraHiromi:

Men om hun knurrer på postmannen, ja så skal hun få lov til det!  Det er jo en inntrenger. hehe

 

hvorfor det?

Det er jo din jobb...

Mine  hunder får ikke lov/trenger ikke å passe på noe som helst.. det tar jeg meg av...

Syns faktisk postmannen skal få lov til å gjøre jobben sin hver dag uten å bli overfallt eller truet...

Pelskåpa:

En hund med stødig psyke tåler mye, inkl vanskjøtsel og mishandling. Men det er ikke slike hunder man diskuterer i denne tråden slik jeg har forstått det. Altfor mange hunder har genetisk dårlig psyke eller gemytt som enkelte velger å kalle det. Og der er grenser for hva som lar seg behandle. Eller habilitere/rehabilitere.

Kunne ikke vært mer enig!

Det mest triste synes jeg er denne tråden, som er myntet på tråder en har lest her inne i det siste. De trådene har gjort inntrykk på meg, og jeg synes det står respekt av eierne som har testet, forsøkt, gjort ulike ting for å gi hunden bedre liv, og så klarer å sette hundens verdighet over egne følelser.

For de færreste, og de tror jeg ikke en finner på Canis, er det noen lav terskel eller kort vei for avliving. Og jeg håper de som har hatt slike tråder, ser at her løper følelser av for mennesker som er helt ukjent med deres situasjon....

dogangel:

 

HeraHiromi:

 

Men om hun knurrer på postmannen, ja så skal hun få lov til det!  Det er jo en inntrenger. hehe

 

 

 

hvorfor det?

Det er jo din jobb...

å knurre på postmannen?

diggidog:

dogangel:

 

HeraHiromi:

 

Men om hun knurrer på postmannen, ja så skal hun få lov til det!  Det er jo en inntrenger. hehe

 

 

 

hvorfor det?

Det er jo din jobb...

 

å knurre på postmannen?

 

ja.. og smaken av en deilig buksebak unner jeg ingen adre enn meg selv heller..så det så

dogangel:

HeraHiromi:

Men om hun knurrer på postmannen, ja så skal hun få lov til det!  Det er jo en inntrenger. hehe

 

 

hvorfor det?

Det er jo din jobb...

Mine  hunder får ikke lov/trenger ikke å passe på noe som helst.. det tar jeg meg av...

Syns faktisk postmannen skal få lov til å gjøre jobben sin hver dag uten å bli overfallt eller truet...

Er det min jobb å knurre på postmannen?? hehe, neida. Klart hun ikke skal gjøre det. Var litt satt på spissen. Tenker mye og rabler ned. Mente bare å understreke det jeg skrev tidligere oppe. At det å knnurre litt på postmannen ikke er et avlivningsgrunnlag. Om postmannen blir overfalt som du skriver så er det noe annet

Litt vanskelig å være humoristisk her inne uten at det blir tatt grav alvorlig

Men det er flott at dine hunder ikke skal passe på noe som helst. Og at du tar ansvar.

Jeg kjenner at jeg blir litt hårsår på dette temaet siden det nå er ca 3 uker siden jeg selv måtte avlive min hund pga angst. Det er et av de tyngste valgene jeg noensinne har tatt.

Ang det noen nevner med alternativer som omplassering eller trening og medisinering så er ikke dette alltid mulig. Jeg mener også at det å sette hunder på psykofarma uten at man vet at det er en kort overgående periode (bla nyttårsaften eller i forbindelse med intensiv trening) er galt. Dette er tunge stoffer som har mange bivirkninger og jeg kommer aldri til å utsette min hund for noe sånt!

En veterinär jeg snakket med sa at hun pleide å gi de med syke dyr (som ikke kunne kureres) besked om å sette opp en liste over de 10 tingene som dyret elsket å gjöre - de tingene som utgjorde det beste i dyrets liv (var essenssielt for livskvaliteten), når dyret ikke lenger var i stand til å gjöre mesteparten av disse tingene var det på tide å tenke avliving.

Den listen hjalp meg i mitt valg.

Pelskåpa:En hund med stødig psyke tåler mye, inkl vanskjøtsel og mishandling. Men det er ikke slike hunder man diskuterer i denne tråden slik jeg har forstått det.

Nei, det er ikke min digresjon som er temaet i denne tråden ;) For jeg tipper du sikter til min tankevandring som jeg merket som tankeavstikker du mener var off topic.

Hundevennen:

 

Pelskåpa:En hund med stødig psyke tåler mye, inkl vanskjøtsel og mishandling. Men det er ikke slike hunder man diskuterer i denne tråden slik jeg har forstått det.

 

Nei, det er ikke min digresjon som er temaet i denne tråden ;) For jeg tipper du sikter til min tankevandring som jeg merket som tankeavstikker du mener var off topic.

 

 

Nei, det var faktisk ikke den...

Bee_:

Jeg kjenner at jeg blir litt hårsår på dette temaet siden det nå er ca 3 uker siden jeg selv måtte avlive min hund pga angst. Det er et av de tyngste valgene jeg noensinne har tatt.

Ang det noen nevner med alternativer som omplassering eller trening og medisinering så er ikke dette alltid mulig. Jeg mener også at det å sette hunder på psykofarma uten at man vet at det er en kort overgående periode (bla nyttårsaften eller i forbindelse med intensiv trening) er galt. Dette er tunge stoffer som har mange bivirkninger og jeg kommer aldri til å utsette min hund for noe sånt!

En veterinär jeg snakket med sa at hun pleide å gi de med syke dyr (som ikke kunne kureres) besked om å sette opp en liste over de 10 tingene som dyret elsket å gjöre - de tingene som utgjorde det beste i dyrets liv (var essenssielt for livskvaliteten), når dyret ikke lenger var i stand til å gjöre mesteparten av disse tingene var det på tide å tenke avliving.

Den listen hjalp meg i mitt valg.

Et veldig fint innlegg, Bee! Jeg syntes du viser en kjernesunn holdning til hund med spesielle behov. Spesielt din holdning til psykofarma likte jeg. Jeg synes ikke hunder skal gå på "lykkedop" eller andre sløvende preperater så fremt de ikke er under slike korte og kontrollerte forhold som du beskriver.

Den listen var virkelig ikke dum. *legger på minnet*

Pelskåpa: Nei, det var faktisk ikke den...

Hehe! Det var nå godt. Jeg fikk en følelse av at det var da voldsomt så strengt det var i dag med å holde temaet..

er noen ganger fristet til å tro at dem som skriker høyest om "for kort vei til dyrlegen", ikke selv har opplevd å ha en problematisk hund. 

lurer:

er noen ganger fristet til å tro at dem som skriker høyest om "for kort vei til dyrlegen", ikke selv har opplevd å ha en problematisk hund. 

Det er mulig det. Men bør likevel kunne ha nok respekt og rett og slett litt evne til empati og forståelse for hvor fryktelig en slik situasjon må være, til å stille spørsmål med om det ikke er for lett!

lurer:er noen ganger fristet til å tro at dem som skriker høyest om "for kort vei til dyrlegen", ikke selv har opplevd å ha en problematisk hund. 

Nå er ikke jeg den som skriker høyest om akkurat den saken, men jeg kan tilføre at noen har kanskje sett for mange hundeiere ta alt for lett på at de har anskaffet seg et ansvar for et lite liv.

Hundevennen:

lurer:er noen ganger fristet til å tro at dem som skriker høyest om "for kort vei til dyrlegen", ikke selv har opplevd å ha en problematisk hund. 

Nå er ikke jeg den som skriker høyest om akkurat den saken, men jeg kan tilføre at noen har kanskje sett for mange hundeiere ta alt for lett på at de har anskaffet seg et ansvar for et lite liv.

Det poengtertes at det var tråder her inne i det siste, som var utgangspunktet for tråden

Det poengtertes at det var tråder her inne i det siste, som var utgangspunktet for tråde

Lilli&Nemi:Det poengtertes at det var tråder her inne i det siste, som var utgangspunktet for tråden

Jeg har ikke diskutert på det grunnlaget jeg har sitert deg fra i denne tråden. Jeg unngår slike tråder for alt det er verdt, fordi jeg mener at vi som sitter bak pcen har alt for vanskelig utgangspunkt til å uttale oss særlig om hva de på den andre siden av pcen bør gjøre. En ting er hvordan man skal få en valp til å slutte å tisse inne, noe helt annet er å påvirke en avgjørelse som her prates om.

Jeg leste en tråd her inne for en lang stund siden. Det var sikkert ett år før jeg registerte meg her. Den omhandlet en hundeeier uten forsikring på sitt dyr, som ikke ønsket å bruke noen tusen på en kneoperasjon hvis denne ikke fikk en garanti fra folk om at operasjonen var vellykket. Siden ingen her på forumet kunne gi garantien (naturlig nok), heller ikke veterinæren, så utviklet trådene seg til rådføring om avlivelse fordi hunden hadde det vondt. Det lyste gjennom tråden at denne hundeeieren ønsket å rettferdiggjøre at hunden ble avlivet, og ville ha støtte i dette. Uten å prøve behandling. Dette er den eneste tråden jeg har lest fullstendig her inne, og hvor noen ber andre om rådføring om man skal avlive eller ikke. Da med en vinking som åpenbart er å få flere til å mene det samme. Jeg hadde så høyt blodtrykk under lesingen av nevnte tråd, at jeg prøver å være flink til å klikke meg ut straks jeg ser at det er "en slik" tråd. Dette fordi jeg ikke er der og ser - jeg har jo ikke supermannsyn, jeg sitter ikke med veterinærkompetanse, ei heller er jeg atferdsspesialist. Slik tenker jeg, og jeg tror også at man ikke skal uttale seg særlig over liv eller død på et nettforum relatert til et bestemt individ vi ikke kjenner særlig til. Jeg forstår det er mange erfaringer og kunnskap her inne på et hundeforum med mange hundeeiere, men jeg lister meg stille når det kommer til alvorlige tilstander som hører hjemme til vurdering hjemme hos de "berørte" via en atferdsspesialist/hundetrener eller på et veterinærkontor. Det er sånn JEG ser saken, andre får gjøre hva de vil.

Så jeg beklager, jeg har diskutert på et annet utgangspunkt. Jeg diskuterer ut fra mine erfaringer her i det virkelige liv.

Da tusler jeg ut av tråden ;)

Hundevennen:

 

Lilli&Nemi:Det poengtertes at det var tråder her inne i det siste, som var utgangspunktet for tråden

 

Jeg har ikke diskutert på det grunnlaget jeg har sitert deg fra i denne trådene. Jeg unngår slike tråder for alt det er verdt, fordi jeg mener at vi som sitter bak pcen har alt for vanskelig utgangspunkt til å uttale oss særlig om hva de på den andre siden av pcen bør gjøre.

Jeg leste en tråd her inne for en lang stund siden. Det var sikkert ett år før jeg registerte meg her. Den omhandlet en hundeeier uten forsikring på sitt dyr, som ikke ønsket å bruke noen tusen på en kneoperasjon hvis denne ikke fikk en garanti fra folk om at operasjonen var vellykket. Siden ingen her på forumet kunne gi garantien (naturlig nok), heller ikke veterinæren, så utviklet trådene seg til rådføring om avlivelse fordi hunden hadde det vondt. Det lyste gjennom tråden at denne hundeeieren ønsket å rettferdiggjøre at hunden ble avlivet, og ville ha støtte i dette. Uten å prøve behandling. Dette er den eneste tråden jeg har lest her inne hvor noen ber andre om rådføring om man skal avlive eller ikke. Jeg hadde så høyt blodtrykk under lesingen av nevnte tråd, at jeg prøver å være flink til å klikke meg ut straks jeg ser at det er "en slik" tråd. Dette fordi jeg ikke er der og ser - jeg har jo ikke supermannsyn, jeg sitter ikke med veterinærkompetanse, ei heller er jeg atferdsspesialist. Slik tenker jeg, og jeg tror også at man ikke skal uttale seg særlig over liv eller død på et nettforum relatert til et bestemt individ vi ikke kjenner særlig til. Jeg forstår det er mange erfaringer og kunnskap her inne på et hundeforum med mange hundeeiere, men jeg lister meg stille når det kommer til alvorlige tilstander som hører hjemme til vurdering hjemme hos de "berørte" eller på et veterinærkontor. Det er sånn JEG ser saken, andre får gjøre hva de vil.

Så jeg beklager, jeg har diskutert på et annet utgangspunkt. Jeg diskuterer ut fra mine erfaringer her i det virkelige liv.

Da tusler jeg ut av tråden ;)

flott innlegg hundevennen!

jeg diskuterte på bakgrunn av tråder jeg har lest overalt, folk jeg snakker med og hører om..ikke bare Canis...

og det er desverre et utbredt fenomen :(

Hundevennen:

Lilli&Nemi:Det poengtertes at det var tråder her inne i det siste, som var utgangspunktet for tråden

jeg mener at vi som sitter bak pcen har alt for vanskelig utgangspunkt til å uttale oss særlig om hva de på den andre siden av pcen bør gjøre. En ting er hvordan man skal få en valp til å slutte å tisse inne, noe helt annet er å påvirke en avgjørelse som her prates om.

Jeg er så enig så enig!! Og nettopp derfor reagerte jeg på denne tråden. Syntes du hadde noen viktige poeng og bidrag her jeg! :)

Hundevennen:

 

lurer:er noen ganger fristet til å tro at dem som skriker høyest om "for kort vei til dyrlegen", ikke selv har opplevd å ha en problematisk hund. 

 

Nå er ikke jeg den som skriker høyest om akkurat den saken, men jeg kan tilføre at noen har kanskje sett for mange hundeiere ta alt for lett på at de har anskaffet seg et ansvar for et lite liv.

lurer:

er noen ganger fristet til å tro at dem som skriker høyest om "for kort vei til dyrlegen", ikke selv har opplevd å ha en problematisk hund.

Jeg er enig med lurer her. Jeg har akkurat tatt en avgjørelse som blir diskutert i denne tråden. Og mange bekjente av meg som selv har hund (spessielt unge førstegangssiere), skjønner ikke avgjørelsen min, og de fatter heller ikke at jeg valgte å gjøre det jeg gjorde. "Han var jo så pen".

Jeg vil ikke si så veldig mye mer om dette egentlig... Etter min mening får det bli opptil hver enkelt person hva de velger å gjøre med sin hund og hva de føler er riktig og rettferdig gjort mot sin hund.

Weiße:

 

lurer:

 

er noen ganger fristet til å tro at dem som skriker høyest om "for kort vei til dyrlegen", ikke selv har opplevd å ha en problematisk hund.

 

 

Jeg er enig med lurer her. Jeg har akkurat tatt en avgjørelse som blir diskutert i denne tråden. Og mange bekjente av meg som selv har hund (spessielt unge førstegangssiere), skjønner ikke avgjørelsen min, og de fatter heller ikke at jeg valgte å gjøre det jeg gjorde. "Han var jo så pen".

Jeg vil ikke si så veldig mye mer om dette egentlig... Etter min mening får det bli opptil hver enkelt person hva de velger å gjøre med sin hund og hva de føler er riktig og rettferdig gjort mot sin hund.

 

uh det er jeg fullstendig uenig i, jeg synes ikke at hver enkelt person bør ha lov til å bestemme om et levende individ kan få leve eller skal bli drept (avlivet, få slippe, potato-potato) bare fordi de hadde xxx kr til å kjøpe seg hund!

og ja, jeg har en problematisk hund. veldig problematisk egentlig. hun er så usikker rund mennesker at hun kan gå med halen mellom beina hele turen om hun blir skremt. jeg kan ikke gå turer der det er mye folk, jeg kan ikke gå turer mellom 15 og 16.30 fordi da er det mye folk som går og sykler hjem fra jobb, jeg får sjelden besøk. men hun er verdt det og jeg tilpasser meg gjerne hennes behov!

og nei, jeg synes ikke at livskvaliteten hennes er så dårlig at hun ´burde få slippe´. vi går lange turer om natten, vi går lange turer når det regner og det ikke er så mye folk ute, vi går lange turer i skogen. og da er hun en normal, veldig glad hund. hjemme er hun bare herlig, beste hunden som finnes. så hun har det bra ihvertfall 95% av tiden. ja, livskvaliteten min er kanskje litt dårligere siden jeg ikke kan få mye besøk fra folk hun ikke kjenner for eksempel, men som jeg sa, hun er absolutt verdt det

ania:

 

Weiße:

 

 

lurer:

 

er noen ganger fristet til å tro at dem som skriker høyest om "for kort vei til dyrlegen", ikke selv har opplevd å ha en problematisk hund.

 

 

Jeg er enig med lurer her. Jeg har akkurat tatt en avgjørelse som blir diskutert i denne tråden. Og mange bekjente av meg som selv har hund (spessielt unge førstegangssiere), skjønner ikke avgjørelsen min, og de fatter heller ikke at jeg valgte å gjøre det jeg gjorde. "Han var jo så pen".

Jeg vil ikke si så veldig mye mer om dette egentlig... Etter min mening får det bli opptil hver enkelt person hva de velger å gjøre med sin hund og hva de føler er riktig og rettferdig gjort mot sin hund.

 

 

 

 

uh det er jeg fullstendig uenig i, jeg synes ikke at hver enkelt person bør ha lov til å bestemme om et levende individ kan få leve eller skal bli drept (avlivet, få slippe, potato-potato) bare fordi de hadde xxx kr til å kjøpe seg hund!

og ja, jeg har en problematisk hund. veldig problematisk egentlig. hun er så usikker rund mennesker at hun kan gå med halen mellom beina hele turen om hun blir skremt. jeg kan ikke gå turer der det er mye folk, jeg kan ikke gå turer mellom 15 og 16.30 fordi da er det mye folk som går og sykler hjem fra jobb, jeg får sjelden besøk. men hun er verdt det og jeg tilpasser meg gjerne hennes behov!

og nei, jeg synes ikke at livskvaliteten hennes er så dårlig at hun ´burde få slippe´. vi går lange turer om natten, vi går lange turer når det regner og det ikke er så mye folk ute, vi går lange turer i skogen. og da er hun en normal, veldig glad hund. hjemme er hun bare herlig, beste hunden som finnes. så hun har det bra ihvertfall 95% av tiden. ja, livskvaliteten min er kanskje litt dårligere siden jeg ikke kan få mye besøk fra folk hun ikke kjenner for eksempel, men som jeg sa, hun er absolutt verdt det

Ja, det betyr at problemet med din hund, for deg, og omfanget av det og hvor inngripende det er i hverdagen, ikke er uoverstigelig. Du kommer deg på jobb/skole (hvis du jobber/studerer), du syns det er greit å leve uten så mye besøk fra andre osv. Men dette er ikke greit for alle. Og folk flest MÅ på jobb/skole, opp og kunne ta seg av hverdagens krav fra alle rundt seg: arbeidsgiver, partner, barn osv. Og da å ha en hund som på toppen bare krever og krever slik at det går på beskostning av ALT annet i tilværelsen - DA går dette så langt inn på livet løs for den som eier hunden at man ofte velger-med god grunn i mine øyne - avliving.

Jeg verken vil eller kan la en hund ødelegge familieliv og ekteskap og jobb. Fordi den har umettelige behov i og med dårlig psyke/adferd/gemytt. DET villle vært totalt uansvarlig ovenfor de andre menneskene rundt meg. Det å kunne la en hund styre livet slik du beskriver er en "luksus-tilværelse" som kun få kan tillate seg. Vi lever ikke på en øde øy sammen med hunden vår.

jeg er gift, har venner, deltids jobb og studerer fulltid :) og synes allikevel at når jeg bestemmer meg for å få en hund, levende vesen og familie medlem, så må jeg regne med at det KAN bli ganske mye tilpassing. dog jeg skjønner det du prøver å formidle, og jeg skjønner at flere er enig med deg enn med meg :) men folk er forskjellige ikke sant, det er det dokker Nordmen pleier å si :) og som jeg sa, jeg er bare veldig glad at hunden min kom til meg, noen som er villig til å strekke seg ganske langt til å tilpasse seg hennes behov :)

ania:

jeg er gift, har venner, deltids jobb og studerer fulltid :) og synes allikevel at når jeg bestemmer meg for å få en hund, levende vesen og familie medlem, så må jeg regne med at det KAN bli ganske mye tilpassing. dog jeg skjønner det du prøver å formidle, og jeg skjønner at flere er enig med deg enn med meg :) men folk er forskjellige ikke sant, det er det dokker Nordmen pleier å si :) og som jeg sa, jeg er bare veldig glad at hunden min kom til meg, noen som er villig til å strekke seg ganske langt til å tilpasse seg hennes behov :)

Men om du da hadde hatt barn. Så kunne jo de bare besøkt sine venner men aldri hatt med venner hjem? Eller har dere barn? Hva gjør dere da??

Mener du at folk som har hunder som utagerer på alle folk skal gjøre som deg? Hva om de en dag mister kontrollen?

Men nå har du kansje en hund som ikke går i forsvar, men trekker seg unna..... det er annerledes.