Syntes det var litt ekstremt her omdagen - vi var på besøk og gikk omkring i Stavanger sentrum, tett med folk pga helgefri og valgkamp. Møtte på 4 ganger folk som var redd for valpen vår :O

Snakker om redd som i typ hoppe unna. Ble faktisk litt småprovosert pga. at det var så mange! Min valp skritter glad ved rett ved siden av meg uten å bry seg om disse personene og er i kort bånd. Vi gikk saaakte i rusletempo. Hadde det enda vært en rottis, schæfer eller lign. som stirret, men neida, 9 kg liten valp? Er ikke det litt ekstremt? Reaksjonen deres fikk meg jo litt til å føle som en dårlig hundeeier uten kontroll over hunden, og instinktivt si noe unnskyldende som "oi beklager, men jeg har en hund i bånd her", helt uten grunn.

Ja, jeg har også møtt noen sånne. Er nok mange mennesker som burde vært sosialisert bedre ;)

angst og fobi er ikke noe alle skjønner seg. er man redd hunder så er man redd dem. da må vi som hunde eiere bare akseptere og respektere det. Er jo vondt for hunde eiern. Jeg møtte en gang ei som var redd for hunder først ble jeg helt satt ut og ikke skjønte hvorfor personen skulle være redd hunden min. Men hun kjente ikke hunden min slik jeg gjorde.

Dessuten så er jeg dritt redd ederkopper hehe :P Nytter ikke om de er store eller små jeg griner med en gang jeg har en nærheten.. Jeg har faktisk blitt bedre har holdt en stor en i handa :P. Men jeg liker ikke den vanlige husederkoppen

Frykt/fobier er ofte ikke spesielt rasjonelt. Bare å se hvor mange som nesten spretter ut av sitt gode skinn p.g.a en knøtt liten edderkopp eller en liten mus på noen gram. Henger ikke på greip det heller ofte.

anniken:

Dessuten så er jeg dritt redd ederkopper hehe :P Nytter ikke om de er store eller små jeg griner med en gang jeg har en nærheten.. Jeg har faktisk blitt bedre har holdt en stor en i handa :P. Men jeg liker ikke den vanlige husederkoppen

OT deluxe ;)

Men jeg må bare si om den gigantisk, fæle edderkoppen jeg måtte kverke alene her om dagen. Jeg er livredd edderkopper, livredd. Dette var typen husedderkopp, og de er en av de største vi har, de er helt vanlige men vi ser dem alikevel sjeldent da de lever inne i veggen, spesielt i mørke kjellere gjerne med fukt. Denne hang i spotten min i stua, og jeg hadde PANIKK. Tok bilde av den på cameraet først for å roe meg ned "Den kunne jo ikke være så stygg, liksom.." Men joda, den var det. Pels og gode greier. Hatet macro da. 1 1,5 time, 2l hårspray, neglelakk-fjerner, hårskum og Jif kjøkkenspray + en ølboks i huet seinere var herved jævelen døu. Jeg filmet det hele, og har aldri ledd så mye som jeg gjorde når jeg gikk igjennom klippet etterpå. Så kontrollert der jeg snakker om at bikja helt sikker kommer til å ete ham om den faller ned i sofaen, og før jeg aner ordet av det kommer et krigshyl jeg ikke har hørt makan til... Edderkoppen falt nemlig ned. Logisk nok.. Men fy!!!

Så skal jeg sammenligne min fobi mot edderkopper med mennesker som er redd hunder, blir jeg den mest forståelige og ansvarsfulle hundeieren :) Det er trist når folk er redd hunder, men men. Selv vokst opp med en mor som ikke takler dem, selv ikke minste typen (Hun ble bitt av en labrador som barn, i magen) og det satt sine spor. Slik er det bare dessverre.

joa, jeg skjønner veldig det med at fobi er totalt irrasjonelt, og det er jo belastende for de som har det.  men bør de ikke gjøre noe med fobien sin når den er så ekstrem at den faktisk hemmer en i å gå ute i på en offentlig plass?

Vi går ikke rundt med edderkopper, men det er mange som går rundt med hunder. Takler de ikke en liten valp som går pent og sakte i kort bånd mener jeg at en bør ta affære og gjøre noe med fobien sin.

KooikerMilou:

joa, jeg skjønner veldig det med at fobi er totalt irrasjonelt, og det er jo belastende for de som har det.  men bør de ikke gjøre noe med fobien sin når den er så ekstrem at den faktisk hemmer en i å gå ute i på en offentlig plass?

Vi går ikke rundt med edderkopper, men det er mange som går rundt med hunder. Takler de ikke en liten valp som går pent og sakte i kort bånd mener jeg at en bør ta affære og gjøre noe med fobien sin.

Jeg er forsåvidt enig med at de som har et problem med noe så vanlig som hunder bør oppsøke hjelp. Men jeg ser f.eks min mor som ble bitt som barn (hun har arr nederst på magen den dag i dag) at det er et tøft skritt. Hun er redd hunder, men har ikke problem med å se hunder, hun har et problem med hunder som kommer for nærme. Passerer vi en hund så velger hun en omvei, det syns jeg egentlig er helt greit. Syns vi skal respektere slike grenser. Og jeg har alltid respektert andre mennesker som har vært redd for hundene mine, uansett hvor snill de måtte være. Og har egentlig ingen problemer med det heller..

Det kan jo hende de ikke så den før den var så nær at eneste reaksjonen var å sprette unna?

Skjønner at folk kan være redd hunder, men synes litt synd på de også, de går jo glipp av så utrulig mye fint!

Men av og til blir jeg også irritert over folk som er redde hunder. En gang gikk jeg en tur i byen med gutten. Mot meg kommer det tre jenter i tyveåra. En av de får øyekontakt med hunden via "åh, så fiiiiiiin" og bøyer seg litt mot han med smatting og greier og greier. Dumme meg går ut ifra at jenta har lyst å hilse på og lar han gå mot henne. Da setter hun i et hyl, hopper bak de andre to jentene og nærmest begynner å gråte.

Jeg kokte hele veien hjem, om du er redd for hunder så burde du faen meg ikke gjøre en innsats for å få kontakt med de heller.

du spurte ikke om hun var lovlig blond eller ?:D.. Nei når slikt skjer ville jeg nok sagt noe til dem. Det blit bare for Teit.

Jeg er nok desverre av den typen som tenker "burde sagt det og det" og går og grubler lenge i stedet for å si ifra der og da. ;)

Innad i familien har vi noen bekjente som er LIVREDD for hunder, men malteseren vil de gjerne treffe og invitere hjem til seg på besøk :-) Det er vel noe med noe lite teddybjørnaktig, logrende og hvitt på 3 kilo som får selv den skrekkslagne til å lette litt på fobien he he. Så jeg har ikke opplevd det så mye med miniatyren jeg har. Den tidligere black and tan blandingen kunne nok skremme folk!

jeg og broren min har en felles vennine som var redd for hunder . Men hun ble vist kurert av vår første hund :). Hun elsker Laika like mye som oss :). Nå har mora hennes egen hund og det er en rottweiler mix en veldig fin og smart hund :)

Har også møtt en sånn en som du beskriver, Kumako. Men det var litt annerledes siden det var et par småjenter og jeg passet gudskjelov på:) ("ååååå, sååå søt, kan vi få klappe?" *valpen min tar et par ekstra skritt fra meg og mot dem* "IIIIIIIIIIKKKKKKKKK!!!!!" *valpen viker unna*)

Er først og fremst overrasket over at så mange faktisk er skeptiske til hund, og da også så små og tydelig vennlige hunder? Selv kjenner jeg til kun en kollega av meg. Var liksom ikke det jeg hadde regnet med når jeg skaffet meg en så liten hund, at det finnes så mange livredde folk...:)

Jeg har også inntrykk at det er mange med hundeskrekk, spesielt i byer. "på landet" møter jeg langt færre som virker direkte redd mine hunder, men det er da noen her også. Men... så er ikke mine de mest tillittsvekkende heller. Mange tror jo at alle polarhunder er veldig farlige, og to ivrige Siberians som gjerne hopper av glede forstår jeg at ikke alle er begeistret for, så av den grunn går mine alltid i kort band der det er mange fremmede folk, eller når vi møter en person på treningsrundene.  Men jeg klør meg virkelig i hodet når jeg møter folk på hundeutstillinger som er redd hunder.... litt feil arena kanskje?  For øvrig er min søsters mann svært skeptisk til hunder, men mine har han ikke noe problemer med merkelig nok. Min ene tantes mann derimot er livredd både hunder og mus.

Selv er jeg glad for å ha minimalt med urealistiske frykter, og ingen ovenfor dyreriket. Enten de er mikroskopiske eller gigantiske.

Premack:

Frykt/fobier er ofte ikke spesielt rasjonelt. Bare å se hvor mange som nesten spretter ut av sitt gode skinn p.g.a en knøtt liten edderkopp eller en liten mus på noen gram. Henger ikke på greip det heller ofte.

Der har du meg i et nøtteskall, når det kommer til edderkopper... Jeg griner hvis jeg finner en på rommet mitt, får ikke sove heller.

Men likevel drar jeg ut og leter etter huggormer i skogen, synes krokodiller er søte osv... Så det henger ikke på greip hos meg i hvert fall.

Liker edderkopper jeg, fine dyrene som spiser insekter:)

Men er kjemperedd maur. Er ikke irrasjonell, alle burde hate maur, grusomt ekle kryp.

Denali:

  Men jeg klør meg virkelig i hodet når jeg møter folk på hundeutstillinger som er redd hunder.... litt feil arena kanskje?  For øvrig er min søsters mann svært skeptisk til hunder, men mine har han ikke noe problemer med merkelig nok. Min ene tantes mann derimot er livredd både hunder og mus.

Tja, det høres nå ut som det perfekte stedet å jobbe med saken?

Og forresten, hunder merker jo ofte at folk er redd dem! Satt og diskuterte med faren min og om dachsbracken hans, han likte at jeg foreslo å sosialisere bikkja hans litt mer da han er skikkelig "på landet-hund". Og derfor reagerer på ting han ikke burde reagere på.

Så spurte jeg hvilke folk han ikke liker, og da sa han "fergefolk med refleksvest, folk med rare klær, svartinger og hundehatere!"(han sier det ganske rett ut på en gammeldags måte). Når jeg spør hva han mener med hundehatere så sier han "sånne folk som går på andre siden av veien og gjemmer seg i en busk når vi kommer gående... det er hundehatere". Må le litt når jeg leser det her, for faren min er egentlig mindre sosialisert enn bikkja si, når jeg tenker meg om... Men uansett: hunder merker jo veldig godt usikkerhet! Og det er jo kanskje det folk som er redde for hunder får da - en hund som reagerer sterkt på dem og utagerer.

KooikerMilou:

Liker edderkopper jeg, fine dyrene som spiser insekter:)

Men er kjemperedd maur. Er ikke irrasjonell, alle burde hate maur, grusomt ekle kryp.

 

De er jo naturens søppeltømmere! De rydder alt, både døde dyr og mat vi slenger i fra oss. Så de er ikke sååå ille... Men jeg synes vi heller skal få flere fugler jeg da (i stedet for edderkopper), så kan de spise insekter :D

jeg får grøsninger av å tenke på mengden maur som tømmer søppel, la oss droppe maurtemaet :P

Vinduet vårt i stua har sprosser (eller hva det nå het igjen), og der i hver rute er det spunnet spinn utenfor. På kvelden sitter det en edderkopp i midten av nesten hver rute :D

Er man redd hunder har man et problem som man bør gjøre noe med. Det er hunder overalt. Gikk på skole med en som ikke ville komme hjem til meg pga hunden min. Og det var en bitteliten snill hund. Var siste gang jeg snakket med henne for å si det sånn.

Blir man bitt eller har en dårlig opplevelse med en hund, så er det bare "opp på hesten igjen" og møte greie hunder. Det er akkurat som med sosialisering an hunder.

Blir veldig sint av foreldre som lærer ungene sine og være redd hunder fordi de er redde selv.

Dette var muligens litt vel subjektivt, men det er nå mine meninger og erfaringer :)

Hundeskrekk er ikke noe man kommer over bare fordi andre mener at man "burde skjerpe seg litt". Slike ting tar lang tid og må gjøres med hunder som de kan bli kjent med over denne perioden. Ikke med fremmede hunder på gaten. Når man er så redd at man skvetter og hyler til, så er det jo ikke akkurat noe man gjør med vilje. Hvis man vil opplyse litt om hvordan den reaksjonen kan påvirke hunden, så kan man jo det. Fortelle at det ikke er så lurt å reagere sånn og sånn fordi ..., men hvis de gjør "sånn og sånn" i stedet, så er det mye mindre sjanse for at hunden vil bry seg om dem. For hvis de lærer at de kan få en hund uinteressert, så er sjansen mye større for at de selv tør å ta kontakt med hunden senere. Det er nok noe med kontroll på en skummel situasjon.

Jeg møter mange flere som er redd mopsen min er når lille meg sprader rundt med en leonberger. Og før passet jeg en berner sennen hver eneste dag i flere år, møtte ikke EN som var redd. Men folk hyler og løper når de ser bøllen på 10 kg.

Jeg tok beistet mitt og stelte meg bakerst på bussen her i går, det er mye greiere enn midt på bussen, dørene åpner seg ikke hver gang, og barnevogndamene kommer ikke for å jage meg.

Etter at vi hade vært på i tre stopp kom en mann og satte seg i de setene som ser bakover rett ved siden av meg. Og etter sånn passende pause, et min kanskje, skvetter han skikkelig til og brøler "jeg er kjemperedd for hund!" og prøver omtrent å klatre over seteryggen et øyeblikk før han setter seg ned igjen.

Beistet mitt ligger i det øyeblikket på gulvet og sover. Hva skal jeg gjøre med det da tenker han? Jeg var der jo først! Ikke sett deg ved siden av den største bikkja på bussen da, hvis du er redd dem...

Klart man må respektere at ikke alle liker hunder, og ha dem under kontroll og ikke la dem løpe bort til fremmede osv. Men hvor mye hensyn man tar må henge på greip lissom. Hvis hunden din er ved fot og rolig og i kort bånd, og en person 5-10 meter unna blir hysterisk fordi de er livredd hunder er det ikke noe mer man kan gjøre. Man skal ikke måtte unnskylde seg bare fordi man eier en hund som man tilfeldigvis tok med seg ut den dagen.