Ligger sånn i halvsvime og bare kjenner på hvor utrolig sliten jeg er (valpetrollet begynner virkelig å tære på kreftene mine.. haha), og hvor lite jeg egentlig har klart å lære ham, og hvor mye jeg gjør feil og hvor dårlig jeg er på å være konsekvent nok, hvor dum, etc etc etc. Kort sagt ligger jeg og graver meg ned i dritt, og tenker hvor ubrukelig og utslitt jeg er.

Så går det opp for meg at valpen ikke har hatt et eneste uhell inne i dag, og det er aller første gang! 

Greit - vi har vært utendørs nesten hele dagen.. Men det driter jeg i. Jeg jubler inni meg og glemmer mitt slitne hode og legeme en bitteliten stund.. Og Melvin snorker ved siden av meg. Hurra! 

LinnPinnPopcorn:Ligger sånn i halvsvime og bare kjenner på hvor utrolig sliten jeg er (valpetrollet begynner virkelig å tære på kreftene mine.. haha), og hvor lite jeg egentlig har klart å lære ham, og hvor mye jeg gjør feil og hvor dårlig jeg er på å være konsekvent nok, hvor dum, etc etc etc. Kort sagt ligger jeg og graver meg ned i dritt, og tenker hvor ubrukelig og utslitt jeg er.

Jeg ser du har hentet deg inn igjen med en god tanke, men likevel vil jeg gi en liten tanke til. Det er bra du ikke har tatt helt av med valpen med trening i hytt og pine. Man har det jo ikke travelt ;) Valpen skal være valp i lange tider, så kos dere heller og konsentrer deg videre om å lære han å bli vant med livet ditt med miljøtrening og hyggelig sosialisering. Er du rolig og avslappet, så er sannsynligheten til at valpen blir rolig og avslappet. Enkel matte :)

Ikke stress, kos deg med valpetrollet heller :) Vi har jo hund for at det skal være en bra ting, ikke noe som er fylt av plikt og "må, skal, bør".

Jeg synes du har begynt fint jeg ;)

Konsekvent er en fin ting da, men.. hehe

Hehe. Jeg skjønner hva du mener, og det er det jeg i utgangspunktet har tenkt også. At jeg vil ta det veldig med ro, og fokusere på sosialisering med dyr og mennesker, miljøtrening, å lære seg å tisse/bæsje ute og kontrollere bitinga. Ellers har jeg tatt et par økter med klikkeren, han skjønner at det betyr godis, og jeg har klikket for sitt og kontakt (i forskjellige økter). Men du vet, noen ganger så blir man veldig svartsynt!

Egentlig går det ganske bra alt sammen, og han er helt fantastisk, men han er en sånn valp som man lager "hjelp, valpen biter, jeg tror han er aggressiv"-tråder om. Hehe. Jeg klarer stort sett å slå meg til ro med tanken om at det går over, det tar bare tid. Det fine er at han også er en utrolig kosegris. Og vi koser oss virkelig sammen. 

Men alt skal bites på. Så jeg sitter her på rommet mitt i leiligheten i Oslo og føler nesten jeg sitter i et hamsterbur. Hehe. Grind foran døra, CD-stativet, radiatoren, bokhylla, bak pulten (foran ledninger der) og to stk omkranser hjørnet på senga mi så han ikke skal krype under der. Og rommt er ikke velig stort. Haha. 

I dag skal jeg kjøpe get off-spray (eller hva det nå heter)! Og le av valpen min som hyler som en stukken gris fordi han må være i regnet til han har tisset.. 

Fint å høre vi er flere! Rotta mi biter aldri på ting, men desto mer på meg. Hender, føtter, buksebein og ansikt. Det er vondt! Ikke vil hun kose heller, hun vil bare bite. :(

:) Kjenner meg igjen i det du skriver, men som du sier så blir det fort bedre og plutselig savner man den tia igjen. Angående Get-off spray :( Vi kjøpte det for å bruke på noe møbler når vi hadde kattunger, men de greiene lukta så jævlig at vi måtte åpne alle vinduer og rømme hus en hel dag :)

Nemi-XX:

:) Kjenner meg igjen i det du skriver, men som du sier så blir det fort bedre og plutselig savner man den tia igjen. Angående Get-off spray :( Vi kjøpte det for å bruke på noe møbler når vi hadde kattunger, men de greiene lukta så jævlig at vi måtte åpne alle vinduer og rømme hus en hel dag :)

Hmm. Fant ut at det jeg leter etter er noe som heter No Chewing spray eller et eller annet sånt. Men spørs om det hjelper. Jeg prøvde med hårspray et sted han liker å tygge, og den hårsprayen halvveis dævver jeg av hvis jeg får den i kjeften. Tror du ikke han gikk rett bort, nøys og fnøys og uffa seg etter å ha smakt, for så å gyve på med enda mer kraft enn før? Haha. "Du smaker dritt, ja? Da skal jeg faen meg vise deg!"

LinnPinnPopcorn:

 

 

 

Hmm. Fant ut at det jeg leter etter er noe som heter No Chewing spray eller et eller annet sånt. Men spørs om det hjelper. Jeg prøvde med hårspray et sted han liker å tygge, og den hårsprayen halvveis dævver jeg av hvis jeg får den i kjeften. Tror du ikke han gikk rett bort, nøys og fnøys og uffa seg etter å ha smakt, for så å gyve på med enda mer kraft enn før? Haha. "Du smaker dritt, ja? Da skal jeg faen meg vise deg!"

Sånn var min på eddik. Jeg døde litt av lukta, men ikke noe stress for bikkja.

Jeg har også mange perioder der jeg føler alt går galt, men plutselig så gjør han noe bra og alt negativt er glemt. Men jeg gleder meg fremdeles til valpetida og puberteten er over :)

Jeg synes generelt valpetiden ikke blir advart nok mot, det ER en krevende periode og som tiden går og hunden blir voksen tror jeg man fortrenger denne perioden litt, og vips savner man valp igjen :)
 

Misky:

Jeg synes generelt valpetiden ikke blir advart nok mot, det ER en krevende periode og som tiden går og hunden blir voksen tror jeg man fortrenger denne perioden litt, og vips savner man valp igjen :)

Er det jeg har gjort. Fortrengt hele forrige valpetid. Husker bare at den var så søt og hvor bra bikkja var som voksen :P

Nå er bikkja mi fem måneder, og jeg kan ikke få uttrykt sterkt nok hvor mye jeg gleder meg til hun blir voksen!

Jeg merker veldig stor forskjell på å være alene om alt ihvertfall.. Men det regnet jeg egentlig med på forhånd.

Forrige gang jeg hadde valp hadde jeg kjæreste også, og selv om han var litt lat og ikke så flink til å være konsekvent, så var han et ekstra par hender, ører og øyne. Det hjalp mer enn jeg trodde den gangen!

Det er mest krevende når vi er hjemme faktisk, ute og hos andre er han utrolig kjekk å ha med å gjøre, og jeg synes det er så fint at han kan legge seg til å sove nesten hvor som helst. :)

LinnPinnPopcorn:

Jeg merker veldig stor forskjell på å være alene om alt ihvertfall.. Men det regnet jeg egentlig med på forhånd.

Forrige gang jeg hadde valp hadde jeg kjæreste også, og selv om han var litt lat og ikke så flink til å være konsekvent, så var han et ekstra par hender, ører og øyne. Det hjalp mer enn jeg trodde den gangen!

Det er mest krevende når vi er hjemme faktisk, ute og hos andre er han utrolig kjekk å ha med å gjøre, og jeg synes det er så fint at han kan legge seg til å sove nesten hvor som helst. :)

Kjenner meg igjen i det du skriver altså. Før jeg hentet henne løp hun ut for å tisse. Nå bor hun plutselig 150 mil lenger nord, og det å gå ut for å gjøre sitt fornødne er ikke like behagelig lenger(mye kaldere her). Jeg er også alene. Så når hun sover på dagen er jeg også nødt til å sove, ellers orker jeg ikke alt jeg må gjøre. Første dagen sov vi begge 5,5 timer midt på dagen uten at det hadde noe innvirkning på nattesøvnen. Så det ER slitsomt! gleder meg allerede til hun er voksen... Hvis det er lov å si :p

Min er 16 uker nå, og jeg har allerede fortrengt de to første ukene der jeg bokstavelig talt trodde jeg skulle dø av søvnmangel og sverget dyrt og hellig på at jeg aldri, aldri skulle ha valp igjen... Nå er hun bare søt og snill og flink og koselig

Valpen min er bare 4 måneder, og jeg skulle ønske hun var 8 uker igjen. Hun har vokst alt for fort. Siden hun er av liten rase, er hun nesten ferdig å vokse. Heldigvis for meg er hun så skjønn at det går bra.

Med halsbetenelse er det veldig vanskelig å rope på valpen når hun skal komme når vi er ute, heldigvis er hun flink så jeg klapper bare i hendene eller noe sånt også kommer hun. Men dere kan tro det var lite artig å skulle gå ut med henne når vi stod opp og hun gikk bort for å bæsje (hun er flink som løper på naboen sin plen for å bæsje istedet for her), og jeg legger merke til to katter 5 meter borte fra henne. Heldigvis merka hun ikke kattene, gjorde sitt, but wait..... Hvorfor går du bort der katten var istedet for å komme hit? Også kommer hun løpende forbi med en MUS i munnen. Ikke klarer jeg å rope stopp eller kom hit, hun bare ser på meg med et sånt uskyldig blikk som sier "finneren er vinneren" og irritert som jeg ble gikk jeg bare inn. UTEN VALPEN. Følgte med henne fra vinduet, men da hun merket at jeg ikke stod der lengre kom hun og stilte seg nedfor altandøra og ville inn. Slapp henne inn, og wow... Der er den. Hun sprang bajas rundt i stua for å skyndte seg å sluke den.

Mitt lille troll er 17 uker og en fantastisk skapning :) iforgårs hadde han tygd istykker armstötten (som stöttebandasje med borrelås) min (har senebetennelsen i höyre arma), så jeg måtte kjöpe meg ny. Den var full av blodflekker også pga tannfellinga og idag når han var alene hadde han fått tak i den nye også - heldigvis var den bare full av pels og noen blodflekker... sukk... 

Men så gjör han plutselig sånne ting som gjör at jeg total smelter, sovner med hodet i fanget mitt, löper så fort mot meg ved innkalling at han ikke klarer å stoppe og han må kaste seg i armene mine og uttrykket i ansiktet hans når det gikk opp for ham at når han satt gikk det mye fortere å få maten sin :)

Jeg gleder meg til han blir voksen og alt vi kan gjöre sammen da, men suger inn valpefasen så godt jeg kan for jeg har en veldig snill valp - vet at mange har en mye värre tid enn min. (Han har bla sovet veldig godt om natten hele tiden). Og innimellom kjennes det som et privilegium å bli kjent med det lille rare vesenet som er min valp :D