Da vi valgte ridgeback gikk det litt på kompromiss med oss selv. Vi ville egentlig ikke ha en så stor hund - men vi ville ha alle egenskapene som ellers var i ridgebacken. Jeg vet også allerede nå at jeg neppe kommer til å ha en så stor rase igjen, til tross for at resten passer oss veldig bra.

En av de alternative rasene var pinscher, som jo er halvparten så stor. Når vi en gang skal ha hund igjen blir nok grensen på 30 kg absolutt maks. Men finnes det små hunder med så god avknapp som en stødig rr?

Vi har jo en dsg på fem, som er greit avslappet inne. Men skjer det noe er hodet oppe og hunden straks på plass. Han bruker null tid på å gire seg opp om det ringer på døra, og lang tid på å slappe av igjen. Dette går for de fleste små raser jeg liker. De er kvikke, oppmerksomme og veldig tilstede. Mens ridgebacken på 14 mnd bruker et par minutter på å "boote", registrere hva som skjer, og et par minutter på å sovne igjen.

Mops er den eneste lille rasen jeg kan komme på som "bedagelig", og jeg har sett mange som ikke er det. Om man beveger seg opp i øvre grensen av vår tenkte grense så tenker jeg labrador, som ofte slapper greit av når det ikke skjer noe. Men de er i største laget.

Jeg er ikke ute etter unntak (jeg kjenner dvergpinschere som legger seg og sover hvor som helst), og heller ikke raser der det er snakk om mye trening for å lære de å slappe av - det greier jeg fint å finne selv. Jeg er ute etter raser på 10-25 kg som gjerne legger seg ned og slapper av, helt av seg selv uten år med trening, og ikke girer seg opp om det skjer ting rundt dem.

Jeg er i prinsippet motstander av avl på miniatyrversjoner av hunder - men finnes det en "mini-ridgeback" der ute? :)

Vet ikke om noen mini-ridgeback, men av "mindre hunder" var tanken som slo meg welsh springer spaniel, field spaniel, eller brittany.

Jeg har anbefalt Kromfohrlanderen mange ganger før her på Canis, og jeg gjør det igjen :-) Min søster eier en slik og jeg passer den ganske jevnlig. Cirka 10-12 kilo tung og ganske robust, kommer i 2 pelslag og er en rolig selskapshund. På turer holder hun seg i nærheten og hun er ikke særlig hyper eller vanskelig å overtale til noe. Det er eieren som virkelig er hovedfokuset til denne.

Inne ligger hun som regel på sofaen eller i nærheten av eier og på turer løper hun 8-tall på jorder hvis hun får sjansen til det, eller går rolig og dilter i bånd hvis det er det som kreves. Ikke lager hun mye lyd heller og ikke har hun selvtillitt nok til å stikke av sted. (Hun kan jage en kråke en gang i blandt, men går ikke særlig langt unna for å si det sånn.) Hun overser fremmede og bryr seg igrunn svært lite om andre enn flokken. Hvis du vil ha en hund som nusser på ALLE den ser er dette nok ikke rasen :-)

Så det er ihvertfall mine 2 cent. Kan ikke komme på noen mini RR hunder - mange småhunder er ofte litt hyperaktive føler jeg, kanskje med unntak av bichon rasene, men de blir kanskje for små?

Hva med Fransk bulldog?? Fantastiske hunder, festlige skapninger, 10-15 kg og sover hvorsomhelst og nårsomhelst. Orker lange turer, spes. om de får løpe løs i skogen og er vant med turer. Har to stk, en litt makelig kar og en litt mer aktiv, men begge har en fantastisk evne til å slappe av!

Misky: Har en venninne som er aktiv i kromfohrländer (eller hvordan det nå skrives, skriver alltid feil) klubben i Sverige og har ganske god oversikt over rasen. Jeg vil si at det er stor variasjon på hvor bra hundene er i den rasen for tiden. Det er en veldig liten rase og det har dukket opp en del rart i den i det siste. Bla en arvelig sykdom som går på potene som heter hyperkeratose (huden vokser for fort og forhorner seg og sprekker). Det har også kommet frem en del gemyttustabiliteter, bla nervösitet og redsel for miljö og fremmede mennesker, og det er mye hund/hund aggresjon. 

I Norge er jo rasen enda mindre enn den er i Sverige og Finland, så egentlig kan man si at man har en felles nordisk avlsbase. Og mange oppdrettere innen rasen er ganske dumme, bla har det värt mye matador avl (bla en hannhund som var ansvarlig for 40% av alle valper födt innenfor en generasjon - har senere vist seg at han mest sannsynlig er bärer av hyperkeratose). 

Så om man skal ha denne rasen så må man väre super nöye med valg av oppdretter og best bet er ofte å importere en hund fra Tyskland. Ikke at min venninnes hund ikke er bra, for han har et herlig temperament (han elsker alt og alle - og det er det få av dem som gjör) også smiler han når han hilser. Men han har hyperkeratose og er en arbeidsnarkoman hund som må brukes mye! helt mot rasestandarden... 

Vel uansett det var det jeg har fått med meg om rasen i det siste - har anbefalt den til flere selv, men med den seneste utviklingen har jeg tenkt at om 10 år så er det forhåpentligvis en mye bedre selskapshund :)

Bee_:

Misky: Har en venninne som er aktiv i kromfohrländer (eller hvordan det nå skrives, skriver alltid feil) klubben i Sverige og har ganske god oversikt over rasen. Jeg vil si at det er stor variasjon på hvor bra hundene er i den rasen for tiden. Det er en veldig liten rase og det har dukket opp en del rart i den i det siste. Bla en arvelig sykdom som går på potene som heter hyperkeratose (huden vokser for fort og forhorner seg og sprekker). Det har også kommet frem en del gemyttustabiliteter, bla nervösitet og redsel for miljö og fremmede mennesker, og det er mye hund/hund aggresjon. 

I Norge er jo rasen enda mindre enn den er i Sverige og Finland, så egentlig kan man si at man har en felles nordisk avlsbase. Og mange oppdrettere innen rasen er ganske dumme, bla har det värt mye matador avl (bla en hannhund som var ansvarlig for 40% av alle valper födt innenfor en generasjon - har senere vist seg at han mest sannsynlig er bärer av hyperkeratose). 

Så om man skal ha denne rasen så må man väre super nöye med valg av oppdretter og best bet er ofte å importere en hund fra Tyskland. Ikke at min venninnes hund ikke er bra, for han har et herlig temperament (han elsker alt og alle - og det er det få av dem som gjör) også smiler han når han hilser. Men han har hyperkeratose og er en arbeidsnarkoman hund som må brukes mye! helt mot rasestandarden... 

Vel uansett det var det jeg har fått med meg om rasen i det siste - har anbefalt den til flere selv, men med den seneste utviklingen har jeg tenkt at om 10 år så er det forhåpentligvis en mye bedre selskapshund :)

Huff da... Det var trist lesning, jeg visste ikke det var så mye problemer med rasen i det siste. Hunden jeg kjenner er frisk som en fisk, det eneste er at ørene er litt forskjellige fra rasestandarden så hun stilles ikke ut, men ellers virker hun stødig... Takk for ´advarselen´ ihvertfall :)

welsh corgi rasene?

Corgi?

Basset hound eller engelsk bulldog. Mer avslappet gemytt finner du ikke.

Vil du ha en hund som er bedaglig. en liten hund :). se på shih tzu.

Tror man skal lete lenge etter med bedaglig hund. Men det er vel ulikt fra individ til individ.

Skogsbasset:

Basset hound eller engelsk bulldog. Mer avslappet gemytt finner du ikke.

No offense, men jeg skal ha en ordentlig hund som kan gå selv. :P Jada, jeg vet at begge hundene faktisk kan brukes, men jeg liker raser som er generelt friske.

Corgien kom jeg på selv, men den er for liten for oss. Og den kan bli ganske bjeffete og masete (må læres avslapping)

Shih tzu må læres å slappe av, de er på ingen måte bedagelige av natur. Og dessuten litt for små.

Hvis du synes corgi og shi tzu blir for aktive, så vet jeg neimen ikke:) (og da skjønner jeg ikke hvordan du orker å ha en rr ;-)

*peker på min egen rase - en ufrisert og dermed ikke stygg en*

Bedlington er ikke som en terrier, en roligere hund inne tror jeg du skal lete lenge etter, det er nok Whippetblodet som gjør det. De er ikke i hundre og overalt når det ringer på, tvert imot er de veldig stille og lager lyd kun når det virkelig trengs. 

Ute har du en langbeinet hund som kan være med på alt du ønsker å gjøre, som er rask og smidig som en mynde men i tillegg lettrent. Røytefri er den også, og bryr du deg ikke om å ha rasetypisk frisyre er det ikke særlig jobb med klippingen heller.

Whippet så klart.

tyri:

Hvis du synes corgi og shi tzu blir for aktive, så vet jeg neimen ikke:) (og da skjønner jeg ikke hvordan du orker å ha en rr ;-)

Det handler ikke om hvor aktive de er og hva de krever av mosjon og aktivisering. Det handler om det å kunne slappe av, når som helst, hvor som helst, selv om det skjer noe rundt en. Etter en halvtimes tur så går rr-en inn her og deiser i gulvet, og der ligger han. Han kan godt tusle ut på kjøkkenet hvis vi gjør det, men om det ikke skjer noe går han tilbake på stua. Eller legger seg på kjøkkengulvet. Han tar rett og slett bare verden fullstendig med ro...

Hva med Tibetansk spaniel:) De er riktignok mindre enn du beskriver du ønsker, men en hund som går selv over alt. De er utrolig utholdende, ikke noen gneldrehund. Jeg har selv hatt 3 stk i mitt liv og de har vært utrolig bedagelige hunder, men har og vært med på skogsturer og skiturer uten problemer. Det stod en artikkel i hundesport i våres om en "Tibbe" som ble godkjent ettersøkshund, så det er en hund som gjerne kan bli brukt til noe.

Eller: Podengo Portugues Pecueño er og en rase jeg har snust litt på. Har en nede i gate her. Rasebeskrivelsen om den er en livlig hund som kan klare seg med en times tur om dagen og som elsker å være i sofaen. Podengo Portugues finnes i tre varianter; stor, medium og liten. Den i medium er nok ikke så vanlig her i Norge. Du kan lese mer om Podengo her   http://podencoklubben.com/hovedside.php

.....

Den første rasen jeg tenker på er boston terrier. Alle jeg har møtt av rasen har vært av typen som kan legge seg ned å (snork)sove hvor som helst. De virker som utrolig avslappede og trygge hunder. Men de har kanskje ikke helt den fysikken du vil ha?

*Mini*:

Den første rasen jeg tenker på er boston terrier. Alle jeg har møtt av rasen har vært av typen som kan legge seg ned å (snork)sove hvor som helst. De virker som utrolig avslappede og trygge hunder. Men de har kanskje ikke helt den fysikken du vil ha?

jeg har helt annen oppfatning av den rasen. FULL fres på de jeg har møtt i alle fall...

Whippet! Definitvt whippet! Hvis du holder en aktivitet som kreves av en gjennomsnittlig hundeeier så er absolutt whippet rasen å anbefale. Nå vet ikke jeg om du trener i noen form for sport eller lignende, men skal du ha en rase som fungerer på tur og som har evnen til å roe ned både ute og inne så tror jeg ikke du skal være nødt å titte lengre. Whippeten er en rase som er veldig atletisk av seg og tåler mye aktivitet. Men som veldig få skulle trodd så er den også en hund som krever veldig lite og tåler å være i ro lenge. Jeg har til dags dato ikke møtt en whippet som lager lyd. Den er renslig og røyter så og si ingenting. Og et til "ubetydelig" pluss er jo at den er utrolig vakker å se på. Sjekk den ut og se om du får møtt noen med whippet slik at du klarer å danne deg et inntrykk. Men hvis du ser på lynnet til en irsk ulvehund f.eks så er ikke whippeten langt unna :) Lykke til!

Joda, enig i det meste som blir sagt om whippeten, men det er da virkelig ikke en "liten" hund? Min er litt større enn han skal være, og er jo like stor som en vanlig labrador, bare halvparten så bred...
Ellers er de voldsomt makelige og er med på det meste (selv om min blir litt treg når jeg sammenligner med staffen), men tåler at det ikke skjer noe heller. 
Men at de ikke lager lyd blir litt feil. For de er flinke til å si ifra om de døøøør av sult og lignende :p Matvrak.

Whippeten er da under 10 kg? Som sagt tenker jeg på raser opp mot 30 kg, så "liten" hund er i forhold til ridgeback-str. ;)

Simira:

Whippeten er da under 10 kg? Som sagt tenker jeg på raser opp mot 30 kg, så "liten" hund er i forhold til ridgeback-str. ;)

Ser jeg bare roter i dag, beklager :)

Har blandet litt to tråder, tror jeg.

Er vel stort sett enig med deg, sånn egentlig :)
Må lese litt bedre før jeg svarer, ser det ut som.

Simira:

 

tyri:

 

Hvis du synes corgi og shi tzu blir for aktive, så vet jeg neimen ikke:) (og da skjønner jeg ikke hvordan du orker å ha en rr ;-)

 

 

Det handler ikke om hvor aktive de er og hva de krever av mosjon og aktivisering. Det handler om det å kunne slappe av, når som helst, hvor som helst, selv om det skjer noe rundt en. Etter en halvtimes tur så går rr-en inn her og deiser i gulvet, og der ligger han. Han kan godt tusle ut på kjøkkenet hvis vi gjør det, men om det ikke skjer noe går han tilbake på stua. Eller legger seg på kjøkkengulvet. Han tar rett og slett bare verden fullstendig med ro...

Det med å slappe av tror jeg oftere er individ-basert enn rase-basert. Ev avhengig av hvilken linje/oppdretter du velger. Jeg har stort sett hatt raser som betegnes som aktive og energiske, og alle har evnet å slappe helt av inne. Deiser ned på gulvet og ligger der...

Inkl den IS-valpen jeg har nå. Hun har sine raptuser 1 - 2 gg per dag som hun får ta ut i hagen, men inne er hun roen selv, allerede nå i alder av 4.5 mnd. Og moren hennes utstråler fullstendig RO når hun er innendørs.