Malle:

Har du barn og en potensiell farlig hund og du vet det, så kommer du aldri til å tilgi deg selv om det skjer igjen. Det er absolutt ingen garantier at hunden din skiller barn og voksne.

Det der tror jeg det er viktig å tenke på..

Klarer du å håndtere hunden og hverdagen ´normalt´ uten å bli mer skvetten, begrense deg selv og hundeholdet og tilslutt ende i en større eller mindre grad av isolasjon? Klarer du å beholde gleden ved hundeholdet eller vil alt handle om å beskytte hund/omgivelser?
Klarer du å ha kontroll på hunden og omgivelsene så det ikke stormer noen uanmeldt på den igjen?

Ellers synes jeg forslaget om Østlie eller en FA er lurt, det burde være godt mulig å få plass på en FA iløpet av høsten, hvertfall på østlandet.

ikke behøvd å bite - den kunne varslet og holdt "inntrengeren" der. Jeg hadde aldri akseptert at min hund hadde gått inn og bitt. Dette av flere grunner - men først og fremst fordi jeg aldri ville kunnet stole på den igjen. Har den bitt en gang - når skjer det neste gang? Og da med små barn i huset, hadde det blitt en uholdbar situasjon. Hva om barn plutselig kommer stormende inn, og du ikke har rukket å sette ham bort (som du skriver du gjør når barna får besøk)? Du skriver jo at du setter ham bort nettopp for å unngå å komme i en slik situasjon. Er det da slik at du ser det bor noe i ham som gjør at du ikke stoler på ham?

En "normal" hund ville varslet - ikke gått direkte til angrep. Og som hundeeier vil du - om du beholder ham - gå på "tå og hev" fremover og kanskje gjøre situasjonen rundt ham usikker fordi du ikke stoler på ham. Noe som igjen kan gjøre sjansen større for at han gjentar handlingen.

HeraHiromi:

Klart barn plutselig kan valse inn dørene hos vennene sine!

Men nå var det vel snakk om en fremmed person, ikke naboer eller venner av barna.

Hadde det kommet fremmede barn valsende inn her så tror jeg pinadø jeg hadde vurdert å bite de selv

Venner av barna kan da være fremmed for hunden? Plutselig begynner barna på skolen og drar med seg klassekamerater som hverken foreldre eller hund har sett før. Vips er ditt eget barn ute og fester sykkellåsen mens det andre barnet går i forkant inn og plutselig har man en "situasjon". Jeg ville ikke beholdt hunden- jeg sier dog ikke at avlivning er det første jeg tenker på her.

Snusken:

 

belle:Er det det du kaller hunder som ikke biter fremmede uten å varsle først? Jaja.

 

 

Greit å la de få en fair mulighet til å varsle da vet du. Prøv å les innlegget mitt om territoriegrenser og eget revir med ett åpent sinn og spør deg selv hvor mye krav man egentlig kan stille til en hund som bare er hund.

 

Nå gidder jeg ikke denne galskapen her mer, dere får sitte å nyte dødsdommen til bikkja så godt dere kan uten mine "shit happens" holdninger.

Dette bekrefter jo bare tråden til Michael Fossum så til de grader, bare synd dere ikke ser det selv.

AVLIV! Hunden svarte ikke til forventingene!

 

Så til saken: Jeg nevner igjen en lignende opplevelse vi hadde med pelsen vår: Vi var i villaen til min mor, satt og spiste lunsj og pelsen slappet av ved siden av spisestuebordet. Sønnen til en venninne av meg var i kjelleren og hjalp min mor med å male. Verken jeg eller pelsen hadde hilst på ham eller sett ham. Verken vi eller pelsen hører at han kommer opp kjellertrappen og plutselig står han i døra inn til stuen. Pelsen spratt opp i en fryktelig fart, ruste rett mot ham med bakparten ned, brystet fram, full bust, øra fremover og skremmende mye dyp rottislyd. Jeg rakk ikke å reagere, men bikkja bråstoppet rett inntil fyren og ruste litt rundt ham, men var tydleligvis allerde på vei til å roe seg. Den unge gutten stakkar reagerte med å fryse fast til gulvet. Det hele var over like fort som det startet, hun markerte ikke engang på ham med kjeften og hilste vennlig så fort hun forsto at det var greit. Det er mulig du oppfatter hennes reaksjon som amøbeaktig og dottete. Jeg oppfatter reaksjonen hennes som adekvat i forhold til situasjonen. 

Dernest; kun TS så hva som skjedde. Det er flere her som har poengtert at bittet KAN ha vært et uhell. Det vet vi ikke og det er vesentlig for å vurdere reaksjonen. Forøvrig ser jeg også Zapps poeng, er dette en hund som stort sett står i hundegård når det kommer folk på besøk, eller er den vant til at folk kommer inn og ut? Hunder bør tilvennes mye rart, og at det kommer fremmede inn døra er en av dem. Ikke som uanmeldt, men som invitert. Har hunden aldri opplevd det, så er reaksjonen langt mer forståelig. 

Jeg gjentar ovenfor TS, kun et menneske med god kunnskap om hund og adferd, og som får testet hunden, kan gi deg noen fornuftige råd. Det er ikke en eneste her inne som kan si deg noe fornuftig utover det. 

Pølsetante:

HeraHiromi:

Klart barn plutselig kan valse inn dørene hos vennene sine!

 

Men nå var det vel snakk om en fremmed person, ikke naboer eller venner av barna.

Hadde det kommet fremmede barn valsende inn her så tror jeg pinadø jeg hadde vurdert å bite de selv

Nei, trådstarter skrev i startinnlegget at han alltid hadde hunden ute i hundegården når det kom venner av barna på besøk. For å unngå å komme i en slik situasjon som med damen.

Er det bare jeg som henger meg opp i det??? At han ikke stolte på hunden fra før heller?

 Tror trådstarter har rømt fra Canis  

Tore:

Spiderwoman:

Nei  det vet man ikke, derfor anbefaler jeg MH eller FA. (jfr den andre tråden)

Ellers var mitt innlegg like mye en kommenatar til dette som du skrev:

"Har man en vokter, så er det opp til eieren å vise at det er greit, og å ta kontroll. man må også være var på hundens signaler, som da kan være mange forskjellige ting."

Jeg vil si det slik: Har man en vokter, er det opp til eieren å lære hunden at det ALLTID er greit med (fremmede) mennesker.

 Hvis hunden kunne tenkt seg å være selvoppnevnt vaktmester (hva det måtte innebære), har man vel ikke lykkes helt med sosialiseringen.

Helt enig med en MH eller FA- har ikke lest den andre tråden.

Hunden oppviste vokteradferd jo, så da går den vel under den kategorien- men kanskje en nervøs en?

Helt enig med at eier skal lære hunden at det er greit med fremmede mennesker- derfor jeg påpekte dette med plikt og om vi ikke kan vite hva som har skjedd/ eller hva som er blitt gjort.

At hunden kunne tenke seg å være vaktmester- det er hverken unormalt for en rottis, til og med der sosialiseringen har blitt gjort skikkelig (noe jeg ikke vet hvordan foregikk helt da han ikke har vært hos meg hele livet sitt), men derfor er kontrollen viktig, og ansvaret bevisst.

En rottis uten lederskap kan fort oppnevne seg til vaktmester: det vil si at det er den som passer på at alt går for seg rolig og fint, han vil være den som hilser andre velkommen inn, og holde mennesker på avstand fra tomta (ikke inne), slik vil i hvertfall min gjøre det, men som sagt tidligere så har han ikke den muligheten:)

Dette er ikke en situasjon jeg hadde tatt lett på, men når eier beskriver hunden som en trygg og rolig hund- en hund de har stolt på, helt til nå, så tror jeg at det er noe i det?

(ble ett rotete innelgg her)

HeraHiromi:

 

 

Nei, trådstarter skrev i startinnlegget at han alltid hadde hunden ute i hundegården når det kom venner av barna på besøk. For å unngå å komme i en slik situasjon som med damen.

Er det bare jeg som henger meg opp i det??? At han ikke stolte på hunden fra før heller?

Aha, akkurat det gikk jeg glipp av. Isåfall stiller jo situasjonen seg litt annerledes, hvis dette er en hund som faktisk er truende til å fly på "hvem som helst" uten grunn. Men det var ikke det inntrykket jeg fikk etter å ha lest innleggene (som jeg åpenbart ikke har lest godt nok )

Nå har ikke jeg lest hele tråden, så mulig at du har forklar dette i et annet innlegg enn startinnlegget, men var denne kvinnen helt ukjent? Ikke en nabo som bor litt lengre nedi veien eller noe? Og så du noe av det som hendte eller fikk du det gjenfortalt av henne (ser du kom til på slutten av episoden, men vet ikke om du så mesteparten.

Nå er jeg kanskje litt farget av å bo i blokk i byen, men før vi ble 100% påpasselig med å låse døren, fant jeg flere ganger folk i gangen eller på kjøkkenet med "å hei skulle til han ... jeg", eller "er denne .... din?" og det var overaskende hvor troværdig de kunne virke, men viste jo at det var innbruddstyver pga diverse laptopper, kamera mm. som hadde forsvunnet fra andre ulåste leiligheter og leiligheter som hadde fått folk inn på samme måte.

Hvis så er tilfellet, så trenger jo ikke kvinnen være sannferdig i hvor lite "truende" hun oppførte seg eller om hendelsesforløpet forøvring. Er ikke så vanskelig å ta et brev fra postkassa. Og heller ikke rart at hun ikke ville skape noe oppstandelse om hundebittet... Jeg kjenner ihverfall ingen som ville gått inn hos ukjente for å levere et brev. Bare å legge det på trappa hvis de ikke åpner liksom...

(Kjenner jeg får litt dårlig samvittighet av å skrive dette.. stakkars dama hvis hun bare ville hjelpe..)

Og til slutt: vet du hvordan resten av kullet er? Vi opplevde noe av det samme med en schæfer når jeg var barn. Den var da litt over 2 år. Da vi kontaktet oppdretter for råd fortalte hun at hele resten av kullet allerede hadde blitt avlivet (6stk tror jeg) pga uberegnelig oppførsel.. (Faren var visstnok kjent i tyskland for å være mannevond, men hadde utrolig fint eksteriør.... Hårreisende at vi ikke ble varslet synes jeg!)

Snusken:

 

 

 

Nå gidder jeg ikke denne galskapen her mer, dere får sitte å nyte dødsdommen til bikkja så godt dere kan uten mine "shit happens" holdninger.

 

 

Så du mener at alle mennesker som ikke har skikkelig peiling på vakthunder/shcæfere er gale? Jeg har ikke greie på schæfere, men jeg vet jo at dette er en veldig populær rase her til lands. Dvs at det nok er mange schæferhundeiere som havner innenfor denne galskapskategorien din.

I tillegg kommer alle de som omgås og eller er i familie med disse.

Jeg vil anta at det kun er ett fåtall som kjenner disse hundene og deres reaksjonsmønster på den måten du gjør.

Allikevel mener du at din oppfatning skal være spiselig for alle disse i dine øyne gale menneskene?

Det er jo selvfølgelig ikke sånn det er. Har man en hund som man kan forvente en slik adferd av, må man jo ta høyde for det og tenke seg om litt. Det hjelper jo ikke hverken den som blir bitt eller eier at dette betegnes som helt ok.

Må kunne gå an å se litt lengre enn sin egen nesetipp.

Amatør.:

 

Må kunne gå an å se litt lengre enn sin egen nesetipp.

Snusken:

 

Mofassah:

 

Spørsmålet er feil. Prøv "Hva har jeg gjort galt frem til nå som har fått en utilregnelig hund, og hva skal jeg gjøre nå?"

 

Til din overraskelse så er hunder levende individer og ikke maskinser som bare kan programmeres som en PC til eierens ønske ved hjelp av en klikker

 

Og nøyaktig hvor er det jeg sier at det "bare" er å omprogrammere hunden? Mener du for alvor at det ikke er mulig å lære en schæfer å oppføre seg, og at den automatisk kan (for ikke å si skal) fly på en inntrenger i reviret uten forvarsel? Og selv om det nå skulle være slik, så gjelder fortsatt min påstand om at eieren av denne hunden har feilet, og bør gjøre ting anerledes, f.eks ved å sette opp et skilt på døren om at det er en hund på innsiden som kan bite.

Mofassah:

 

Snusken:

 

 

Mofassah:

 

Spørsmålet er feil. Prøv "Hva har jeg gjort galt frem til nå som har fått en utilregnelig hund, og hva skal jeg gjøre nå?"

 

Til din overraskelse så er hunder levende individer og ikke maskinser som bare kan programmeres som en PC til eierens ønske ved hjelp av en klikker

 

 

 

Og nøyaktig hvor er det jeg sier at det "bare" er å omprogrammere hunden? Mener du for alvor at det ikke er mulig å lære en schæfer å oppføre seg, og at den automatisk kan (for ikke å si skal) fly på en inntrenger i reviret uten forvarsel? Og selv om det nå skulle være slik, så gjelder fortsatt min påstand om at eieren av denne hunden har feilet, og bør gjøre ting anerledes, f.eks ved å sette opp et skilt på døren om at det er en hund på innsiden som kan bite.

Snusken:Det er en schäferhannhund på 3 år. historien dens er kjent som bl.a. vakt og beskyttelse ( ref, FCI rasetandard ) gjennom over 100 år. Jeg er tydeligvis av mindretallet som er kjent med rasen i tråden. Jeg får trøste meg med at flertallet her ikke vet bedre og håpe at hunden får leve hos noen som respekter den som schäfer, bruks og tjenestehund ikke noe lodott.

Jeg er enig med Snusken.

Jeg lever sammen med en hund med utpreget vaktinstinkt, og jeg lar ikke døra stå ulåst for at folk kan dure inn her uten forvarsel. For jeg vet hva jeg har, og tenker alltid forebyggende. Ikke fordi hunden har bitt, men å hindre etter beste evne at det skulle komme en situasjon som jeg ikke liker.

Jeg synes denne historien koker ned til om hundeeieren klarer å ha ansvaret med å alltid ha kontroll, klarer de ikke det, så kunne det være enklere å omplassere hunden til et hjem (med oppegående "bruksmennesker") hvor den kan bo med færre mennesker som klarer å opprettholde den kontrollen det kreves med føre-var-holdninger i forhold til vaktsituasjoner.

ikke bare om å sikre og kontrollere i forhold til "omgivelsene". Mye handler vel også om å sette hunden i stand til å mestre den hverdagen man ønsker seg MED hunden sin?

Å sikre er førstetiltak der og da når man opplever noe sånnt.

Men så må man jo også finne årsaken til hvorfor og da mener jeg ikke at at dama var årsaken:)

Men muligheten av at hunden har hatt for liten ærfaring eller trening på å mestre den type opplevelser. I forhold til sitt lynne og sin ev. nærvestyrke.

Problemet med vakt og vokt er ikke egenskapen i seg selv. Problemet oppstår først når hunden setter tiltak ut i livet på feil grunnlag. Og det handler stort sett om usikkerhet og "nærver". Men en viss dose ærfaring som i tilvenning må også være tilstedet for at hunden skal kunne vurdere et ev. trusselbilde. Eller ikke. Og desto usikrere hund. Desto mer må den ha med seg av tilvenning og sosialisering på ting som kan feiltolkes.

Det er veldig deilig med hunder som er så mentalt sterke at de tar alt på strak arm. Men det betyr ikke at de som er litt mindre stødige er under en grense for forsvarlig. Mestring kan bygges opp det. Uavhengig av iboende vakt eller vokt eller hva.

Jeg har en rottweiler som kom til meg i en alder av 1,5 år. Han hadde da forferdelig mye vokt i seg og ga klar beskjed når det kom "inntrengere". Jeg syntes det var helt greit å bli varslet, så jeg lot vær å gjøre noe med det. Så kom dagen da vi fikk besøk av en han aldri hadde møtt før. Og en sintere hund enn den han var da skal man lete lenge etter. Så jeg skjønte det at det er fint at han varsler, men hvis jeg ikke kontrollerer det så kan det utvikle seg. Så jeg begynte å trene han til å heller gå i buret og la mor ta seg av hvem det måtte være som kom. Dette var forholdsvis enkel trening, og den funker mot vokten hans. Så nå når det kommer folk så kan han godt komme med et lite boff når han hører det går noen i innkjørsla. Men når det da ringer på døra så springer han i buret og venter på et "værsågod hils" fra mor. Jeg for min del mener dette er en nødvendig trening av individer med mye vokt da vokten kan utvikle seg til en uønskelig situasjon. Da er man sikret at uansett hva som skjer så er hunden innebefattet med at mor/far har kontroll over situasjonen. Og jeg er også i den tro om at hvis det en gang skulle komme noen inn som absolutt IKKE skal være i huset så vil hunden skjønne det.

Ergo; Tren det av! Ikke avliv. Dette var et uhell og intet annet. 

Når noe slikt skjer ut av det blå så kan det godt være et uhell. Men nå har dette skjedd og da må en sørge for at dette ikke skjer igjen.

Da må en finne ut hvorfor hunden gjorde dette, og legge opp et treningsprogram. Om hunden er nervesvak og skarp så er dette en hund som er et stort ansvar å ha. Er det en hund som bare tok seg til rette der og da så er det enklere å ordne da hunden bare må få vite hva som forventes av den.

Er hunden nervesvak og skarp, så hadde jeg faktisk vurdert hele hundeholdet.

Når tennene punkterte huden gjennom klær, så tror jeg ikke at dette var ett uhell, så lenge den bet og ikke klorte.

Uhellet er vel heller det at eier ikke visste hva hun hadde i hunden sin, og ikke klarte å lese hundens signaler.

Ts: du har ikke svart noe på de siste sidene, kanskje du kunne oppdatert oss om hvordan det går/gikk?

Det var uhell fra eiers side at han / ho ikke forutså hendingen jeg mente. For dette kan komme til å skje igjen om det ikke blir tatt grep.

En aldri så liten oppdatering hadde vært fint.

Det skal være morro å ha hund, når slike ting skjer så blir det straks mye vanskeligere.

Vanskelig og kjedelig når slikt skjer. Tenker ikke på avliving med det første, nei. HA DØRA LÅST EN STUND, OG VENN HUNDEN TIL AT DET ER DINE GJESTER! HAN SKAL PENT VÆRE SISTEMANN SOM HILSER, UANSETT. VELDIG ENKELT Å LÆRE HAR JEG ERFARING MED. TA EN TITT PÅ CESAR MILLAN PÅ YOUTUBE SÅ SER DU HVORDAN DU GJØR DET.

Ylvapuppy:

HAN SKAL PENT VÆRE SISTEMANN SOM HILSER, UANSETT. VELDIG ENKELT Å LÆRE HAR JEG ERFARING MED. TA EN TITT PÅ CESAR MILLAN PÅ YOUTUBE SÅ SER DU HVORDAN DU GJØR DET.

*Løper i dekning!* ;)

Fryktelig situasjon å havne i, føler virkelig med deg!

Uansett hva du velger å gjøre, tenk deg godt om så du ikke angrer. Nå er du skremt og fortvilet, så gi deg og hunden tid til å roe dere ned. Tips om mentaltest synes jeg er gode, også skilt på døren som sier at du har hund. Da tviler jeg på at andre går inn uten videre igjen. Dette er virkelig en helt uvanlig situasjon, man går uansett ikke rett inn døra hos fremmede.

Finn ut om hunden har aggresive trekk eller om den bare ble overrasket og skremt! Det finnes kanskje hundetrenere i nærheten som kan hjelpe med testing og hjelpe med trening på å hilse og takle fremmede?

En annen ting er om dere fortsetter å være veldig utrygge, selv etter eventuell testing og trening. Da ville jeg kanskje heller tenkt på omplassering til en erfaren hundeeier, der dere forteller om bakgrunnen til at dere velger dette, og la andre vurdere hva som er best for hunden. For det kan ikke være greit med en hund man ikke stoler på heller.

Jeg klassifiserer dette også som en ulykke, noe som normalt ikke skjer. Men et skilt om hund og en mentaltest vil fortelle mer om om det VAR en ulykke eller tegn på noe mer alvorlig. Støtter deg i at dette må tas på alvor, men synes et så spesielt tilfelle ikke er grunn nok til avlivning, for mest trolig var dette noe som skjer EN gang. Test og tren hunden på å akseptere fremmede er mitt råd.

Lykke, lykke til!