Må lufte noen tanker om dette her... Før jeg kjøpte meg egen hund tenkte jeg at "jeg ønsker meg en hund som prioriterer fører foran forstyrrelser, som er villig til å jobbe FOR meg og som kan gå løs uten å være over fjell og berg bare den får ferten av et rådyrspor." Og jeg har fått akkurat det. Jeg er utrolig glad for å ha en hund som går etter meg hele tiden (nei, jeg synes ikke det er irriterende), som holder seg i nærheten når hun er løs og som kommer på innkalling uten veldig mye trening på akkurat dette. Hun er jo avlet for å holde meg med selskap, og det gjør hun. Kontakttrening er jo egentlig bare en lek som kommer av seg selv også.

Men ved å være så uselvstendig som hun er, så gjør det alenetrening vanskeligere enn med feks. innkalling og kontakt hos mer selvstendige hunder. Dachsbracken må vi passe på hele tiden (hvis han kommer seg ut døra er det takk og farvel i 5 timer før han kommer hjem lykkelig fra jakt), og han kan heller ikke gå løs. Han er jo en brukshund og er avlet for å jakte, og MÅ derfor være uselvstendig for å fungere. Derfor omfatter IKKE diskusjonen brukshunder som jakthunder - men selskapshunder.

Er det da best å ha en uselvstendig selskapshund som kommer på innkalling, holder seg alltid i nærheten og som man kan gi mer frihet? Men som igjen gjør alenetrening vanskeligere?

ELLER...

er det best å ha en selvstendig selvskapshund som man må trene mye kontakt og innkalling med, men likevel være i tvil om den kommer om forstyrrelsen er for fristende? Derimot blir alenetrening bare en lek i forhold. Man føler heller ikke at bikkja er så avhengig av deg.

Jeg snakker ikke om raser, men om individ. Det avhenger jo også mye av hvordan eier er som person og hva man foretrekker, jeg elsker å kose med bikkja i senga og ha en hund som alltid følger med på hva jeg gjør og som er stort sett bare intr. i meg.

Hva foretrekker dere?

Får jeg lov å velge en mellomting? Jeg vil helst ha en hund som kan ligge å sove videre om jeg går på do uten at den trenger være med og kan være hjemme alene, men skal kunne komme når jeg roper selv om jeg kanskje må jobbe litt med dette og ikke løpe alt for langt.

Ethvert individ må jo møtes ut i fra de forutsetningene og egenskapene det har: Så sånn sett kan man jpo trene en uselvstendig hund til å bli mer selvstendig, og en veldig selvstendig hund, til å være god på kommandoer, som gjør at selvstendigheten ikke blir et problem :)

Selv foretrekker jeg nok selvstendige hunder fremfor uselvstendige.. jeg har bare aldri tenkt sånn på det ift egne hunder. De er som de er..og løpet blir lagt opp deretter :)

Ja, nå snakker jeg helt på overflaten da :) Ikke fra hva man har fra før, man kan jo ikke vite helt hva man får uansett hvilken rase man kjøper, eller etter hvilke foreldre valpen har. Jeg tenkte mer på hva som er enklest å trene på, og hva man fortrekker skal man se på det så enkelt som her :)

zombiecat:

Får jeg lov å velge en mellomting? Jeg vil helst ha en hund som kan ligge å sove videre om jeg går på do uten at den trenger være med og kan være hjemme alene, men skal kunne komme når jeg roper selv om jeg kanskje må jobbe litt med dette og ikke løpe alt for langt.

Det er jo selvfølgelig det som er det beste, tror de fleste hundeeiere ønsker seg en mellomting som du sier her :) Men for å få en mellomting må man ofte trene på enten det ene eller det andre, og det er det jeg lurer på her - hva som er å foretrekke. 

Om man feks. jobber mye og store deler av dagen kan jo en selvstendig hund være best da den må være mye hjemme. Mens hvis man har med hunden stort sett overalt og er sammen med den hele tiden, så er jo ikke selvstendigheten så viktig (i hvert fall så lenge den ikke er alene i store mengder). Dessuten er det jo ikke til å nekte på at de fleste (om ikke alle) ønsker en hund som kommer når man roper på den, forstyrrelser eller ikke.

Jeg vil nok foretrekke en mere selvstendig hund. I det legger jeg og selvsikker og litt tøffere.
Men nå har jeg aldri hatt en uselvstendig eller spesielt myk hund, IUèn jeg hadde var myk, men selvstendig.  Gaia er meget selvstendig og tøff og sikker på seg selv, men kommer på innkalling og løper aldri ut av synet på oss. Det syns jeg er perfekt.

Maries:

Ja, nå snakker jeg helt på overflaten da :) Ikke fra hva man har fra før, man kan jo ikke vite helt hva man får uansett hvilken rase man kjøper, eller etter hvilke foreldre valpen har. Jeg tenkte mer på hva som er enklest å trene på, og hva man fortrekker skal man se på det så enkelt som her :)

Og nettop som du sier, kan man ikke alltid vite nøyaktig hva man får. Derfor må man ta hunden som den er, og trene deretter. Å begynne på lage seg forestillinger om hva man foretrekker osv.. gir bare grobunn for frustrasjoner tror jeg :)

Angelcharm:

 

 

Og nettop som du sier, kan man ikke alltid vite nøyaktig hva man får. Derfor må man ta hunden som den er, og trene deretter. Å begynne på lage seg forestillinger om hva man foretrekker osv.. gir bare grobunn for frustrasjoner tror jeg :)

Hehe, jeg er ikke frustert da :D Bare luftet disse tankene, da jeg ser forskjellene på uselvstendig og selvstendig så utrolig klart når jeg bor i hus med en kineser og en dachsbracke! Faren min synes det er veldig trist å ikke kunne ha han løs, men igjen så er det jo en jakthund og han er avlet for å gå unna og plukke opp spor.

Og jeg er helt enig i det at man må ta hva man får og gjøre det beste ut av det. Likevel går det jo an å snakke om hva man "trives" best med, hvis man har to hunder der en er selvstendig og en ikke. Og ikke minst hva man synes er enklest å trene :)

Maries:

Hehe, jeg er ikke frustert da :D Bare luftet disse tankene, da jeg ser forskjellene på uselvstendig og selvstendig så utrolig klart når jeg bor i hus med en kineser og en dachsbracke! Faren min synes det er veldig trist å ikke kunne ha han løs, men igjen så er det jo en jakthund og han er avlet for å gå unna og plukke opp spor.

Og jeg er helt enig i det at man må ta hva man får og gjøre det beste ut av det. Likevel går det jo an å snakke om hva man "trives" best med, hvis man har to hunder der en er selvstendig og en ikke. Og ikke minst hva man synes er enklest å trene :)

Eg har en av kvar, en selvstendig, og en uselvstendig. Eg kjem til å satse på uselvstendige individ i framtida. Heller en hund som fotfølger meg, og krever tid på alenetrening, enn en som kjører sin egen vei selv om du har lagt myyye trening i innkalling..!

Selvstendig, men førerorientert =)

Selvstendig er fint,at de ikke bryr seg med hva vi gjør til en hver tid er helt ok. Mine er veldig forskjellig sammensatt og selvstendigheten syns jeg bare er et pluss. Den mellomste har i tillegg en voldsom frihetstrang og stor jaktlyst noe som setter mange begrensninger for ham. For oss er det ikke værre enn å holde i enden av båndet som regel :)

Hvis regelen her er at vi må velge mellom enten en selvstendig hund eller en uselvstendig hund, aner jeg ikke hva jeg hadde valgt. Men det spennende er at jeg regner med at jeg ikke er alene om å velge motsatt neste gang, uansett hva jeg valgte først. Fordi det er fordeler og ulemper med begge deler. Jeg har en som er selvstendig nok, men ikke mer. Også en som er veldig uselvstendig. Og jeg ønsker meg nok en sikker og selvstendig hund i hemmelighet. Men på den annen side - å ha en hund som ikke trenger meg.. jeg vet ikke om jeg hadde likt å sette den hunden i bånd og tvinge den til å sameksistere med meg hver dag heller.

Jeg liker å vite at jeg har noe å tilby hunden, selv på en tur hvor jeg har glemt å ta med godbiter. Så.. jeg hadde nok valgt en uselvstendig hund, jeg. For min egen del. Og heller hatt en av mini-størrelse som jeg kunne ta med meg overalt dersom den ikke gikk an å vennes til å være alene hjemme.

Min er uselvstendig, men likevel selvstendig. Alenetreningen måtte vi jobbe MYE med! Helt til jeg fant ut at han ville bare være i gangen  Måtte gi ham hele huset for å roe ham ned når han er alene. 

Inkallingen er bra så lenge han vet at jeg har godbit. Han har en STOOOOOOOOOOR radius. Hvertfall da jeg bare slipper ham på marken, men når jeg går på tur med han løs da går han rett ved siden av meg, det gjør ikke ham med bånd.

Han fotfølger meg hele tiden, når jeg skal på badet, kjøkkenet osv. 

Tror jeg ville hatt en selvstendig hund som var sikker på seg selv å ikke redd, men likevel en som vil slappe av på sofaen, i sengen og være en kosehund også!

Hundene:

Tror jeg ville hatt en selvstendig hund som var sikker på seg selv å ikke redd, men likevel en som vil slappe av på sofaen, i sengen og være en kosehund også!

Men det hører kanskje til sjeldenhetene å få noe sånt da... tenker jeg :p Jeg setter i hvert fall veldig stor pris på å ha en hund som vil sitte i sofaen med meg og som koser seg på fanget mitt! At jeg har en uselvstendig hund gjør jo at jeg må begrense dette selv, da jeg ikke ønsker en hund som blir fullstendig avhengig av meg. Derfor får hun sove i egen seng om natten (på gulvet), jeg plukker henne ikke opp hvis hun er usikker og trøster henne heller ikke. Jeg duller generelt svært lite med henne selv om får kos når hun vil ha kos (viser at hun vil opp på fanget når hun er glad osv).

Jeg har en av hver....

1 nydelig jente som henger etter meg overalt... hun har sterk seperasjonsangst og hyler gjerne i timesvis etter jeg har dratt selv om hun passes av andre..  Hun trives best under dyna mi, tett inntill meg om nettene...

2. en liten guttbass, super selvstendig...han driter i meg og jeg måtte befinne meg... Han benytter en hver mulighet til å trave av gårde på egenhånd.... Han har ikke noe problem med å være alene, jeg tror ikke han engang legger merke til at jeg er borte. MEn han kan samtidig være en kosegutt... ligger gjerne i armkroken og koser...

Den selvstendige hunden er den minst problematiske.... men den uselstendige er hjerterota mi! :)

Selvstendig og selvsikker - helt klart.  Så får jeg heller putte litt mer arbeid i oppdragelsen.

Jeg har en selvstendig en - hun er fantastisk familiehund, perfekt som hund for 3 små barn, men skulle ønske hun var mer en mellomting når det gjaldt selvstendighet. Ingen problemer med å la henne være hverken alene eller i hundegård eller noen annet sted, men hvis noen skulle åpne døren når hun var inne, ville hun nok takket for hjelpen og løpt ut på eventyr. Skulle ønske vi kunne gå tur med henne løs for vi har område til det (bor på gård), men det går ikke, hun har for stor radius. Hun ville følge meg helt til hun oppdaget noe spennende og stikke av gårde, og spennende saker er det jo nok av i et landbruksområde - alt fra sauer til katter, ekorn, andre gårdshunder osv. Men man kan vel ikke få alt. Hun er perfakt for oss, men det betyr at vi må passe på henne. 

Sier sim Issa, selvstendig, men førerorientert. Den ene min er slik, og den er jeg veldig fornøyd med. Den kan godt gå ut i skogen og lete etter folk (rundering), løper gjerne ut av synet, men har alltid kontroll på meg.

Den kan godt gå i en forholdsvis stor radius ut fra meg når vi er på tur, egentlig så stor at jeg med fordel kunne tenkt å hatt den litt nærmere. Men snur jeg, kommer den på sekundet, den har allti e øye på meg, og vet hva jeg gjør til enhver tid.

Innkallingen sitter som et skudd og det har ikke vert de store problemene med hjemme-alenetreningen heller-

Jeg synes egentlig ikke man kan si det er enten eller. JRt-blandingen min har jeg hatt siden han var 12 uker gammel, alene-treningen gikk nesten helt smertefritt, kjempeenkelt. Annet enn litt piping og klynking en gang i blant de første 2-3 ukene (som var min egen feil) har han ikke hatt noe problem med å være alene hjemme.

Men når jeg er hjemme følger han etter meg overalt, kommer opp til meg flere ganger i timen og vil ha en klapp eller to, skal sitte på fanget minst 2 ganger om dagen og bare koses med. Han er veldig førerfokusert, men samtidig selvstendig og kan jakte på egenhånd og være vanskelig å få kontakt med midt i jakten. Men han ville ikke forsvunnet, så snart jakten er over kommer han og finner meg og vil helst være nær meg hele tiden. Han har veldig god innkalling, bare ikke midt i ei jakt.

Så jeg har begge deler, selvstendig når det trengs og førerorientert når det trengs.

Maries:

Er det da best å ha en uselvstendig selskapshund som kommer på innkalling, holder seg alltid i nærheten og som man kan gi mer frihet? Men som igjen gjør alenetrening vanskeligere?

ELLER...

er det best å ha en selvstendig selvskapshund som man må trene mye kontakt og innkalling med, men likevel være i tvil om den kommer om forstyrrelsen er for fristende? Derimot blir alenetrening bare en lek i forhold. Man føler heller ikke at bikkja er så avhengig av deg.

Hva foretrekker dere?

En mellomting hadde passet best tror jeg :) Men om jeg måtte velge så ville jeg heller hatt en hund som var mer selstendig, trene kontakt og innkallling gjør jeg jo likevell. Mens alenetreningen har man ofte begrenset tid å trene på, jeg syns det er greit med en hund som man ikke strever for å takle å være alene en arbeidsdag, da kan jeg heller trene litt ekstra på kontakt og slike ting...

Man har som regel ikke mange ukene på å trene valpen på å være alene hjemme, mens kontakt og innkalling kan man trene hver dag over lang periode :) Det er ikke noe man MÅ gjøre før man starter på arbeid liksom! Og det går som regel greit likevell...

Jeg har hatt en av hver, og malteseren jeg har nå er nok ytterst på ´uselvstendighets-skalaen´. Jeg merker hun dilter etter meg overalt, både ute og innendørs og det er tydelig at hun ble avlet til selskap. For MEG er dette ikke noe problem, det var noe jeg vurderte nøye før anskaffelse og det verste måtte være om en slik type hund havner hos noen hvor den blir plassert i et hjørne og overlatt til seg selv.

Så man må være ytterst nøye med rasevalget. Ulempen med uselvstendighet er jo at alene hjemme trening blir ganske vanskelig, og er man mye vekke burde man IKKE ha en slik hund. Så er det ikke alle som synes det er noe gøy i lengden med en dilter...

Hunden jeg hadde før var mer selvstendig. Hun hadde oppfinnsomheten og selvtilliten på plass til å finne på ´sprell´ på egen hånd. Selv om hun var ganske lydig var det av og til instinktene tok over, som f.eks når hun fant et spor på tur, og det var av og til meget stressende. Fordelen var at hun ikke hadde noe imot å være alene og kunne lett ligge helt stille hvis jeg f.eks gikk ut og inn av ytterdøren, var i hagen etc.

Smak og behag egentlig, men jeg er en stor forkjemper for at rasen man velger får det livet den trenger - basert på egenskapene sine :-)

Jeg liker best selvstendige hunder, som også er kjælne og kontaktsøkende. Men uredde, nyskjerrige og undersøkende. At de da er "typen" som lettere tar seg turer på egen hånd om de kan, får jeg heller bare leve med.

Jeg blir litt stressa av hunder som MÅ gå i skjørtekanten på meg hele tiden, og som er engstelige og uselvstendige.