Det er mange som sier at hvis en hund er aggressiv så er det noe veldig galt med hunden (eks. psykisk sykdom eller fysisk sykdom) Jeg skal ikke utale meg om hva som er rett her for det har jeg ikke peiling på:)

Men så har man begrepet fryktaggressiv da.

Hva legger dere i det begrepet? Hvor går grensen ifra å være bare veldig redd til å være fryktaggressiv? (jeg mener at en hund som er veldig redd og blir trengt opp i et hjørne kan jo bite for å forsvare seg - er den aggressiv da?)

Mener dere det er mulig å "rehabilitere" en fryktaggresiv hund eller er det avlivning som gjelder da? 

Bare noen spm. som surrer i hodet mitt på en lørdag gitt:)

red: la til litt:)

Slik jeg forstår begrepet, er fryktaggressjon når hunden opplever så sterk redsel/ usikkerhet at den reagerer med å utaggerer mot det den er redd for, uten at det foreligger noen reell trussel. Altså f. eks begynner å utaggere mot en hund som snuser i grøfta 20 m unna. Bare fordi den er en annen hund.

fryktaggresjon kan jo være både erfaringsutløst og genetisk betinget. Den erfaringsutløste lar seg nok som regel greit trene bort. Den genetisk betingede kan være verre. Men konklusjon ift avlivning vil jo handle om flere ting. Både hva fryktaggressjonen er rettet mot, mulighetene for skjerming, eiers muligheter til å ivareta kontroll, hundens reelle stressnivå ift situasjonen osv.. så det finnes det nok ikke noe enkelt svar på :)

Angelcharm:

Slik jeg forstår begrepet, er fryktaggressjon når hunden opplever så sterk redsel/ usikkerhet at den reagerer med å utaggerer mot det den er redd for, uten at det foreligger noen reell trussel. Altså f. eks begynner å utaggere mot en hund som snuser i grøfta 20 m unna. Bare fordi den er en annen hund.

fryktaggresjon kan jo være både erfaringsutløst og genetisk betinget. Den erfaringsutløste lar seg nok som regel greit trene bort. Den genetisk betingede kan være verre. Men konklusjon ift avlivning vil jo handle om flere ting. Både hva fryktaggressjonen er rettet mot, mulighetene for skjerming, eiers muligheter til å ivareta kontroll, hundens reelle stressnivå ift situasjonen osv.. så det finnes det nok ikke noe enkelt svar på :)

hmm ja det er en bra forklaring da men jeg tenkte kanskje at hunden bare "tenker": "angrep er det beste forsvar" altså at den flyr på istedet for å flykte i redsel.........??? altså en hund som utagerer på en hund 20 m unna vil vel kanskje rømme hvis den kommer nærmere mens en hund som er fryktaggressiv vil angripe????

Det ligger vel i begrepet fryktAGGRESSIV, at de fleste av dem vil velge fight fremfor flight. altså at de utaggerer utover det man kan regne som vanlig usikkerhet.

Jeg syns forøvrig dette var en god artikkel :)

Angelcharm:

Det ligger vel i begrepet fryktAGGRESSIV, at de fleste av dem vil velge fight fremfor flight. altså at de utaggerer utover det man kan regne som vanlig usikkerhet.

Jeg syns forøvrig dette var en god artikkel :)

Likte den artikkelen:)

Beskriver nesten perfekt den ene hunden min, men hvorfor han gjør det er fremdeles et mysterium. Han har verken mangel på erfaring eller dårlige erfaringer med andre hunder. Har nesten fikset problemet med trening, men han er langt fra bombesikker.

Men hvordan vet man om det er frykt eller ekte aggresjon man har med å gjøre? 

Mvjnz:

 

Angelcharm:

 

Det ligger vel i begrepet fryktAGGRESSIV, at de fleste av dem vil velge fight fremfor flight. altså at de utaggerer utover det man kan regne som vanlig usikkerhet.

Jeg syns forøvrig dette var en god artikkel :)

 

 

Likte den artikkelen:)

Beskriver nesten perfekt den ene hunden min, men hvorfor han gjør det er fremdeles et mysterium. Han har verken mangel på erfaring eller dårlige erfaringer med andre hunder. Har nesten fikset problemet med trening, men han er langt fra bombesikker.

Men hvordan vet man om det er frykt eller ekte aggresjon man har med å gjøre? 

ja det var et godt spm. du?:)

Mvjnz:

Angelcharm:

Det ligger vel i begrepet fryktAGGRESSIV, at de fleste av dem vil velge fight fremfor flight. altså at de utaggerer utover det man kan regne som vanlig usikkerhet.

Jeg syns forøvrig dette var en god artikkel :)

Likte den artikkelen:)

Beskriver nesten perfekt den ene hunden min, men hvorfor han gjør det er fremdeles et mysterium. Han har verken mangel på erfaring eller dårlige erfaringer med andre hunder. Har nesten fikset problemet med trening, men han er langt fra bombesikker.

Men hvordan vet man om det er frykt eller ekte aggresjon man har med å gjøre? 

Gracie brøler og vil knøvle hunder som er yngre enn seg (ikke at hun får lov til det da men jeg ser ho har veldig lyst) Det liker jeg ikke og jeg håper virkelig hun vokser av seg denne dumme adferden:) Med voksne hunder går det greit men ikke med de som er yngere enn hun og spes. tisper:( 

Vi får også se hvordan det utvikler seg når hun blir mere voksen og nå når hun er kastrert + det er jo selvsagt noe vi må trene på:)

Og den første artikkelen beskriver min hund til punkt å prikke! Dette skjer når vi møter hunder som er større enn henne. Det som er vanskelig er å vite om hun alltid har vært slik eller om hun har opplevd noe med en større hund noengang. Nå har hun heldigvis begynt å henvende seg til meg når vi møter på en "skikkelig skummel" hund, og ber om at jeg skal løfte henne på fanget. Jeg har lest at man ikke skal gjøre det, men når jeg gjør det så er det null bjeffing, og passeringen er unnagjort på 5 sekunder istedetfor fullt volum, hopping og herjing og kanskje ti ganger så lang tid....Heldigvis er hun liten så det er ikke vanskelig å kontrollere henne....

Jeg har nå en rottweiler hannhund som var 1,5 år når han kom til meg. Nå er han 3. Han var det man betegner som "fryktaggressiv". Han utagerte mot menn, store kvinner, barn, mennesker som bar store ting og andre hunder uavhengig av størrelse. Det første jeg gjorde når han kom til meg var å bygge tillitt. Jeg brukte bortimot et halvt år på å være overalt med hunden min der det IKKE var andre folk eller dyr. Det var kun han og jeg som gjaldt. Etterhvert begynte vi å gradvis nærme oss folk og fe. Vi begynte på kurs og gikk 3 "lydighetskurs" på rappen. Altså 2 treninger i uka over 4 mnd. Etter dette begynte vi å trene gjevnlig hos en hundeklubb. Jeg er i den tro at det første halvåret var gull verd. Det at hunden har tillitt til deg gjør enormt stor forskjell. Gjennom hele kursperioden ble vi fortalt at vi hadde en unik kontakt. Så det jeg foreslår til alle som har en fryktaggressiv hund er rett og slett å bygge tillitt. Uansett hvor lang tid du må bruke på det, så står du sterkere rustet når du da skal begynne å trene på alle disse "skumle" tingene.

Mvjnz:

Men hvordan vet man om det er frykt eller ekte aggresjon man har med å gjøre?

Dere nevner lenger opp her det med at en hund enten trekker seg unna det den er redd for eller angriper. Det er noe som er midt i mellom, og det er det som er fryktaggresjon.

For med så er det slik:

(dette er hvis hunden er løs og på nøytralt sted)

frykt: Trekker seg unna/gjemmer seg osv.

aggresiv: går på det den er redd for med hensikt å skade

fryktaggresjon: utagerer, bjeffer, knurrer og prøver å skremme vekk/varsle om det den er redd for. Vil kansje gå på, men trekke seg før den kommer helt frem.

Har selv en hund som ikke stoler på fremmede hunder og da blir redd dem, reagerer da med forsvar. Dette er noe som sitter dypt i henne og er mest sannsynlig  genetisk + kan ha noe med at vi fikk henne da hun var 6 uker og ikke fikk særlig hundesosialisering hos oppdretter... men det går helt fint å leve et aktivt og sosialt hundeliv med henne, jeg må bare ta noen hensyn! Hvis hun utagerer i bånd ser det ubenektelig farlig ut, kaster seg mot og bjeffer..  men det  har hent at hun helt uventet har reagert på en annen hund og jeg har glippet båndet, det eneste som skjer er at hun løper mot, snur noen meter før og kommer tilbake til meg.

Må også nevnes at det ofte en båndet som er problemet for mange fryktaggresive hunder. I båndet sitter hunden fast og med halsbånd strammer det rundt halsen, som kan føre til at situasjonen blir ytligere stresset og anspent. Tenker da spesielt i møtesituasjoner med andre hunder. Min hund for eksempel kan uten problemer være løs med andre ukjente hunder, da oppsøker hun de hundene hun har lyst til, når hun føler seg trygg og ellers holder seg unna hvis hun føler for det :)

Kryss:

 

fryktaggresjon: utagerer, bjeffer, knurrer og prøver å skremme vekk/varsle om det den er redd for. Vil kansje gå på, men trekke seg før den kommer helt frem.

Akkurat sånn vil jeg oxo tenke da jeg tenker på fryktaggresjon...

Cazo har dette på fremmede mennesker som kommer bort og vil prate med oss til tider da vi er ute, eller det kommer fremmede som han ikke kjenner hjem.

Han løper mot de å bjeffer og knurrer, men ikke helt bort til de før han snur eller blir stående på 2meters avstand fortsetter.

De som bare går på forbi oss ellers bryr han seg meget lite om, og har de med seg en hund kan de prate så mye de vil med oss uten problemer. Akkurat som om han føler de som trygge siden de også har en hund med seg på ett vis

Vist han står i bånd uten muligheten til å komme seg særlig unna, bjeffer han og knurrer mens han prøver å trekke seg unna. Vist de da ikke gir, og går nærmere hopper han opp og klyper de før han igjen trekker seg tilbake og fortsetter å bjeffe...Ikke hardt, men som en advarsel på hva han kan gjøre...

Dette kommer nok av at en fremmed har vært slem med han før, og satt spor i han. Men vi jobber med det, og han føler seg mye tryggere så lenge jeg er der.

Han har aldri klypt noen da jeg har vært i nærheten, men da mamma passet han. Kløp han min dumme stetante som bare gikk rett bort til han, og på død og liv måtte klappe han selv om hun hadde fått beskjed,og han viste tegn til å ikke like det... Å så klaget hun på at han var aggresiv etterpå.  Å at den dama der har hatt hund selv, sier nå litt om IQ statusen hennes...

Hunder som går i bånd havner også oftere i krangel da de skal hilse på andre og eierene står og strammer i hver sin ende av båndet. Jeg gir alltid Cazo litt bånd da han skal hilse, og passer på å være veldig klar til å dra han unna vist det skulle smelle. Å det har det hittil ikke gjort

Kryss:

 

Mvjnz:

 

Men hvordan vet man om det er frykt eller ekte aggresjon man har med å gjøre?

 

 

Dere nevner lenger opp her det med at en hund enten trekker seg unna det den er redd for eller angriper. Det er noe som er midt i mellom, og det er det som er fryktaggresjon.

For med så er det slik:

(dette er hvis hunden er løs og på nøytralt sted)

frykt: Trekker seg unna/gjemmer seg osv.

aggresiv: går på det den er redd for med hensikt å skade

fryktaggresjon: utagerer, bjeffer, knurrer og prøver å skremme vekk/varsle om det den er redd for. Vil kansje gå på, men trekke seg før den kommer helt frem.

Men hvis den er redd er det jo fryktaggresjon, ikke ekte aggresjon? Med aggresjon tenker jeg at hunden har lyst til å slåss, bare fordi den får en eller annen type tilfredsstillelse fra å slåss og være aggressiv. Vil vel egentlig være ganske sjelden en hund er slik, men skulle gjerne visst forskjellen.

Jeg har hørt at  hunder som er aggressive ikke vil gi signaler i det hele tatt, siden den ikke prøver å skremme bort den andre hunden. Den angriper plutselig, uten forvarsel. Noen som har erfaring med eller har opplevd det?

Angelcharm:

 

Mvjnz:

 

Angelcharm:

 

Jeg er absolutt ingen ekspert på fryktaggresjon, eller aggresjon generellt. Men jeg syns det står endel fornuftig om emnet her, selv om det handler om et annet mål for aggresjonen enn hunder :) OG i artikkelen sies det, at de fleste former for aggresjon, kommer fra frykt.

 

Hjelp! Jeg har en "vil ikke" hund! Det var som tatt ut av hverdagen vår det! Utrolig bra artikkel. Den forklarer det jeg har prøvd å forklare for folk i over 1 år nå. Godt å lese at det ikke er mangel på oppdragelse og grenser som har formet Sunny til å bli en slik hund. Men det sto heller ikke om noen løsning, annet enn å hindre de ulike situasjonenen... :S

Motediagnose.

Sillek:

Hjelp! Jeg har en "vil ikke" hund! Det var som tatt ut av hverdagen vår det! Utrolig bra artikkel. Den forklarer det jeg har prøvd å forklare for folk i over 1 år nå. Godt å lese at det ikke er mangel på oppdragelse og grenser som har formet Sunny til å bli en slik hund. Men det sto heller ikke om noen løsning, annet enn å hindre de ulike situasjonenen... :S

Alle som kjenner igjen hundene sine her ( wow hunden utagerer den har jo selvfølgelig fryktaggresjon ), ta en enkel test, hvordan takler hunden disse sitasjonene ALENE? enten at du binder de eller f.eks dekker de i ett miljø med andre hunder? Sett hunden med en ukjent erfaren fører gir også ofte god indikasjon.

Red: Løsningen står jo der den, hindre de ulike situasjonene. Dvs Flytt på fjellet og gjør en gradvis tilnærming til sivilisasjonen igjen fra sæter, bygd, tettsted  og tilslutt by.

Kryss:

fryktaggresjon: utagerer, bjeffer, knurrer og prøver å skremme vekk/varsle om det den er redd for. Vil kansje gå på, men trekke seg før den kommer helt frem.

 

Jeg tror at fryktaggressivitet kan vise seg gjennom flere atferder enn bare denne. Har selv en JRT som er fryktaggressiv. Når hun "angriper", hopper hun mot den skremmende hunden, hyler og bjeffer og napper i hunden til den går bort. Hun trekker seg altså ikke bort før hun kommer frem, og jeg er usikker på om hun ville trukket seg dersom hun hadde truffet på en hund som ikke hadde trkket seg unna av skremselspropagandaen hennes. Etter den korte seansen står hun oftest igjen med munnen full av pels, og selvom den andre hunden ikke blør, vil jeg ikke akkurat si at hun trekker seg unna før hun når bort.

Snusken:

 

Sillek:

 

Hjelp! Jeg har en "vil ikke" hund! Det var som tatt ut av hverdagen vår det! Utrolig bra artikkel. Den forklarer det jeg har prøvd å forklare for folk i over 1 år nå. Godt å lese at det ikke er mangel på oppdragelse og grenser som har formet Sunny til å bli en slik hund. Men det sto heller ikke om noen løsning, annet enn å hindre de ulike situasjonenen... :S

 

Ett prakteksempel på å motediagnotisere dette. Tro meg, det er de færreste som ønsker Manimals semesterlange treningsopplegg mot fryktaggresjon med dårlige prognonser. Det er og de fereste som trenger det da hunder flest bare er usikre og aldri har lært seg å takle situasjonene. ( les, oppdragelse )

 

Alle som kjenner igjen hundene sine her ( wow hunden utagerer den har jo selvfølgelig fryktaggresjon ), ta en enkel test, hvordan takler hunden disse sitasjonene ALENE? enten at du binder de eller f.eks dekker de i ett miljø med andre hunder? Sett hunden med en ukjent erfaren fører gir også ofte god indikasjon.

 

Red: Løsningen står jo der den, hindre de ulike situasjonene. Dvs Flytt på fjellet og gjør en gradvis tilnærming til sivilisasjonen igjen fra sæter, bygd, tettsted  og tilslutt by.

Ja det kan så være at det er en motediagnose, men nå tenker jeg ikke at Sunny har fryktaggresjon da hun aldri virker redd, bare forbannet når hun ikke får velge selv. (Kanskje OT, men snakker ut fra artikkelen som Angelcharm viser til. Deler av den hvertfall). HUN skal bort å hilse på fremmede, men de fremmede får ikke klappe på henne. HUN skal lukte på fremmede hunder, men de får ikke lukte på henne. HUN skal sitte i fanget på en fremmed, men den fremmede får ikke stryke på henne. HUN skal ikke klappes på om hun ikke selv har tatt ininativet. HUN skal ut, men ikke når vi vil det. Da er det et evig styr for å få på sela, men sela er plutselig ikke noe problem når hun kommer løpende når vi skal ut uten henne. Og det har absolutt ikke vært mangel på sosialisering da vi bor i Oslo. Ikke har hun hatt tilsynelatende negative opplevelser med fremmede hunder og mennesker heller. Det virker bare som om hun ikke VIL! Hun er altså skjeldent redd. Og om det skulle være så så skjuler hun det ganske godt, for det er alltid hun som oppsøker de situasjonene som hun ikke "takler". Så jeg vet neimenn ikke hva som kan hjelpe på det, spesielt når manimal skriver at man må unngå konflikt for alt i verden. Da får hun jo bare styre som hun vil da... Vi har jo grenser for henne og oppdrar henne så godt vi kan. Skjemmer henne ikke bort, så da var det litt deilig å lese at en hund kan bli sånn selv om man tilsynelatende gjør ting rett da :P Ta høyde for rotete/dårlig forklart innlegg... 

Red: Kun dette som gjelder Sunny...

Vi har en del av de hundene som rett og slett ikke vil. De vil ikke ned fra sofaen eller seng, inn i buret, de vil ikke på tur, de vil ikke bli håndtert, de vil ikke ta på halsbånd eller sele (vi har ekskludert smerte som årsak her), vil ikke kose. Så lenge det er eiers initiativ. Disse hundene er kontrollerende og går du inn i en konflikt med dem blir de bare verre og verre, og de kan bite hardt. Men så lenge de får velge å gjøre disse tingene selv så er det OK. De liker gjerne buret, men ikke om noen ber de gå inn. De liker gjerne å ha på sele eller halsbånd, men ikke når de selv ikke hadde tenkt å gå tur. Man tenker ofte at disse hundene er bortskjemte, eller at eier har latt seg styre. Men dette er noe helt annet enn en bortskjemt hund, dette er hunder med sterke aggresjoner. Denne typen aggresjon kan starte tidlig, og jeg har opplevd hunder nede i 4-6 mnd alderen som har begynt slik.

En del hunder forsvarer gjenstander, områder eller mat, ting som de verdsetter sterkt. Dette er også kalt ressursforsvar. Hunder som forsvarer ressurser kan også være kontrollerende slik som ”vil ikke” hundene. ”Vil ikke” og ”Min” hundene er hunder som eierne ofte blir redd selv. Aggresjonen er så voldsom at man ikke er i tvil om hva hunden mener. Man får gufs nedover ryggen når man opplever de. Et eksempel var en hund på konsultasjon som la seg midt på gulvet på et teppe jeg skulle vise noe med. I det jeg gestikulerte i luften over hunden kastet den seg rundt og glefset etter meg. Et par minutter senere la den seg på gulvet under en stol og skulte på meg. Beveget jeg meg innenfor en gitt radius omkring hunden stivnet den til, fikk harde øyne og knurret fra langt nede i magen. Dette var absolutt ikke en hund jeg ville gå inn i en konflikt med.

Aggressjon er aggressjon uavhengig av årsak. Aggerssivitet spenner seg fra en trussel om skade til å faktisk skade. Alt mellom der er aggressjon eller aggerssjonssignaler.

Så kommer alle begrepene og gir en pekepinn på årsak til aggressjonen. Det er ikke noen "ekte" aggressjon og "uekte" aggressjon- en fryktaggressiv hund kan drepe i rette setting, mens en dominansaggressiv hund kan nøye seg med høyreist holdning og intenst blikk dersom den som utsettes for aggressjonen reagerer riktig. Aggressjonen er like ekte som den som ikke vil ut av sofaen eller den som vil sloss med en hannhund på samme alder. Selv om graden såklart varierer.

En redd hund i en setting med mye den er redd for blir gjerne som klistret til fører, og kontakten virker upåklagelig. I virkeligheten er det bare et skalkeskjul og en alternativ atferd (overslagshandling) når det skremmende blir for mye for hunden å takle.

Snusken: Det er og de fereste som trenger det da hunder flest bare er usikre og aldri har lært seg å takle situasjonene. ( les, oppdragelse ) Dette er jo redsel og manglende sosialisering omformulert.

Alle som kjenner igjen hundene sine her ( wow hunden utagerer den har jo selvfølgelig fryktaggresjon ), ta en enkel test, hvordan takler hunden disse sitasjonene ALENE? enten at du binder de eller f.eks dekker de i ett miljø med andre hunder? Sett hunden med en ukjent erfaren fører gir også ofte god indikasjon Godt skrevet.

Sånn ellers synes jeg shibaen bare er sær :p

belgerine:

 

Sånn ellers synes jeg shibaen bare er sær :p

Word. Men Gud så sinna hun kan bli av tilsynelatende småtteri.

crazy-gracie:

Det er mange som sier at hvis en hund er aggressiv så er det noe veldig galt med hunden (eks. psykisk sykdom eller fysisk sykdom) Jeg skal ikke utale meg om hva som er rett her for det har jeg ikke peiling på:) Finnes det en hund uten aggressivitet? Jeg har aldri møtt en. Forskjellige terskler, men ikke uten aggressjon.

Men så har man begrepet fryktaggressiv da.

Hva legger dere i det begrepet? Hvor går grensen ifra å være bare veldig redd til å være fryktaggressiv? (jeg mener at en hund som er veldig redd og blir trengt opp i et hjørne kan jo bite for å forsvare seg - er den aggressiv da?) Fryktaggressjon er når arsaken bak aggressiviteten er redsel og usikkerhet. Grensen mellom redsel og fryktaggresjon er i det øyeblikk hunden begynner å vise aggressjonssignaler/atferd. Alle hunder biter for å forsvare seg når de er presset nok. Den er aggressiv. Og helt normal. Det er terksklene for redselen (som utløser aggressjonen) som kan være unormale.

Mener dere det er mulig å "rehabilitere" en fryktaggresiv hund eller er det avlivning som gjelder da? Det kommer an på om redselen er miljø eller gentisk betinget, graden og hvem den er rettet mot. Samt hvor mye ressurser eier vil legge ned. Noen hunder må man bare ha i bånd, man kan ikke låne naboungene for å trene bort bitinga liksom?

Bare noen spm. som surrer i hodet mitt på en lørdag gitt:) Koselig å "se" deg igjen :)

red: la til litt:)

Jeg vil si at i enhver aggresjon hos hund, ligger det en underliggende fryktfølelse.

Hunden min som fikk denne diagnosen i lange baner da han var yngre, så startet jo alt med at han var kjempengstelig. og var det "skumle" på en viss avstand, sa han på en måte bare ifra i litt fortilelse og nusgjerrighet. Og kom det for nærme hørte man at han mente mere alvor. så her ligger det jo en frykt i bunn, men når han bli SÅÅÅ pressa og det skumle kommer for nærme kan han virke aggressiv og viser aggessive tendenser, rett og slett fordi han er så redd at han føler han må forsvare seg selv. Og jeg tror dette gjenspeiler seg hos de fleste hunder. I bunn og grunn er det en frykt som de har, som vi mennesker overkjører, og dermed virker de i VÅRES øyne aggressive. Noe jeg mener er vanvittig urettferdig ovenfor hundene.

Så jeg personlig synes ordet aggressjon og frykt går hånd i hånd. De hundene jeg har vært borti så er det samme fremgangsmåte i rehabiliteringen til en fryktaggressiv og en "aggressiv" hund. Greia med en aggressiv hund(som folk liker å si) er at frykten til hunden har blitt sååå overkjørt, at hundene velger å gå rett i forsvar,fremfor å vise frykt først. Dette er bare bare personlig synsing, men når folk sier til med de har en aggressiv hund, så har de som regel aldri det i mine øyne, de har en redd hund som trenger å bli respektert og tilvendt det den er redd for i små mengder så den slipper å måtte føle at den må forsvare seg til enhver tid.

RED: jeg synes også dette begrepet har tatt litt av, start heller å jobb med bikkja fremfor å henge seg så sykt oppi diagnosen! enten om hunden er aggressiv eller fryktaggressiv eller pusekatt eller hva, så må man se individet, og hjelpe det til å bli tryggere!

tetty88:

Jeg vil si at i enhver aggresjon hos hund, ligger det en underliggende fryktfølelse.

Jeg er ikke enig. Noen hunder bare liker å sloss. Hunden til mannen hadde gått gjennom ild og vann for å få sloss, og viser fysiske tegn som sikling og opprømt piping.

Men i veldig mange tilfeller er jeg helt enig. :)

jeg skal innrømme at jeg ikke har vært borti den type hund som du snakker om,så skal ikke uttale meg ordentlig der. Men likevel har jeg en liten tanke om at det fortsatt ligger en frykt antageligvis blanda med stress og masse annet rart på innsiden av hunden. For den begynte vel ikke bare plutselig å sloss sånn ut av det blå første gangen dette skjedde? At noen hunder legger til seg vane og sloss, den kan jeg se. At de blir forsterket på en måte av det. og dermed "liker det". men likevel tror jeg det er en bedre grunn enn at de liker å sloss som har starta hele dette mønsteret her. sier ikke jeg har rett at all, men for meg er det alltid gode grunner til at hunder gjør som d gjør.

Beklager, jeg var litt kjapp med å anta det var fryktaggresjon som trådens tema du viste til. Når du skriver som over så blir det klarere.