|
Tenk hunden min er borte for alltid.. Klarer ikke å leve livet uten en hund.
Har slitt så mye med henne og føler at all jobbinga var forgjeves. Nå er hun borte for alltid. Føler alt jeg har trent på og jobbet med har vært bortkasta. Aldri mer en hund som følger meg overalt, jeg som irriterte meg over det, savner det nå.. snufs :(
Hun er død , ble ikke 3 år engang. jeg som hadde fått henne så fin og flott. Men livet m å gå videre selv om det er tungt. Ingen som møter meg i døra i vill glede, bare jeg hadde vært ute å hentet posten.. Ingen som maser på meg mer eller sover og passer på meg hele tiden .. Ingen å gå lange turer i skog og mark med lengre..
Ingen som kommer som et skudd på innkalling tiltross for katter og elg i syne :( Ingen som hopper opp på meg mer.. enda så irriterende det var.
Ingen som passer på eiendommen vår lengre så ingen skumle menn skulle komme inn ..
Ja livet er virkelig fattig uten hunden min.
Kjære Zitaen min <3 Selv om det gikk som det gikk så var du veldig spesiell i mitt liv og en godhjerta hund som gav meg mange gleder i livet mitt. En hund som elsket barn av hele sitt hjerte og passet på mine dagmammaunger når de sov i vognene sine.
Vi trodde du var blitt bedre og roligere og nesten helt bra.. Men slik ble det ikke.
Savner deg søte hunden min som fikk voksne menn til å rope overalt etter meg på gaten og damer og unger til å springe vekk i redsel. Og utenlandske menn til å hoppe over gjerdet når de så deg komme :)
Men du var så flink og lydig og lærte alt på sekunder. Virkelig lærevillig var du <3 Finnes ingen slik som du var. Er iallefall stolt over å ha lært deg masse som du tok så lett. Du var en lydig stor hund som hørte på ho matmor uansett hva du fikk beskjed om.. Du er i mitt hjerte selv om du er borte for alltid . Vakre hunden min.
R.I.P
|