Bare satt nå her og lurte litt da vettu:)

Dere som har hunder som utagerer på masse forskjellig. Lurer på om det er vanskeligere å være i forkant av situasjoner da? Hvordan trener dere isåfall? trener dere på en ting av gangen eller flere ting samtidig? 

Bare lurte litt:)

hunden utagerer?

Ute på gata? eller hjemme? Det blir kanskje to forskjellige situasjoner å trene på.

Men om det er joggere, syklister, barnevogner eller folk på rulleski på VEIEN. Så er vel det en og samme sak. Eneste forskjellen er at noen farkoster kommer fortere enn andre. Og gir kortere tid til å komme seg i posisjon for å få trent en vellykket passering:)

I samme slengen så gir jeg et tilleggsspørsmål til mine opprinnelige spm. Hvordan trener dere etter dere har "mislykkes" altså dere ikke klarte å være i forkant av situasjonen?

Jeg oppsøkte det som fikk henne til å utagere og trente der å da på å få henne rolig tiltross for brølende hunder rundt henne. Jeg til og med gikk turer der jeg visste det stod hundeagressive hunder bundet så vi kunne trene på at hun ignorerte dem .

Ført prøvde jeg på å gå omveier og skjerme henne, men det nyttet iallefall ikke. 

Men med denne metoden så sluttet hun å utagere tilbake i nesten alle tilfeller heldigvis :)

må man regne med. Men 80% reglen er en fin ting. Så det gjelder å holde antallet feilskjær under 20% om man skal kunne få fremgang.

Nå husker jeg ikke akkurat andelen feilskjær i vår prosess. Men jeg husker årsaken til de første:) Det kan ta litt tid å finne rette avstanden for hundens mestring osv. Så poenget må jo være at andelen feil går nedover og andelen mestring øker på. Og så vil jo vektskåla på det gi tiden det tar før problemet er løst:)

I selve situasjonen hvor du får utagering er det bare å late som ingenting. Og sørge for større avstand neste gang. Så du ikke feiler igjen:)

Altså som i eier. Ikke hund:)

Når jeg trente på utagering så var egentlig hver dag en treningsøkt. Man må jo skjerme hunden for absolutt alt de reagerer på, så konsentrasjonen måtte være på topp når jeg var ute med dyret.
Jeg hadde alltid med klikker og godbit så jeg kunne trene når situasjonen bød seg. Alle turer ut ble lagt opp etter hunden og hva hun taklet. Så sånn sett trente jeg på alt samtidig.
Mens når jeg bevisst planla en treningsøkt så konsentrerte jeg meg om ett problem av gangen og eliminerte alle andre. For eksempel så trente jeg da på store tomme parkplasser med hjelpere :)

Det å være i forkant er en treningssak, og man blir flinkere for hver dag. Man blir også flinkere på å være i forkant uten å stresse med det. Det er jo enormt viktig at man ikke går anspent for da blir jo også bikkja stressa. Så mye er vanesak og muskelminne :) For eksempel det å skrå over veien i rolig tempo framfor å plutseligdra med bikkja i 90graders vinkel.
De gangene man feiler og bikkja reagerer på noe så er det lite å gjøre, men sånt skjer. Rolig og bestemt tar man med hunden bortfra situasjonen og gjør minst mulig utav det. Så fortsetter man som vanlig. Pytt pytt!

En trningssistuasjon er en treningssistuasjon. Da legges ting opp så passeringene ALLTID er vellykka. I hverdagssitasujone rlegger jeg opp løpet så godt som overhodet mulig til å ha god nok avstand til det vi kan møte på, dessverre har vi ikke alltid den plassen vi trenger, men jeg er obs på hvilke tider av døgnet jeg er ute og går, og hvilke steder jeg går. Ellers trener jeg bare paralellt organisert på passeringer, og som sakt, da skal treningene alltid være vellykka.

Så ja, i hverdagssituasjoner kan det iblant være vanskelig å være i forkant rett og slett fordi miljlet rundt oss ikke tillater at han f.eks får avstanden sin, men likevel har jeg med godbiter på tur, så jeg f.eks kan smatte han forbi folk og andre ting(han utagerer ikke mot dette, men han kan låse seg litt, derfor velge rjeg å trene på dette nesten hver eneste gang vi er ute, så han ikke får muligheten til å låse seg). andre hunder derimot er vanskeligere. Det er det ganaretert utagering hvis vi møter noen. Så der får jeg ikke gjort stort annet enn å holde igjen båndet hans og ikke gi han oppmerksomhet på det han driver med. Men jeg gå ut hver eneste tur og er i trenignsmodus på å passere folk. Men hunder kan jeg som regel ikke rå over(orker ikke kjøre bil vekk 3 ganger om dagen for at han aldri skal utagere, men kjører vekk på hovedturen våres).

Men treningssituasjoner på passering av andre hundr er jeg ALLTID i forkant.

Min JRT-blanding ble plutselig reaktiv da han var rundt 6 mnd. Har nå gitt han diagnosen fryktaggresjon.

I hans tilfelle kunne vi ikke gå ut døra uten at han bjeffet og dro og knurret på ALT som rørte seg, selv 100 meter unna, og reagerte på hver minste lille lyd.

Så for han trener vi alt hver gang. Vi kan nesten ikke gjøre noe annet. Begynte med å kun gå tur sent på kvelden, slik at han ble vant til å gå rolig på tur. Etter ca en mnd begynte jeg å gå med han ca kl 11 om formiddagen. Da er det ganske stille.

Hver gang vi så folk eller hunder, eller hørte lyder, stappet jeg godbiter i munnen hans, og vi prøvde også å holde nok avstand til dem at han ikke reagerte noe særlig.

Gradvis kunne vi gå nærmere uten at han reagerte, og nå er han nesten normal. 95% av tiden oppfører han seg som en normal hund.

Klart det skjedde en del ganger at vi ikke kom oss så langt unna at han ikke reagerte, men da bare holdt jeg han i selen slik at han ikke kunne kaste seg rundt, og bare ventet til de andre hadde passert. Jeg følte det nesten alltid som et nederlag når han reagerte, men minnet meg selv om at i det store og det hele hadde han blitt mye bedre enn han var.

Og vi holdt oss godt over 80% regelen, er vel ikke oftere enn maks en gang i uka at det skjer at han reagerer når for tiden, muligens kun annenhver uke.

Nå utagerer ikke mi på alt mulig, "bare" på fremmede hunder. Jeg syntes ved et punkt at det var et mareritt å gå turer med henne på tider der vi kunne risikere å møte, eller bare skimte en annen hund. Og jeg følte meg ganske totalt mislykka og flau. Her kræler det av hunder!!

Og ja...det er vanskelig å lære seg å konstant være i forkant. For et par mnd siden, begymnte jeg å skrive "logg" hver eneste gang vi var utforbi døra. Det tror jeg hjalp meg til å ha riktig fokus og til å klare å hele tiden være i forkant. Jeg snudde konsekvent om jeg så en møtende hund. I starten var poenget å ikke utsette henne for en eneste passering. Så hun en annen hund, ble hun foret ca hvert sekund med godbiter (måtte ha mengder med godbiter med meg!). Jeg mistenker at for vår del handler det om at hun ikke har tillit til at jeg klarer å ta ansvar og kontroll over situasjoner med fremmede hunder. I kryss o.l, der vi mistet litt oversikt, fikk jeg henne inn til meg og fikk håndflaten min over snuten hennes (for å gi signal at her tar jeg ansvar).

Samtidig stillte hundeklubben opp med det som er av voksne stabile hannhunder. Da fikk hun etter hver trening nesten, gå på tur løs med voksne trygge hunder. Dette var terapi for meg, sikkert mer enn for henne. Vi var inne i en fryktelig ond sirkel der jeg hadde null tillit til henne, og dermed ikke så rart at hun ikke kunne stole på meg. Jeg så jo da hvor flott hun taklet ting, og dette tok jeg med meg.

I løpet av noen uker, hadde jeg ikke en eneste negativ episode i loggen min. Og det å få se det svart på hvitt, at situasjonen ikke var så svart som jeg følte det, gjorde at jeg klarte å senke skuldrene mange hakk.

Vi satte oss så i en park, der det passerte mange hunder andre siden av veien (sikkert 20 m fra oss??). Hun lå på gresset og jeg satt på en stubbe med slakt band. Foring med godbiter startet fra hun så hunden og til den var ute av syne.

Så fikk vi noen ufrivillige/uplanlagte passeringer (jeg senket skuldrene såpass at jeg ikke klarte å være nok i forkant). Da oppdaget jeg at hun kikket på meg for å få godbitene sine. Tok imot godbit, tygget mens hun stiv i blikket og kroppen stirret på hunden...henvendte seg likevel straks til meg når hun hadde tygget ferdig. Dette var tette passeringer på en skogsvei i hundeklubben. Det var drøssevis av dobermanner som var i klubben for NM, så det var helt ukjente hunder. Alt gikk likevel perfekt :) :) :) :) :)

Yes...vi er i havn, var jeg da sikker på. Og som vanlig for meg, så startet jeg da å rushe henne. El. først hadde hun dagpass på kennel denne uken, mandag og tirsdag. Mandagen var fryktelig for henne. Hun hadde stresset hele dagen, og jeg hørte ulene av henne på lang avstand når jeg hentet henne på ettermiddagen. Hun flasset og røytet, og de sa hun hadde stresset hele dagen. Hun hadde t.o.m knurret mot kennel-eieren. Den kvelden hadde hun utfall mot hund vi passerte :(

Dagen etter var hun helt annerledes når jeg leverte henne på kennelen. Hun fikk stå med en ny hannhund (eier trener sammen med oss, så kjenner Nemi og usikkerheten, så plassering med annen hund var veldig bevisst), og gikk rett inn og hilste på denne, før hun gikk ut og sjekket luftegården. Denne dagen var gått helt supert :) Men utfall på begge hundene vi måtte passere på kvelden, og dagen etter.

Jeg tenker at her tok ikke jeg hensyn til at stress-nivået enda var skyhøyt etter en dag på kennel.

Så min erfaring med Nemi er at loggen åpnet øynene mine for det faktiske omfanget av problemet, og ikke bare slik jeg FØLTE at det var. Og det å føre logg gjorde at jeg klarte å holde et riktig fokus når jeg var ute med henne. Problemet mitt er at når jeg så fremgangen så tydelig, så slappet jeg for kjapt av og kjørte henne for raskt inn i situasjoner hun ikke var klar for. Og det at jeg ikke tok hensyn til den ekstra belastningen hun hadde denne uken med å være i kennel. Og jeg har sett tidligere at ÈN dårlig episode sitter lenge i. Så nå når hun har hatt flere utfall mot hunder på rad, så må jeg gå langt tilbake i treningen for å bygge oss opp igjen. Like mye meg selv, for disse erfaringene setter seg nok like hardt i meg som i henne.

Så her blir det nå å gå noen skritt tilbake, samt at jeg vil forsøke å sette henne litt på denne kennelen noen dager. Det høres kanskje brutalt ut, men når jeg så hvor mye bedre hun taklet det etter kun en dag, så tenker jeg at dette kan være med på å gi henne noen positive opplevelser av andre hunder, samt en mestringsfølelse, OG at det kan være med på å utvikle et bedre hundespråk og forstå mer av signaler andre hunder sender. På sitt værste ble hun observert som å reagere helt uten evne til hverken å ta inn eller sende signaler.

PUH!! Detta blei langt. Men er nå en beskrivelse av min måte å forsøke å løse Nemi sin usikkerhet og utagering på...

crazy-gracie:

Bare satt nå her og lurte litt da vettu:)

Dere som har hunder som utagerer på masse forskjellig. Lurer på om det er vanskeligere å være i forkant av situasjoner da? Hvordan trener dere isåfall? trener dere på en ting av gangen eller flere ting samtidig? 

Bare lurte litt:)

- Ja, ettersom "masse forskjellig" dukker opp hyppigere enn bare en spesifikk greie (syklister, joggere og andre hunder - vs. bare syklister,  sånn for eksempel?), så blir det jo vanskeligere i den forstand at man støter på flere "potensielle episoder" :) Jo flere forskjellige ting som er "noe", jo oftere vil det jo antakelig dette "noe" dukke opp rundt en. På den annen side så kan det også gå veldig raskt og greit med enkelte av disse tingene som er "noe", fordi hunden generaliserer greit og klarer lettere å beherske seg generelt.

- Min hund reagerer på "litt av hvert". Ikke alt alltid, alt etter der og da liksom. Har vi allerede stressa hundehodet litt pga. en annen hund (som han ikke utagerte mot, men kavet seg litt opp over fordi han ble usikker eller ivrig eller begge deler) og det kommer en syklist rundt neste sving, så er det såklart lavere terskel for at den sykkelen er noe å bjeffe på enn uten den hunden rett før. Mens i andre situasjoner så kan det hende syklisten suser forbi uten at bikkja gjør annet enn å kaste et kjapt blikk på. Men alt trenes på samme måte, og ergo "samtidig". Det er EGENTLIG samme greia, ikke forskjellige greier. Det er bare vanskelighetsgraden som kan variere litt utifra hva slags gjenstand for fokus det der og da dreier seg om. Avstanden som kan behøves og slikt. Sladring, ganske a la kindereggmetoden (men ikke helt slik "kinderegg" beskrives - det er gjerne i bevegelse f.eks., eller at sitten kommer underveis av seg selv, og at - dersom man er i ro med sitt eller stå - retningen hunden peker dreies til mest gunstig sånn underveis ved at jeg roterer litt selv idet jeg belønner, så han følger roteringen).

Tenk på at stresset / adrenalinet bruker 72 timer på å gå ned. Så om du kjører flere dager på rad på kennelen får du effekten av flooding. Og den "fremgangen" du ser er ikke fremgang. Det er bare hunden som lukker strabasene ute. Skal du ha effekt av kennelen bør du bruke den f.eks hver 3 dag. Da først får du en fremgang basert på hundens mestring på rett stressnivå. Og ikke en mestring som skyldes utslitthet og mental passivitet grunnet for høyt stress.

Lavt stress kan synes som stress. Skikkelig skyhøyt stress ser ut som fullstendig ro:) Hos mange.

Og da er det frem med fingeren på pulsen:)

Man ser ofte nokså stor forskjell på en UNG hund som er uvant med utstilling på en todagers, kontra endags.

Dag 2 kan hunden virke mye roligere og fremstå bedre i ringen:) Men når den SAMME hunden får litt mer ærfaring ser man fort det motsatte. Den er absolutt best dag 1. Og faktisk sliten til utslitt. Dag 2.

Så at en hund blir så sliten at den blir rolig er ikke positivt. Det er ikke mestring, bare utslitthet. (mentalt) Desto mer usikker en hund er. Desto dårligere nærver har den. Og desto mindre tåler den. Både i styrke og mengde.

Så det er viktig å la stresset komme ned på normalen mellom hver "aktivitet" om det skal gi mestring og ikke bare KAPITULASJON:) Det er ikke det samme.

Zapp:

Tenk på at stresset / adrenalinet bruker 72 timer på å gå ned. Så om du kjører flere dager på rad på kennelen får du effekten av flooding. Og den "fremgangen" du ser er ikke fremgang. Det er bare hunden som lukker strabasene ute. Skal du ha effekt av kennelen bør du bruke den f.eks hver 3 dag. Da først får du en fremgang basert på hundens mestring på rett stressnivå. Og ikke en mestring som skyldes utslitthet og mental passivitet grunnet for høyt stress.

Lavt stress kan synes som stress. Skikkelig skyhøyt stress ser ut som fullstendig ro:) Hos mange.

Og da er det frem med fingeren på pulsen:)

Man ser ofte nokså stor forskjell på en UNG hund som er uvant med utstilling på en todagers, kontra endags.

Dag 2 kan hunden virke mye roligere og fremstå bedre i ringen:) Men når den SAMME hunden får litt mer ærfaring ser man fort det motsatte. Den er absolutt best dag 1. Og faktisk sliten til utslitt. Dag 2.

Så at en hund blir så sliten at den blir rolig er ikke positivt. Det er ikke mestring, bare utslitthet. (mentalt) Desto mer usikker en hund er. Desto dårligere nærver har den. Og desto mindre tåler den. Både i styrke og mengde.

Så det er viktig å la stresset komme ned på normalen mellom hver "aktivitet" om det skal gi mestring og ikke bare KAPITULASJON:) Det er ikke det samme.

Veldig enig i det du skriver her, men får ikke helt tak på hvorfor det ble skrevet til meg???

Jeg er klar over, og viser til eksempler på at Nemi opplevde høyt stress, og at jeg ikke tok hensyn til at det tar OPPTIL 72 timer å senke til normalen igjen. Og Nemi kapitulerte absolutt ikke på dag 2. Hun var sliten, men ingen tegn til flassing eller røyting. Om det hadde vært så høyt stressnivå at hun kapitulerte, ville vi ikke erfart at vi i dag allerede, er der vi var før kennelen?? Ikke mange hundemøter i dag, men de to vi hadde nå i kveld, var hun der at hun var opptatt av å få godbitene sine, altså tilbake til der vi var forrige uke :) Heller ikke ble hun beskrevet som å kapitulere, men langt mer aktiv og samhandlende. Føler jeg forsvarer meg litt her nå, men må si at disse som driver kennelen har jobbet lang lang tid (noen ti-år) veldig aktivt med hund, og som jeg vurderer å inneha masse kunnskaper...

Men nå har hun 3 dager pause før hun skal ha et døgn på kennelen fra i morgen ettermiddag...Så da vil det nok vise bedre hvordan hun takler dette.

Det har vært mye prøving og feiling med Nemi, men det opplegget jeg har fulgt de siste par mnd, har gitt veldig gode resultater. Klart det ikke kan passe alle, men med såpass stor endring her, så er det noe jeg kan forsvare at jeg beskriver i tråden her.

fordi du skrev at hun skulle tre dager på kennelen? og forstod det vel som tre påfølgende dager.

Mange som har drevet lenge med hund bruker "flooding", det er nokså tett knyttet til trad. metoder og det tar litt tid før man selv oppdager at man gjør det:)

Jeg floodet min usikre grundig det første året. Faktisk i nesten ett og alt. Uten å ane det.

Fordi jeg behandlet henne som en (hver) normal hund. Og belastet  henne, som en hver normal hund. Hun tålte det ikke. Og burde slettes ikke vært med på alt hun var med på:)

Flassing og røyting er vel ekstreme symptomer? som viser ekstrem grad av stress? og ikke litt stress? men det er vel egentlig ikke det kortsiktige stresset som er farlig men det jevne forhøyete, tror jeg. Sånn at poenget er at man ikke skal gjøre noe som helst etter en runde med påført stress. Ikke gå tur og møte utageringsobjekter, eller noe annet som opprettholder det forhøyete nivået?

Å slite ut en hund fysisk er bare sunt. Den roen som følger av fysisk slitenhet er god.  Men mentalt sliten hund er ikke bra. Så poenget er å gi de inntil 72 timene mellom hver eneste belastning:) når hunden er såpass svak?

Ja, flass og røyting er ekstremt. Jeg bare forsøkte å følge ditt utsagn at ekstremt stress, når hunden kapitulerer, ikke er synlig. Og stresset var svært høyt dag 1. Dag 2 var veldig annerledes; ingen synlige tegn, og tilbakemeldinger om en aktiv og mer oppsøkende hund. At dagen i dag har gått smertefritt, viser vel også at noe skyhøyt stress fra tirsdagen, ikke sitter i...

Og jeg gjentar for tredje gang at jeg gjorde feil ved ikke å tenke på forhøyet stress satt i etter dag 1. Og så velger jeg å se det positive og den gode utviklingen som har vært :) Joda, du har nok rett i at hun er "såpass svak". Men til å være så svak, så synes jeg hun landet rimelig kjapt jeg :) Men jeg får en opplevelse av at du har gjort deg opp din mening, kanskje litt uavhengig av hva jeg sier... Både om Nemi sine reaksjoner og også om denne eieren av kennelen (som selv karakteriserer sin metode som "klikkersk").

Men jeg har store utfordringer med Nemi og usikkerheten ja! (LITT tilskriver jeg alderen). Grunnen til at jeg svarte i denne tråden, var at jeg har sett stor endring ved å følge beskrivelsen i mitt første innlegg, så enda så går jeg god for den

men så lenge det er tydelig fremgang, så er det jo veldig bra.

Jeg forsøkte vel bare minne på at det får man jo ved bruk av "flooding" også. Så poenget mitt var at det er forskjell på kortsiktig og langsiktig effekt.

Og at den kortsiktige kan lure oss litt:)

Vår utagerer på andre hunder etter å ha blitt bitt. Eller noen da. Vi prøvde kindereggmetoden leeeeenge, men det funker ikke. Så nå vurderer jeg å bare ta beina fatt hver gang vi ser en hund for da gjør mopsen det samme.

Nei gud, jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Er ikke en dritt som hjelper. Føler vi har prøvd det meste. Og JA, det er vanskelig å være i forkant, og så lenge han har skimtet den andre hunden eller hørt den er det ingen vei tilbake. TOTALT anfall! Hvis han ikke får hilse såklart.

crazy-gracie:

I samme slengen så gir jeg et tilleggsspørsmål til mine opprinnelige spm. Hvordan trener dere etter dere har "mislykkes" altså dere ikke klarte å være i forkant av situasjonen?

Jeg trener på en ting av gangen. Utagering pleier jo å komme av usikkerhet, stress, nervøsitet, frykt osv... Det hjelper lite å stresse opp hunden da med å trene på mer enn 1 ting av gangen. Om du klarer å fjerne eksempel utagering mot biler så kan det fjerne andre problemer i samme slengen pga. stresset, usikkertheten eller hva problemet er kom av samme grunn.

Jeg har en tispe med litt problemer i å gå forbi andre hunder. Jeg får ho til å sitte, roe seg ned og fokusere på meg mens de går forbi.. Når de er gått forbi kan hun snu seg å se etter de om ho vil, ho skjønner da at hunden ikke var farlig likevel. Det har hvertfall hjulpet, og det har roet ned flere andre problemer hun hadde tidligere. Det er fortsatt endel igjen med treningen, men jeg tror det vil forsvinne helt en dag. Det er en lett men bra måte så lenge hunden fokuserer på deg før hun i det hele tatt oppdager den andre hunden.

Zapp:

men så lenge det er tydelig fremgang, så er det jo veldig bra.

Jeg forsøkte vel bare minne på at det får man jo ved bruk av "flooding" også. Så poenget mitt var at det er forskjell på kortsiktig og langsiktig effekt.

Og at den kortsiktige kan lure oss litt:)

Ja, og foreløpig lener jeg meg til trøsten ved god progresjon (selv om vi som sagt ikke er i mål). Og etter et døgn på kennel (etter 3 dagers pause denne gang), vil jeg vel kanskje få nærmere svar på hvor kortsiktig eller langsiktig stresset er??

Og for å poengtere; det er ikke slik at jeg bagatelliserer usikkerheten. Men jeg er vàr på at hun framstilles som bare svak...For det motbeviser hun ganske ofte. Figuranten hennes har gjort en kjempejobb med både henne og meg der :) Og vi skal kjøre FA allerede til våren, nettopp for å få et mest mulig ærlig svar på evne til avreagering, siden det ikke er like lett å bli klok på henne bestandig... Selv om jeg er ganske overbevist at med å ta testen når hun er mer moden, vil gi oss langt bedre resultater.

Jeg skjønner at to dager på rad på kennel blir flooding. Det var jeg som satte opp slik innkjøringsplan, og jeg tenkte ikke at det var slik "effekt" vi kunne få (og når jeg er sterkt overbevist om noe, trenger jeg litt tid for å klare å se det på måter som ikke var i tanken min fra staren hehe) Men på tross av dette, mener jeg hun har taklet stresset tålig bra, og bedre enn forventet. Men hva som er hva, vet jeg at jeg ikke har svaret på enda... (så takk for at du rotet det til for meg nå ;) )

Min utagerer vel ikke akkurat, men han fikserer og da er jeg helt ute stengt fra hans hode. Han gjør det ikke alltid av usikkerhet, men av nysgjerrighet, noe han vil jage, noen han vil hilse på, og en sjelden gang noe som er skummelt.

Det jeg har begynt med er sterkt inspirert av kinderegg-metoden, men jeg retter den ikke mot noe spesielt som en sykkel, eller katt. Jeg klikker hver gang han stopper opp, løfter hodet og rettere ørene fremover, uansett hva det er som fatter hans interesse. Alt nå har han oftere og oftere snudd seg mot meg like etter at han har fattet interesse for noe, så det funker. Men jeg er like vel føre var, og oppdager jeg noe før han, noe jeg ofte nok gjør, siden jeg rager litt høyere i terrenget, så er jeg veldig klar med klikkeren og følger godt med på hunden om han viser noe som helst reaksjon på at han har lagt merke til det som er spennende fram om seg.

Hvor godt dette vil funke vet jeg ikke enda, og ikke vet jeg om det er en fasit løsning for andre heller. Men jeg ser forbedring hos min, så jeg har fremdeles trua.  Jeg har også merket at jeg i mindre grad er stengt ute fra han, når han har lagt merke til noe, altså at jeg nå får lettere kontakt vist jeg ikke rakk å klikke i det han ble obs på noe.

Vi har også en som utagerer mot alt mulig, men jeg har lagt merke til at det er forskjell på hva som trigger det. Noen ganger er det frykt (andre hunder, fullt tildekkede kvinner), andre ganger kan det vær litt skummelt, men det er jaktlek (andre hunder,  motorskykler, sykler, skateboards, joggere). Et fåtall ganger kan jeg se forskjell i selve reaksjonen - han er mer stiv og intens når det er frykt. Den store forskjellen er i hvor fort det går å avreagere etterpå. 

Siden jeg bor på grønland i Oslo møter vi hele tiden på slike triggere, og det er ikke alltid mulig å være i forkant. Det er også store forskjeller fra dag til dag hva han reagerer på. Har vi vært ute og jogget eller lignende er adrenalinnivået høyt, og da trenger vi større avstand. Har vi lekt med andre hunder og han er fysisk og mentalt sliten kan vi passere andre hunder fint. Om det er mestring eller flooding aner jeg ikke. Det kan være begge deler i ulike situasjoner. 

Vi sladrer sporadisk. Jeg har nemlig ikke mestret dette med å holde i bånd, klikke, godbiter og ha øynene i nakken samtidig, jeg har ikke godt nok simultankapasitet. Det funker bare for meg hvis vi har satt oss et sted og trener på det. Han blir nå uansett sakte men sikkert bedre, selv om vi ikke går systematisk til verks, og mislykkes rett som det er. Jeg bare roser og koser masse de gangene det går bra, og har selv sluttet å stresse med det.

Og jeg er litt uenig med kaffedyr over, for det en ting å trene på mestring ift fryktagressjon, og en helt annen ting å trene på selvbeherkselse i forhold til jaktlek, selv om det ser likt ut og oppstår i lignende situasjoner, og sladremetoden fungerer på begge. Men de underliggende årsakene er forskjellig. 

TheT´s:

Og jeg er litt uenig med kaffedyr over, for det en ting å trene på mestring ift fryktagressjon, og en helt annen ting å trene på selvbeherkselse i forhold til jaktlek, selv om det ser likt ut og oppstår i lignende situasjoner, og sladremetoden fungerer på begge. Men de underliggende årsakene er forskjellig. 

Det kom kanskje ikke tydelig nok frem, men jeg snakket i grunn om min hund og hvordan det er hos han :)

kaffedyr:

 

TheT´s:

 

Og jeg er litt uenig med kaffedyr over, for det en ting å trene på mestring ift fryktagressjon, og en helt annen ting å trene på selvbeherkselse i forhold til jaktlek, selv om det ser likt ut og oppstår i lignende situasjoner, og sladremetoden fungerer på begge. Men de underliggende årsakene er forskjellig. 

 

 

Det kom kanskje ikke tydelig nok frem, men jeg snakket i grunn om min hund og hvordan det er hos han :)

Det skjønte jeg :) Jeg tror bare at selv om hunden kan oppføre seg likt, og det kan trenes på med sladring, så kan det være forskjellige årsaker bak. Jeg mente ikke at det er slikt med din hund, men jeg trodde ikke det var slikt med min heller intill ganske nylig. Og jeg er glad at jeg oppdaget det, for frykt er vanskeligere å trene på, enn selvbeherskelse i situasjoner hvor jaktinstinktet blir trigget. 

Årsaken har mye å si for metodevalget. Og effekten.

For min var det omvendt. Fryktaggresjonen måtte vi få helt vekk og der var hun nokså mottakelig for "hjelp" til å mestre. Mens jaktleken hennes var vanskeligere. For der var hun jo i sitt ess, og slettes ikke innstilt på å redusere bare for å "innfti" våre behov.

I forhold til fryktaggresjonen tror jeg hun selv så frykten som et UBEHAG. Mens jaktleken absolutt var høykvalitetsforsterker:)

Og dette var en hund med reell angst.

Jeg tror mange hunder som utagerer, f.eks mot andre hunder har vært usikre i starten av. Men at andre følelser overtar for frykten og gjør at adferden opprettholdes.

Så motivene skiftes ut for mange hunder underveis. Kanskje uten at eieren får med seg den økte tryggheten fordi adferden ikke avtar. Eller at den øker på.

Det er ikke rent få hunder som får et kick av å skremme andre hunder:) og en hund vet veldig godt at båndet hindrer den i å gjøre "alvor" av trusslene, så dermed blir det ofte litt lek å være skremmeren som er under fysisk hindring.

Ofte ser de forskjellige eierne av en og samme hund veldig forskjellig på årsaken til en adferd også:)

Faren min påstår at minien vår er nærvøs for andre hunder, fordi han ikke gidder å hilse på fremmede hunder bortetter veien.

Jeg har sett han takle så mange møter med store hunder eierne ikke har stolt på, så jeg anser han være utrolig språksterk. Og uredd nok til å bruke språket riktig også ovenfor utrygge hunder. Med godt resultat.

Så jeg mener han er særdeles høflig og dreven i hilsing. Og slettes ikke nærvøs:) for andre hunder. Og det er vel egentlig bare et forstandig valg:)

Hadde han kunnet skremme noen, så ville han sikkert gjort det. Utifta sitt gemytt. Men når man veier i underkant av 4 kilo ville det antagelig vært veldig veldig dumt.

Det kan godt være at du har rett, at han rett og slett har blitt mer modig/mindre stresset. For dama på inlines han plutselig hopper og bjeffer mot har jo grunnen ingenting å si, men for meg psykologisk virker det enklere å jobbe med et instinkt enn med frykt. Jeg vet han har mye jakt i seg, og det er greit, jeg slipper han ikke løs uten videre. Frykt derimot hemmer oss på en helt annen måte. 

Men det hadde vært spennende å se deg eller andre tolke språket. Jeg er tross alt en ganske fersk hundeeier.