Mesaana:

 

canisminor:

 

 

Mesaana: Ja det er kanskje flere problem hunder i dag enn før, men jeg mener det er flere grunner til det. Flere hunder, flere hundeeiere, flere uforberedte hundeeiere og flere som ikke har peiling på hva de driver med, men som like vel skaffer seg hund. Det er jo så lett med internett.

Vet man om det  prosentvis er flere problemhunder idag enn tidligere? Det føres jo ingen statistikk.  Hva er en problemhund, egentlig? I "gamle dager" var en "uartig" hund simpelthen en "uartig" hund, idag er en tilsvarende plutselig blitt et "problem".

 

 

 

Det hadde vært interessant å vite. Blir litt som flere biler på veien og flere ulykker. Er det mer vold i USA pr innbygger enn i Norge?

Jeg vet ikke svaret på noe av dette, blir mest antagelser egentlig.

Det hele handler også mye om krav og forutsetninger, da tenker jeg både eier og hund samt på samfunnet i sin helhet.

Nå hjelper det ikke med allverdens teori og kunnskaper om treneren (eieren) ikke egnerseg for slike aktiviter.

Se bare på Norsk friidrett, bortsett far noen få hederlige unntak så er det fortsatt en masse rekorder fra 70 tallet som fortsatt er gjeldenede, til tross for kompetanse via olympiatroppen, toppidrettsentret , idrettsgymnasiet osv osv. Det utdannes trenere over en lav sko, men fåtallet er egnet til å få fram potensialet som ligger der. Og det samme gjelder selvsagt for hundetrenere også, jeg kjenner masse mennesker som bruker tid og penger på kurs opg foredrag men uten å lykkes i nevneverdig grad. Mange kjenner ikke sin egen begrensning, og det er ikke alle forunt å bli en god hundetrener, eller hundeeier da dette går på hver enkelts personelighet, formidlingsevne og evnen til å lære fra seg, 

Det er hundemennesker på kurs, utstilling og konkuranser som knapt har evnen til å kontrollere og beherske sine egne bevegelser som i tillegg skal klare å holde styr på sin hund

Litt OT, men for dere som diskuterte tispas korrigering av valpene.

Denne videoen synes jeg er absolutt herlig. Videoen finner dere halvveis ned siden tenker jeg.

http://susangarrettdogagility.com/2011/07/dogs-do-it-so-shouldnt-we/

hildur:

Jeg er dessverre (for enkelte) utstyrt med klisterhjerne og god hukommelse. Derfor reagerer jeg når det skrives ting over tid som ikke går i hop. Som f.eks. når en ivrig skribent på forumet skriver at hun har lang erfaring med tradisjonell trening. Noen måneder senere skriver hun at hun har hatt to hunder. Den ene døde da den var halvannet år og den hun har nå er tre år. Lang og lang....

Remington:

Nå hjelper det ikke med allverdens teori og kunnskaper om treneren (eieren) ikke egnerseg for slike aktiviter.

Vil vel si du er inne på selve kjernen her.

Og som jeg har blitt fortalt, og som jeg i stor grad tror stemmer, så må en gjennom noen hunder før en har erfaringen som trengs for å lykkes med å få fram en hund. Ikke nødvendigvis for å få en lykkelig hund, men for å få erfaringen som trengs til å forstå trening (ikke bare sitere hva en har lest, men få det integrert), lese hunder +++

Det er mulig klikkertreningen blir misforstått, men jeg ble litt paff etter jeg fikk hund, og hørte om f.eks hvordan bade hunden. DET var ikke bare å følge hunden i dusjen og spyle, såpe inn og skylle av. Nei, det var da langt mer komplisert, og faren var stor for at hunden fikk "traumer" og i samme sleng redd ganske mye annet også. En introduserte dusjen, og klikket og gav godbit om hunden så på den. Så klikket en og gav godbit om den nærmet seg dusjen. For all del ikke gå for fort fram her. Gjør dette noen ganger, og så klikk og belønn når ene foten er innforbi. Ikke skrem med vann enda! Ikke lokk den lenger inn. Etter noen dager med slik trening, forsøker du to bein inn. osv osv. Før jeg leste dette (jeg har satt det kollosalt på spissen, men det sitter litt bedre der), hadde jeg jo allerede hatt mi i dusjen. Hun gikk inn, nølte litt, og jeg lempet i tillegg da bakbeina inn!! Men etter første gang var det ikke mer nøling.

Det jeg egentlig ville med dette, er at vi ofte gjør ting så himla mye mer komplisert enn det trenger å være. Og jeg omgås ikke mange klikkere, men mitt inntrykk er at klikkerfilosofien har vært litt med på å komplisere litt her (i tillegg til å bidra til mye positivt og være en motpol til gammeldags tradisjonell tankegang). Er mye i kontakt med ei som er klikkertrener og instruktør, og jeg blir ganske stresset av hvor omstendelig alt skal være. Selv i lek med blandingen min, Lilli, klarer hun ikke slappe av og observere evt feil jeg gjør i.f.t timing, og fortelle HVA hunden egentlig lærte nå...Hun hadde ikke feil, men jeg fokuserte akkurat da på lek og at Lilli også skulle få oppleve å bli tatt ut på banen...selv om vi bare kastet ball. Det må være stressende å konstant tenke teori i samhandling med hundene...

Lilli&Nemi:Det er mulig klikkertreningen blir misforstått, men jeg ble litt paff etter jeg fikk hund, og hørte om f.eks hvordan bade hunden. DET var ikke bare å følge hunden i dusjen og spyle, såpe inn og skylle av. Nei, det var da langt mer komplisert, og faren var stor for at hunden fikk "traumer" og i samme sleng redd ganske mye annet også. En introduserte dusjen, og klikket og gav godbit om hunden så på den. Så klikket en og gav godbit om den nærmet seg dusjen. For all del ikke gå for fort fram her. Gjør dette noen ganger, og så klikk og belønn når ene foten er innforbi. Ikke skrem med vann enda! Ikke lokk den lenger inn. Etter noen dager med slik trening, forsøker du to bein inn. osv osv. Før jeg leste dette (jeg har satt det kollosalt på spissen, men det sitter litt bedre der), hadde jeg jo allerede hatt mi i dusjen. Hun gikk inn, nølte litt, og jeg lempet i tillegg da bakbeina inn!! Men etter første gang var det ikke mer nøling.

Lilli&Nemi:

Det jeg egentlig ville med dette, er at vi ofte gjør ting så himla mye mer komplisert enn det trenger å være. Og jeg omgås ikke mange klikkere, men mitt inntrykk er at klikkerfilosofien har vært litt med på å komplisere litt her (i tillegg til å bidra til mye positivt og være en motpol til gammeldags tradisjonell tankegang). Er mye i kontakt med ei som er klikkertrener og instruktør, og jeg blir ganske stresset av hvor omstendelig alt skal være. Selv i lek med blandingen min, Lilli, klarer hun ikke slappe av og observere evt feil jeg gjør i.f.t timing, og fortelle HVA hunden egentlig lærte nå...Hun hadde ikke feil, men jeg fokuserte akkurat da på lek og at Lilli også skulle få oppleve å bli tatt ut på banen...selv om vi bare kastet ball. Det må være stressende å konstant tenke teori i samhandling med hundene...

Sant, sant:) Men jeg kan ikke tenke meg at det er noe triveligere, og mer avslappende å gå rundt å være redd for at bikkja skal ta over styringa i hele huset, klatre på den berømte rangstigen osv.

Hva med å bare være litt nedpå landejorda, gjøre det som fungerer og er trivelig for folk og dyr - uten å overanalysere hverken den ene eller andre veien?

canisminor:

Jeg ser virkelig fram til den dagen valpebimmelim og -bimmelom blir introdusert på klikkersk vis her på canis.

Ja, men det får andre ta seg av. Jeg har introdusert den klikkerske metoden for å gjøre hunden klar til å bli dusjet

tyri: 

Sant, sant:) Men jeg kan ikke tenke meg at det er noe triveligere, og mer avslappende å gå rundt å være redd for at bikkja skal ta over styringa i hele huset, klatre på den berømte rangstigen osv.

Hva med å bare være litt nedpå landejorda, gjøre det som fungerer og er trivelig for folk og dyr - uten å overanalysere hverken den ene eller andre veien?

Nei, men det er egentlig mest på Canis jeg hører om alle disse. Men nå frekventerer ikke jeg mange hundemiljøer, så mulig de finnes. Leder-begrepet tolkes jo ganske ulikt. Jeg er leder for mine hunder, men ikke fordi de ellers er ute etter å sette meg lavest i rang

tyri:

Sant, sant:) Men jeg kan ikke tenke meg at det er noe triveligere, og mer avslappende å gå rundt å være redd for at bikkja skal ta over styringa i hele huset, klatre på den berømte rangstigen osv.

Hva med å bare være litt nedpå landejorda, gjøre det som fungerer og er trivelig for folk og dyr - uten å overanalysere hverken den ene eller andre veien?

 

tyri:

Hva med å bare være litt nedpå landejorda, gjøre det som fungerer og er trivelig for folk og dyr - uten å overanalysere hverken den ene eller andre veien?

 

Lilli&Nemi:

 

Remington:

 

Nå hjelper det ikke med allverdens teori og kunnskaper om treneren (eieren) ikke egnerseg for slike aktiviter.

 

 

Vil vel si du er inne på selve kjernen her.

Og som jeg har blitt fortalt, og som jeg i stor grad tror stemmer, så må en gjennom noen hunder før en har erfaringen som trengs for å lykkes med å få fram en hund. Ikke nødvendigvis for å få en lykkelig hund, men for å få erfaringen som trengs til å forstå trening (ikke bare sitere hva en har lest, men få det integrert), lese hunder +++

Det er mulig klikkertreningen blir misforstått, men jeg ble litt paff etter jeg fikk hund, og hørte om f.eks hvordan bade hunden. DET var ikke bare å følge hunden i dusjen og spyle, såpe inn og skylle av. Nei, det var da langt mer komplisert, og faren var stor for at hunden fikk "traumer" og i samme sleng redd ganske mye annet også. En introduserte dusjen, og klikket og gav godbit om hunden så på den. Så klikket en og gav godbit om den nærmet seg dusjen. For all del ikke gå for fort fram her. Gjør dette noen ganger, og så klikk og belønn når ene foten er innforbi. Ikke skrem med vann enda! Ikke lokk den lenger inn. Etter noen dager med slik trening, forsøker du to bein inn. osv osv. Før jeg leste dette (jeg har satt det kollosalt på spissen, men det sitter litt bedre der), hadde jeg jo allerede hatt mi i dusjen. Hun gikk inn, nølte litt, og jeg lempet i tillegg da bakbeina inn!! Men etter første gang var det ikke mer nøling.

Det jeg egentlig ville med dette, er at vi ofte gjør ting så himla mye mer komplisert enn det trenger å være. Og jeg omgås ikke mange klikkere, men mitt inntrykk er at klikkerfilosofien har vært litt med på å komplisere litt her (i tillegg til å bidra til mye positivt og være en motpol til gammeldags tradisjonell tankegang). Er mye i kontakt med ei som er klikkertrener og instruktør, og jeg blir ganske stresset av hvor omstendelig alt skal være. Selv i lek med blandingen min, Lilli, klarer hun ikke slappe av og observere evt feil jeg gjør i.f.t timing, og fortelle HVA hunden egentlig lærte nå...Hun hadde ikke feil, men jeg fokuserte akkurat da på lek og at Lilli også skulle få oppleve å bli tatt ut på banen...selv om vi bare kastet ball. Det må være stressende å konstant tenke teori i samhandling med hundene...

Normanna:

Tja, nå har ikke jeg nevneverdig problemer med å dusje hund (selv om hun ikke er så glad i det.) Men OM hunden HAR panikk? F.eks at det er en omplasseringshund, eller at du har gjort ting veldig feil og hunden får et veldig angstfullt forhold til dusjen? Da er det ikke sikkert det er nok å bare resolutt dra bikkja inn i dusjen. Om du er livredd mus hjelper det neppe å bli dratt inn i et rom der musene piler rundt. Gradvis tllvenning er vel en releativt anerkjent metode, både for mennesker og dyr. 

Snusken:

Er det ikke greit å være bittebittelitt forutsigbar og forebygge da, det er jo nesten daglig chihuahua o.l. tråder her hvor eierne har latt det gå helt over stokk og stein før man skjønner at det er på tide å gå til handling og ikke lenger bare flire av søte lille nurket som er blitt ett mannevondt monster. Spiller for meg liten rolle om du kaller det drittbikkje eller overta huset. Det er jo hvorvidt man gjør noe med det og resultatet man oppnår som er interessant.

Jo:) Men jeg har til gode å møte kjærringer (i ulike aldere) med monsterminatyrer som er veldig nede på landejorda. De har en tendens til å leve i en egen rosa-bambi-verden;-)

lurer:

 

Remington:

 

Etter et besøk på en stor hundeutstilling nå i sommer så er det en ting jeg lurer på, og det er etter all forskning , "nye" treningsmetoder, flere adferdseksperter og hundepsykologer. så er det umulig for en glad amatør som meg å se at hundene har fulgt med på denne utviklingen. Det virker som at det er bare eierne som er med på denne framgangen.

Har stilt dette spørsmålet flere ganger her på Canis om at har hundene blitt dyktigere, og ikke minst lydigere de siste 20 årene? 

 

det er såvist ikke sikkert at hundene har blitt LYDIGERE. Ingen kan komme å si at det å bruke mye positiv straff ikke fungerer, for det gjør det jo...  men kanskje har de bedre dyrevelferd enn for 20 år siden? siden flere har begynt å forstå nytten av å "tenke hund", ikke kun kue til lydighet?

 

Jeg kjenner ingen traddiser som bruker PS i den hensikt av å "kue" hunden til lydighet. Innlæring og trening foregår positivt med masse ros og kos . Jeg vil si det slik at min trening av hund er 99% PF (uten pølser) og 1% PS.

Eksempel: Bikkjedyret vet VELDIG godt at han ikke har lov til å røre maten min, gjør han det,korrigerer jeg. Han vet også VELDIG godt at han ikke har lov til å gå ut/inn en dør før han gir blikkontakt og jeg sier det er greit. Velger han å gjøre som han selv vil i denne situasjonen så får han korreks fra meg. Når er det veldig sjeldent jeg trenger å gjørre dette. Kansje 1-2 ganger i året. Timer du riktig er det ikke ofte du må bruke PS .Og det er da er det heller ikke slik at jeg tar tak i øret på bikkja og hiver han ned trappen.

Joda, jeg kjenner folk som "kuer" hundene lydige. Men dette er heller ikke folk som TRENER tradisjonelt (etter min mening).

Gazrainer:

 

lurer:

 

 

Remington:

 

Etter et besøk på en stor hundeutstilling nå i sommer så er det en ting jeg lurer på, og det er etter all forskning , "nye" treningsmetoder, flere adferdseksperter og hundepsykologer. så er det umulig for en glad amatør som meg å se at hundene har fulgt med på denne utviklingen. Det virker som at det er bare eierne som er med på denne framgangen.

Har stilt dette spørsmålet flere ganger her på Canis om at har hundene blitt dyktigere, og ikke minst lydigere de siste 20 årene? 

 

det er såvist ikke sikkert at hundene har blitt LYDIGERE. Ingen kan komme å si at det å bruke mye positiv straff ikke fungerer, for det gjør det jo...  men kanskje har de bedre dyrevelferd enn for 20 år siden? siden flere har begynt å forstå nytten av å "tenke hund", ikke kun kue til lydighet?

 

 

 

Jeg kjenner ingen traddiser som bruker PS i den hensikt av å "kue" hunden til lydighet. Innlæring og trening foregår positivt med masse ros og kos . Jeg vil si det slik at min trening av hund er 99% PF (uten pølser) og 1% PS.

Eksempel: Bikkjedyret vet VELDIG godt at han ikke har lov til å røre maten min, gjør han det,korrigerer jeg. Han vet også VELDIG godt at han ikke har lov til å gå ut/inn en dør før han gir blikkontakt og jeg sier det er greit. Velger han å gjøre som han selv vil i denne situasjonen så får han korreks fra meg. Når er det veldig sjeldent jeg trenger å gjørre dette. Kansje 1-2 ganger i året. Timer du riktig er det ikke ofte du må bruke PS .Og det er da er det heller ikke slik at jeg tar tak i øret på bikkja og hiver han ned trappen.

Joda, jeg kjenner folk som "kuer" hundene lydige. Men dette er heller ikke folk som TRENER tradisjonelt (etter min mening).

 

Normanna:

Tja, nå har ikke jeg nevneverdig problemer med å dusje hund (selv om hun ikke er så glad i det.) Men OM hunden HAR panikk? F.eks at det er en omplasseringshund, eller at du har gjort ting veldig feil og hunden får et veldig angstfullt forhold til dusjen? Da er det ikke sikkert det er nok å bare resolutt dra bikkja inn i dusjen. Om du er livredd mus hjelper det neppe å bli dratt inn i et rom der musene piler rundt. Gradvis tllvenning er vel en releativt anerkjent metode, både for mennesker og dyr. 

Om hunden har panikk, så bør en legge opp deretter. Egentlig bør det si seg selv. Kommer igjen med mantraet mitt nå, om å se an hund og situasjon foran teori og metode.

Jeg synes det er å gjøre ting unødvendig komplisert og unødvendig stressende for hunden, å ha slike oppskrifter. Og ja...jeg fikk ei som hevet øyenbrynene når hun fortalte hvordan hun introduserte dusjen, og presiserte at hun gjorde alt rett (da kom omtrent en slik liste som det jeg skrev), når jeg fortalte henne forbløffet at det hadde jeg da alsri tenkt på.

Jeg sier ikke min måte er den riktige, poenget er at ting ofte gjøres uheldig fryktelig komplisert, og at en ikke må glemme å se an hund i all læringsteori og klikkerteori.

Angelcharm:

Normanna:

Tja, nå har ikke jeg nevneverdig problemer med å dusje hund (selv om hun ikke er så glad i det.) Men OM hunden HAR panikk? F.eks at det er en omplasseringshund, eller at du har gjort ting veldig feil og hunden får et veldig angstfullt forhold til dusjen? Da er det ikke sikkert det er nok å bare resolutt dra bikkja inn i dusjen. Om du er livredd mus hjelper det neppe å bli dratt inn i et rom der musene piler rundt. Gradvis tllvenning er vel en releativt anerkjent metode, både for mennesker og dyr. 

Men da snakker vi igjen om fåtallet? Og kanskje er det det som kompliserer for mye av og til.. at ting som er nødvendige for fåtallet, presenteres som allmengyldig? For selv om jeg er positivist, så får jeg også følelsen av og til, av at enkelte ting kompliseres unødvendig mye :)

DET var egentlig det jeg skulle si ja!

lurer:

 

enten man vil eller ikke: korrigering som innebærer fysisk ubehag, vil i prinsippe si å kue hunden til lydighet, fordi man da oppnår at hunden jobber for å unngå ubehaget. Det er jo det som er poenget med å bruke ubehag- man vil ikke at hunden skal gjenta det den gjorde! Om man bruker STERK korrigering, kan frykt være involvert også. Så jo, på en måte så kuer man hunden 

 

Hm, Jeg har ivertfall ikke en hund som jobber for ubehag selv om jeg bruker PS. Jeg har derimot en hund som jobber for MEG og ikke for pølser eller Friskies. Jeg når jeg trener hunden så stiller jeg ikke store krav. Når en kommando er innlært, så forventer jeg at bikkja utfører på første kommando. Når en kommando sitter, og bikkja velger å ignorere eller rett å slett "glemmer seg" , får den en korreksjon. Ofte er det nok med den ene gangen iløpet av hele hundens liv. Da klarer ikke jeg helt å se for meg at hunden utfører for å unngå straff.

Gazrainer:

lurer:

 

enten man vil eller ikke: korrigering som innebærer fysisk ubehag, vil i prinsippe si å kue hunden til lydighet, fordi man da oppnår at hunden jobber for å unngå ubehaget. Det er jo det som er poenget med å bruke ubehag- man vil ikke at hunden skal gjenta det den gjorde! Om man bruker STERK korrigering, kan frykt være involvert også. Så jo, på en måte så kuer man hunden 

 

Hm, Jeg har ivertfall ikke en hund som jobber for ubehag selv om jeg bruker PS. Jeg har derimot en hund som jobber for MEG og ikke for pølser eller Friskies. Jeg når jeg trener hunden så stiller jeg ikke store krav. Når en kommando er innlært, så forventer jeg at bikkja utfører på første kommando. Når en kommando sitter, og bikkja velger å ignorere eller rett å slett "glemmer seg" , får den en korreksjon. Ofte er det nok med den ene gangen iløpet av hele hundens liv. Da klarer ikke jeg helt å se for meg at hunden utfører for å unngå straff.

 

 

Angelcharm.

«Læringsincitamentet» Gazrainer sannsynligvis mener å forklare er at en hund ikke bare jobber for å oppnå goder men også for å unngå konsekvenser (som også er et gode). Ved bruk av overveiende del belønning og en mikroskopisk del korrigering så vil jeg tro at hunden fortsatt jobber for å oppnå det positive godet det er å ha et trygt, forutsigbart og positivt forhold til flokken. Den vet også at det finnes alternativ...nemlig en mulighet for korrigering.

Ellers var «Læringsincitament» nok et nytt ord, jeg finner det ikke i ordlisten og de treffer man får til ordet i google er stort sett fra Canis:-) Jeg utgikk derfor fra at du spør om hvilken motivasjon hunden har i den situasjonen Gazrainer beskriver. Kanskje du kan utdype betydningen av ordet for de andre om jeg har feil

Når vi først er inne på «Læringsincitament» - Hvor ligger dette når man blir lei en valp som biter og så tar en «Time-out» ved å stenge den inne på badet en stund og hva i allverden har valpen lært av dette? Et menneske kan sikkert sitte på badet og resonere seg fram til hvorfor den sitter der den sitter, ikke minst for at vi kan fortelle dette til et menneske. En valp som fjernes fra flokken uten noen som helst konsekvens i direkte tilknytning til den uønskede adferden forstår ingenting, den sitter vel på badet og er ulykkelig eller tygger på en dorull...

Nå snakker vi tross alt om dyreriket.

Ta det med ro, dette var bare ett kort innhopp, noen av de andre innleggene som har kommet siden sist er ikke verdt en kommentar, det blir litt «jeg har større brannbil en deg» over det hele - «Canis Kindergarten.»

Så, nå er tråden snart oppe i 100 innlegg, det trodde du ikke Pelskåpa? Jeg lurer på om jeg ikke traff den berømte spikeren allikevel.

Michael

MichaelFossum:

Angelcharm.

«Læringsincitamentet» Gazrainer sannsynligvis mener å forklare er at en hund ikke bare jobber for å oppnå goder men også for å unngå konsekvenser (som også er et gode). Ved bruk av overveiende del belønning og en mikroskopisk del korrigering så vil jeg tro at hunden fortsatt jobber for å oppnå det positive godet det er å ha et trygt, forutsigbart og positivt forhold til flokken. Den vet også at det finnes alternativ...nemlig en mulighet for korrigering.

Ellers var «Læringsincitament» nok et nytt ord, jeg finner det ikke i ordlisten og de treffer man får til ordet i google er stort sett fra Canis:-) Jeg utgikk derfor fra at du spør om hvilken motivasjon hunden har i den situasjonen Gazrainer beskriver. Kanskje du kan utdype betydningen av ordet for de andre om jeg har feil

Når vi først er inne på «Læringsincitament» - Hvor ligger dette når man blir lei en valp som biter og så tar en «Time-out» ved å stenge den inne på badet en stund og hva i allverden har valpen lært av dette? Et menneske kan sikkert sitte på badet og resonere seg fram til hvorfor den sitter der den sitter, ikke minst for at vi kan fortelle dette til et menneske. En valp som fjernes fra flokken uten noen som helst konsekvens i direkte tilknytning til den uønskede adferden forstår ingenting, den sitter vel på badet og er ulykkelig eller tygger på en dorull...

Nå snakker vi tross alt om dyreriket.

Ta det med ro, dette var bare ett kort innhopp, noen av de andre innleggene som har kommet siden sist er ikke verdt en kommentar, det blir litt «jeg har større brannbil en deg» over det hele - «Canis Kindergarten.»

Så, nå er tråden snart oppe i 100 innlegg, det trodde du ikke Pelskåpa? Jeg lurer på om jeg ikke traff den berømte spikeren allikevel.

Michael

Hva timeout angår.. har jeg aldri brukt det på hund. I de tilfellene det blir brukt på mennesker, har det ingen læringseffekt i situasjonen. Det brukes for å la individet få roe seg ned, såpass at det er mottakelig for påvirkning.

Da fikk du svar av meg da - dette i og med at jeg tolket ditt "nye" ord korrekt.

Michael

Jeg tar meg ikke selv så himla høtyidelig og kjenner igjen MYE av det MF sier i startinlegget jeg, og jeg må jo bare le av det..! Jeg SER definitivt hva det er snakk om, uten å ta meg hverken nær av det, eller føler et behov for å "forklare hvordan det egentlig er.." osv..

Jeg gjør det JEG føler fungerer for hunden og oss i vårt hundehold. Jeg driter egentlig i hvordan andre gjør det så lenge det ikke er REN misshandling av dyra! Jeg ser ikke problemet med å korrigere hvis bikkja EGENTLIG vet hva som er lov og ikke, og den velger å oppføre seg totalt idiot. Og da mener jeg ikke med spark og slag! Men en liten berøring eller noe, slik at bikkja kommer på hva den egentlig skal gjøre osv! (dette skal vel mistolkes det også eller...?)

Så jo jeg ser en del sannhet i det som blir sagt..

MichaelFossum:

Når vi først er inne på «Læringsincitament» - Hvor ligger dette når man blir lei en valp som biter og så tar en «Time-out» ved å stenge den inne på badet en stund og hva i allverden har valpen lært av dette? Et menneske kan sikkert sitte på badet og resonere seg fram til hvorfor den sitter der den sitter, ikke minst for at vi kan fortelle dette til et menneske. En valp som fjernes fra flokken uten noen som helst konsekvens i direkte tilknytning til den uønskede adferden forstår ingenting, den sitter vel på badet og er ulykkelig eller tygger på en dorull...

Det jeg mener er at folk som gjør slikt ikke gjør det fordi de blindt tror på spesifikke metoder og eller en bestemt filosofi osv., de gjør det fordi de generelt mangler kompetanse. Og da kan en som kjent gjøre mye rart både i forhold til hunder og ellers i livet.