Jeg setter enormt stor pris på deres ærlige meninger, håper jeg kan få dette :) 

Min versjon: 
(Altså min oppfatning av det som hendte) 

Hund, 11 år gammel blandingshund, tidligere grovt mishandlet, bortskjemt hund som hos meg aldri har blitt ropt til eller tatt tak i på noen som helst måte. Han er stresset når vi skal ut på tur, og piper en del på grunn av forventninger. Jeg har hatt Hund siden han var tre måneder gammel, og samboeren min kom inn i vårt liv for et par år siden. Hund er altså hovedsakelig min hund, spesielt ettersom min samboer ikke har hatt så stor interesse for ham. 

Samboeren min takler ikke støy fra hunden, og blir meget irritert når Hund gråter. Selv syns jeg det er verst å vite at Hund er misfornøyd - lyden i den forstand plager altså ikke meg (det eneste som plager meg er at noe plager hunden min, ellers hadde han ikke pepet). Samboer vil at jeg skal ta tak rundt snuten på ham, og selv om jeg føler meg ekstremt mistilpass med dette (jeg er for positiv forsterkning når hunden faktisk holder stilt, ikke straff), har jeg gjort dette - men da selvfølgelig forsiktig slik at hunden kanskje skjønner hva jeg mener. Han har aldri reagert negativt på at jeg har holdt rundt snuten hans, og absolutt ikke vist tegn til misnøyelse med dette. 

Nå nettopp pep Hund igjen fordi jeg skulle ut på tur med ham. Samboer var irritert fra før av, og ropte og skrek til hunden min. Hund gjemte seg under tørkestativet (husk at dette fremdeles er slik jeg oppfatter det), noe som gjorde samboer ennå mer irritert. Jeg grep inn med det samme og leide hunden forsiktig til plassen sin - som da er sengen hans ved siden av sofaen. Jeg ba ham om å legge seg ned (noe han gjorde). I sengen fortsatte han å pipe, så mens jeg gjorde meg klar i gangen (like utenfor stuen), hørte og så jeg at Hund skrek (han fikk tydelig vondt, eller som samboeren min mener; han later som om han fikk vondt). 

Hund pleier ikke å hyle og skrike når noen (meg eller samboeren min) tar rundt snuten på ham. Denne gangen gjorde han det, og det hørtes - for meg - brutalt ut. Min teori er at min samboer var så irritert og sint at han ikke hadde kontroll over hvor hardt han holdt, og dermed gjorde hunden min vondt. Dette er selvfølgelig ikke akseptabelt for meg i det hele tatt, ettersom jeg virkelig setter hunden min høyere enn alt annet i verden. 

Min samboer sier at Hund kun skrek fordi han vet at jeg blir sint på min samboer dersom han skader Hund , og at Hund vil at vi to skal krangle ettersom Hund ikke liker at vi er sammen. Jeg er den siste til å si at Hund ikke er smart, men jeg vil ærlig talt påstå at hunder slett ikke tenker i den retningen. 

Det jeg da lurer på: er det virkelig så rart at jeg oppfatter det som jeg gjorde? Hva tror dere om teorien om at Hund kun skriker fordi han ønsker at vi to skal krangle? Det høres helt absurd ut for meg, nemlig. 

Det jeg har å kommentere på dette er at en hund overhode ikke er i stand til å tenke så langt som å late som han får vondt for at dere skal krangle og også muligens flytte fra hverandre. Ikke for å være krass men for noe tull! Her er samboeren din helt på jordet mener jeg! Jeg antar det samme som deg og det er at samboeren din nok var sint og tok for hardt i noe Hund fikk unngjelde for. Jeg vil anta at sånn type tiltak uansett ikke vil ha effekt. Jeg ville heller venta til hunden ble stille for så å gå ut. Belønne ønska atferd. Du får gå ut døra når du er stille. Krever litt god tid da!

Jeg hadde nok ikke akseptert at noen hadde tatt hardt i hunden min, slik du også skriver. Hund piper heller ikke for å irritere men heller, slik du nevner, fordi han har forventninger.

Oppsummert: samboeren din er håpløs 

Glemte å si hvordan jeg har gjort dette før samboer begynte å blande seg inn i mitt hundehold (nevnte jeg at jeg hadde en hund som ikke pep så mye før han blandet seg?). Jeg har bare stått der med båndet i hånda, og ventet til at hunden sitter og oppfører seg pent, da tar jeg på båndet og går ut døren. = Positiv forsterkning. Dette er min samboer imot, han vil at Hund skal straffes for negativ oppførsel, og belønnes for god (men han sier også at dersom jeg belønner helt ut av det blå når Hund holder kjeft, vet ikke Hund om jeg belønte at han nettopp så opp i taket eller at han nettopp slapp en fis - for å bruke hans eksakte eksempel) 

THANK YOU! Noen som er fullstendig enig med meg.

Samboers versjon er: 
Hunden pep, og jeg gjorde akkurat det eier selv ville ha gjort. Jeg vet at hunden ikke fikk vondt over det jeg gjorde. Liz ble krakilsk fordi jeg tok tak i det lille nervevraket hennes, og overdrev hele situasjonen. Jeg har gjort dette flere ganger for å få ham til å være stille, og dette er første gangen han har skreket av at dette har skjedd. Liz overdriver. 

Det skal ikke mye til for å skremme vettet av hunder som har hatt dårlig erfaringer.

Du skriver at din samboer var irritert fra før av, så han begynte å rope å kjefte på hunden din/deres- Hunden er vettskremt, så den gjemmer seg (logisk nok) som bare irriterer samboeren din enda mer. Etterhvert legger hunden seg på plassen sin, og din samboer går bort mot hunden for å holde den rundt snuten.

Det første som slår meg, er at fy f..... om jeg hadde sett en eneste sjel, inkludert MIN samboer holde rundt snuten på en hund som er vettskremt fra før av, som også har blitt grovt mishandlet så hadde det blitt månelyst. Han hadde fått høre så det holdt!

Jeg syns din samboer høres en som en fjott, beklager, men det gjør jeg.

Selvfølgelig tenker ikke hunden så langt.. Hvor har han hentet noe sånt? :p

Har selv en hund som har vært grovt mishandlet, og han ble bortskjemt fra den dagen han flyttet inn til oss for 1 år siden har vi vært obs på to ting hele veien, og det har vært dempende signaler, vi prøver å ikke være høylytt (krangling) med ham i nærheten. Rett å slett fordi det er unødvendig. Vi har aldri tatt en hånd på ham som straff, aldri. Det betyr nada om hvor lite det er snakk om, om det er vondt eller ikke, det går på at jeg ønsker iallefall ikke ha en hund som ikke tørr å være hund, i frykt for at jeg/vi skal behandle ham like bedritent som der han kom fra.

Skal jeg være ærlig, ut fra spørsmålet ditt, så er dere like håpløse begge to. 

Din samboer skjønner ikke hva han holder på med, og du skjønner ikke hva du gjør i det du bruker en sik metode som å holde snuten fordi hunden bjeffer/piper e.l.

Red: Beklager at det muligens ble utrolig kvast, det var ikke meningen. Jeg bare ser null vits i at din samboer skal bli forbanna nok til at hunden må gjemme seg, for å så holde snuten etterpå for å få han til å holde kjeft.. Det er for meg uforståelig .

- Håper samboeren din orker å ta seg tid til å lese dette, for det er han som har mest å lære her.

Jeg er helt enig i din første framgangsmåte. Særlig dersom dette tidligere viste seg å ha effekt. 

Samboeren din virker litt inkonsekvent på hvor langt han mener hunder kan tenke. Ikke kan de se sammenheng mellom det å være stille og å få slippe ut men å late som han får vondt for at dere skal begynne å krangle? Det er ikke noe problem!

Nei, be samboeren din slutte å blande inn nesa si i ditt hundehold!

Minner på at min versjon er min versjon, det er selvfølgelig to versjoner av en sak. Minner igjen på at jeg IKKE ønsker å høre at jeg har helt rett, jeg vil heller ha sannheten. Det er slik man lærer :)

Tja, synes du det er OK at samboeren din skriker og brøler til din 11 år gamle hund - pluss tar den fysisk, og lyver så det renner etterpå??? Om han behandler en gammel hund slik, så ja....

Samboers ord nå er: 
Dere har aldri møtt hunden, dere har ingenting å si på dette så f**k of. Dette er en bortskjemt hund som hun har behandlet mer som et barn enn en hund.  

Mine ord; hehe, noen som skal sove på sofaen i natt :) Thank god for luftegården! :p 

Samboeren din er en barnslig dott som burde fått seg en smekk på nesa hver gang han søyt så kan han se hvor kult det er.

=)=P:

Samboers ord nå er: 
Dere har aldri møtt hunden, dere har ingenting å si på dette så f**k of. Dette er en bortskjemt hund som hun har behandlet mer som et barn enn en hund.  

Mine ord; hehe, noen som skal sove på sofaen i natt :) Thank god for luftegården! :p 

Tja... ;)

Lizbethosnes.com:

Min samboer sier at Hund kun skrek fordi han vet at jeg blir sint på min samboer dersom han skader Hund , og at Hund vil at vi to skal krangle ettersom Hund ikke liker at vi er sammen. Jeg er den siste til å si at Hund ikke er smart, men jeg vil ærlig talt påstå at hunder slett ikke tenker i den retningen. 

Det jeg da lurer på: er det virkelig så rart at jeg oppfatter det som jeg gjorde? Hva tror dere om teorien om at Hund kun skriker fordi han ønsker at vi to skal krangle? Det høres helt absurd ut for meg, nemlig.

Det ER absurd! Det gjør ingen forskjell om en har sett hunden eller ikke, det er INGEN hunder som er smarte nok til å tenke sånn. Late som den får vondt?!
Hunden piper fordi den ønsker å oppnå noe (tur, f.eks) med pipingen. Dersom den aldri oppnår det den vil ved å pipe, vil den slutte, eller ihvertfall bli bedre (mulig det blir vanskelig å endre adferd på en sapåss gammel hund?). Så fortsett som du gjorde før du, ikke ta rundt snuten på den! I verste fall ser den på det som oppmerksomhet, og blir enda verre.

(Og, med forbehold om at jeg kun har hørt èn side av saken, jeg hadde ikke latt mannen sove på sofaen engang...)

Hadde noen lagt en hånd på hunden min fordi h*n var irritert på denne. Så hadde jeg klikka.

Her viser Hund tydelig at han er redd og prøver å gjemme seg. Om han fra før av var vettskremt, trenger ikke samboer å ha trykket særlig hardt rundt snuten for at hunden skulle skrike. Den kan rett og slett ha skreket i panikk.

Jeg kan aldri tenke meg at hunder tenker slik som din samboer tror.. Altså at bikkja later som den får vondt,å skal få dere to til å krangle.. Tror ikke hunder har slik evne til å tenke sånn i det hele tatt..

Men om dere kan holde rundt snuten hans uten at han viser misnøye,det kan vel de fleste hunder takle,men hva om f.eks leppa,eller tunga kom innunder tennene på hunden idet samboeren din klemma til,da skal det ikke mye til før hunden får vondt..(bare noen tanker).

jeg ville tatt en ordentlig prat med samboer,for det er tydeligvis uenigheter på gang mellom dere to.. Å det å ta hunden for at den har forventninger,er stressa.ol. har ingen hensikt...

Jeg tror jeg ville tatt kontakt med en hundetrener(som trener positivt) å som kanskje kan forklare dette problemet for samboeren din? Kanskje han hører etter da?=)

Jeg har hatt samboer som høres veldig ut som din,å det hjalp faktisk å få folk utenifra til å "bekrefte" mine teorier ang min oppdragelse av hundene.. =)

Ok, trudde jeg slet med min samboer ang hundeoppdragelse, men din samboer er så langt på viddene som det er mulig å komme.

Kan han beskrive nærmere hva han mener du gjør med hunden som gjør at den bli bortskjemt?

Og uansett om hunden er bortskjemt eller ikke, man verken skriker, skremmer eller fysisk tar i og holder fast i en hund, særlig en redd hund! Vist han tror det vil hjelpe så tar han alvorlig feil, mest sannsynlig vil hunden begynne å pipe mer.

Har selv en samboer som har tatt både i nakken på min og holdt han rundt nesen, selvfølgelig etter fulgt av en reprimande av meg til samboeren! Hunden er min, og så lenge han ikke kan følge min måte å oppdra hund, så har han det med å holde seg langt unna, og heller be meg håndtere situasjonen. Men min tålmod er større enn hans, så han reagere før jeg i det hele tatt syns det er nødvendig. Nå har jeg en mentalt sterk hund, som "bare" demper i sånne situasjoner, jeg har aldri sett den hunden krympe seg nevneverdig, men like vel så syns jeg det er laaangt over grensen for hva jeg tåler.

Jeg syns ikke at en skal la sinne styre sine handlinger, da bør en heller gi seg selv en time-out, og heller komme tilbake når en har roet seg ned, og tenke over hvordan en best kan reagere neste gang, evt om det kan gjøres noe for å hindre at det skjer igjen.

Håper samboeren din er moden nok og fornuftig nok til å etter hvert se at måten han gjør det på er feil. Men gi han tid til å roe seg ned først.

Jeg ville ikke ha latt samboeren trent hunden på noe vis. Han virker oppsatt på at han har rett, og lite interessert i å lære noe nytt. Hva skal liksom hunden lære av den røffe behandlingen? Den er allerede redd, og redde individer lærer ikke så lett det du vil at de skal lære.

Dessuten, hadde min mann sett ned på mine meningen på denne måten så hadde det ikke blitt kos å klem mm for å si det slik....... Gjensidig respekt er tingen.

Bortskjemt eller ikke, man gjør ikke en hund vondt på denne måten.

Lurer på om dere kan bli enige om hundeoppdragelsen?

For meg er hunden såpass viktig at hadde en ny type hatt så forskjellig syn på hundehold fra meg, så hadde det aldri blitt noe samboerskap. Du skriver at han kom inn i livet deres for 2 år siden? Og har gjort ting på denne måten hele tiden? Da har du jo sett dette fra begynnelsen og burde tatt det i betraktningen før dere flyttet sammen.
Jeg synes dere begge feiler i behandlingen av bikkja, samboer feiler av åpenlyse grunner, han henger fast i meget foreldete metoder, du feiler ved å la han holde på og ved å selv gå til det skritt at du tar rundt snuten når du egentlig synes det er feil.
Foreslår dere tar dere en lang prat, sett gjerne bikkja bort under den praten. Få tak i en bok om hundespråk, se i den sammen og diskuter hva hunden prøver å formidle og hvordan dere skal takle dette. At dere to ikke er enige går hardest utover hunden.
Tror en samtale dere imellom fører mye lengre frem enn offentlig skittentøyvask. Dette kommer bare til å få samboer i forsvar, hvorfor skal han høre på hva fremmede folk på et forum mener, les en bok eller oppsøk en trener.

Nemi-XX:

Dette kommer bare til å få samboer i forsvar, hvorfor skal han høre på hva fremmede folk på et forum mener, les en bok eller oppsøk en trener.

Jeg hadde blitt så forbannet, og hadde tatt leppene til samboer og vridd rundt.

Nemi-XX:

For meg er hunden såpass viktig at hadde en ny type hatt så forskjellig syn på hundehold fra meg, så hadde det aldri blitt noe samboerskap. Du skriver at han kom inn i livet deres for 2 år siden? Og har gjort ting på denne måten hele tiden? Da har du jo sett dette fra begynnelsen og burde tatt det i betraktningen før dere flyttet sammen.
Jeg synes dere begge feiler i behandlingen av bikkja, samboer feiler av åpenlyse grunner, han henger fast i meget foreldete metoder, du feiler ved å la han holde på og ved å selv gå til det skritt at du tar rundt snuten når du egentlig synes det er feil.

Nettopp! 

Håper du Lizbeth, ikke bare leser at mange her sier seg "enig med deg" og drar opp samboeren din. Men at du også kan forstå hva du/dere gjør med hunden når dere holder for snuten, og ikke fortsetter med det. Som jeg skrev, kunne aldri falt meg inn, og jeg vet hvordan det er å få noe som overhodet ikke ligner noen hund på noen områder, de bare er der, livredd for å få kjeft, livredd for høye lyder, livredd mange situasjoner som er helt harmløse. Det er vår oppgave å sørge for at hundene våre har det bra, en hund som er mishandlet trenger utrolig mye fra eiern, og det gjelder å være obs på de bevegelsene og det vi sender videre til hunden som gjør den redd. F.eks kjeft, og fysisk straff/korrigering, brå bevegelser o.l

Hunden er helt sikkert bortskjemt.(Det pleier de være ;)  Og den sytingen du beskriver, kommer nok ikke av at hunden har det så fælt. Det ligger litt i visse raser, og kan fort bli en vane. Skal lite til for å belønne det fra eiers side (holder med ett blikk fra deg ofte), og det er i tillegg litt selvforsterkende adferd (i likhet med bjeffing). 

Man skal ikke belønne all adferd i tide og utide, og om din hund ligger stille og ikke piper, og den får gobit, så har din samboer rett. Den vet ikke hva den får belønning for, med mindre du som trener er meget god på å lese og trene hund.  Å ikke slippe den ut før den er stille osv, er derimot bedre metoder. Men en 11 år gammel hund trenger ikke så mye belønning for å ligge stille ;) 

Med mindre den får kommandoen legg seg. Da bør man ha i bakhodet og at liggende hund venter på evt belønning, og ikke ligger der for å sove. Altså, bygger du ubevisst forventningstress ;)

Din samboers teori om at hunden din prøver få dere til å krangle, handler nok lite om hunden. Hunder tenker ikke slik. De er ikke smarte nok ;) (Kanskje like greit...)  Hunden trenger ikke å ha fått spesielt vondt, men om den først ble skremt under ett tørkestativ, også kommer det en sint mann mot den, så har endel hunder en tendens til å ta i litt ekstra. (akkurat som når noen hunder hyler på forskudd, FØR de blir løpt ned av en annen hund). 

Den fikk nok ikke så vondt, MEN den ble skremt. Man skremmer ikke uskyldige dyr, selv om de er aldri så irriterende! 

Det er ikke uvanlig at kjærester,samboere og ektefeller uten samme interesse, blir sjalu på noe som opptar motpartens tid. I tillegg øker irritasjonsnivået lettere, om det er noe en selv ikke ville prioritert. 

Jeg er enig med din samboer, om at syting er noe av det mest irriterende som finnes. Men det er faktisk ikke hundens skyld, og det skal ikke gå utover den!  

Så her er det mer samarbeid som må til, ingen diskusjon over hvem som har rett. 

Det spiller ingen rolle hvem som har rett, du blir ikke mindre opptatt av hunden, og din samboer blir ikke mindre irritert. Så dere bør vel bare sette dere ned å diskutere det litt dypere enn bare snutegrep. :)

"Hva mener han at du gjør som gjør hunden så bortskjemt?" (husker ikke eksakt hvordan spørsmålet ble fremstilt nå) 

Jeg vet jo at jeg skjemmer bort hunden min (jeg var åtte år når jeg fikk ham, og han er en mishandlingshund av et SVÆRT grovt tilfelle), og jeg vet at det er feil av meg. Jeg skjemmer ham bort ved å ha latt ham sove i sengen hos meg (dette er det første endringen som ble gjort etter at jeg ble sammen med Samboer, etter det har det eskalert til svært strenge forhold etter min mening - litt etter litt), han har aldri fått kjeft, jeg ignorerer når han fremtrer aggressivt (mot andre hunder), jeg snakker til ham som om han er en baby (jada, det er patetisk og teit - men som sagt; jeg var åtte år gammel, han var en søøøt og nusselig valp, og vaner er vonde å venne) og jeg har alltid satt ham over alt. Jeg nøler ALDRI med å si, samme til hvem, at Hund betyr mer enn alt annet i verden for meg. 

Jeg ser hva dere mener, og jeg er fullstendig enig. Det er idiotisk at jeg i det hele tatt har latt det gå så langt. Poenget med denne diskusjonen var at jeg for det første skulle få høre om det virkelig er JEG som er så langt på viddene som samboer sier at jeg er (noe dere har bekreftet at jeg ikke er, ikke i den forbindelse samboer mener i alle fall). Jeg vet at jeg ikke skulle ha tatt rundt snuten på hunden bare fordi samboer syns det, det er jeg så utrolig enig i. Nå har jeg satt foten ned en gang for alle, og gitt klar beskjed om at INGEN skal røre hunden min igjen. Verken jeg eller samboer skal fra nå av holde rundt snuten på ham dersom han piper. 

Takk for at dere lot meg få dette ut, og for all ærligheten dere har gitt. Jeg setter stor pris på det :) 

Lizbethosnes.com:

Jeg setter enormt stor pris på deres ærlige meninger, håper jeg kan få dette :) 

Min ærlige mening er at dette ikke ser ut som en bra plass å være for en hund. Det er så mye her liksom.

Du sier at den er tidligere grovt mishandlet og at du har hatt den fra 3 mnd alder. Hvor mye kan en valp mishandles før dette? 

Du sier den er bortskjemt. Hvva betyr det i praksis egentlig?

Du sier at du trener med positiv forsterknng, men hunden piper fortsatt, 11 år gammel.

Jeg mener du skal ta ansvar for hunden din og ta en alvorsprat med samboeren. Fører det ikke fram, bør du omplassere en av dem, altså hunden eller samboeren. For hundens skyld.

Hunden "skulle bli kamphund/vakthund" og ble grovt mishandlet. Sparking, slag, å bli løftet opp og drust ned i bakken igjen osv. var dagligdags for ham. Jeg vil ikke gå mer inn på det nå, men han er det groveste tilfellet jeg har sett av mishandling, og jeg har sett mange tilfeller av dette. En hund kan bli VELDIG mishandlet som 3mnd gamle i noens hender.

I praksis betyr det at han er bortskjemt, at han har "sluppet unna" med mye uønsket oppførsel som aggressjon mot andre hunder, piping, bjeffing osv. At jeg altså ikke har straffet ham for dette tidligere, før samboer sier "om ikke du gjør det, gjør jeg det". Noe som selvfølgelig er feil, og som det fra nå av er fullstendig slutt på. 

Jeg har til hunden var 9 år gammel trent positiv forsterkning, frem til jeg fikk høre av min samboer at dette ikke er feil. Ettersom jeg nå begynner å nok en gang bli sikker på at jeg alltid har rett, velger jeg å ta dette opp med dere - nettopp for å få høre hvem som faktisk har rett (positiv forsterkning VS straff = meg VS samboer) 

Om jeg ikke ser forbedring, er en av de allerede omplasset - og det er ikke den med mest pels.